Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: V

Verdipapirfond Til oversikt


  • Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven)

  • Sktl. § 2-2 første ledd bokstav e, § 2-36 første ledd bokstav c, § 2-38, § 4-12 sjette ledd, § 10-11 første ledd, jf. § 10-10 tredje ledd, § 10-13 første ledd siste punktum og § 10-20

  • Samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5-3

1 Om verdipapirfond

1.1 Generelt

Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1-2. Fondet er finansiert ved kapitalinnskudd fra andelseierne.

Et verdipapirfond forvaltes av et forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 1-3. Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle disposisjoner over fondet som forvaltningen av det medfører. Et norsk forvaltningsselskap skal organiseres som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Et verdipapirfond anses som et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav e.

I markedet kan verdipapirfond operere under ulike betegnelser, som vil si noe om hva fondet investerer i, f.eks. aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, kombinasjonsfond osv. Til og med inntektsåret 2015 ble verdipapirfond ved beskatningen klassifisert enten som aksjefond eller obligasjonsfond, og skattereglene var forskjellige for disse to typer fond. Dette skillet er nå opphevet, og de samme skattereglene gjelder nå for alle typer verdipapirfond. Verdipapirfond er subjekt under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav b. Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt for gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer hjemmehørende i land utenfor EØS, jf. sktl. § 10-20 annet ledd. Reglene om fradrag ved utdeling fra fondet er imidlertid forskjellige avhengig av hvor stor aksjeandel verdipapirfondet har i forhold til andre verdipapirer.

Andelseierne beskattes etter en sjablongmessig metode for utdeling og gevinst, avhengig av hvor stor andel av inntektene som skriver seg fra aksjer vs. andre verdipapirer. For personlige andelseiere gjelder aksjonærmodellen for den delen av utdeling og gevinst som anses å knytte seg til aksjer. For selskaper som er andelseiere gjelder fritaksmetoden for denne delen.

Om beskatning av overføring til og utbetaling fra ansattefond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460.

1.2 Spesielt om utenlandske paraplyfond

Utenlandske paraplyfond er selvstendige innretninger som selskapsrettslig kan være organisert annerledes enn norske verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven. En vanlig type paraplyfond er såkalte SICAV («Société d’lnvestissement à Capital Variable»). Om slike fond, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348.

Paraplyfond er gjerne organisert på den måten at skattyter kjøper en andel i fondet hvoretter investeringen, etter skattyters ønske, tilordnes en bestemt avdeling eller aksjeklasse. De ulike avdelingene/aksjeklassene anses som særskilte enheter. Hver avdeling/aksjeklasse vil ha en mer eller mindre ulik investeringsprofil, dvs. skattyters andel vil gi rett til en portefølje av ulike underliggende objekter alt etter hvilken avdeling/klasse han velger. Hvorvidt fondet utdeler utbytte eller om utbytte akkumuleres og tilordnes skattyters andel, kan variere med avdelingene/aksjeklassene.

Andelene kan kreves innløst, men andelene kan også være gjort omsettelige. Paraplyfondet fastsetter til enhver tid de ulike avdelingenes/aksjeklassenes innløsningsverdi.

Skattyter kan kreve at hans andel byttes fra en avdeling/aksjeklasse til en annen. Bytte skjer ved innløsning av andel i en avdeling/aksjeklasse mot nytegning av andel i en annen avdeling/aksjeklasse i fondet, basert på et bytteforhold lik skattyters andel av nettoverdiene i paraplyfondet.

Norske skattyteres andeler/aksjer i utenlandske paraplyfond skal skattemessig behandles etter de samme reglene som andeler i norske verdipapirfond, med mindre skattyter godtgjør at selskapsformen skatterettslig må likestilles med annen norsk selskapsform, f.eks. ikke-børsnotert aksjeselskap. Det er ikke avgjørende for dette valget om skattyters andel i paraplyfondet betegnes som en aksje.

Det må vurderes konkret om hver enkelt avdeling/aksjeklasse i et paraplyfond skal anses som et eget verdipapirfond. Dette må avgjøres ut fra de underliggende privatrettslige forholdene. Relevante momenter i en slik vurdering kan blant annet være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risikoen knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelsene knyttet til fondsandelene, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348. Herunder vil det ha betydning om aksjeklassene har egne styringsorganer. Se også BFU 52/2007.

Anses avdelingen/aksjeklassen som et eget fond, kan en i utgangspunktet legge til grunn at fondsandeler må behandles på lik linje med andeler i norske verdipapirfond. Innløsning, salg og ombytte av andeler mellom selvstendige enheter innenfor paraplyfondet, behandles på samme måte som realisasjon av aksjer. Om beskatning av andelshaver for mottatt utdeling fra fondet, se pkt. 3.1.

Nærmere om beskatningen av norsk andelshaver i utenlandsk verdipapirfond, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 8.

2 Formue

Andel i verdipapirfond er skattepliktig formue. Formuesverdien settes til andelsverdien (100 %) 1. januar i ligningsåret, se sktl. § 4-12 sjette ledd.

3 Inntektsbeskatning av andelshaverne

3.1 Utdeling fra fondet

3.1.1 Generelt

Aksjeandelen i fondet er avgjørende for hvordan utdeling fra fondet skal beskattes. Reglene bygger på at utdeling som skriver seg fra renteinntekter skal beskattes som renteinntekt, mens utdeling som skriver seg fra aksjeinntekter skal beskattes som aksjeutbytte. Det er fastsatt en sjablongmessig metode for å fastsette hvor stor del av avkastningen som skal anses å skrive seg fra aksjer.

Andelseierne skattlegges som følger, jf. sktl. § 10-20 tredje ledd:

  • Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.

  • Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt.

  • Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skal skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renter, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen.

Om beregning av aksjeandelen, se pkt. 3.2.

3.1.2 Utdeling til personlige andelseiere

For den delen av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte gjelder aksjonærmodellen for personlige andelseiere. Om aksjonærmodellen, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.

Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret er skjermingsgrunnlag etter sktl. § 10-12, jf. sktl. § 10-20 femte ledd. Aksjeandelen i ervervsåret fastsettes som utgangspunkt på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10-20 femte ledd annet punktum, se pkt. 3.1.1 og pkt. 3.2.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet senere i 2015, skal faktisk aksjeandel per. 1 januar 2016 legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

Utdeling som skattlegges som renteinntekt gir ikke rett til fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10-20 sjette ledd.

Ubenyttet skjerming fra tidligere år kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene fra og med 2016.

Den delen av utdelingen som anses som utbytte blir, etter at det er gjort fradrag for skjerming, ved skatteberegningen multiplisert med 1,15, jf. sktl. § 10-11 første ledd annet punktum.

3.1.3 Utdeling til selskaper mv.

For selskaper mv. gjelder fritaksmetoden for den delen av utdelingen som skal anses som aksjeinntekt, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav b. Den delen av utdelingen som skal skattlegges som renteinntekt omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav h og § 10-20 sjette ledd. Om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden».

3.1.4 Kildeskatt

Reglene om kildeskatt gjelder for utdelinger til andelseiere hjemmehørende i utlandet, men ikke for den delen av utdelingen som skal behandles som rente, jf. sktl. § 10-13 første ledd siste punktum. Om kildeskatt på aksjeutbytte, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5. For selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land gjelder fritaksmetoden for kildeskatt hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden og er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2-38 femte ledd og emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2.3.

3.2 Beregningen av aksjeandelen

3.2.1 Generelt

Aksjeandelen i fondet har betydning for hvor stor del av en utdeling fra fondet som skal beskattes som utbytte, se pkt. 3.1 og for hvor stor del av en utdeling som er fradragsberettiget for fondet, se pkt. 4.2.4. Aksjeandelen har også betydning ved anvendelsen av skjermingsmetoden. Omfattes andelseieren av fritaksmetoden, har aksjeandelen betydning for hvor stor del av en gevinst eller tap som omfattes av fritaksmetoden. Her gjelder det imidlertid særlige regler om fastsettingen av aksjeandelen i sktl. § 10-20 syvende ledd, se pkt. 3.3.3. Ved manglende innrapportering fra fondet gjelder det særlige regler om fastsetting av aksjeandelen, se nedenfor.

Aksjeandelen i fondet beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse, basert på fondets verdijusterte egenkapital, jf. sktl. 10-20 fjerde ledd. For fond som har startet opp i løpet av inntektsåret, beregnes aksjeandelen ut fra andelen ved årets slutt.

Ved beregningen av aksjeandelen skal derivater behandles som andre verdipapirer, selv om de har aksjer som underliggende objekt. Om hva som er derivater, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 2.

Kontantbeholdning skal holdes helt utenfor ved beregningen av aksjeandelen, se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 113. Det samme gjelder innskudd i kredittinstitusjoner.

3.2.2 Underliggende fond

Har verdipapirfondet andeler i underliggende fond, skal den faktiske aksjeandelen for underfondet fastsettes på samme måte som i eierfondet, men med en forholdsmessig del beregnet ut fra eierandelen i det underliggende fond, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd tredje punktum. Denne beregningen gjennomføres i alle underliggende fondsledd, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 117.

3.2.3 Manglende innrapportering

Hvis fondet ikke har innrapportert opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandelen, må andelseieren dokumentere aksjeandelen. Foreligger det ikke tilfredsstillende dokumentasjon, skal utdelingen skattlegges som rente, jf. sktl. § 10-20 niende ledd første og annet punktum.

Er det kun dokumentasjon for andel i underliggende fond som mangler, anses andelen i det underliggende fondet som andre verdipapirer enn aksjer, jf. sktl. § 10-20 niende ledd siste punktum.

Har fondet ikke innrapportert nødvendige opplysninger for å fastsette aksjeandelen i fondet, men det likevel foreligger tilfredsstillende dokumentasjon, skal aksjeandel i underliggende fond tas med ved beregningen av aksjeandelen i fondet, hvis andeler i slike underliggende fond utgjør mer enn 25 % av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse, jf. sktl. § 10-20 niende ledd tredje punktum. Ved beregningen av denne andelen, tas bare med aksjer som det underliggende fond eier direkte med en tilsvarende forholdsmessig del, beregnet ut fra eierandelen i det underliggende fond, jf. sktl. § 10-20 niende ledd fjerde punktum. Aksjer som det underliggende fond eier i andre underliggende fond tas ikke med.

Det framgår av Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 118 at det i samråd med Skattedirektoratet vil bli gitt nærmere retningslinjer om hva som skal anses som tilfredsstillende dokumentasjon. Slike retningslinjer er ikke gitt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Lignings-ABC 2016.

3.3 Gevinst og tap ved realisasjon av andel

3.3.1 Generelt

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond beskattes etter reglene om gevinst og tap ved realisasjon av aksjer i sktl. § 10-30 flg., se sktl. § 10-20 syvende ledd og emnet «Aksjer – realisasjon».

Reglene om gevinstbeskatning får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuelle pensjonsavtaler og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for andeler i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Se sktl. § 10-20 åttende ledd. I disse tilfellene gjelder særreglene om pensjonsbeskatning.

3.3.2 Personlige andelseiere

For personlige andelseiere får aksjonærmodellen anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet.

Aksjeandelen i ervervsåret fastsettes som utgangspunkt på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, se sktl. § 10-20 syvende ledd siste punktum, jf. tredje og fjerde ledd. Se pkt. 3.1.1 og pkt. 3.2.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av inngangsverdien, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelen per. 1 januar 2016 legges til grunn ved fastsettingen av inngangsverdien.

Ubenyttet skjerming fra før 2016 kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene, se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.6 s. 116. Det følger av sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum at ubenyttet skjerming ikke kan overstige realisasjonsgevinsten. Ubenyttet skjerming kan imidlertid benyttes for hele gevinsten, ikke bare den delen av gevinsten som har tilknytning til aksjer, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 116.

Den delen av gevinsten som svarer til aksjeandelen blir ved skatteberegningen multiplisert med 1,15, se sktl. § 10-20 syvende ledd femte punktum jf. sktl. § 10-11 første ledd annet punktum.

3.3.3 Selskapsaksjonærer

For selskaper mv. som er subjekt under fritaksmetoden, får fritaksmetoden anvendelse for en andel av gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, se § 10-20 syvende ledd annet og tredje punktum. Om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden».

Aksjeandelen fastsettes i samsvar med sktl. § 10-20 tredje ledd, se pkt. 3.1.1. Ved beregningen av aksjeandelen for selskaper som faller inn under fritaksmetoden skal imidlertid gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn, jf. sktl. § 10-20 syvende ledd fjerde punktum.

Eksempel (hentet fra Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 7.4.4 s. 116)

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent. Fondet har ikke andeler i underfond. Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret, jf. tredje ledd bokstav a og c. Den beregnede andelen vil bli (100+70)/2 = 85 prosent. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

4 Beskatning av verdipapirfondet

4.1 Formue

Verdipapirfond formuesbeskattes ikke, jf. sktl. § 2-36 første ledd bokstav c og annet ledd. Se også emnet «Formue», pkt. 2.2.

4.2 Inntekt

4.2.1 Generelt

Inntektsbeskatningen av verdipapirfond følger i utgangspunktet reglene for beskatning av aksjeselskaper, se sktl. § 10-1 første ledd og § 2-2 første ledd bokstav e. Om beskatning av aksjeselskap, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment».

4.2.2 Gevinst og tap ved realisasjon

Verdipapirfond omfattes av fritaksmetoden som subjekt, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav b, se emnet «Fritaksmetoden». I tillegg er verdipapirfond generelt fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper utenfor EØS, jf. sktl. § 10-20 annet ledd. Dette gjelder også om aksjene er i selskap hjemmehørende i lavskatteland. Fritaksbestemmelsen i sktl. § 10-20 annet ledd gjelder også for utenlandske fond som skattlegges som hjemmehørende i Norge, når fondet oppfyller vilkårene for å anses som verdipapirfond etter norske regler, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1.

4.2.3 Utbytte

Verdipapirfond, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav b, er som utgangspunkt ikke skattepliktig for lovlig mottatt utbytte på aksjer i selskaper/andeler i verdipapirfond hjemmehørende i Norge eller EØS-området, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a. Se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2.3.5. For aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS gjelder ikke fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.7. Om utbytte på aksjer mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.8.

Verdipapirfond som faller inn under fritaksmetoden skal skattlegges for tre prosent av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd. Om denne sjablongmessige inntektsføringen, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.

4.2.4 Fradrag

Verdipapirfond kan kreve fradrag i inntekten for den delen av utdeling til andelseierne som skattlegges som rente for mottaker, jf. sktl. § 10-20 første ledd, se pkt. 3.1 og pkt. 3.2.

5 Forvaltningsselskapers rapporteringsplikt

Forvaltningsselskap plikter i samsvar med samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 17. sept. 2013 nr. 1092 § 5-3 å gi opplysninger om innskudd i verdipapirfond, jf. samleforskriften § 5-3-20 annet ledd. Det er i samleforskriften § 5-3-21 gitt regler om hva opplysningene skal inneholde. Forvaltningsselskapene skal bl.a. gi opplysninger om renter, utbytte og angivelse av utbetalingstype, beholdning, erverv og overdragelse av fondsandeler, salgsvederlag gevinst og tap, skattepliktig beløp og andre forhold som har betydning for skattleggingen, herunder skjermingsgrunnlag og aksjeandelen i verdipapirfond.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.