Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: V

Varsel Til oversikt


  • Lignl. § 3-5, § 3-12, § 8-3, § 9-5 nr. 6, § 9-7, § 9-9 nr. 4, § 10-2 nr. 2 og § 10-5 nr. 2.

  • SKD nr. 9/2001.

1 Varsel under ordinær ligningsbehandling

1.1 Fravik fra selvangivelse/selskapsoppgave mv.

1.1.1 Hovedregel

Før det under den ordinære ligningsbehandlingen treffes avgjørelse om å fravike/tilsidesette en selvangivelse eller selskapsoppgave til skattyters ugunst, skal det som hovedregel gis varsel om dette, jf. lignl. § 8-3. Om varsel ved bruk av tilleggsskatt, se pkt. 4.

Varslingsplikten gjelder i alle tilfeller hvor formues- eller inntektsposter forhøyes, eller fradragsposter, personfradrag og skattefradrag reduseres, selv om virkningene av dette nøytraliseres ved at andre poster rettes annerledes.

1.1.2 Melding

Når skattyter er varslet, har han ikke krav på ytterligere underretning før avgjørelsen treffes. Dette gjelder selv om skattyter har svart på varselet og kommet med innsigelser.

1.1.3 Unntak

Under den ordinære ligningsbehandlingen kan varsel i alminnelighet unnlates i følgende tilfeller, jf. lignl.§ 8-3 nr. 2

  • når bruttoøkning av enkeltposter i bruttoformue og/eller reduksjon av gjeldsposter til sammen ikke er over kr 20 000 (uavhengig av endring til skattyters fordel)

  • når bruttoøkning av enkeltposter i bruttoinntekt og/eller reduksjon av fradragspost til sammen ikke er over kr 1 000 (uavhengig av endring til skattyters fordel). I denne sammenheng anses også postene i næringsoppgaven som enkeltposter. Hvis f.eks. en inntektspost i næringsoppgaven økes med kr 2 000, samtidig som en fradragspost økes med kr 1 200, vil virksomhetsinntekten øke med kr 800. I forhold til varslingsplikten vil brutto inntektsøkning på kr 2 000 være avgjørende, og varsel kan ikke unnlates

  • når det strykes en uhjemlet fradragspost som skattyter har fått strøket ved en tidligere ligning

  • når en skjønnsmessig fastsatt formues- eller inntektspost endres og tilsvarende endring er foretatt ved en tidligere ligning

  • når det endres, utelates eller tilføyes poster i skattyters oppgave som er uriktige som følge av åpenbare regne- eller skrivefeil eller som følge av åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og uttalelse fra skattyter ikke kan antas å ha noen betydning for ligningen

1.1.4 Virkning av at varsel ikke er gitt

Blir skattyters oppgaver fraveket uten at pliktig varsel er gitt, er ligningen likevel gyldig. Om forlenget klagefrist i slike tilfeller, se emnet «Endringssak – klage».

1.2 Ikke levert selvangivelse

Dersom skattyter som har leveringsplikt, ikke har levert selvangivelse ved ordinær ligning, skal han varsles om at formue og inntekt vil bli fastsatt ved skjønn. Om unntak fra leveringsplikten etter ordningen om leveringsfritak, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

Skattyter skal alltid varsles ved bruk av tilleggsskatt når pliktig selvangivelse ikke er levert.

1.3 Tidspunkt for varsel

1.3.1 Generelt

Skattyter bør varsles i god tid slik at skattekontoret om mulig kan realitetsbehandle et eventuelt svar fra skattyter før ordinær ligning avsluttes.

1.3.2 Sent varsel

Hvis skattekontoret varsler skattyteren så sent at kommentarene til varselet ikke foreligger når ligningen behandles, bør ligningsmyndighetene gjennomføre ligningen i samsvar med selvangivelsen, og så ta opp spørsmålet som endringssak etter lignl kap. 9.

Unntaksvis kan ligningen gjennomføres i samsvar med varselet. Dette kan være aktuelt hvor

  • skattyter klart kan bebreides for at spørsmålet om fravikelse av selvangivelsen har oppstått

  • det fremstår som klart at skattyters uttalelse ikke vil få noen betydning for resultatet eller

  • andre sterke grunner nødvendiggjør en fravikelse av selvangivelsen allerede ved ordinær ligning.

Gjennomføres ligningen i samsvar med varselet, skal skattyteren underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling som endringssak hvis skattyters uttalelse foreligger innen klagefristen eller innen tre uker etter at varselet ble sendt.

2 Varsel om endringssak

2.1 Generelt

Er saken tatt opp på en annen måte enn ved klage fra skattyter, skal skattyter varsles med en passende frist til å uttale seg før vedtak treffes, jf. lignl. § 9-7. Det samme gjelder dersom det under behandling av klage tas opp andre forhold vedrørende skattyters ligning enn de skattyter har klaget over.

Varslingsplikten gjelder også hvor det er spørsmål om å endre ligningen til skattyters gunst, for eksempel hvor ligningen skal endres som følge av en domstolsavgjørelse. I slike tilfeller må skattyter gjøres oppmerksom på retten til å kreve dekning av sakskostnader for Skatteklagenemnda. Slikt krav må fremmes senest tre uker etter at varselet er kommet frem, jf. lignl. § 9-11 nr. 3 annet punktum.

Har skattyter klaget og ligningsmyndighetene endrer de(t) punktet som påklages til hans ugunst, bør han varsles.

Varsel om at ligningen vil bli tatt opp som endringssak kan også sendes før den ordinære ligningsbehandlingen avsluttes, se pkt. 1.3.2.

2.2 Utvidelse av endringssak

Etter at det er varslet om endringssak kan ligningsmyndighetene utvide endringssaken til å omfatte andre spørsmål. Ved slik utvidelse må det varsles på nytt for de nye spørsmålene som tas opp, se lignl. § 9-5 nr. 6, jf. § 9-7.

Skal endringssaken behandles av Skatteklagenemnda, kan skattyter i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene i endringssaken behandles av skattekontoret, og dermed sikre seg klageadgang til Skatteklagenemnda. I varselet om utvidelse av endringssaken skal skattyter opplyses om denne adgangen til å få behandlet spørsmålene hos skattekontoret.

2.3 Virkningen av at varsel ikke er gitt

Er vedtak i endringssak truffet uten pliktig varsel, er vedtaket likevel gyldig. Skattyter kan i klage kreve vedtaket brakt inn for samme myndighet til ny behandling, jf. lignl. § 9-7. Klagefristen er tre uker. Nærmere om denne fristen, se emnet «Endringssak – klage».

3 Summarisk endring

3.1 Generelt

Gjennomføres endring av en ligning ved summarisk endring for et senere inntektsår enn det år endringen gjelder, skal skattyter spesielt varsles om endringsmåten før den gjennomføres. Han skal også i varselet gjøres oppmerksom på at han kan kreve at endringen blir utført for det inntektsår endringen vedrører. Se lignl. § 9-9 nr. 4.

3.2 Virkning av at varsel ikke er gitt

Varsles det ikke om endringsmåten ved summarisk endring, kan endringen bli kjent ugyldig.

4 Varsel om tilleggsskatt

4.1 Generelt

Før tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter varsles med minst tre ukers frist til å uttale seg, jf. lignl. § 10-2 nr. 2 og § 10-5 nr. 2 annet punktum. Dette gjelder selv om tilleggsskatten først skal utlignes et senere år. Er varsel unnlatt under forberedelse av saken og man blir oppmerksom på dette, skal saken utsettes slik at varsel kan gis. Skattyter må under endringssak også varsles før satsen for tilleggsskatt økes i forhold til tidligere vedtak.

Vurderer skattekontoret å ilegge skjerpet tilleggsskatt, skal det alltid varsles om dette. Har skattekontoret varslet skattyter om bruk av ordinær tilleggsskatt, men senere finner at skattyter har opptrådt slik at det kan være grunn til å ilegge skjerpet tilleggsskatt, må skattyter varsles på nytt.

Når tilleggsskatten i samsvar med tidligere regler først kan utlignes for senere inntektsår enn det år vedtaket er gjort, bør skattyter i tillegg til varselet som ble gitt i forbindelse med vedtaket, gis melding de(t) enkelte senere år tilleggsskatten utlignes. Varsel om tilleggsskatt for uriktige og ufullstendige opplysninger bør normalt ikke gis før ligningsmyndighetene anser faktum som avklart og har tatt stilling til de materielle skattespørsmål. Tidspunktet for å gi slikt varsel vil bl.a. bero på forhold som sakens opplysning, forutgående kommunikasjon med skattyter, tidsfrister og hvilket forhold tilleggsskatten gjelder. Varsel om tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse gis normalt samtidig med at skattyter tilskrives og purres.

Om virkningene av varsel om bruk av tilleggsskatt i forhold til EMK, se emnene «Innsynsrett – egne forhold» og «Tilleggsskatt».

4.2 Virkning av at varsel ikke er gitt

Varsles det ikke om bruk av tilleggsskatt kan dette være brudd på EMK, og den del av vedtaket som gjelder tilleggsskatt kan av den grunn bli ugyldig, se emnet «Tilleggsskatt».

5 Varsel om kontrollundersøkelse

Opplysningspliktige skal gis rimelig varsel før det foretas kontrollundersøkelse i medhold av lignl. § 6-5, jf. lignl. § 3-5.

Varsel som nevnt ovenfor kan unnlates hvis formålet med kontrollen settes i fare.

Om skattyters rett til å være til stede ved kontrollundersøkelsen, se emnet «Kontroll», pkt. 4.7.

6 Hvem skal varsles

6.1 Skattyter

Varsel sendes skattyter personlig, dvs. den som har ansvar for å levere vedkommende selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister» eller tredjeperson som har plikt til å gi opplysninger. Dette gjelder selv om vedkommende skattyter/den ansvarlige er bosatt/hjemmehørende i utlandet. Er skattyters/den opplysningspliktiges oppholdssted ikke kjent, må varslingsplikten i alminnelighet anses oppfylt når varselet er sendt til den sist kjente adresse.

For selskap som lignes som eget skattesubjekt, skal varsel sendes til selskapet, eventuelt til styret eller dets formann. For bo skal varsel sendes til skifteforvalter, bobestyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger.

6.2 Deltakerlignet selskap

For deltakerlignet selskap skal varsel sendes til den som etter lignl. § 4-9 nr. 4 har plikt til å levere selskapsoppgave på selskapets vegne. I tillegg skal deltakere som vil bli berørt av endringen, varsles på vanlig måte.

For sameie skal hver av sameierne varsles.

6.3 Fullmektig

Benytter skattyter seg av fullmektig, skal varselet rettes til fullmektigen for så vidt forholdet klart dekkes av fullmakten. Varselet kan likevel rettes direkte til fullmaktsgiver når hensynet til denne tilsier det, men fullmektigen skal ha gjenpart av brevet. Om hvem som er fullmektig, se emnet «Fullmektig».

6.4 Spesielt om fastsettinger i aksjeselskap som har virkning for aksjonærene

Varsel om endring av selskapets skattlagte kapital (RISK) som følge av beregnings- eller registreringsfeil, samt varsel om endring av formuesverdi på ikke-børsnoterte aksjer, sendes aksjeselskapet og ikke den enkelte aksjonær.

Før de endrede fastsettingene kan brukes i forhold til den enkelte aksjonærs ligning, må imidlertid den enkelte varsles på vanlig måte for det inntektsår inngangsverdi/skjermingsgrunnlag eller formuesverdi endres.

6.5 Utenlandsk aksjonær

Det er det norske utdelende selskap som er ansvarlig for kildeskatt ved utdeling av utbytte til utenlandsk aksjonær, jf. sktl. § 10-13. Ved endringssak som medfører endring av skattepliktig utbytte for utenlandsk aksjonær, varsles både selskap og aksjonær.

7 Varselets form, innhold mv.

7.1 Generelt

Varselet skal som hovedregel gjøres skriftlig. Muntlig varsel bør bare gis under helt spesielle omstendigheter. Dersom det unntaksvis, for eksempel i en tidsmessig presset situasjon varsles muntlig, skal det alltid utarbeides et internt notat om dette hvor det fremgår hvem som er varslet og om innholdet. Notatet må dateres og underskrives av saksbehandleren.

Varselet må formuleres slik at det klart fremgår hva saken gjelder. Overveies det å fravike selvangivelsen, må varselet kort angi hvilke poster som overveies fraveket og grunnen til dette. Ved forslag om å fravike selvangivelsen bør det som regel vises til den aktuelle skattebestemmelsen.

Ved varsel om endringssak skal det varsles på tilsvarende måte som under ordinær ligningsbehandling om de spørsmål som tas opp og begrunnelsen for å endre ligningen. Et slikt varsel vil normalt medføre at fristen for å foreta endring av ligning avbrytes, se lignl. § 9-6 og emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 4.11. I tillegg skal skattyter varsles om at saken blir avgjort uten ytterligere vedtak, hvis han ikke kommer med innsigelser innen svarfristen, jf. lignl. § 3-11 nr. 4 og emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 11.2.

Ved varsel om utvidelse av endringssak som forberedes for Skatteklagenemnda, se pkt. 2.2, skal skattyter i varselet gjøres oppmerksom på sin rett til å kreve at de spørsmålene som saken utvides med, blir behandlet av skattekontoret som egen endringssak, jf. lignl. § 9-5 nr. 6. Skattyter skal også gjøres oppmerksom på betydningen av at saken eventuelt ikke blir behandlet av skattekontoret som egen endringssak, det vil si at han mister retten til å klage over disse spørsmålene.

Gis varsel så sent at skattyters uttalelse ikke kan foreligge ved den ordinære ligningsbehandlingen og fravikelsen likevel blir gjennomført, skal han i varselet underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp etter reglene om endring av ligning, hvis han gir uttalelse innen klagefristen eller innen tre uker etter at varselet ble sendt skattyter.

7.2 Varsel om tilleggsskatt

Varsel om tilleggsskatt må angi hvilke poster dette overveies brukt på, og skattyter bør gjøres kjent med ligningslovens regler om tilleggsskatt og rettigheter etter EMK, f.eks. ved særtrykk av de aktuelle bestemmelser. At skattekontoret tilskriver skattyter for å innhente tilleggsopplysninger, er ikke tilstrekkelig varsel.

8 Svarfrist

I varselet skal skattyter gis en passende frist til å uttale seg. Ved fastsettingen av fristen må det bl.a. tas hensyn til sakens omfang og på hvilket tidspunkt fristen blir gitt. Fristen må under alle omstendigheter være så lang at skattyter har en reell mulighet til å komme med nødvendige bemerkninger. For enkle saker bør fristen være minst 14 dager. I kompliserte saker skal det gis lengre frister. Når det varsles om tilleggsskatt, skal fristen være minst tre uker, jf. lignl. § 10-2 nr. 2.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.