Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: U



Forsiden
Ugildhet (inhabilitet)
Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
Underholdsbidrag
Underskudd
Utdanning – tilskudd og kostnader
Utgangsverdi
Utgiftsgodtgjørelse
Utland – allment om skatteavtaler
Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde
Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett
Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter
Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Utland – grensegjengere
Utland – internprising (transfer pricing)
Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Utland – skattemessig bosted
Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning
Utland – utflytting av selskap fra Norge
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
1 Innledning
2 Hvem som omfattes av uttaksskatteplikten
3 Objekter som omfattes av uttaksskatteplikten
3.1 Fysiske driftsmidler
3.1.1 Generelt
3.1.2 Unntak for driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde
3.2 Finansielle eiendeler
3.3 Forpliktelser
3.4 Omsetningsgjenstander
3.5 Immaterielle eiendeler
4 Begivenheter som utløser beskatning
5 Fradrag for tap
6 Gevinst-/tapsberegningen
7 Redusert gevinst/tap for driftsmidler som tidligere har vært tatt inn i norsk beskatningsområde
8 Tidspunkt for inntekts-/fradragsføring
9 Utsettelse med innbetaling av skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012
10 Bortfall av retten til utsatt beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012
11 Avregning av tapsfradrag ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012
12 Eiendelen/forpliktelsen tas inn igjen i norsk beskatningsområde
13 Bortfall av skatt etter fem år ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012
14 Reduksjon av beregnet skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012
15 Fradrag i norsk skatt for gevinstskatt betalt i utlandet
16 Fradrag for skatt betalt i utlandet for latent gevinst ved inntak til norsk beskatningsområde
17 Tilbakeføring av underskudd
18 Oppgaveplikt
Utland – virksomhetsinntekter
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Utland – uttak fra norsk beskatningsområde Til oversikt


  • Sktl. § 9-14 og § 14-27.

  • FSFIN § 9-14.

1 Innledning

1.1 Generelt

Sktl. § 9-14 inneholder regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde. Reglene innebærer at uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde anses som et innvinningskriterium for gevinst knyttet til den aktuelle eiendelen, på linje med realisasjon. Tilsvarende skal uttak fra norsk beskatningsområde i visse tilfeller innebære at tap anses pådratt. Gevinst eller tap tilsvarer differansen mellom eiendelens markedsverdi og skattemessig verdi på tidspunktet for uttak. Som hovedregel får reglene bare anvendelse for eiendeler med virksomhetstilknytning, jf. sktl. 9-14 femte ledd. For finansielle eiendeler er det imidlertid ikke noe krav om virksomhetstilknytning. Bestemmelsen gjelder derimot ikke for finansielle eiendeler som eies av en fysisk person som er bosatt i Norge etter sktl. § 2-1 første ledd på uttakstidspunktet jf. § 9-14 fjerde ledd bokstav a.

Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter sktl. § 2-1 eller § 2-2, eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat. Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 2014 gjelder retten til utsettelse med beskatningen for alle typer eiendeler og forpliktelser som omfattes av uttaksskatteplikten. Skatten skal likevel innbetales med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp hvert inntektsår fra og med uttaksåret, jf. sktl. § 9-14 niende ledd første og annet punktum. For fysiske eiendeler, finansielle eiendeler og forpliktelser gjelder plikten til å betale inn skatten over syv år ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 19. juni 2014. Det må svares renter og det må, dersom det foreligger en reell risiko for at skattekravet med renter ikke vil bli betalt i fremtiden, stilles betryggende sikkerhet for skattekravet og rentekravet jf. sktl. § 9-14 niende ledd tredje og fjerde punktum. Ved realisasjon og i visse andre tilfeller må all resterende skatt betales inn jf. sktl. § 9-14 tiende ledd.

Reglene ble ved lov 22. juni 2012 nr. 40 endret på flere punkter. De fleste endringene ble gitt virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012. De tidligere reglene bygget i stor grad på at skattyter skulle stilles som om det aktuelle objektet ikke var tatt ut fra norsk beskatningsområde og kan sammenlignes med en ordning med betinget skattefritak. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser som er tatt ut fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012, faller skatteplikten bort hvis den aktuelle eiendelen ikke realiseres innen fem år etter uttaket. Det ble på visse vilkår gitt utsettelse med skattebetalingen frem til faktisk realisasjon, uten at det skulle betales renter. De tidligere reglene gjelder hvor det er gitt slik utsettelse. For immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander var det ved uttak fra norsk beskatningsområde før 2014 ingen adgang til utsettelse med beskatningen. Beskatningen var her endelig, også hvor uttaket skjedde før 15. mai 2012.

1.2 Forholdet til reglene om tilbakeføring av meravskrivninger ved uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde

Sktl. § 14-64 har regler om tilbakeføring av meravskrivninger hvor driftsmidler tas ut av norsk beskatningsområde innen fire år etter utløpet av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet i Norge, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde». Hvor det er grunnlag for beskatning ved uttak av driftsmidlet etter sktl. § 9-14, skal det ved gevinstberegningen foretas en samordning med eventuell tilbakeføring av meravskrivning, se pkt. 6.2.2.

1.3 Forholdet til reglene om opphør av selskaps alminnelige skatteplikt til Norge

Sktl. § 10-71 har regler om skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. hvor et selskap mv. opphører å være skattepliktig som hjemmehørende i Norge, for eksempel ved at styrefunksjonen flyttes til utlandet. Om skatteplikt og fradragsrett ved utflytting av selskap fra Norge, se emnet «Utland – utflytting av selskap fra Norge». Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av om selskapet beholder eiendeler og virksomhet i Norge etter utflyttingen. Hvis selskapet etter utflyttingen ikke beholder eiendeler mv. i Norge som knyttes til virksomhet her, vil også reglene i sktl. § 9-14 etter sin ordlyd være anvendelige.

Skatteplikten/fradragsretten ved utflytting av selskap mv. gjelder bare i de tilfeller selskapet mv. blir hjemmehørende i en stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, jf. sktl. § 10-71 annet ledd, jf. § 10-64 bokstav b (realitetskravet). I henhold til sktl. § 10-71 tredje ledd skal det likevel skje et oppgjør etter sktl. § 9-14 av skatteposisjoner som er knyttet til eiendeler, rettigheter og forpliktelser som før utflyttingen har tilknytning til norsk beskatningsområde, og som mister denne tilknytningen ved utflyttingen.

1.4 Forholdet til reglene om beskatning av latente aksjegevinster mv. ved utflytting

Sktl. § 10-70 og FSFIN § 10-70 har regler om beskatning av latente aksjegevinster mv. ved utflytting, se emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting». Reglene i sktl. § 9-14 gjelder ikke i tilfeller hvor sktl. § 10-70 får anvendelse, se pkt. 2.2 og Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.12.1.

1.5 Forholdet til reglene om fusjon og fisjon over landegrensene

Medfører en skattefri fusjon eller fisjon over landegrensene etter reglene i sktl. § 11-11, at eiendeler, rettigheter og forpliktelser knyttet til det overdragende selskapet anses tatt ut av norsk beskatningsområde, kommer reglene om skatteplikt /fradragsrett etter sktl. § 9-14 og § 14-27 til anvendelse, jf. sktl. § 11-11 tredje ledd. Tilsvarende kommer reglene om skatteplikt /fradragsrett etter sktl. § 9-14 og § 14-27 til anvendelse hvis et overdragende selskap gjennom filial mv. har eiendeler, rettigheter og forpliktelser knyttet til norsk beskatningsområde, og som ved fusjonen tas ut av norsk beskatningsområde. Nærmere om hvilke typer fusjoner og fisjoner og vilkårene for når disse kan gjennomføres uten skattlegging av selskap eller aksjonærer/deltakere, se emnet «Fusjon over landegrensene» og emnet «Fisjon over landegrensene».

2 Hvem som omfattes av uttaksskatteplikten

2.1 Generelt

Reglene i sktl. § 9-14 om gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde gjelder i utgangspunktet for alle skattytere som er skattepliktige for inntekt av virksomhet i Norge, både fysiske personer og selskaper, innretninger mv.

Reglene gjelder både for personer/selskaper mv. som er bosatt/hjemmehørende i Norge og for personer/selskaper mv. som er bosatt/hjemmehørende i utlandet og som er skattepliktig hit etter reglene om begrenset skatteplikt.

Om hvem som har rett til fradrag for tap, se pkt. 5.1.

2.2 Særlig om finansielle eiendeler

For personer som ved uttaket fra norsk beskatningsområde anses bosatt i Norge etter sktl. § 2-1 første ledd, foreligger det ikke skatteplikt etter sktl. § 9-14 ved uttak av finansielle eiendeler, se sktl. § 9-14 fjerde ledd bokstav a. I disse tilfellene gjelder reglene i sktl. § 10-70 om skatt for personlige aksjonærer ved utflytting, se emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

3 Objekter som omfattes av uttaksskatteplikten

3.1 Fysiske driftsmidler

3.1.1 Generelt

Reglene om beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde gjelder for fysiske driftsmidler som nevnt i sktl. § 14-41 første ledd bokstav a, samt c til j. Fysiske driftsmidler som omfattes er

  • kontormaskiner og lignende

  • vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede

  • personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.

  • skip, fartøy, rigger mv.

  • fly, helikopter

  • anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak

  • bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.

  • forretningsbygg

  • fast teknisk installasjon i bygninger

Nærmere om vilkårene for saldoavskrivning og om hvilke driftsmidler som saldoavskrives, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

I tillegg er det et vilkår at driftsmidlet har tilknytning til virksomhet, jf. sktl. § 9-14 femte ledd, dvs. at gevinsten ved et eventuelt salg ville vært skattepliktig etter sktl. § 5-30 første ledd som fordel vunnet ved virksomhet.

3.1.2 Unntak for driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde

Fysiske driftsmidler som nevnt i pkt. 3.1.1 som til sammen har hatt en tilknytning til norsk beskatningsområde i mindre enn 8 måneder i løpet av de siste tre årene før tidspunktet for uttak fra norsk beskatningsområde, omfattes ikke av reglene om skatteplikt for gevinst og fradrag for tap ved uttak fra norsk beskatningsområde. Se FSFIN § 9-14-1 første og annet ledd. Utgangspunktet for beregning av 8-måneders fristen vil være siste dag før den begivenhet som utløser beskatning inntrer, jf. sktl. § 9-14 første ledd første punktum og pkt. 4.

Er eiendelen anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet for første gangs inntak til norsk beskatningsområde, får dette unntaket ikke anvendelse, jf. FSFIN § 9-14-1 tredje ledd.

3.2 Finansielle eiendeler

3.2.1 Generelt

Reglene om uttak fra norsk beskatningsområde gjelder for alle typer finansielle eiendeler, herunder alle typer finansielle instrumenter, se sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav b. Dette gjelder blant annet

  • selskapsandeler

  • fondsandeler

  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

  • andeler i deltakerlignende selskaper

  • opsjoner

  • tegningsretter

  • utstedelsesretter (warrants)

  • terminkontrakter

  • gjeldsbrev, herunder pantobligasjoner, ihendehaverobligasjoner og banksertifikater

  • pengebeløp i utenlandsk valuta

For finansielle eiendeler er det ikke noe krav om at eiendelen har tilknytning til virksomhet (sktl. § 9-14 femte ledd henviser ikke til § 9-14 tredje ledd bokstav b).

3.2.2 Enkle fordringer mv.

Gevinst ved realisasjon av fordringer som er unntatt fra beskatning etter sktl. § 9-3 første ledd bokstav c, er også unntatt fra skatteplikt ved uttak fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 fjerde ledd bokstav c). Dette gjelder

  • muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev

  • mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev

Om hva som anses som mengdegjeldsbrev, se emnet «Verdipapirer», pkt. 1.

Det er likevel skatteplikt hvis fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt for innehaveren, eller hvis verdien har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis et enkeltstående gjeldsbrev har vært (del av) et vederlag ved skattepliktig realisasjon av et annet formuesobjekt for innehaveren, eller fordringen har vært vederlag for arbeid.

3.2.3 Finansielle eiendeler som er omfattet av fritaksmetoden

Skatteplikt foreligger ikke for gevinst på finansielle eiendeler som siste dag før uttaket fra norsk beskatningsområde ville falt inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 9-14 fjerde ledd bokstav b. Slik gevinst er dermed skattefri med endelig virkning.

3.3 Forpliktelser

Det foreligger skatteplikt for gevinst ved uttak av forpliktelser fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav c.

Skatteplikten gjelder bare for forpliktelser som har tilknytning til virksomhet, jf. sktl. § 9-14 femte ledd, dvs. at gevinst ved en eventuell realisasjon ville vært skattepliktig etter sktl. § 5-30 første ledd som fordel vunnet ved virksomhet.

Skatteplikt vil for eksempel kunne være aktuelt for langsiktige poster i fremmed valuta.

3.4 Omsetningsgjenstander

Det foreligger skatteplikt for gevinst ved uttak av omsetningsgjenstander fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav d. Det er et vilkår at omsetningsgjenstandene har tilknytning til en virksomhet, jf. sktl. § 9-14 femte ledd.

3.5 Immaterielle eiendeler

Det foreligger skatteplikt for gevinst ved uttak av immaterielle eiendeler fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav e. Alle former for immaterielle eiendeler omfattes, se for øvrig emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Det er et vilkår for beskatning at den immaterielle eiendelen har tilknytning til virksomhet, jf. sktl. § 9-14 femte ledd, dvs. at den ved et eventuelt salg ville vært skattepliktig etter sktl. § 5-30 første ledd som fordel vunnet ved virksomhet.

4 Begivenheter som utløser beskatning

4.1 Generelt

Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i pkt. 3 utløses når eiendelen eller forpliktelsen tas ut av norsk beskatningsområde. Med uttak fra norsk beskatningsområde menes at en eiendel eller forpliktelse mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, slik at inntekter og kostnader knyttet til eiendelen ikke lenger skal tas med ved inntektsbeskatningen i Norge.

Hvis uttaket fra norsk beskatningsområde samtidig innebærer en form for skattemessig realisasjon, anses eiendelen ikke å være tatt ut av norsk beskatningsområde i denne sammenheng, jf. sktl. § 9-14 første ledd annet punktum. Det samme gjelder hvor det foreligger skattepliktig uttak etter sktl. § 5-2, ved uttak til egen bruk eller gaveoverføring. Om vilkårene for uttaksbeskatning, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester». Gjelder det en forpliktelse, anses denne ikke å være tatt ut av norsk beskatningsområde hvis denne anses realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv., se sktl. § 9-14 første ledd tredje punktum.

Nedenfor beskrives tilfeller hvor det vil foreligge uttak fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 annet ledd bokstavene a til c. Oppregningen er ikke uttømmende. Hvis det foreligger uttak fra norsk beskatningsområde, skal eiendelen eller forpliktelsen anses å være tatt ut av norsk beskatningsområde siste dag før dette tidspunktet, jf. sktl. § 9-14 første ledd første punktum.

4.2 Opphør av alminnelig skatteplikt til Norge

En eiendel eller forpliktelse anses tatt ut av norsk beskatningsområde hvis eieren eller skyldneren opphører å være alminnelig skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-1, § 2-2 eller petroleumsskatteloven § 2. Dette vil for eksempel være tilfelle hvor et selskap flytter sitt hovedkontor til utlandet.

Eiendelen eller forpliktelsen anses ikke å være tatt ut av norsk beskatningsområde hvis eiendelen eller forpliktelsen samtidig får en slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, jf. sktl. § 9-14 annet ledd annet avsnitt annet punktum. Dette vil for eksempel være aktuelt hvis eiendelen er knyttet til en virksomhet i Norge som etter utflyttingen er begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav b.

4.3 Opphør av skatteplikt til Norge etter skatteavtale

En eiendel eller forpliktelse anses tatt ut av norsk beskatningsområde hvis skatteplikten til Norge opphører etter skatteavtale med fremmed stat, jf. sktl. § 9-14 annet ledd bokstav a. Dette kan være aktuelt hvis eieren eller den forpliktede i samsvar med skatteavtale ikke anses bosatt/hjemmehørende i Norge.

Uttak fra norsk beskatningsområde foreligger også hvis eiendelen eller forpliktelsen tilknyttes et fast driftssted i et land som Norge har skatteavtale med, og skatteavtalen gir anvisning på fordelingsmetoden (unntaksmetoden). Derimot vil det ikke foreligge uttak fra norsk beskatningsområde hvis skatteavtalen gir anvisning på kreditmetoden, slik at eiendelen/forpliktelsen fremdeles skal tas med ved beskatningen i Norge, jf. sktl. § 9-14 annet ledd annet avsnitt annet punktum.

Uttak fra norsk beskatningsområde kan også foreligge i tilfeller hvor eiendelen eller forpliktelsen flyttes fra et fast driftssted i land A til et annet fast driftssted i land B. Dette er aktuelt hvis skatteavtalen med land A gir anvisning på kreditmetoden, mens skatteavtalen med land B gir anvisning på fordelingsmetoden. Tilsvarende gjelder hvis Norge ikke har inngått skatteavtale med land A, slik at inntekt og formue i land A er skattepliktig til Norge etter globalinntektsprinsippet. Uttak fra norsk beskatningsområde foreligger derimot ikke hvis både skatteavtalen med land A og land B gir anvisning på kreditmetoden, jf. sktl. § 9-14 annet ledd annet avsnitt annet punktum.

Uttak fra norsk beskatningsområde kan også være aktuelt som følge av at skatteavtalen med det aktuelle land endres. Dette gjelder hvis skatteavtalen tidligere ga anvisning på kreditmetoden, for så å bli endret til å gi anvisning på fordelingsmetoden.

4.4 Opphør av begrenset skatteplikt til Norge

En eiendel/forpliktelse som tilhører/påhviler en skattyter som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2-3, anses å være tatt ut av norsk beskatningsområde når den begrensede skatteplikten opphører, jf. sktl. § 9-14 annet ledd bokstav b. Tilsvarende gjelder hvis den begrensede skatteplikten opphører etter skatteavtale med fremmed stat.

Opphør av begrenset skatteplikt vil være aktuelt hvis eiendelen eller forpliktelsen flyttes fra Norge til et annet land. Det samme gjelder hvis tilknytning til norsk beskatningsområde opphører på andre måter, for eksempel ved at eiendelen mister sin tilknytning til det faste driftssted i Norge, selv om eiendelen fysisk befinner seg i Norge.

4.5 Opphør av NOKUS-beskatning

Hvis en eiendel/forpliktelse tilhører/påhviler et NOKUS-selskap, dvs. et utenlandsk selskap eller innretning med begrenset ansvar hvor deltakerne beskattes løpende for selskapets resultat, jf. sktl. § 10-60 flg., anses eiendelen/forpliktelsen å være tatt ut av norsk beskatningsområde når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører, jf. sktl. § 9-14 annet ledd bokstav c.

Eiendelen eller forpliktelsen anses ikke å være tatt ut av norsk beskatningsområde hvis eiendelen eller forpliktelsen samtidig får en slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, jf. sktl. § 9-14 annet ledd annet avsnitt annet punktum.

4.6 Særlig om eiendeler og forpliktelser eiet gjennom deltakerlignet selskap

En forholdsmessig del av en eiendel eller forpliktelse eiet gjennom et deltakerlignet selskap anses tatt ut av norsk beskatningsområde når andelen av eiendelen eller forpliktelsen mister sin tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, jf. sktl. § 9-14 annet ledd tredje avsnitt. Slik gevinst eller tap skal i sin helhet tilordnes overdrageren. Uttak fra norsk beskatningsområde vil kunne inntreffe

  • ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt,

  • dersom deltakeren flytter ut,

  • ved utflytting av eiendel fra deltakerlignet selskap til land der skatteavtalen angir unntaksmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, eller

  • når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.

5 Fradrag for tap

5.1 Generelt

Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, gis det fradrag for urealisert tap ved uttak av alle slags eiendeler og forpliktelser som omfattes av skatteplikten ved uttak fra norsk beskatningsområde etter sktl. § 9-14 tredje og fjerde ledd, jf. sktl. § 9-14 sjette ledd. Dette gjelder bare for skattytere som er bosatt/hjemmehørende i Norge eller i en annen EØS-stat på tidspunktet for uttak fra norsk beskatningsområde. Tapet fradragsføres siste dag før skatteplikten til Norge opphører etter sktl. § 2-1 tredje ledd, eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, se sktl. § 9-14 sjette ledd siste punktum jf. § 14-27.

For at tapet skal komme effektivt til fradrag, må skattyteren ha norsk inntekt som tapet kan fradragsføres i. Tapet vil eventuelt kunne gi grunnlag for tilbakeføring av underskudd etter sktl. § 14-7, eller fremføring av underskudd etter sktl. § 14-6. Den absolutte 10-årsfristen for endring av ligningen i lignl. § 9-6 nr. 1 får anvendelse ved endring av ligning.

Om avregning av tapsfradrag ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012, se pkt. 11.

5.2 Tapet er helt eller delvis kommet til fradrag i annet land

Hvis tapet helt eller delvis er kommet til fradrag i et annet land, skal fradraget i norsk skattepliktig inntekt reduseres tilsvarende, jf. sktl. § 9-14 sjette ledd annet punktum. Det har ikke betydning for fradragsretten i Norge hvilken skattemessig effekt fradraget har hatt i det annet land.

6 Gevinst-/tapsberegningen

6.1 Generelt

Gevinst/tap beregnes på vanlig måte som differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien. For aksjer mv. skal gevinst/tap beregnes etter reglene i sktl. § 10-30 til § 10-36 så langt de passer, se sktl. § 9-14 åttende ledd annet punktum og emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 5. Tilsvarende gjelder reglene i § 10-44 så langt de passer for andeler i deltakerlignede selskaper, se emnet «Deltakerlignet selskap – realisasjon av andel», pkt. 3.

6.2 Utgangsverdi

6.2.1 Generelt

Utgangsverdien utgjør markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted, jf. sktl. § 9-14 åttende ledd første punktum. Dette vil være den verdi som objektet har ved omsetning i det aktuelle markedet. For omsetningsgjenstander må det ses hen til hvilket ledd i omsetningskjeden som er relevant. Utgangsverdien må fastsettes ved skjønn når det ikke er kjent markedsverdi på objektet, jf. sktl. § 9-14 åttende ledd tredje punktum. Nærmere om utgangsverdien, se emnet «Utgangsverdi».

6.2.2 Samordning med eventuell tilbakeføring av meravskrivninger etter sktl. § 14-64

Ved uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde skal eventuelle meravskrivninger som er foretatt mens driftsmidlet har vært i norsk beskatningsområde, i visse tilfeller tilbakeføres, jf. sktl. § 14-64 og emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde», pkt. 4. Ved gevinst- eller tapsberegningen skal utgangsverdien reduseres med eventuelt tilbakeføringsbeløp etter sktl. § 14-64, jf. sktl. § 9-14 åttende ledd fjerde punktum.

6.3 Inngangsverdi

Inngangsverdien fastsettes etter de vanlige regler og utgjør som utgangspunkt anskaffelsesprisen ved ervervet, fradratt eventuelle avskrivninger og tillagt eventuelle påkostninger. Om inngangsverdien, se emnet «Inngangsverdi» med videre henvisninger.

Hvis det gjelder et driftsmiddel som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde, kan det være fastsatt inntaksverdi etter reglene i sktl. § 14-61. Denne verdien vil da tre i stedet for anskaffelsesverdien ved ervervet.

6.4 Terskelbeløp

6.4.1 Terskelbeløp for fysiske driftsmidler - generelt

Gevinst på fysiske driftsmidler, jf. pkt. 3.1.1, som utgjør kr 5 mill. eller mindre for det enkelte driftsmiddel, omfattes ikke av skatteplikten ved uttak fra norsk beskatningsområde, jf. FSFIN § 9-14-2 første ledd. Tilsvarende gis det ikke fradrag for tap hvis tapet for det enkelte driftsmiddel utgjør kr 5 mill. eller mindre.

Ved beregning av gevinst eller tap som skal sammenholdes med terskelbeløpet, skal det tas hensyn til reduksjon av utgangsverdien etter sktl. § 9-14 åttende ledd fjerde punktum, se pkt. 6.2.2 og FSFIN § 9-14-2 tredje ledd.

Ved anvendelsen av beløpsgrensen er det gevinst eller tap før ev. reduksjon som nevnt i FSFIN § 9-14-1 fjerde ledd, jf. pkt. 7 som skal legges til grunn.

Det skal leveres oppgave som nevnt under pkt. 18.1, selv om terskelbeløpene ikke er overskredet, jf. FSFIN § 9-14-2 fjerde ledd.

6.4.2 Terskelbeløp for fysiske driftsmidler – særlig om uttak fra deltakerlignet selskap

For fysiske driftsmidler eiet gjennom deltakerlignet selskap kan uttak fra norsk beskatning skje f.eks. ved overføring av andel til en annen skattyter eller at deltakeren mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, se pkt. 4.6. Terskelbeløpet skal i disse tilfellene måles mot samlet beregnet gevinst/tap for det enkelte driftsmiddel, selv om bare en andel av driftsmiddelet er tatt ut fra norsk beskatningsområde. Reglene får dermed anvendelse selv om skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap for den enkelte deltaker er mindre enn kr 5 mill. Dette gjelder også hvor disposisjonen fører til uttak fra underliggende deltakerlignet selskap.

Eksempel:

A og B, som begge er bosatt i Norge, eier 50 % hver av DLS C. DLS C har en filial i utlandet hvor det er tilknyttet en båt. I tillegg eier DLS C en 50 % andel av DLS D som også eier en båt. Hverken DLS C eller DLS D driver virksomhet i Norge. B selger sin andel i DLS C til E som ikke er skattepliktig til Norge. Konsekvensen av salget blir at 50 % av båten i DLS C er tatt ut av norsk beskatningsområde og 25 % av båten eid av DLS D er tatt ut.

Uttaksgevinst for båt i DLS C er kr 6 mill. Terskelbeløpet på kr 5 mill. er overskredet, og skattepliktig uttaksgevinst for selger B blir kr 3 mill.

Uttaksgevinst på båt i DLS D er kr 8 mill. Terskelbeløpet er overskredet. Selger B's andel er 25 % og skattepliktig uttaksgevinst for selger B blir kr 2 mill.

6.4.3 Terskelbeløp for annet enn fysiske driftsmidler

Hvis samlet gevinst fratrukket samlet fradragsberettiget tap for eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav b til e, utgjør kr 1 mill. eller mindre, skal det ikke foretas beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde, jf. FSFIN § 9-14-2 annet ledd. Tilsvarende skal det ikke gis fradrag for tap hvis samlet tap for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor tillagt skattepliktig gevinst, ikke overstiger kr 1 mill. i løpet av inntektsåret.

Det skal leveres oppgave som nevnt under pkt. 18.1, selv om terskelbeløpene ikke er overskredet, jf. FSFIN § 9-14-2 fjerde ledd.

6.4.4 Terskelbeløp for annet enn fysiske driftsmidler ved uttak fra deltakerlignet selskap

For selskap som lignes etter sktl. §§ 10-40 til 10-49 vil eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav b til e, bli ansett å være tatt ut fra norsk beskatningsområde med en forholdsmessig del av den overførte andelen jf. § 9-14 annet ledd siste avsnitt. Terskelbeløpet skal i disse tilfellene måles mot samlet beregnet netto gevinst/tap for hver objektgruppe innenfor det enkelte deltakerlignede selskapet, selv om bare en andel av objektgruppen er tatt ut fra norsk beskatningsområde. Skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap kan derfor ligge under kr 1 mill. for den enkelte deltaker. Dersom disposisjonen også fører til uttak fra underliggende deltakerlignet selskap, skal terskelbeløpet måles mot netto gevinst/tap for hver objektgruppe i hvert deltakerlignet selskap.

Eksempel:

A og B eier DLS C med 50 % andel hver. DLS C har en filial i utlandet hvor det er tilknyttet visse eiendeler. I DLS C sin filial er det finansielle eiendeler og immaterielle eiendeler. Selskap C eier også en 50 % andel av underliggende selskap DLS D.

B selger sin andel i DLS C til E som ikke er skattepliktig til Norge. Hverken DLS C eller DLS D driver virksomhet i Norge. Netto gevinst/tap for finansielle eiendeler måles mot terskelbeløp på kr 1 mill. Det samme må netto gevinst/tap for immaterielle eiendeler. Om terskelverdien er overskredet er 50 % av netto gevinst/tap i DLS C skattepliktig/fradrags-berettiget for selger B.

Som en konsekvens av disposisjonen skjer det også uttak fra underliggende selskap DLS D. På samme måte som i selskap C gjøres det en nettoberegning av gevinst/tap for hver objektgruppe, og resultatet av denne måles mot terskelbeløp på kr 1 mill. Om terskelverdien er overskredet er 25 % av gevinsten/tapet i DLS D skattepliktig/ fradragsberettiget for selger B.

7 Redusert gevinst/tap for driftsmidler som tidligere har vært tatt inn i norsk beskatningsområde

I visse tilfeller skal gevinst eller tap reduseres hvis driftsmidlet tidligere har vært tatt inn i norsk beskatningsområde, jf. FSFIN § 9-14-1 fjerde ledd. Reglene gjelder for fysiske driftsmidler som er nevnt i sktl. § 9-14 tredje ledd jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav a samt c til j, se pkt. 3.1.1.

Reglene om reduksjon av gevinst gjelder for gevinst ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012 og for tap ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 24. april 2013.

Bestemmelsen gjelder bare ved første gangs uttak fra norsk beskatningsområde. I tilfeller der flere perioder må telles med for at 12-måneders kravet i FSFIN § 9-14-1 første ledd skal være oppfylt, vil «førstegangsuttak» være det uttaket hvor 12-måneders kravet for første gang er oppfylt, se høringsnotat fra FIN 24. april 2013. (Om unntak for driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde. Se pkt. 3.1.2).

Bestemmelsen gjelder ikke når driftsmidlet er anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet for første gangs inntak til norsk beskatningsområde, jf. FSFIN § 9-14-1 tredje ledd.

Hvor bestemmelsen får anvendelse, skal gevinst og tap reduseres forholdsmessig for den del av skattyters eiertid som driftsmidlet ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde.

Reduksjon av gevinst eller tap skal ikke foretas hvor

  • gevinsten eller tapet (før den forholdsmessige reduksjonen) ikke overstiger terskelbeløpene i FSFIN § 9-14-1 tredje ledd, se FSFIN § 9-14-1 fjerde ledd tredje punktum og pkt. 6.4

  • eiendelen har fått ny inngangsverdi etter sktl. § 9-14 ellevte ledd ved inntak på nytt i norsk beskatningsområde, se pkt. 12.2.

Hvis skattyter kan kreve fradrag for skatt betalt i utlandet etter sktl. § 9-14 tolvte ledd for latent skatt på gevinst ved inntak i norsk beskatningsområde, se pkt. 16, skal det ikke foretas reduksjon av gevinst for den tidsperiode som gevinstskatten til den andre staten knytter seg til, jf. FSFIN § 9-14-1 fjerde ledd annet punktum.

8 Tidspunkt for inntekts-/fradragsføring

Hvor det foreligger uttak fra norsk beskatningsområde, jf. pkt. 4, skal gevinst tas til inntekt og tap føres til fradrag når eiendelen eller forpliktelsen skal anses realisert, jf. sktl. § 9-14 første ledd første punktum. Dette vil være siste dag før eiendelen eller forpliktelsen er tatt ut av norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 14-27. Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, skal også den endelige avregningen av tapet skje det året eiendelen eller forpliktelsen anses tatt ut av norsk beskatningsområde, se § 9-14 sjette ledd annet punktum jf. § 14-27.

Om bortfall av retten til utsatt beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012, se pkt. 10.

9 Utsettelse med innbetaling av skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012

9.1 Generelt

Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012 skal skatt som knytter seg til uttak fra norsk beskatningsområde forfalle til betaling i samsvar med de ordinære fristene etter skattebetalingsloven. Skattyter som er bosatt/hjemmehørende i Norge eller i et annet EØS-land kan kreve utsettelse med innbetaling av forfalt skatt, jf. sktl. § 9-14 niende ledd. Retten til å kreve utsettelse med innbetaling gjelder fra og med 2014 for alle typer eiendeler og forpliktelser. Reglene om utsettelse med betaling av skatt gjelder ikke for skattytere som er bosatt/hjemmehørende utenfor EØS.

Skatten skal likevel innbetales med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret jf. sktl. § 9-14 niende ledd annet punktum. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser som nevnt i sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav a til c gjelder dette imidlertid kun for uttak fra og med 19. juni 2014.

Retten til utsettelse med beskatningen gjelder i den utstrekning skatt etter sktl. § 9-14 ikke overstiger årets netto utlignede skatt på inntekt.

9.2 Betaling av renter

Skattytere som krever utsettelse med innbetalingen av skatten må betale renter som nevnt i sktbl. § 11-6, fra det tidspunkt restskatt knyttet til utlignet skatt etter sktl. § 9-14 skulle vært betalt etter reglene i sktbl. § 10-21, jf. sktl. § 9-14 niende ledd tredje punktum. Rentene skal ikke betales etter hvert som de påløper, men skal tillegges skattekravet. Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter dersom det foreligger en reell risiko for at skattekravet med renter ikke vil bli betalt i fremtiden.

9.3 Sikkerhetsstillelse

Dersom det ved uttaket eller senere foreligger en reell risiko for at skattekravet med renter ikke vil bli betalt i fremtiden, skal skattyter pålegges å stille betryggende sikkerhet i form av bankgaranti, pant i verdipapirer e.l., jf. sktl. § 9-14 niende ledd fjerde punktum.

Om det foreligger reell risiko avgjøres med endelig virkning av Skattedirektoratet. Foreligger det ikke lenger reell risiko, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet, jf. sktl. § 9-14 niende ledd femte og sjette punktum.

9.4 Opphør av retten til utsettelse med betaling av skatten

9.4.1 Generelt

Er det ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012 gitt utsettelse med betaling av skatten med renter, opphører retten til utsettelse hvis en av følgende begivenheter inntrer, jf. sktl. § 9-14 tiende ledd

  • objektet realiseres

  • objektet tas ut til egen bruk

  • objektet gis bort

  • opphør av virksomhet i deltakerlignet selskap som skattyter eier andeler i

  • skattyter ikke lenger er hjemmehørende i riket etter sktl. § 2-1 eller § 2-2 og ikke anses hjemmehørende i en annen EØS-stat eller

  • det ikke foreligger betryggende sikkerhet etter sktl. § 9-14 niende ledd siste punktum.

Om når realisasjon anses å ha funnet sted, se pkt. 8.

9.4.2 Nærmere om realisasjon

Om hva som er realisasjon, se sktl. § 5-1 annet ledd og § 5-30, jf. § 9-2 og emnene «Realisasjonsbegrepet», «Aksjer – realisasjon», pkt. 3 og «Deltakerlignet selskap – realisasjon av andel», pkt. 2.

Når det gjelder forpliktelser, vil realisasjon foreligge når forpliktelsen er oppfylt, ettergitt eller overført til et annet rettssubjekt. Ved delvis realisasjon faller utsettelsen med skattebetalingen bort forholdsmessig.

Som realisasjon anses også overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et overtakende selskap ved fusjon og fisjon, jf. sktl. § 11-1 flg., omdanning av virksomhet, jf. sktl. § 11-20 og konserninterne overføringer, jf. sktl. § 11-21. Dette gjelder også hvor fusjonen eller fisjonen gjennomføres uten beskatning etter skatteloven kap. 11. I andre tilfeller kan det søkes Finansdepartementet om skattefritak etter sktl. § 11-21 og § 11-22, se § 11-21 fjerde ledd og § 11-22 femte ledd. Det vil da kunne settes vilkår om at den utsatte skatteforpliktelsen for gevinsten videreføres ved uttaket.

10 Bortfall av retten til utsatt beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

Er det ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 gitt utsettelse med avregningen av skatten etter sktl. § 9-14 niende ledd, slik bestemmelsen lød tidligere, faller retten til fortsatt utsettelse med beskatningen bort hvis en av følgende begivenheter inntrer innen fem hele inntektsår etter det inntektsår realisasjon anses å ha funnet sted, jf. sktl. § 9-14 tiende ledd slik bestemmelsen lød tidligere

  • objektet realiseres

  • objektet tas ut til egen bruk

  • objektet gis bort

  • opphør av virksomhet i deltakerlignet selskap som skattyter eier andeler i

Om hva som anses som realisasjon, se pkt. 9.4.2. Om når realisasjon anses å ha funnet sted, se pkt. 8.

Ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 forelå det som utgangspunkt skatteplikt ved uttak fra norsk beskatningsområde selv om den finansielle eiendelen på uttakstidspunktet var omfattet av fritaksmetoden. Det skulle imidlertid da gis utsettelse med beskatningen uten sikkerhetsstillelse, jf. tidligere sktl. § 9-14 niende ledd tredje punktum. Hvis retten til utsatt betaling av skatten på gevinsten bortfaller etter tidligere sktl. § 9-14 tiende ledd, er gevinsten endelig skattefri hvis en gevinst ved realisasjon på dette tidspunktet, uten et forutgående uttak fra norsk beskatningsområde, ville vært skattefri etter fritaksmetoden, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav b. Tilsvarende faller et eventuelt tapsfradrag bort hvis en realisasjon på dette tidspunkt ikke ville medført tapsfradrag.

11 Avregning av tapsfradrag ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

11.1 Generelt

Urealisert tap ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 var bare fradragsberettiget for skattytere som var bosatt/hjemmehørende i Norge eller i annen EØS-stat, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd (slik den lød tidligere). For omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler var tap fradragsberettiget hvis dette vilkåret var oppfylt dagen før objektet ble tatt ut av norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd annet punktum. Tapet ble fastsatt og avregnet ved ligningen for dette året.

11.2 Fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser

Ved uttak av fysiske driftsmidler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012, foreligger det fradragsrett hvis skattyter anses bosatt/hjemmehørende i Norge eller annen EØS-stat på det tidspunkt retten til utsettelse med beskatningen faller bort etter reglene i sktl. § 9-14 tiende ledd, se § 9-14 syvende ledd første punktum, slik bestemmelsene lød tidligere. Om dette tidspunktet, se pkt. 10.

Ved uttak av finansielle eiendeler før 15. mai 2012 er det også et vilkår for fradragsrett at skattyter på tidspunktet for opphør med utsettelse med beskatningen anses bosatt/hjemmehørende i Norge eller annen EØS-stat, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd første punktum slik bestemmelsen lød tidligere.

For finansielle eiendeler foreligger det imidlertid ikke fradragsrett hvis eiendelen på uttakstidspunktet tilhører en person som er skattemessig bosatt i Norge etter sktl. § 2-1. Se sktl. § 9-14 fjerde ledd slik bestemmelsen lød tidligere og som gjaldt tilsvarende ved tap. Tapsfradrag skulle for disse skattyterne vurderes etter sktl. § 10-70 tredje ledd, se emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting», pkt. 2.5.

Ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 skal avregningen av tapet utsettes til det år eiendelen eller forpliktelsen er realisert, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd femte punktum, slik bestemmelsen lød tidligere.

Retten til tapsfradrag faller bort hvis eiendelen ikke er realisert innen fem hele inntektsår etter det år eiendelen ble tatt ut av norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav d, slik bestemmelsen lød tidligere. Det samme gjelder aksjer mv. og disse realiseres, gis bort eller tas ut til eget bruk og tapet på dette tidspunktet ville vært avskåret etter fritaksmetoden, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav b, slik bestemmelsen lød tidligere.

Hvor tapsfradraget faller bort, skal det foretas endring av ligning for uttaksåret, eventuelt også senere år hvis fradragsretten har medført eller økt et fremførbart underskudd.

11.3 Tapet er helt eller delvis kommet til fradrag i annet land

Hvis tapet helt eller delvis er kommet til fradrag i et annet land, skal fradraget i norsk skattepliktig inntekt reduseres tilsvarende, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd tredje punktum, slik bestemmelsen lød tidligere. Det har ikke betydning for fradragsretten i Norge hvilken skattemessig effekt fradraget har hatt i det annet land.

12 Eiendelen/forpliktelsen tas inn igjen i norsk beskatningsområde

12.1 Uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

Tas fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser som før 15. mai 2012 er tatt ut av norsk beskatningsområde inn igjen i norsk beskatningsområde, faller en eventuell tidligere beregnet uttaksskatt bort, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav e, slik bestemmelsen lød tidligere. På tilsvarende måte faller et eventuelt tidligere beregnet tapsfradrag bort. Inntak i norsk beskatningsområde foreligger når eiendelen eller forpliktelsen igjen får en slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.

Bortfall av uttaksskatten er ikke aktuelt i tilfeller hvor retten til utsettelse med betaling av skatten er falt bort ved realisasjon, uttak, gaveoverføring eller opphør av virksomhet, jf. sktl. § 9-14 tiende ledd.

Hvis det er gitt utsettelse med beskatningen, vil bortfallet av uttaksskatten innebære at det skal ses bort fra uttaksskatten ved senere realisasjon eller uttak fra norsk beskatningsområde. Den latente gevinsten vil imidlertid gjøres opp ved eventuelt nytt uttak eller ved realisasjon, i den grad den latente gevinsten foreligger på det tidspunktet. Hvis skattyteren allerede har betalt skatten, på grunn av manglende sikkerhetsstillelse eller brudd på opplysningsplikten, må denne skatten refunderes.

For avskrivbare driftsmidler som igjen tas inn i norsk beskatningsområde, må det beregnes ny inngangsverdi, basert på faktiske og tenkte avskrivninger for perioden frem til inntaket, jf. sktl. § 14-61 og emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde», pkt. 3.4.

12.2 Uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012

For driftsmidler som er tatt ut fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, får et ev. senere inntak i norsk beskatningsområde ingen konsekvenser for den uttaksskatt som skal beregnes i forbindelse med uttaket fra norsk beskatningsområde. Inntaket får heller ingen betydning for ev. tapsfradrag som ble beregnet ved uttaket.

Hvis det skattebeløpet som ble utlignet ved det tidligere uttaket ikke er betalt, blir det stående som før, og det blir beregnet renter. Kravet til sikkerhet som vilkår for videreføring av betalingsutsettelsen, jf. pkt. 9.3 gjelder som før.

For eiendel og forpliktelse som omfattes av reglene om uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, skal inngangsverdien ved inntak til norsk beskatningsområde settes til markedsverdien på tilknytningstidspunktet, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd. Har skattyter før uttaket fra norsk beskatningsområde ikke hatt skatteplikt som følge av manglende tilknytning til Norge, skal inngangsverdien settes til historisk kostpris. For driftsmidler som omfattes av reglene i sktl. §§ 14-60 flg. om driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde, skal det fastsettes inntaksverdi i samsvar med disse reglene, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde», pkt. 3.

13 Bortfall av skatt etter fem år ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

Hvis retten til utsettelse med beskatningen ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 ikke er falt bort og uttaksskatten ikke er falt bort tidligere, for eksempel ved realisasjon eller inntak i norsk beskatningsområde, faller den beregnede uttaksskatten bort fem hele inntektsår etter det inntektsår realisasjon anses å ha funnet sted, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav d, slik bestemmelsen lød tidligere. Et fradragsberettiget tap faller da også bort. Om når realisasjon anses å ha funnet sted, se pkt. 8. Hvis skattyteren allerede har betalt skatten, på grunn av manglende sikkerhetsstillelse eller brudd på opplysningsplikten, må denne skatten refunderes.

14 Reduksjon av beregnet skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

Hvis skattyteren realiserer eiendelen til en lavere verdi enn den verdi som er lagt til grunn som utgangsverdi ved uttaket fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012, jf. sktl. § 9-14 åttende ledd og pkt. 6.2, kan skattyter kreve at utlignet skatt blir redusert, slik at skatten beregnes på grunnlag av faktisk realisasjonsverdi, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav a, slik bestemmelsen lød tidligere. Realisasjonsverdien kan imidlertid ikke settes lavere enn inngangsverdien.

Valg av realisasjonsverdi gjelder ikke ved tap og ikke hvor retten til utsatt beskatning faller bort ved gaveoverføring, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav a tredje punktum (slik bestemmelsen lød tidligere).

For forpliktelser gjelder det tilsvarende hvis forpliktelsen realiseres til en høyere verdi enn det som ble lagt til grunn ved uttaket fra norsk beskatningsområde, jf. § 9-14 ellevte ledd bokstav a siste punktum (slik bestemmelsen lød tidligere).

For fysiske driftsmidler, jf. sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav a, skal det gjøres et tillegg til faktisk realisasjonsverdi for beregnede avskrivninger i perioden mellom uttaket og den faktiske realisasjonen, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav a tredje punktum (slik bestemmelsen lød tidligere). De beregnede avskrivningene fastsettes etter reglene i sktl. § 14-60 femte ledd, jf. § 14-62, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde», pkt. 3.4.2. De tenkte avskrivningene skal fastsettes på grunnlag av den utgangsverdi som er lagt til grunn ved beregningen av uttaksskatten og maksimale saldoavskrivninger for tiden etter uttaket. Det skal benyttes maksimale saldoavskrivninger, uavhengig av om skattyter er hjemmehørende i EØS-området. For deler av inntektsår skal det benyttes forholdsmessige saldoavskrivninger, jf. sktl. § 14-62 femte ledd bokstav b annet punktum.

Hvor det er aktuelt å redusere ilignet skatt, må ligningen for innvinningsåret endres. I tilfeller der det ikke er gitt utsettelse med betaling av uttaksskatten, fordi skattyter ikke har stilt betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen eller har brutt opplysningsplikten, skal det foretas en forholdsmessig refusjon av den ilignede skatt.

15 Fradrag i norsk skatt for gevinstskatt betalt i utlandet

15.1 Uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012

Hvis en gevinst ved realisasjon etter uttak fra norsk beskatningsområde før 15. mai 2012 er skattepliktig til et annet land, skal det gis kreditfradrag i endelig utlignet norsk uttaksskatt for den skatt som er betalt i utlandet for denne delen av gevinsten, jf. sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav c, slik bestemmelsen lød tidligere.

Det er et vilkår for kreditfradrag at den andre staten ikke gir kredit for skatt som betales i Norge.

Kreditfradraget beregnes etter reglene i sktl. § 16-20 flg. så langt de passer, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4. Det er ikke noe vilkår for kreditfradrag etter sktl. § 9-14 ellevte ledd bokstav c at kreditfradraget gjelder skatt av inntekt med kilde i utlandet, sml. sktl. § 16-20 første ledd bokstav a. Fradraget er heller ikke begrenset av ettårsfristen i sktl. § 16-22 annet ledd første punktum, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.8.6.

Kreditfradraget er begrenset til skatt av den del av gevinsten som også er skattepliktig til Norge. Fradragsbeløpet kan ikke overstige den uttaksskatt som er ilagt i Norge (maksimalt kreditfradrag) for denne del av gevinsten, jf. sktl. § 16-21 første ledd.

Det gis ikke kreditfradrag for skatten i utlandet i skatt til Norge på annen inntekt enn endelig utlignet uttaksskatt, jf. sktl. § 16-21 første ledd.

Skattyter må dokumentere at vilkårene for kreditfradrag er oppfylt.

15.2 Uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012

15.2.1 Generelt

Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, skal den norske skatten som utgangspunkt ikke reduseres, selv om gevinst ved realisasjon ville vært skattepliktig til en annen stat.

Hvis det godtgjøres at skatt ville blitt utløst til en annen EØS-stat ved realisasjon på tidspunktet for uttak fra norsk beskatningsområde, kan det kreves fradrag i norsk skatt for beregnet gevinstskatt på eiendeler og forpliktelser som er skattepliktig etter reglene om uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd. Skatteverdien av tap som ville vært fradragsberettiget i den andre EØS-staten, skal redusere skatteverdien av tap som gir rett til fradrag i Norge, jf. sktl. § 9-14 syvende ledd annet punktum og FSFIN § 9-14-4.

15.2.2 Beregning av fradrag for tenkt skatt

Ved gevinstberegningen som danner grunnlag for fradrag for latent skatt, skal markedsverdien legges til grunn som utgangsverdi hvor markedsverdien er kjent. Hvor det ikke foreligger en kjent markedsverdi, skal utgangsverdien fastsettes ved skjønn, jf. sktl. § FSFIN § 9-14-4 første ledd. Norske regler legges til grunn for verdsettingen, jf. sktl. § 9-14 åttende ledd.

Hvor eiendelen eller forpliktelsen er gitt tilknytning til den andre EØS-statens beskatningsområde etter anskaffelse eller inntak i norsk beskatningsområde, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet med fradrag for faktiske avskrivninger i den andre EØS-staten, jf. FSFIN § 9-14-4 annet ledd første punktum. Dersom verdien beregnet på denne måten er lavere enn den skattemessige verdien på uttakstidspunktet, settes inngangsverdien til den skattemessige verdien på uttakstidspunktet, jf. FSFIN § 9-14-4 annet ledd annet punktum.

Ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter sktl. § 9-14 syvende ledd anvendes reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat i sktl. §§ 16-20 til 16-29 så langs de passer, jf. FSFIN § 9-14-4 tredje ledd.

16 Fradrag for skatt betalt i utlandet for latent gevinst ved inntak til norsk beskatningsområde

16.1 Generelt

Ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde, gis det fradrag for utenlandsk skatt på latent gevinst ved et eventuelt inntak av den samme eiendelen eller forpliktelsen til norsk beskatningsområde etter reglene i sktl. § 9-14 tolvte ledd som er beskrevet nedenfor. Dette gjelder ved uttak fra norsk beskatningsområde både før og etter 15. mai 2012. Ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012 er det for alle typer eiendeler og forpliktelser et vilkår at skattyter er bosatt/hjemmehørende i Norge eller en annen EØS-stat på tidspunktet for uttak fra norsk beskatningsområde, jf. nedenfor.

Fradragsretten gjelder ved uttak av alle typer objekter som omfattes av reglene om skattlegging ved uttak fra norsk beskatningsområde, jf. sktl. § 9-14 tredje ledd. Dette gjelder fysiske driftsmidler, immaterielle eiendeler, omsetningsgjenstander, finansielle eiendeler og forpliktelser.

Det er et vilkår for fradrag for utenlandsk skatt at eiendelen eller forpliktelsen får tilknytning til en reelt etablert virksomhet eller en reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat, jf. sktl. § 9-14 tolvte ledd tredje punktum. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-staten som ved anvendelsen av fritaksmetoden i sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og i NOKUS-tilfellene, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)». Skattyter må dokumentere at etableringen og den økonomiske aktiviteten i den andre EØS-staten er reell. Dersom norske skattemyndigheter ikke har anledning til å innhente informasjon fra den annen stats myndigheter gjennom folkerettslige avtaler om utveksling av skatteopplysninger, må deltakeren fremlegge verifikasjon fra den annen stats myndigheter av dokumentasjonens riktighet.

Det er et vilkår for kreditfradrag at den andre staten ikke gir kredit for skatt som betales i Norge.

16.2 Fysiske eiendeler, finansielle eiendeler og forpliktelser

Ved uttak av fysiske eiendeler, finansielle eiendeler og forpliktelser før 15. mai 2012, er det et vilkår for fradrag for utenlandsk skatt at skattyter på det tidspunkt retten til utsettelse med beskatningen opphører, jf. sktl. § 9-14 tiende ledd, anses skattepliktig til Norge som bosatt etter sktl. § 2-1 eller som hjemmehørende etter sktl. § 2-2, eller på dette tidspunkt anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat, se sktl. § 9-14 tolvte ledd fjerde punktum. Om når retten til utsatt beskatning opphører, se pkt. 10.

Ved uttak av fysiske eiendeler, finansielle eiendeler og forpliktelser fra og med 15. mai 2012, er det et vilkår for fradrag for utenlandsk skatt at skattyter siste dag før uttaket fra norsk beskatningsområde er skattepliktig som bosatt etter sktl. § 2-1 eller som hjemmehørende etter sktl. § 2-2, eller på dette tidspunkt anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat, se sktl. § 9-14 tolvte ledd femte punktum.

16.3 Omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler

Ved uttak av omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler er det et vilkår for fradrag for utenlandsk skatt at skattyter siste dag før uttaket fra norsk beskatningsområde er skattepliktig som bosatt etter sktl. § 2-1 eller som hjemmehørende etter sktl. § 2-2, eller på dette tidspunkt anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat, se sktl. § 9-14 tolvte ledd femte punktum.

16.4 Beregning av kreditfradraget

Fradrag gis etter reglene i sktl. § 16-20 til § 16-29 så langt de passer, jf. sktl. § 9-14 tolvte ledd første punktum og emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4. Dette innebærer at fradragsbeløpet ikke kan overstige den skatt som blir ilagt gevinsten i Norge (maksimalt kreditfradrag), jf. sktl. § 16-21. Kreditfradraget er begrenset til skatt av den del av gevinsten som også er skattepliktig til Norge. Fradragsbeløpet kan ikke overstige den uttaksskatt som er ilagt i Norge (maksimalt kreditfradrag) for den del av gevinsten som er skattepliktig til Norge.

16.5 Skatteposisjoner

Hvis skatteplikt til Norge opphører i forbindelse med uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde, skal skattyteren i utflyttingsåret som hovedregel inntektsføre negativ saldo i gruppe a, c, d og j samt gevinstsaldo på gevinst og tapskonto. Tapssaldo på gevinst- og tapskonto samt positiv saldo i gruppe a, c, d og j hvor tilhørende driftsmiddel er realisert skal fradragsføres. Se sktl. § 14-48 første og tredje ledd.

Selskaper som flytter til en stat innenfor EØS, herunder som helt eller delvis flytter til en annen EØS-stat som ledd i en grenseoverskridende fusjon eller fisjon, kan på nærmere vilkår utsette inntektsføringen av positiv gevinst- og tapskonto, samt negativ saldo, jf. sktl. § 14-48 fjerde og femte ledd.

Ved flytting til et lavskatteland innenfor EØS må selskapet etter flyttingen være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet der, på samme vilkår som fastsatt i sktl § 10-64 bokstav b, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd første punktum. Selskapet må stille sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen dersom det ved flyttingen eller på et senere tidspunkt foreligger reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives.

Sikkerhet må stilles i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller på annen betryggende måte. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av Skattedirektoratet. Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt ovenfor, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet, jf. sktl. 14-48 fjerde ledd fjerde, femte og sjette punktum.

Retten til utsatt inntektsføring faller bort dersom

  • kravet til sikkerhet ikke lenger er oppfylt,

  • selskapet senere blir hjemmehørende i et land utenfor EØS eller flytter til et lavskatteland innenfor EØS og ikke er/blir reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, eller

  • det overtakende selskapet som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS opphører med reell økonomisk aktivitet i dette landet jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd syvende og åttende punktum.

Ved bortfall av retten til utsatt inntektsføring skal resterende gevinstsaldo på gevinst og tapskonto og negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j inntektsføres i sin helhet det første året vilkårene ikke lenger er oppfylt.

17 Tilbakeføring av underskudd

Sktl. § 14-7 om tilbakeføring av underskudd kan komme til anvendelse hvis virksomheten i Norge opphører i forbindelse med uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde. Se emnet «Underskudd», pkt. 6.

18 Oppgaveplikt

18.1 Oppgaveplikt ved uttak

Det skal leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd, med beregning av gevinst, sammen med selvangivelsen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, jf. FSFIN § 9-14-5. Det skal leveres oppgave selv om gevinsten eller tapet ikke overstiger terskelbeløpene, jf. FSFIN § 9-14-2 fjerde ledd.

Utsettelse med innbetaling av utlignet skatt etter disse reglene er betinget av at det leveres slik oppgave, jf. FSFIN § 9-14-3 første ledd.

Oppgaven vil danne grunnlag for skatteberegningen og eventuell fastsetting av sikkerhet i tilfeller der det gis utsettelse med skattebetaling. Oppgaven vil også danne grunnlag for om gevinsten/tapet overstiger terskelbeløpet.

18.2 Oppgaveplikt i årene etter uttak

Fortsatt utsettelse med innbetaling av utlignet skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde, er betinget av at det i hvert av de påfølgende år kan dokumenteres at den aktuelle eiendelen eller forpliktelsen er i behold og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted, jf. FSFIN § 9-14-3 annet ledd. Informasjon om hvor skattyter har sitt skattemessig bosted, og en bekreftelse på at eiendelen eller forpliktelsen er i behold må i hvert av de påfølgende inntektsårene gis i skjemaet RF-1109 "Uttak fra norsk område for skattlegging". Skjema sendes inn sammen med selvangivelsen. For skattytere som ikke skal levere selvangivelse, er fristen for levering 31. mai.

Når rett til utsettelse med beskatningen ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen, jf. FSFIN § 9-14-3 fjerde ledd.

18.3 Særlig om deltakerlignet selskap

For deltakerlignede selskaper påhviler oppgaveplikten i utgangspunktet selskapet. Skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap føres fra skjemaet RF-1109 "Uttak fra norsk område for skattlegging" over til Næringsoppgave eller skjemaet RF-1233 "Selskapets oppgave over deltakerens formue og inntekt i deltakerlignet selskap".

Deltaker har imidlertid plikt til å fylle ut skjemaet RF-1109 om dette ikke er gjort fra selskapets side.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.