Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: V

Vergemål Til oversikt


  • Sktl. § 5-1, § 5-10 § 5-15 og § 6-1

1 Om vergemål

Vergemål reguleres av lov 26. mars 2010 nr. 3 om vergemål (vergemålsloven). Personer under 18 år vil alltid være under vergemål.

Personer som er 18 år eller eldre kan være satt under vergemål etter vergemålsloven kapittel 4, jf. vergemålsloven § 2. Vergemålet kan omfatte personlige forhold, økonomiske forhold eller begge deler, jf. vergemålsloven § 21 annet ledd. Et vergemål kan ha forskjellig omfang, men skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Selv om vedkommende er satt under vergemål, kan vedkommende ha den rettslige handleevnen i behold.

Fratakelse av rettslig handleevne kan også være begrenset til bestemte områder. På det økonomiske området kan fratakelse av rettslig handleevne være begrenset til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner, jf. vergemålsloven § 22 annet ledd.

Omfanget av vergemålet vil være bestemt i vedtaket om å sette vedkommende under vergemål. Er skattyteren fratatt den rettslige handleevnen, skal dette være registrert bl.a. i folkeregisteret, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav e.

Vergemålsloven gir også i visse tilfeller andre rett til å opptre på vegne av skattyter uten at vedkommende er satt under vergemål. Om dette, se emnet «Fullmektig»

2 Ivaretakelse av skattyters interesser i forhold til ligningsmyndighetene

2.1 Mindreårige

Den mindreårige kan i utgangspunktet opptre selv i forhold til ligningsmyndighetene vedrørende formue og inntekt som vedkommende lignes selvstendig for. Vergen kan også opptre på vegne av den mindreårige i disse forholdene. Foreldrene må opptre overfor ligningsmyndighetene i forhold som gjelder formue og inntekt som lignes på foreldrenes hånd.

Om vergens og den mindreåriges plikt til å levere selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister», pkt. 6.1.2

Om vergens og den mindreåriges rett til klage på ligningen, se emnet «Endringssak – klage», pkt. 8.4.

2.2 Voksne som er satt under vergemål

Er skattyter satt under vergemål, kan vergen i kraft av sitt oppdrag som verge opptre på dennes vegne overfor ligningsmyndighetene. Dette gjelder selv om skattyter ikke er fratatt sin rettslige handleevne. Om plikten til å levere selvangivelse på vegne av den som er satt under vergemål, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister», pkt. 6.1.2. Hvis den som er satt under vergemål ikke er fratatt sin rettslige handleevne, kan vedkommende selv også opptre i forhold til ligningsmyndighetene.

Om retten til å klage på vegne av den som er satt under vergemål, se emnet E-5, pkt. 8.4.

3 Godtgjørelse til verger

3.1 Inntekt

I visse tilfeller ytes det godtgjørelse til vergen etter avtale med fylkesmannen, se vergemålsloven § 30, jf. forskrift til vergemålsloven 15. februar 2013 nr. 201 (vergemålsforskriften) § 16. Godtgjørelsen kan gjelde et fast beløp, eller en godtgjøring etter timesats. Godtgjørelsen vil være skattepliktig som lønn for vergen når vergeoppdraget ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-10. Godtgjørelse som ikke overstiger kr 6 000 i løpet av et inntektsår skal ikke innrapporteres, jf. samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 17. september 2013 nr. 1092 § 5-2-1. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av om godtgjørelsen dekkes av den vergetrengende selv eller av fylkesmannen. Slik lønn er således skattefri for vergen i medhold av sktl. § 5-15 bokstav i. Har vergen flere vergeoppdrag som dekkes av samme fylkesmann, gjelder beløpsgrensen for den samlede godtgjørelsen fra denne fylkesmannen.

Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5-30, gjelder ingen nedre beløpsgrense for skatteplikt.

Vergen har også krav på en fast årlig sats fastsatt av den sentrale vergemålsmyndighet til dekning av utgifter, jf. vergemålsforskriften § 18. Hvis utgiftene i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen, kan fylkesmannen fastsette en høyere sats. Slik utgiftsdekning anses medgått til dekning av vergens utgifter, slik at det ikke oppstår skatteplikt. Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, skal kostnadene føres i regnskapet. Utgiftsdekningen behandles da som virksomhetsinntekt.

3.2 Arbeidsgiveravgift

Om fritak for arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 3.13.

3.3 Fradrag

Den som er satt under vergemål har plikt til å dekke kostnadene til vergen selv hvis vedkommende har en formue eller inntekt som overstiger grensene i vergemålsforskriften § 19 første og annet ledd. I visse tilfeller kan fylkesmannen beslutte at kostnadene skal dekkes av det offentlige, selv om formues- og inntektsgrensene er overskredet.

Kostnader til verge som den vergetrengende selv dekker, vil være fradragsberettigede etter sktl. § 6-1. I praksis gis det fradrag selv om kostnadene ikke har tilknytning til en bestemt skattepliktig inntekt, jf. Utv. I side 1019 (Riksskattestyret). Fradraget inngår ikke i et eventuelt minstefradrag. Forvaltningsgebyr knyttet til forvaltning av vedkommendes eiendeler vil også være fradragsberettiget.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.