Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: U



Forsiden
Ugildhet (inhabilitet)
Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
Underholdsbidrag
Underskudd
Utdanning – tilskudd og kostnader
Utgangsverdi
Utgiftsgodtgjørelse
Utland – allment om skatteavtaler
Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde
Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett
Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter
Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Utland – grensegjengere
Utland – internprising (transfer pricing)
Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Utland – skattemessig bosted
1 Generelt
2 Fysiske personer
2.1 Generelt om skattemessig bosted
2.2 Internrett, skattemessig bosted ved innflytting
2.3 Internrett, skattemessig bosted ved utflytting, generelt
2.3.1 Generelt
2.3.2 Utflytting for person som har bodd mindre enn 10 år i Norge
2.3.3 Utflytting for person som har vært bosatt minst 10 år i Norge
2.3.4 Skattemessig bosatt i Norge i minst 10 år
2.3.5 Kravet til fast opphold i utlandet
2.3.6 Svalbard
2.3.7 Maksimalt opphold i Norge
2.3.8 Nærstående
2.3.9 «Disponere bolig», generelt
2.3.10 «Disponere bolig», barns bolig
2.3.11 Kravet til bolig
2.4 Internrett, særregler om bosted
2.5 Skatteavtale, skattemessig bosted
2.6 Skatteavtale, virkninger ved skatteavtalemessig bosted i utlandet
2.7 Selvangivelsesplikt
3 Selskaper, innretninger mv.
4 Bostedsbekreftelser mv.
5 Personer bosatt i Norge deler av inntektsåret
Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning
Utland – utflytting av selskap fra Norge
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
Utland – virksomhetsinntekter
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Utland – skattemessig bosted Til oversikt


  • Sktl. § 2-1 og § 2-2.

1 Generelt

1.1 Skatteloven

Spørsmålet om

  • en fysisk person er bosatt i Norge, eller

  • selskap eller innretning er hjemmehørende i Norge,

vil ofte være avgjørende for omfanget av skatteplikten til Norge både etter intern rett og etter skatteavtalene.

Med uttrykkene «bosatt» og «hjemmehørende» menes henholdsvis for personer «skattemessig bosatt» og for selskap «skattemessig hjemmehørende». Med "skattemessig bosted" menes i dette emnet det land hvor en person er bosatt og et selskap eller innretning er hjemmehørende.

Personer som er bosatt i Norge, samt selskaper eller andre innretninger som er hjemmehørende i Norge, er som hovedregel skattepliktige hit for all inntekt og formue etter norsk internrett (globalskatteplikt), jf. sktl. § 2-1 niende ledd og § 2-2 sjette ledd.

Om de skattemessige virkninger av at en person er bosatt i Norge etter norsk intern rett, men bosatt i utlandet etter en skatteavtale, se pkt. 2.6.

Personer som ikke anses bosatt i Norge, samt selskaper og innretninger hjemmehørende i utlandet, kan likevel ha begrenset skatteplikt til Norge for bestemte formues- og/eller inntektsarter, jf. sktl. § 2-3.

Om de særlige regler for personer som er bosatt i Norge en del av året, se pkt. 5.

Om skattemessig bosted for fysiske personer ved opphold på Svalbard, se emnet «Svalbard».

1.2 Folketrygdloven

Reglene om hvem som anses bosatt i Norge i henhold til folketrygdloven, er forskjellig fra skatteloven, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

2 Fysiske personer

2.1 Generelt om skattemessig bosted

Nedenfor beskrives reglene om når en person skal anses skattemessig bosatt i Norge i forbindelse med inn- og utflytting. Reglene ved innflytting og utflytting er ulike og er derfor beskrevet hver for seg.

Ved avgjørelsen av om hvor en person skal anses skattemessig bosatt, må det

  • først tas stilling til om vedkommende er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett, se nedenfor, og

  • hvis svaret er bekreftende, og skattyter godtgjør at han også anses bosatt i et annet land etter dette landets internrett, må det tas stilling til hvor skattyter skal anses som bosatt etter eventuell skatteavtale, se pkt. 2.5. Dette kan føre til at skattyter skal anses bosatt i Norge etter intern norsk rett og i det annet land etter skatteavtalen.

Er det ikke inngått skatteavtale, avgjøres bostedstilknytningen til Norge bare etter norsk internrett.

Den skattemessige bostedstilknytningen til Norge må avgjøres særskilt for hver person. Dette gjelder også for ektefeller og barn. Reglene i sktl. § 3-1 om skattemessig bosted i Norge for ektefeller og barn, gjelder ikke i forhold til utlandet.

Statsborgerskap er ikke avgjørende for bostedstilknytningen. En person med statsborgerskap i et annet land, kan like fullt være bosatt i Norge etter skatteloven og skatteavtalen.

At en person ved utflytting er registrert som utflyttet av folkeregisteret betyr ikke nødvendigvis at personen anses skattemessig utflyttet.

Har en skattyter som anses bosatt i Norge et arbeidsopphold i utlandet, kan han på visse vilkår få nedsettelse av skatten på lønnsinntekt opptjent i utlandet etter 1-årsregelen i sktl. § 2-1 tiende ledd, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 2. Om unngåelse av dobbeltbeskatning forøvrig for person bosatt i Norge, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning».

2.2 Internrett, skattemessig bosted ved innflytting

2.2.1 Generelt

Person som oppholder seg i Norge i en eller flere perioder som varer til sammen

  • mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode, jf. sktl. § 2-1 annet ledd bokstav a eller

  • mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode, jf. sktl. § 2-1 annet ledd bokstav b,

er skattemessig bosatt i Norge fra det inntektsår oppholdet i Norge overstiger henholdsvis 183 dager i 12-månedersperioden eller 270 dager i 36-månedersperioden. Oppholder skattyter seg i Norge i mer enn 183 dager i det første inntektsåret, skal vedkommende anses bosatt her fra første oppholdsdag. Strekker antall dager i oppholdsperioden(e) seg over to inntektsår, anses skattyter bosatt i Norge fra og med 1. januar i det året oppholdet overskrider grensen. Tilsvarende gjelder for 270-dagersregelen.

Personer med hjem i utlandet som daglig reiser mellom dette hjemmet og arbeidssted i Norge, anses bosatt i Norge hvis de oppholder seg i Norge mer enn 183 dager i en 12-månedersperiode eller 270 dager i en 36-månedersperiode. Vedkommende vil imidlertid normalt være bosatt i det annet land etter skatteavtalen, se pkt. 2.5. Se også emnet «Utland – grensegjengere».

En person blir skattemessig bosatt i Norge utelukkende på grunnlag av antall dager med opphold i Norge. Det har ingen betydning hvorfor personen oppholder seg i Norge, f.eks. om han oppholder seg her på grunn av arbeid, som pensjonist, på ferie eller på grunn av egen eller nærståendes sykdom. Videre har det ikke betydning hvorvidt personen har til hensikt å bosette seg fast her eller bare er her midlertidig. Om ektefelle og/eller barn oppholder seg her eller i utlandet har heller ingen betydning. Har vedkommende først oppfylt vilkårene for å være bosatt i Norge etter norsk internrett, vil bostedstilknytningen etter internretten bare kunne opphøre på grunnlag av reglene om utflytting, se nedenfor.

Ved beregningen av antall dager skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge regnes med.

Oppholdet i Norge trenger ikke å være sammenhengende.

Både 12- og 36-månedersperioden skal regnes fra dato til dato.

Eksempel 1

En pensjonist som anses skattemessig utflyttet per 1. januar år 1, begynner å oppholde seg i overkant av 3 måneder i Norge per år, nærmere bestemt i perioden 1. januar til ca. 15. april, fra og med år 1. Skatteplikt som bosatt gjenoppstår fra 1. januar år 3, da skattyterens opphold i Norge i år 3 overstiger 270 dager i løpet av en 36-måneders periode.

Eksempel 2

En utenlandsk arbeidstaker har fått jobb i Norge fra 1. april 2016. Han ankommer Norge 1. april 2016. Han har tidligere vært i Norge i perioden 1. til 3. februar 2016 i forbindelse med søk etter bolig og andre forberedelser til arbeidsoppholdet i Norge. Han vil oppholde seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av inntektsåret 2016. Skattemessig bosted inntrer fra 1. februar 2016.

Fravær fra Norge i hele døgn f.eks. på besøksreise, ferie, tjenestereise mv., skal ikke regnes med i antall dager i Norge.

2.2.2 Svalbard

En person kan samtidig være skattemessig bosatt i Norge og på Svalbard, se emnet «Svalbard». Reglene om innflytting til Norge er derfor ikke aktuelle for disse personene. For andre personer som er bosatt på Svalbard, men ikke på fastlandet, gjelder ikke bestemmelsen om at en person som i en eller flere perioder oppholder seg i riket i til sammen 270 dager i en 36-månedersperiode, skal anses som bosatt i Norge, jf. sktl. § 2-1 annet ledd. Derimot gjelder regelen om 183 dagers opphold i en 12-månedersperiode.

2.3 Internrett, skattemessig bosted ved utflytting, generelt

2.3.1 Generelt

Reglene om utflytting i sktl. § 2-1 tredje ledd gjelder for personer som er bosatt i Norge etter norsk internrett.

2.3.2 Utflytting for person som har bodd mindre enn 10 år i Norge

For person som har bodd i Norge i mindre enn 10 år opphører skattemessig bosted etter sktl. § 2-1 tredje ledd bokstav a, når vedkommende

  • har tatt fast opphold i utlandet, og

  • i tillegg godtgjør

    • at han ikke har oppholdt seg i Norge i mer enn 61 dager i inntektsåret, og

    • at han eller hans nærstående verken eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge

Oppfylles alle tre vilkårene innenfor samme inntektsår, faller skattemessig bosted bort fra det seneste av de to tidspunktene i dette året hvor disposisjonsretten til boligen opphører eller skattyter tar fast opphold i utlandet.

Oppfylles vilkårene i forskjellige inntektsår, er tidspunktet for opphør av skattemessig bosted avhengig av i hvilken rekkefølge og i hvilket inntektsår vilkårene oppfylles. Har vedkommende i et inntektsår både tatt fast opphold i utlandet og oppgitt boligen, men ikke oppfyller kravet til tillatt opphold i Norge før i inntektsåret etter (eller et senere år), faller skatteplikten bort fra og med 1. januar i det året kravet til tillatt opphold i Norge oppfylles. Har personen i et inntektsår både oppgitt boligen og oppfylt kravet til maksimalt 61 dagers opphold i Norge, men ikke tar fast opphold i utlandet før inntektsåret etter, faller skatteplikten bort fra og med det tidspunkt i inntektsåret hvor vedkommende tar fast opphold i utlandet, forutsatt at vedkommende også i dette inntektsåret oppfyller kravet til tillatt opphold i Norge. Tilsvarende gjelder om vedkommende tar fast opphold i utlandet og oppfyller oppholdskravet i et inntektsår, men ikke oppgir boligen før i det neste inntektsåret (eller et senere inntektsår). Skattyter kan aldri anses utflyttet så lenge han eller hans nærstående disponerer bolig i Norge.

2.3.3 Utflytting for person som har vært bosatt minst 10 år i Norge

For person som har bodd i Norge minst 10 år før det inntektsåret vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører skattemessig bosted i Norge etter skatteloven § 2-1 tredje ledd bokstav b tidligst etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsåret vedkommende tar fast opphold i utlandet. Vilkårene for opphør av skattemessig bosted er da at vedkommende

  • har tatt fast opphold i utlandet, og

  • i tillegg godtgjør for de tre etterfølgende inntektsårene etter det inntektsåret vedkommende tar fast opphold i utlandet

    • at han ikke har oppholdt seg i Norge i mer enn 61 dager i det enkelte inntektsåret, og

    • at han eller hans nærstående verken eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge

Personer som har bodd i Norge i minst 10 år, anses således skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett i utreiseåret og de tre etterfølgende årene, selv om de har tatt fast opphold i utlandet og ikke disponerer bolig eller oppholder seg her. Personer som den 1. januar 2016 er bosatt i Norge og har vært bosatt her i minst 10 år, kan således tidligst anses utflyttet etter norsk internrett 1. januar 2020.

Om skattestedet i den perioden skattyter fortsatt anses skattepliktig som bosatt i Norge når vedkommende ikke disponerer bolig her og oppholder seg mindre enn 61 dager i året her, se emnet «Skattestedet».

Om plikt til å levere selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

2.3.4 Skattemessig bosatt i Norge i minst 10 år

Ved bruk av regelen for personer som har vært «bosatt i riket i minst ti år» regnes den tid vedkommende har vært skattemessig bosatt i Norge fra dato til dato. Botiden skal imidlertid ikke regnes lengre frem enn til utløpet av inntektsåret før det året personen tar fast opphold utenfor Norge. Det er ikke et krav at skattyter må ha vært sammenhengende bosatt i Norge i 10 år. Har personen oppholdt seg her i flere perioder, telles antall hele måneder som bosatt her, jf. Ot.prp. nr. 42 (2002-2003) pkt. 2.6.3.3.

For ektefeller og barn beregnes tiden som bosatt særskilt for hver av dem.

2.3.5 Kravet til fast opphold i utlandet

Personen må ha tatt fast opphold i utlandet. Et midlertidig utenlandsopphold vil ikke være tilstrekkelig til at vedkommende anses for å ha tatt fast opphold i utlandet.

2.3.6 Svalbard

Finansdepartementet har i Prop. 1 LS (2010-2011) punkt 11.10.4 gitt anvisning på at opphold på Svalbard skatteteknisk skal likestilles med opphold i utlandet i forhold til reglene om utflytting i sktl. § 2-1 tredje ledd. Dette kan få betydning når vedkommende flytter videre til et annet land etter oppholdet på Svalbard.

2.3.7 Maksimalt opphold i Norge

Et vilkår for utflytting etter begge alternativer i sktl. § 2-1 tredje ledd er at opphold i Norge ikke overstiger 61 dager i løpet av et inntektsår. Ved beregningen av antall dager skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge regnes med. Det har ingen betydning hvorfor personen oppholder seg i Norge f.eks. om han oppholder seg her på grunn av arbeid, som pensjonist, på ferie eller på grunn av egen eller nærståendes sykdom. Det er ikke særregler for noen grupper med hensyn til maksimalt opphold i Norge i forbindelse med utflyttingen.

Det er skattyters opphold i Norge i hvert inntektsår som skal beregnes. For en skattyter som har bodd mer enn 10 år i Norge, må man beregne antall dager i Norge for de tre inntektsår som følger etter det år skattyter tar fast opphold i utlandet. Dersom skattyters opphold i Norge overstiger 61 dager i noen av årene, må man begynne å beregne opphold i Norge i en ny treårsperiode. For en skattyter som har bodd mindre enn 10 år i Norge, må man beregne antall dager i Norge i utflyttingsåret. Også dager før utflyttingen skal regnes med. Hvis skattyter har oppholdt seg mer enn 61 dager i Norge i utflyttingsåret, må man beregne antall dager i Norge i det (eventuelt flere) etterfølgende år.

2.3.8 Nærstående

Som nærstående regnes

  • ektefelle/registrert partner (under forutsetning av at de ikke er separert)

  • samboer (både meldepliktige og ikke meldepliktige)

  • mindreårige barn, det vil si barn under 18 år

Med «samboer» menes person man bor i ekteskapslignende forhold sammen med. Man kan imidlertid ikke anses som samboer i de tilfeller der den ene blir boende i Norge, mens den andre tar fast opphold i utlandet.

2.3.9 «Disponere bolig», generelt

Det følger av sktl. § 2-1 femte ledd at med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig. Skattyter fyller vilkåret om å disponere bolig dersom han eier en bolig i Norge, selv om den leies ut. Eier skattyter en bolig sammen med andre (sameie), disponerer skattyter bolig dersom eierskapet gir vedkommende rett til å bruke denne til boligformål. Indirekte eierskap, for eksempel gjennom et aksjeselskap, tillegges vekt bare dersom aksjeposten gir aksjonæren kontroll eller disposisjonsrett over boenheten.

Skattyter fyller også vilkåret om å disponere bolig dersom han leier bolig i Norge. Dette gjelder også om boligen fremleies, se FIN 9. juli 2004 i Utv. 2004/807. Det samme gjelder hvis skattyter på annet grunnlag har rett til å bruke bolig i Norge.

Faktisk disposisjon skal kunne tas i betraktning dersom skattyter eller dennes nærstående har adgang til å bruke boenheten på en måte som tilsvarer den en eier eller leietaker har. Dette vil kunne gjelde der skattyters tidligere bolig er overdratt til familiemedlemmer, for eksempel voksne barn eller foreldre, og skattyter bruker den som sin egen bolig når han er i Norge.

Leilighetsvis besøk hos familie/venner i ferier og lignende, anses normalt ikke som å disponere bolig.

Skattyter anses ikke å disponere bolig i Norge om han for det enkelte år leier bolig på kortvarig basis for de dagene han er i Norge under tillatt opphold under 61 dager.

2.3.10 «Disponere bolig», barns bolig

Person som flytter ut, men som har mindreårige barn boende i Norge, anses i utgangspunktet å disponere bolig her frem til den datoen barnet fyller 18 år. Dette vil kunne være tilfelle når barnet bor igjen alene i Norge i skattyters tidligere bolig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom barnet bor sammen med fraskilt ektefelle eller tidligere samboer eller skattyter aldri har bodd sammen med den barnet bor hos i Norge. I disse tilfellene regnes som regel ikke barnet å disponere bolig selv.

2.3.11 Kravet til bolig

Med «bolig» forstås alle boenheter som etter alminnelig oppfatning kan brukes til boligformål hele året, det vil si at den har innlagt vann og avløp for helårsbruk, se Ot.prp. 42 (2002-2003) pkt. 2.6.2.3. Dette gjelder for eksempel enebolig, rekkehus, tomannsbolig, leilighet i blokk, bygård eller leilighetskompleks mv. Som bolig regnes også alle boenheter som funksjonelt kan likestilles med boliger, som nevnt ovenfor, dvs. at de har innlagt vann og avløp, samt er egnet til helårsbruk, for eksempel husbåt og andre mobile enheter. Etter Ot.prp. 42 (2002-2003) pkt. 2.6.2.3 bør campingvogner av vanlig størrelse og anleggsbrakker ikke anses som bolig i denne sammenheng. Hotellrom og lignende regnes som bolig dersom bruken fremstår som bruk av bolig.

Videre anses som bolig enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig av skattyter eller andre selv om den ikke har innlagt vann eller avløp.

Boenheter med innlagt helårs vann og avløp, men som i henhold til en reguleringsplan ikke kan benyttes som helårsbolig på utflyttingstidspunktet skal i utgangspunktet ikke anses som bolig, se sktl. § 2-1 sjette ledd bokstav a. Benyttes slike enheter faktisk som bolig, regnes disse likevel som bolig.

Boenhet som skattyter har anskaffet minst fem år før det året han tar opphold i utlandet og som ikke har vært benyttet som skattyters egen eller hans nærståendes bolig i løpet av de siste fem årene før det året han tar opphold i utlandet regnes ikke som bolig, se sktl. § 2-1 sjette ledd. Dette gjelder for eksempel

  • bolig som kapitalplasseringsobjekt/utleieobjekt

  • bolig som rent faktisk har vært brukt som fritidsbolig

Anskaffer skattyter seg en boenhet mindre enn fem år før det året han tar opphold i utlandet, som hverken han eller hans nærstående benytter som bolig i denne perioden, vil boenheten likevel anses som bolig helt fram til det tidspunktet hvor kravet om fem års eiertid er oppfylt. Det innebærer at skattyter fortsatt er skattemessig bosatt i Norge så lenge vedkommende på grunn av femårsregelen disponerer bolig her. I denne perioden har han ikke anledning til å påbegynne emigrasjon etter sktl. § 2-1 tredje ledd. Se FIN 8. september 2010 i Utv. 2011/928.

Kjøper skattyter en boenhet som han tidligere har disponert gjennom indirekte eie, f.eks. gjennom et AS, og han både før og etter kjøpet har brukt boenheten som fritidsbolig, skal også den tiden han har eid boenheten indirekte, regnes med ved vurderingen av om skattyter har anskaffet boenheten mer enn fem år før det år han tar fast opphold i utlandet.

2.4 Internrett, særregler om bosted

2.4.1 Norske utenrikstjenestemenn

Utsendte utenrikstjenestemenn som oppholder seg i utlandet i norsk statstjeneste, er etter norsk intern rett å anse som skattemessig bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2-1 åttende ledd. Spesialregelen omfatter bare personer som har status som utsendte utenrikstjenestemenn. Det kan være aktuelt for personer som arbeider i utlandet ved norsk ambassade, legasjon, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan.

Utsendt administrativt personell ved utenriksstasjon, skal også anses skattemessig bosatt i utlandet etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2-1 åttende ledd.

Spesialregelen gjelder selv om skattyteren etter de generelle reglene i sktl. § 2-1 skulle vært ansett som bosatt i Norge.

Spesialregelen omfatter ikke tjenestemannens ektefelle og barn. Skattemessig bosted for disse må vurderes etter de alminnelige reglene. Resultatet kan bli at tjenestemannen anses skattemessig bosatt i utlandet, mens ektefelle og barn anses skattemessig bosatt i Norge.

2.4.2 Arbeidstaker som tjenestegjør i NATO

Arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) med fast tjenestested i utlandet, anses som skattemessig bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2-1 åttende ledd annet punktum.

Spesialregelen omfatter bare personer som er ansatt i en stilling som er opprettet i medhold av NATO-traktaten, og som utfører arbeidet for selve organisasjonen.

Regelen omfatter bare militært personell. Operativt personell, soldater i tjeneste, vaktstyrker mv. omfattes ikke. For en nærmere gjennomgang av hvilke tjenestemenn som omfattes av spesialregelen, se FIN 21. januar 2010 i Utv. 2011/920 og Oslo tingrett 9. juli 2015 i Utv. 2015/hefte 11.

Spesialregelen ovenfor gjelder selv om skattyteren etter de generelle reglene i sktl. § 2-1 skulle vært ansett som bosatt i Norge.

Spesialregelen omfatter ikke tjenestemannens ektefelle og barn. Skattemessige bosted for disse må vurderes etter de alminnelige reglene. Resultatet kan bli at tjenestemannen anses skattemessig bosatt i utlandet, mens ektefelle og barn anses skattemessig bosatt i Norge.

2.4.3 Utenlandske diplomater

Utenlandske diplomater og nærmere angitte utenlandske tjenestemenn med familier tilknyttet vedkommende utenriksrepresentasjon er fritatt for alminnelig skatteplikt som bosatt i Norge, selv om de etter de vanlige regler skulle anses som bosatt her og derfor skattepliktig hit. Dette følger av sktl. § 2-30 tredje ledd jf. FSFIN § 2-30-1.

2.5 Skatteavtale, skattemessig bosted

Dersom en skattyter bosatt i Norge etter norsk intern rett også anses bosatt i en annen stat etter vedkommende stats interne rett, vil det foreligge dobbelt bosetning. Skatteavtalene inneholder regler om hvor en skattyter skal anses bosatt i forhold til skatteavtalen i slike tilfeller.

Hovedregelen i NSA er at en person er bosatt i en stat hvis han i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av bosted, se art. 4 nr. 1. Når den situasjonen oppstår at en fysisk person blir ansett for bosatt i flere stater etter interne regler i disse statene, bestemmer avtalen art. 4 nr. 2:

  • Han skal anses for bosatt i det land hvor han disponerer fast bolig.

  • Har vedkommende fast bolig i flere stater, er det avgjørende etter skatteavtalen, i hvilken av statene han har de «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene)».

  • Kan det ikke bringes på det rene i hvilken stat dette er, eller disponerer vedkommende ikke fast bolig i noen av statene, anses han for å være bosatt i den av statene hvor han har vanlig opphold.

  • Først dersom spørsmålet ikke er avgjort etter dette, vil han bli ansett for bosatt i den stat hvor han er statsborger.

  • Løser heller ikke dette problemet, skal spørsmålet avgjøres ved avtale mellom landene.

Som følge av reglene om skattemessig bosted ved inn- og utflytting er det ikke uvanlig at skattyter anses bosatt i Norge etter intern rett og i en annen stat etter skatteavtalen. En person kan være bosatt i en annen stat etter skatteavtalen selv om han har beholdt bolig i Norge. Vedkommende kan også oppholde seg i Norge mer enn det som er tillatt etter norsk intern rett for en person som er i ferd med å flytte ut eller en person bosatt i utlandet som ikke ønsker å bli bosatt her, se pkt. 2.2 og pkt. 2.3.

Det er skattyter som må gjøre ligningsmyndighetene oppmerksomme på at det foreligger dobbelt bosted etter skatteavtalen og eventuelt kreve at bostedet etter avtalen skal flyttes fra Norge til den annen stat. En skattyter som påberoper seg å være bosatt i en annen stat etter skatteavtalen, må for hvert år sannsynliggjøre at han er bosatt der etter skatteavtalen.

Før norske skattemyndigheter foretar en vurdering av hvor skattyter skal anses bosatt etter art. 4 nr. 2, må skattyter ha sannsynliggjort at han er bosatt i det annet land etter art. 4 nr. 1. Skattyter må derfor legge frem tilstrekkelig dokumentasjon som viser at han er skattemessig bosatt i det annet land.

En bekreftelse utstedt av skattemyndighetene i oppholdslandet om at han anses skattemessig bosatt der i henhold til skatteavtalen (Certificate of Residence), vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å sannsynliggjøre skattemessig bosted etter art. 4 nr. 1. Bekreftelsen må være i original, angi hvilken tidsperiode den gjelder for, og vise til skatteavtalen med Norge.

Se HRD i Utv. 2010/1 (Rt. 2009/1577) (Stolt-Nielsen). (En erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at skattyter var skattemessig bosatt i Storbritannia etter skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge ble ansett som tilstrekkelig dokumentasjon for at skattyter skulle anses bosatt i Storbritannia etter art. 4 nr. 1.).

I visse tilfeller kan det være grunnlag for å kreve fremlagt ytterligere opplysninger og dokumentasjon. Det gjelder blant annet når bostedsbestemmelsen i skatteavtalen har en ordlyd som avviker fra mønsteravtalen, eller skatteavtalen inneholder særbestemmelser. Se for eksempel skatteavtalen med Sveits art. 4 nr. 4. Dette kan også gjelde når det andre landet, for eksempel USA, ikke skriver ut bostedsbekreftelser som viser til skatteavtalen.

I tillegg til bostedsbekreftelsen kan skattekontoret på generelt grunnlag be om en redegjørelse for skattyters opphold i den annen stat, herunder hvor lenge oppholdet har vart/vil vare og en redegjørelse for skattyters bolig- og arbeidsmessige tilknytning til Norge og den annen stat. Når skattemyndighetene skal vurdere hvor skattyter har sentrum for livsinteressene, kan skattekontoret også be om opplysninger om skattyters økonomiske og personlige forbindelser til Norge og den annen stat, herunder opplysninger om opphold i Norge i løpet av utenlandsoppholdet.

Norske ligningsmyndigheter skal alltid foreta en konkret og selvstendig vurdering av om skattyter skal anses bosatt i Norge eller den annen stat etter kriteriene i skatteavtalen art. 4 nr. 2. Når skattyter ikke sannsynliggjør at han er skattemessig bosatt i det annet land, skal han behandles som skatteavtalemessig bosatt i Norge.

Ved vurderingen etter art. 4 nr. 2 må det foretas en selvstendig vurdering av om skattyter har hatt fast bolig i henholdsvis Norge og oppholdslandet. Ved vurderingen av om skattyter fortsatt disponerer fast bolig i Norge, skal en skattyter ikke anses for å disponere bolig i Norge når den er leid ut i ca. ett år på slike vilkår at leieforholdet ikke kan sies opp av skattyter i utleieperioden. Er boligen utleid til nær familie eller «andre som ikkje er på ein armlengdes avstand» anses skattyter likevel å disponere boligen. Det samme gjelder når boligen i Norge er leid ut på vilkår som gjør at skattyter uten for store vansker kan få faktisk råderett over boligen. Når en bolig er leid ut på en tidsubestemt leieavtale med 3 måneders oppsigelsesfrist, anses utleier ikke å ha for store vanskeligheter med å få rådighet over boligen.

Ved vurderingen av om skattyter har disponert fast bolig i oppholdslandet, skal det legges til grunn at et midlertidig opphold i et annet land på ca. ett år i alle fall kan være tilstrekkelig til at skattyter kan etablere fast bolig der. Se HRD i Utv. 2008/943 (Rt. 2008/577) (Sølvik).

Ved vurderingen av hvor skattyter har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene), skal det bl.a. tas hensyn til

  • hvor skattyter arbeider

  • utenlandsoppholdets varighet

  • hvor arbeidsgiver hører hjemme

  • om skattyter driver selvstendig virksomhet i en av statene

  • hvorfra han forvalter sin eiendom

  • hvor familien oppholder seg

  • hvor han tilbringer sin fritid

Selv om både økonomiske og personlige momenter skal hensyntas, skal det legges noe mer vekt på momenter av personlig art. For skattytere med nær familie, dvs. ektefelle/samboer og/eller mindreårige barn, vil det som regel være av avgjørende betydning hvor familien oppholder seg.

Ved vurderingen av hvor skattyter skal anses å ha vanlig opphold, er det hvor skattyter har oppholdt seg i den perioden utenlandsoppholdet varer, som skal vurderes.

Hvor vedkommende disponerer fast bolig, hvor vedkommende har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser og hvor vedkommende har vanlig opphold, er kriterier som forutsetter vurdering over en viss tid. Varigheten av oppholdet er derfor et moment ved vurderingen. Dette innebærer at helt kortvarige opphold i en stat normalt ikke kan medføre at en person skal anses skattemessig bosatt der etter disse kriteriene i skatteavtalen. Det er imidlertid ikke grunnlag for, verken i bestemmelsens ordlyd eller i kommentarene til OECDs mønsteravtale, å angi en nedre tidsgrense for at et opphold i en stat skal kunne føre til at en person anses skattemessig bosatt der etter skatteavtale, se FIN 8. juni 2006 i Utv. 2006/1126.

I de tilfeller hvor skattyter blir ansett bosatt i flere stater, fordi ligningsmyndighetene anser ham som bosatt der etter skatteavtalen, må skattyter selv ta opp dobbeltbeskatningen med kompetent myndighet i det land han mener seg bosatt, dvs. enten i Norge eller i utlandet. I Norge skal slike henvendelser rettes til Skattedirektoratet eller Finansdepartementet.

2.6 Skatteavtale, virkninger ved skatteavtalemessig bosted i utlandet

2.6.1 Bosted

Person som er skatteavtalemessig bosatt i et annet land skal behandles som bosatt i det annet land ved anvendelse av bestemmelsene i skatteavtalen. Imidlertid vil bosted i utlandet etter skatteavtalen ikke i seg selv føre til at skattyters skattemessige bosted i Norge etter intern rett har opphørt. Spørsmål om opphør av skattemessig bosted i Norge etter intern rett må alltid avgjøres etter bestemmelsene i sktl. § 2-1. For forhold som ikke omfattes av skatteavtalen skal skattyter fremdeles behandles fullt ut som bosatt i Norge etter norsk intern rett.

Den ubrutte bosettelse i Norge etter intern rett har betydning dersom tilknytning til skatteavtalelandet endres slik at personen ikke lenger skal anses skatteavtalemessig bosatt der, f.eks. dersom personen flytter til et annet land. Personen skal da behandles som fortsatt bosatt i Norge med full skatteplikt etter norsk intern rett. I slike tilfeller kreves det altså ikke at han må fylle vilkårene for innflytning for å anses bosatt i Norge.

2.6.2 Beskatningsrett og gjennomføring av eventuell skattlegging

Konsekvensen av å være bosatt i Norge etter norsk internrett, men internrettslig og skatteavtalemessig bosatt i en annen stat, er at det landet hvor vedkommende er bosatt etter skatteavtalen, ofte vil ha en eksklusiv beskatningsrett til alle inntekter som etter avtalen kan skattlegges i bostedsstaten. For eksempel vil pensjonen til en nordmann som oppholder seg i Spania, i et slikt tilfelle ikke kunne skattlegges i Norge, men bare i Spania.

Norge vil i et slikt tilfelle anses som kildestat i forhold til skatteavtalen. Norge vil da som regel bare ha rett til å beskatte formue og inntekter med en særlig og nær tilknytning til Norge, f.eks. aksjeutbytte fra selskap hjemmehørende i Norge, virksomhetsinntekt i Norge og inntekt fra fast eiendom i Norge. Den formue og de inntekter som Norge kan skattlegge som kildestat, har Norge beskatningsretten til uavhengig av om de oppebæres av en person som er skatteavtalemessig bosatt i Norge eller i utlandet.

Formue og inntekt som ikke omfattes av skatteavtalen, kan alltid skattlegges i Norge når personen er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett.

Personer som er internrettslig bosatt i Norge, har krav på minstefradrag, personfradrag og fribeløp for trinnskatten uten avkortning selv om de er skatteavtalemessig bosatt i en annen stat. Skattyter gis rentefradrag i Norge etter de vanlige reglene for person bosatt i Norge. Om hvilke skattesubjekt som omfattes av skjermingsreglene, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.2. Om gjelds- og gjeldsrentefordeling, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter».

2.7 Selvangivelsesplikt

Om selvangivelsesplikt for personer som er bosatt i utlandet uten å være utflyttet etter norsk intern rett, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

3 Selskaper, innretninger mv.

3.1 Intern rett

3.1.1 Aksjeselskap mv.

I utgangspunktet vil et aksjeselskap eller likestilt selskap anses skattepliktig som hjemmehørende i Norge når selskapet er stiftet iht. norsk lov og registrert her.

Er styreledelse og drift i stor grad flyttet til utlandet, må det etter en samlet vurdering avgjøres konkret om selskapet anses hjemmehørende i Norge. Ved vurderingen vil den norske registreringen isolert sett ikke være avgjørende for å anse selskapet hjemmehørende i Norge. At styremøter avholdes i utlandet vil på den annen side heller ikke være tilstrekkelig for å anse selskapet for ikke å være hjemmehørende i Norge. I den samlede bedømmelsen vil også lokalisering av hovedadministrasjon, daglig ledelse under styret, de årlige generalforsamlingsmøtene og faktisk funksjonsfordeling ellers mellom organer i Norge og i utlandet være av betydning. Det forhold at et selskap stiftet i Norge, etter utflytting av styret, fortsatt er underlagt norsk aksjelovgivning, er et moment som trekker i retning av at selskapet må anses hjemmehørende i Norge. Se FIN 7. mai 1998 i Utv. 1998/848.

Opphør av skatteplikt til Norge kan medføre realisasjonsbeskatning. Om beskatning av aksjeselskap mv. ved flytting av selskapet til utlandet, jf. sktl. § 10-71, se emnet «Utland – utflytting av selskap fra Norge».

3.1.2 Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, generelt

Aksjeselskap eller likestilt selskap som er opprettet i henhold til utenlandsk lovgivning og registrert i utlandet anses skattepliktig som hjemmehørende i Norge dersom selskapets faktiske ledelse på styrenivå finner sted i Norge. For at selskapet skal anses hjemmehørende her, må beslutninger som etter norsk aksjeselskapsrett og vanlig forretningsmessig praksis tilligger et selskaps styre, reelt treffes av det norske styret. Styrets ledelse av selskapet må således reelt finne sted i Norge. Se også Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) pkt. 6.2 og HRD i Utv. 2002/1357 (Rt. 2002/1144) (straffesak).

Selskaper stiftet i utlandet skal i visse tilfeller registreres i Enhetsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 4, jf. § 2 bokstav b nr. 6. Dette gjelder uansett om selskapet er skattepliktig som hjemmehørende i Norge eller ikke. Selskap stiftet i utlandet som driver virksomhet her skal også være registrert i Foretaksregisteret, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 2-1 annet ledd og § 3-8. Selskap stiftet i utlandet vil være registrert med betegnelsen «NUF» (norsk avdeling av utenlandsregistrert foretak), enten det er skattepliktig som hjemmehørende i Norge eller en avdeling av/fast driftssted til et selskap skattemessig hjemmehørende i utlandet.

At den daglige drift og operative ledelse skjer i Norge, er ikke tilstrekkelig for at et utenlandsk registrert selskap skal anses skattepliktig som hjemmehørende her. Dette gjelder også om norske aksjonærer forestår den daglige drift og operative ledelse av selskapet. Se FIN 28. februar 1995 i Utv. 1995/481.

Om eventuell tilsidesettelse, se emnet «Tilsidesettelse», pkt. 5.

Om omfanget av skatteplikt for utenlandsk stiftet aksjeselskap mv. som ikke anses skattepliktig som hjemmehørende her, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 2.2.

Om norske deltakere i norsk-kontrollert utenlandsk aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning i lavskatteland (NOKUS), se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

3.1.3 Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, regnskap/revisjon

Om bokføringsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», pkt. 2.2. Om årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt», pkt. 2.1.

Aksjelovenes særlige regler om revisjonsplikt gjelder ikke selskaper stiftet i utlandet. Om revisjon og revisjonsplikt generelt, se emnet «Regnskap – revisjon».

3.1.4 Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, selskapsrettslige regler

Om selskapsrettslige regler for aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 1.4.

3.1.5 Deltakerlignet selskap mv.

Etter norsk internrett regnes hver enkelt deltaker i deltakerlignet selskap som eget skattesubjekt. Det har derfor normalt ikke betydning for skatteplikten å fastslå hvor selskapet som sådan er hjemmehørende. Om hvor den enkelte deltaker anses bosatt/hjemmehørende, se ovenfor.

Om norske deltakere i utenlandske ansvarlige selskap mv., se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.1.

Om norske deltakere i norsk-kontrollert utenlandsk aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning i lavskatteland (NOKUS), se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

Om når utenlandske deltakere i deltakerlignet selskap som driver virksomhet i Norge blir skattepliktig til Norge, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.2.

3.2 Skatteavtale

Hovedregel i NSA er at et selskap er hjemmehørende i en stat hvis det i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av «sete for foretagendets ledelse eller annet lignende kriterium», se art. 4 nr. 1.

Når et selskap mv. etter vedkommende staters interne regler blir ansett hjemmehørende i flere stater, skal selskapet mv. regnes for hjemmehørende i den stat hvor setet for den virkelige ledelsen befinner seg, jf. NSA art. 4 nr. 3.

Spørsmålet om det utenlandske selskapet skal anses som et eget skattesubjekt, vurderes etter norsk internrett, se HRD i Utv. 2015/1357 (Rt. 2015/513) (GE Healthcare).

4 Bostedsbekreftelser mv.

4.1 Bostedsbekreftelser mv. i medhold av intern rett

4.1.1 Personer

Skattekontorene kan gi bekreftelse på at en person er skattepliktig til Norge som bosatt her etter norsk internrett.

Ved innflytting kan slik bekreftelse først utstedes etter at personen har oppholdt seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode eller personen har oppholdt seg her mer enn 270 dager i løpet av en 36-måneders periode, jf. sktl. § 2-1 annet ledd.

Når en person ber om en slik bekreftelse i forbindelse med at han skal oppholde seg i utlandet, kan bekreftelse først utstedes etter at det med virkning for ligningen for vedkommende år, er vurdert at skatteplikten til Norge ikke er opphørt etter reglene i sktl. § 2-1 tredje til sjette ledd.

For personer som har bodd minst ti år i Norge kan bekreftelse også utstedes før ligningen for vedkommende år er avsluttet i perioden fram til og med tre år etter utløpet av det året vedkommende tar fast opphold i utlandet.

4.1.2 Selskaper mv.

Skattekontorene kan gi bekreftelse på at selskaper mv. er skattepliktig til Norge som hjemmehørende her etter norsk internrett.

4.2 Bostedsbekreftelser i medhold av skatteavtale

Bekreftelser på at en person eller et selskap er skattepliktig til Norge som bosatt/hjemmehørende etter en skatteavtale, skal utstedes av Skatteetaten v/ Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

5 Personer bosatt i Norge deler av inntektsåret

5.1 Generelt

Opphører eller inntrer alminnelig skatteplikt til Norge i løpet av året, regnes skattyter som skattemessig bosatt i Norge bare en del av inntektsåret. For slike skattytere gjelder enkelte spesielle regler.

For tiden etter etablering av skatteplikt som bosatt (innflytting) behandles skattyteren etter reglene for skattytere bosatt i Norge. Tilsvarende gjelder i tiden før opphør av skatteplikt som bosatt (utflytting). For den øvrige del av året, behandles skattyteren etter reglene for skattytere bosatt i utlandet.

5.2 Formue

Om formuesbeskatning hvor skattyter har vært bosatt i Norge i deler av året, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 1.

5.3 Bruttoinntekter

5.3.1 Arbeidsinntekt

Om beskatning av forskudd på arbeidsinntekt ved innflytting og etterbetalt arbeidsinntekt ved utflytting, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 1.2.5 og pkt. 1.2.6.

5.3.2 Foreldrepenger

Foreldrepenger som utbetales etter at skatteplikten som bosatt etter norsk internrett har opphørt, kan ikke skattlegges i Norge. Se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 8.2 om skatteplikt for foreldrepenger som utbetales til person som er bosatt i Norge etter norsk intern rett, men i utlandet etter skatteavtale.

5.3.3 Avkastning av sparedelen på livsforsikring

Avkastning av sparedelen på livsforsikring skattlegges i året etter opptjeningsåret, jf. sktl. § 14-21. En person som flytter ut av landet, skattlegges fullt ut for avkastning av sparedelen på livsforsikring opptjent i året før utflyttingsåret. Avkastning av sparedel opptjent i utflyttingsåret, som skal tidfestes i året etter, kan ikke skattlegges.

5.4 Kostnader

5.4.1 Generelt

Kostnader som er knyttet til bestemte inntektsposter er fradragsberettiget fullt ut dersom vedkommende inntekt er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 6-92 første punktum. Dette gjelder f.eks. fradragsberettigede kostnader knyttet til lønnsinntekt. Dette gjelder f.eks. reisekostnader, flyttekostnader mv. Tilsvarende gjelder fagforeningskontingenter og pensjonspremier.

For årskostnader som ikke har særlig tilknytning til inntektservervet – f.eks. fradragsberettiget underholdsbidrag – skal det gis forholdsmessig fradrag etter antall hele og påbegynte måneder som skattyteren anses bosatt i Norge, jf. sktl. § 6-92 andre punktum. Om beregning av tolvdeler, se emnet «Klassefastsetting». Det legges ikke vekt på om betalingen skjer før eller etter innreisen/utreisen såfremt kostnaden refererer seg til hele året.

Om fradrag for kostnader før innflytting/etter utflytting, dvs. den perioden av året skattyteren ikke er skattepliktig som bosatt i Norge, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.2.

5.4.2 Gjeldsrenter

Om fradrag for gjeldsrenter, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.

5.4.3 Andel i boligselskap

I boligselskap som skal deltakerlignes, skal andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fordeles forholdsmessig etter hvor lenge skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge. Andelshavers egne inntekter, som f.eks. skattepliktig inntekt av fremleie beskattes som inntekt av fast eiendom, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 1.1.2.

5.4.4 Minstefradrag, foreldrefradrag, standardfradrag

Minstefradrag gis i lønnsinntekt skattepliktig til Norge. Om beregningen, herunder forholdsmessig reduksjon av nedre og øvre grense, se emnet «Minstefradrag».

Foreldrefradrag følger de vanlige regler uten noen forholdsmessig reduksjon av maksimalfradraget, se emnet «Foreldrefradrag».

Om standardfradrag, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.

5.4.5 Boligspareordning for ungdom (BSU)

Sparebeløp under boligspareordningen for ungdom kommer til fradrag på basis av faktisk betalte beløp i den perioden skattyteren var bosatt i Norge, inntil de ordinære maksimalgrensene, se emnet «Boligsparing for ungdom (BSU)».

5.4.6 Skatteposisjoner

Om behandlingen av tom positiv saldo, negativ saldo og gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14-48 tredje ledd for skattyter som skattemessig flytter fra Norge, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 14 og emnet «Gevinst- og tapskonto», pkt. 3.3 og pkt. 3.6.

5.4.7 Tidfesting

Om fradrag for pådratte kostnader som ikke er tidfestet mens skattyter har vært skattepliktig i Norge se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.2.

5.5 Klassefastsetting/særfradrag/skattefradrag for pensjonsinntekt

5.5.1 Hovedregel

Det gis forholdsmessig personfradrag, særfradrag og skattefradrag for pensjonsinntekt etter antall hele og påbegynte måneder skattyteren har vært skattepliktig som bosatt i Norge, jf. sktl. § 15-4 åttende ledd, § 6-85 og § 16-1 annet ledd bokstav c. Se for øvrig emnet «Klassefastsetting», emnene om særfradrag og emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt»

På tilsvarende måte gis det forholdsmessig fribeløp ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3-1 tredje ledd. Nærmere om beregning av trinnskatt ved bosettelse en del av året, se emnet «Personinntekt – trinnskatt».

5.5.2 Unntak

Personer som er skattepliktig som bosatt i Norge en del av året, og som er begrenset skattepliktige hit i en annen del av året for eksempel etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b, kan på visse vilkår kreve fullt personfradrag og fribeløp ved beregning av trinnskatt, se sktl. § 6-71 og emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 15.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.