Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 10.Refusjon av merverdiavgift

I Merverdiavgift påløpt ved innenlands omsetning Til oversikt


10‑1 § 10-1. Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet

(1) Næringsdrivende i utlandet som ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom

  1. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer eller tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten,

  2. omsetningen utenfor merverdiavgiftsområdet hadde medført registreringsplikt eller rett til frivillig registrering dersom omsetningen hadde skjedd i merverdiavgiftsområdet, og

  3. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert i merverdiavgiftsområdet.

(2) Næringsdrivende i utlandet som er registrert etter forenklet registreringsordning etter §§ 14‑4 til 14‑7, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom

  1. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer eller tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten, og

  2. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.

(3) Næringsdrivende i utlandet som kun omsetter tjenester som nevnt i § 6‑28, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom

  1. de i henhold til § 2‑1 syvende ledd ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,

  2. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer og tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten, og

  3. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.

(4) Inngående merverdiavgift refunderes ikke for varer som anskaffes eller innføres til merverdiavgiftsområdet og deretter omsettes her. Det samme gjelder merverdiavgift for varer som innføres for å leveres til kjøper i merverdiavgiftsområdet.

(5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon. Departementet kan også gi forskrift om at refusjonen er betinget av at søkerens hjemland yter tilsvarende refusjon av merverdiavgift eller annen omsetningsavgift til næringsdrivende med forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet. Det samme gjelder for refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for lastebiler registrert eller hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet når lastebilene brukes i transport til eller fra merverdiavgiftsområdet.

10‑1.1 Forarbeider og forskrifter

10‑1.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 24.06.2011 nr. 27: Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet) og Innst. 431 L (2010–2011)

  • Lov 07.12.2012 nr. 78: Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 og Innst. 4 L (2012–2013)

  • Ot.prp. nr. 65 (1995–96) og Innst. O. nr. 82 (1995–96) Om lov om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

  • Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Bestemmelser om renteberegning og motregning flyttet over til skattebetalingsloven

10‑1.1.2 Forskrifter
  • FMVA §§ 10‑1‑1 og 10‑1‑2

10‑1.2 Generelt om § 10-1

Næringsdrivende i utlandet som ikke har avgiftspliktig virksomhet i Norge, vil ved anskaffelse av varer og tjenester her pådra seg norsk merverdiavgift som de ikke kan fradragsføre. Merverdiavgiften vil heller ikke kunne fradragsføres i det land den næringsdrivende er etablert. For å sikre konkurransenøytralitet mellom virksomheter etablert i og utenfor Norge, kan næringsdrivende etablert i utlandet etter merverdiavgiftsloven § 10‑1 søke om refusjon av merverdiavgift påløpt i Norge. Tilsvarende kan næringsdrivende etablert i Norge søke om refusjon av merverdiavgift påløpt i et EU-land, jf. 13. avgiftsdirektiv (Rådets direktiv 86/560/EF).

Betegnelsen «næringsdrivende i utlandet» innebærer at bestemmelsen også kommer til anvendelse på norske næringsdrivende som har virksomhet i utlandet og som pådrar seg kostnader i Norge. Betegnelsen «utlandet» dekker ikke Svalbard og Jan Mayen. Næringsdrivende som er hjemmehørende der har derfor ikke rett til refusjon.

Det er et vilkår for refusjon at den næringsdrivende ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder, heller ikke under beløpsgrensen for registrering. Den næringsdrivende i utlandet er da i tilnærmet samme situasjon som innenlandske næringsdrivende som har omsetning under registreringsgrensen.

Det er i forvaltningspraksis lagt til grunn at vilkåret ikke er til hinder for at en næringsdrivende som har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan få refundert merverdiavgift dersom virksomheten er opphørt og avregistrert før den perioden refusjonssøknaden gjelder for. Forutsatt at øvrige vilkår for refusjon er oppfylt, vil en søker som har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet for eksempel til og med august (4. termin) og opphørte fra og med 5. termin, ha rett til refusjon av merverdiavgift for perioden september til desember samme år.

Næringsdrivende etablert i utlandet som leverer avgiftspliktige tjenester i Norge ved bruk av norske underleverandører, har avgiftspliktig omsetning i Norge og skal registreres her når øvrige vilkår for registrering er til stede. Disse næringsdrivende har derfor ikke krav på refusjon.

Det er bare anskaffelser til bruk for virksomheten i utlandet som er refusjonsberettiget. Det er et krav om at virksomheten etter sin art ville medført registreringsplikt eller rett til frivillig registrering etter norske regler. Det stilles således ikke krav til den næringsdrivendes avgiftsstatus i hjemlandet. Næringsdrivende som er avgiftspliktige etter hjemlandets avgiftsregler, men ikke etter norske, vil derfor ikke ha rett på refusjon.

Refusjonsordningen omfatter ikke innførselsmerverdiavgift som kan refunderes av tollmyndighetene etter merverdiavgiftsloven §§ 10‑7 til 10‑9, jf. FMVA § 10‑1‑1 annet ledd. Ordningen omfatter heller ikke feilaktig beregnet merverdiavgift, for eksempel merverdiavgift beregnet av omsetning som er fritatt etter merverdiavgiftsloven kapittel 6. Forvaltningsoppgaven vil bli overført fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2017. Se nærmere omtale i kap. 10‑7 til kap. 10‑9.

Næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for virksomhet her, og som driver en annen form for virksomhet i utlandet som ikke administreres herfra, vil ha krav på refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for virksomheten i utlandet. Dersom den næringsdrivende derimot driver samme form for virksomhet i utlandet, vil hun eller han ikke ha krav på refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten i utlandet. Den næringsdrivende vil i slike tilfeller normalt ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten også i utlandet, jf. Skattedirektoratets brev av 2. juli 2002.

Endring av vedtak om refusjon og vedtak om tilbakebetaling av uriktig refundert beløp, er omtalt i kap. 18‑4.

Av 6/96 av 3. juli 1996 gir en nærmere omtale av refusjonsordningen.

Fra 1. juli 2011 ble det innført avgiftsplikt på salg av elektroniske tjenester fra utlandet til norske privatpersoner. Tilbyderen av de elektroniske tjenestene som velger en forenklet registreringsordning, kan søke refusjon av inngående merverdiavgift som påløper her i landet etter merverdiavgiftsloven § 10‑1 annet ledd.

Ordningen med registreringsfritak og refusjon av merverdiavgift til transportører hjemmehørende i utlandet, falt bort ved ikrafttredelsen av ny merverdiavgiftslov, se F 8. desember 2011. Ved lov 7. desember 2012 nr. 78, ble refusjonsordningen gjeninnført, se nedenfor kap. 10‑1.5.

10‑1.3 § 10-1 første ledd – Nærmere om refusjonsordningen

10‑1.3.1 Omfanget av og begrensninger i refusjonsordningen

Lik fradragsretten
For at den næringsdrivende skal kunne få refundert merverdiavgiften, må anskaffelsene være av et slag som ville gitt fradragsrett dersom virksomheten hadde vært registrert i Norge, det vil si anskaffelsene må være til bruk i virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8‑1. Næringsdrivende som i utlandet både har avgiftspliktig omsetning og omsetning som er unntatt fra loven, og som anskaffer varer eller tjenester til bruk for virksomheten under ett, vil bare ha rett til refusjon av en forholdsmessig del av merverdiavgiften basert på varen eller tjenestens antatte bruk, jf. merverdiavgiftsloven § 8‑2.

De begrensninger i fradragsretten som gjelder for næringsdrivende registrert i Norge gjelder også for næringsdrivende etablert i utlandet, selv om anskaffelsene ville vært fradragsberettiget der. Det foreligger således ikke rett til refusjon av merverdiavgift på for eksempel representasjon, gaver, kunst og antikviteter, jf. merverdiavgiftsloven §§ 8‑3 og 8‑4.

Retten til refusjon er betinget av at det fremlegges dokumentasjon som er i samsvar med de alminnelige dokumentasjonsregler for fradragsretten, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑10 første ledd og bokføringsforskriften kapittel 5.

Manglende legitimasjon
Refusjon vil bli nektet for eksempel dersom bilaget ikke er stilet til det utenlandske selskapet eller det i bilaget ikke er angitt adressat.
10‑1.3.2 Søknaden

Søknad om refusjon av merverdiavgift skal sendes Skatt øst på eget skjema (RF-1032). Søknaden skal inneholde en beskrivelse av næringsvirksomhetens art og vedlegges:

  • Vedlegg
    Salgsdokument som er i samsvar med de alminnelige dokumentasjonsregler for fradragsretten, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑10 første ledd og bokføringsforskriften kapittel 5. Salgsdokumentet skal blant annet inneholde en beskrivelse av varen eller tjenestens art og omfang samt tidspunkt og sted for levering.
  • Attestert tolldeklarasjon dersom varer er innført til Norge.

  • En bekreftelse fra offentlig myndighet i det landet virksomheten drives som bekrefter at søkeren i søknadsperioden har drevet næringsvirksomhet som beskrevet i søknaden. Bekreftelse kan unnlates dersom slik allerede er fremlagt tidligere i samme år.

  • Dersom anskaffede varer ikke er forbrukt her og varene kan være gjenstand for videresalg, må søknaden vedlegges dokumentasjon på at varene er ført ut av landet, jf. FMVA § 10‑1‑2 tredje ledd.

  • Dersom refusjon søkes ved fullmektig, skal søknaden vedlegges original fullmakt som angir perioden fullmakten gjelder for.

Av søknadsskjemaet fremgår at den næringsdrivende også skal angi formålet med anskaffelsene.

Søknaden med vedlegg skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Den må gjelde en periode på minst tre måneder, maksimalt ett kalenderår. Perioden kan være kortere enn tre måneder dersom den utgjør resten av et kalenderår.

Minimumsbeløp
Etter FMVA § 10‑1‑1 første ledd må beløpet som søkes refundert være på minst 2 000 kroner. Dersom søknaden gjelder ett kalenderår eller resten av et kalenderår, gis refusjon for beløp ned til 200 kroner.

Søknadsfrist
Søknaden må være sendt senest seks måneder etter utløpet av det kalenderår søknaden gjelder, og søknadsfristen er absolutt, jf. FMVA § 10‑1‑2 første ledd. En begrunnelse for den absolutte fristen er blant annet hensynet til likebehandling. Dersom fristen skulle kunne utvides i enkelttilfeller, vil dette kreve administrative ressurser og bidra til å uthule regelverket. Det vises til Dokument nr. 15:1640 (2012–2013), svar på spørsmål nr. 1640 og enkeltsaker nedenfor.

Behandlingstiden for søknaden skal normalt ikke overstige seks måneder. Når behandlingstiden er kortere, vil refusjonsbeløpet av kontrollmessige hensyn likevel ikke bli utbetalt før fire måneder etter at søknaden ble mottatt.

10‑1.3.3 Refusjon ved anskaffelse av tjenester

Forutsetningen for at den næringsdrivende skal få refundert merverdiavgift for tjenester, er at tjenestene er levert i merverdiavgiftsområdet og helt eller delvis er til bruk her. Dersom det ytes tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, eller tjenester i merverdiavgiftsområdet som fullt ut er til bruk utenfor, foreligger fritak ved leveringen iht. § 6‑22, jf. FMVA § 6‑22‑1. Feilaktig beregnet merverdiavgift refunderes ikke. Når det gjelder spørsmål om fjernleverbare tjenester, vises det til kap. 3‑30 og kap. 6‑22.

10‑1.3.4 Refusjon ved anskaffelse av varer

Merverdiavgift kan påløpe både ved innførsel av varer og ved kjøp av varer i merverdiavgiftsområdet.

Refusjon gis bare for innsatsvarer, ikke omsetningsvarer, jf. § 10‑1 fjerde ledd. Dersom den næringsdrivende innfører eller kjøper varer som han eller hun omsetter i merverdiavgiftsområdet, foreligger ikke refusjonsrett. Den næringsdrivende må, dersom øvrige vilkår er oppfylt, registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret, eventuelt ved representant, jf. § 2‑1 sjette ledd.

Refusjonsordningen omfatter ikke innførselsmerverdiavgift som kan tilbakebetales av tollmyndighetene etter §§ 10‑7 til 10‑9. Etter sin ordlyd dekker imidlertid refusjonsordningen tilfeller som omfattes av tollmyndighetenes tilbakebetalingsordning, og det kan derfor oppstå fare for dobbel utbetaling av innførselsmerverdiavgift til den næringsdrivende. Dette vil gjelde varer den næringsdrivende skal benytte i merverdiavgiftsområdet og ikke omsette. Skattekontoret skal avvise refusjonskrav som omfattes av tollmyndighetenes tilbakebetalingsordning. Dette vil f.eks. gjelde utstyr som den næringsdrivende fortoller ved innførsel til Norge og som gjenutføres innen ett år, jf. § 10‑7 første ledd bokstav c.

Varer som tas inn og som forbrukes eller som av andre grunner ikke tas med ut igjen, vil bli belastet med innførselsmerverdiavgift. I slike tilfeller vil refusjonsordningen få anvendelse.

Kjøpes varer i merverdiavgiftsområdet, kan refusjonsreglene benyttes dersom varene forbrukes her eller føres ut av landet. Er varer ført ut av landet, må søkeren erklære at dette er gjort i henhold til attestert utførselsdeklarasjon som skal vedlegges søknaden. Dersom varene omsettes i merverdiavgiftsområdet, gjelder ikke refusjonsretten.

10‑1.3.5 Enkeltsaker

Et svensk varetransportfirma søkte om refusjon av merverdiavgift for anskaffelser som var gjort i Norge, hovedsakelig diesel. Anskaffelsene av diesel var ikke betalt på leveringstidspunktet da klageren benyttet ulike typer bensinkort, hvor anskaffelsen ble registrert hos kortselskapet og derfra fakturert klager. I tillegg til fakturaer var det ved søknaden vedlagt diverse materiale, bl.a. oppstilling over den påløpte merverdiavgift i forhold til hvert bilag, tidspunkt og sted for anskaffelse, samt kvittering fra dieselpumpen. Fakturaene som gjaldt diesel var utstedt av svenske selskaper som ikke var registrert i det norske merverdiavgiftsmanntallet. Det var ikke gitt opplysninger til fylkesskattekontoret om hvordan omsetningen mellom dieselleverandøren i Norge (bensinstasjonen) og fakturautsteder (kortselskapet) hadde skjedd. For andre anskaffelser enn diesel var refusjonskravet legitimert med kassalapper. Skattedirektoratet fant i brev av 4. desember 2000 å kunne akseptere refusjon i de i tilfellene der klageren både hadde fremlagt kvittering med spesifisert merverdiavgift fra bensinforhandleren i Norge, med dennes navn, adresse og organisasjonsnummer etterfulgt av MVA, og faktura fra kortselskapet i Sverige, med blant annet mottakers navn og adresse, samt opplysninger som klart knyttet fakturaen til kvitteringen. Skattedirektoratet viste til at disse dokumentene hver for seg ikke tilfredsstiller kravene iht. tidligere forskrift nr. 2 § 2 (nå bokføringsforskriften § 5‑1‑1), men at disse til sammen likevel i tilstrekkelig grad måtte anses å tilfredsstille kravene til dokumentasjon. For en del av bilagene ble imidlertid god nok dokumentasjon ikke ansett å foreligge.

Reservedelslager i Norge
Et engelsk selskap som drev med salg av nettverkskort fra England opprettet et eget reservedelslager i Norge for hurtig utskifting av defekte deler i forbindelse med garantireparasjoner. Kunden betalte ikke ekstra vederlag for reservedelene som ble byttet ut ved garantireparasjonene. Oslo og Akershus Tolldistrikt avslo søknadene om avgiftsfritak ved innførsel, da det ikke fremgikk av fortollingene at delene skulle leveres gratis i henhold til garantiavtaler, eller at delene kunne knyttes opp mot de enkelte salg. Skattedirektoratet kom i brev av 29. juni 1999 til at det var tilstrekkelig dokumentert at selskapet ikke hadde omsetning av varer i Norge. Det ble vist til selskapets standardbetingelser ved levering av varer, samt en bekreftelse på at omsetning i Norge ikke hadde funnet sted. Skattedirektorat antok således at vilkårene for å innrømme refusjon var til stede.

Kjøp av reklametid
Søknaden gjaldt merverdiavgift påløpt for et svensk selskap ved kjøp av reklametid hos en norsk tv-stasjon. Klager som var fakturert for kjøp av reklametiden sto for koordinering av markedsføringen av et svensk tv-selskap. Skattedirektoratet antok i brev av 7. mai 1999 at det var det svenske tv-selskapet som i realiteten hadde kjøpt reklametiden. Kjøp av reklametid kunne således ikke anses tilknyttet klagers virksomhet. Heller ikke tv-selskapet, som drev virksomhet med betalings-tv, kunne få refundert avgift. Det ble vist til at betalings-tv ikke var avgiftspliktig iht. merverdiavgiftsloven.

Virksomhet i Norge
Et svensk selskap hadde benyttet en norsk underleverandør til å utføre et oppdrag som bl.a. besto i montering av manualer. Skattedirektoratet avslo i brev av 14. september 1999 klagen over fylkesskattekontorets vedtak om å nekte refusjon av merverdiavgift. Det ble vist til at det er et krav om at den inngående avgiften som søkes refundert, gjelder anskaffelser av varer eller tjenester i Norge som er til bruk i den næringsdrivendes virksomhet i utlandet. Når en utenlandsk næringsdrivende leverer tjenester, enten ved å utføre arbeidet selv, eller som i dette tilfellet, ved å benytte underleverandører, vurderes den utenlandske næringsdrivende i henhold til praksis for å drive virksomhet i Norge. Skattedirektoratet antok at det svenske selskapet hadde omsetning i Norge, og således skulle vært registrert.

Et dansk selskap søkte om refusjon av merverdiavgift for anskaffelser som var gjort i forbindelse med et oppdrag i Norge. Oppdraget gjaldt assistanse ved oppstilling av siloanlegg og garantireparasjoner av disse. Anskaffelsene ble angitt å være kranhjelp, sandblåsing og sprøytemaling. Fylkesskattekontoret avslo søknaden med den begrunnelse at selskapet hadde hatt registreringspliktig virksomhet i Norge. I klagen ble det anført at selskapet ikke hadde permanent løpende virksomhet i Norge. Ettersom prosjektene som selskapet hadde hatt varierte meget i størrelse, ville en registrering i Norge innebære uforholdsmessig store omkostninger. Skattedirektoratet fastholdt i brev av 16. juni 1998 fylkesskattekontorets vedtak. Det ble vist til at når en utenlandsk næringsdrivende leverer tjenester, enten ved å utføre arbeidet selv, eller ved å benytte underleverandører, vurderes den utenlandske næringsdrivende i henhold til praksis for å drive omsetning i Norge. Selskapet skulle således vært registrert i Norge.

Et utenlandsk transportselskap hadde påtatt seg oppdrag med å levere brilleinnfatninger til diverse mottakere i Norge. Innfatningene lå i konvolutter og ble ved ankomst Norge pakket ut av esker og etter avtale med Posten Norge AS sendt som A-post til den enkelte kunde. Posten Norge krevde merverdiavgift for frakten av konvoluttene i Norge. Det utenlandske selskapet krevde refusjon av merverdiavgiften, men søknaden ble avslått med den begrunnelse at selskapet skulle vært registrert i Norge ved representant. Forholdet ble for øvrig ikke ansett som en sammenhengende avgiftsfri transport, jf. merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 (nåværende lov § 6‑28). Skattedirektoratet fastholdt registrerings- og avgiftsplikten i et brev av 9. februar 2007 til klagers advokat. Direktoratet uttalte at fritaket for avgiftsfri transport kun gjelder i de tilfeller transporten av post utføres av utenlandske eller norske senderpostselskaper. Slike selskaper har konsesjon for å utføre posttjenester i hjemlandet, i motsetning til det aktuelle utenlandske transportselskapet.

Et utenlandsk selskap tilbød sine kunder en forenklet håndtering av bilreparasjoner i utlandet. Ordningen fungerte slik at kunder som måtte ha behov for reparasjon av bil under opphold i Norge, ikke trengte å gjøre opp direkte med det norske verkstedet. Verkstedet fakturerte i stedet det utenlandske selskapet, og kunden forholdt seg kun til dette. Skattedirektoratet la i brev av 19. mars 2001 til grunn at selskapet utførte avgiftspliktige tjenester i Norge. Når en utenlandsk næringsdrivende leverer tjenester i Norge enten selv eller ved underleverandør, vurderes den utenlandske næringsdrivende i henhold til praksis å drive omsetning i Norge. Selskapet skulle således ha vært registrert i avgiftsmanntallet. Påberopt praksis i forbindelse med «roaming traffic» kunne etter Skattedirektoratets oppfatning ikke endre dette da «roaming traffic» gjelder tjenester som anses utført i utlandet.

KMVA 6488 av 27.august 2009

Det utenlandske selskapet (klager – selskap A) selger nettverksutstyr til norske kunder som selv importerer varene til Norge. I denne forbindelse importerer selskapet reservedeler og kjøper underleverandørtjenester for utføring av garantireparasjoner på nettverksutstyret solgt fra utlandet. Selskapet er også registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved representant (A-Norge) for utleie av pc-er til et norsk selskap i samme konsern (selskap B). B selger også nettverksutstyr til norske kunder. Klager krevde fradrag for innførselsmerverdiavgiften på reservedeler og merverdiavgift betalt for garantireparasjoner i omsetningsoppgaven til A-Norge. Skattekontoret tilbakeførte fradragsført inngående merverdiavgift med den begrunnelse at anskaffelsene var til bruk for As virksomhet i utlandet og ikke til bruk for A-Norge. Klagenemnda opprettholdt etterberegningen. Klager ville i stedet hatt krav på refusjon av merverdiavgift for kostnadene knyttet til aktiviteten i utlandet.

Avregning ved rabatt
Refusjonsordningen er ikke ment å avhjelpe avgiftsmessige korrigeringer som følge av rabattordninger som avtales mellom norsk næringsdrivende og utlending. Den aktuelle sak gjaldt et tilfelle hvor kjøperen (en butikkjede i Norge) selv beregnet rabatt på de kjøpte varene, såkalt «forsterkningsrabatt», og sendte månedlige avregninger iht. rabattordningen inklusive merverdiavgift til utlendingen. Utlendingen ønsket refundert avgiften beregnet på avregningene. Skattedirektoratet fastholdt i brev av 8. juni 2000 fylkesskattekontorets vedtak om å nekte refusjon av merverdiavgift. Det ble vist til at avgiften som ble søkt refundert ikke knyttet seg til kjøp av varer eller tjenester i Norge, men til en etterfølgende rabatt på tidligere solgte varer. Skattedirektoratet antok at de avgiftsmessige endringene ved «forsterkningsrabatten» ikke kunne avhjelpes ved refusjonsordningen. Det utenlandske selskapet måtte derimot innhente opplysninger fra butikkjeden i Norge og utstede kreditnotaer på bakgrunn av disse, for å få korrekt avgiftsbehandling.

Feilaktig fakturert merverdiavgift
Et utenlandsk firma skulle samle inn data som grunnlag for å lage analyser, og leide inn arbeidskraft av norske rekrutteringsbyråer. Utleie av arbeidskraft er en tjeneste som kan fjernleveres, og det ble uriktig fakturert med norsk merverdiavgift fra norsk utleier ettersom mottaker av tjenestene var en næringsdrivende hjemmehørende i utlandet. Søknad om refusjon av merverdiavgift ble avslått. Skattedirektoratet viste i brev av 13. september 2005 til at det er en forutsetning for å få refusjon at det er fakturert med norsk merverdiavgift i tråd med regelverket. Dersom det feilaktig er fakturert med norsk merverdiavgift, foreligger det langvarig praksis for å nekte refusjon. Refusjonsordningen er ikke ment å rette opp denne feilaktige faktureringen. Korrekt fremgangsmåte i slike tilfeller vil være at selger utsteder kreditnota, og fakturerer kjøper på nytt uten merverdiavgift.

Søknad om refusjon av avgift vedrørende leie av fast eiendom i Norge ble avslått. Utleier, som var frivillig registrert etter forskrift nr. 117 (nåværende lov § 2‑3 første ledd), hadde feilaktig fakturert et utenlandsk firma med merverdiavgift. Firmaet, som brukte lokalene til utstilling, var ikke registrert i avgiftsmanntallet og skulle derfor ha mottatt fakturaer uten avgift. I henhold til forvaltningspraksis gis det ikke refusjon når det uriktig er fakturert med norsk merverdiavgift. Refusjonsordningen skal ikke rette opp tidligere feilaktig fakturering. Utsteder av fakturaen kan enten innbetale det uriktig anførte beløpet, eller utstede en kreditnota og en ny faktura uten merverdiavgift, jf. tidligere lov § 44 tredje ledd (nåværende lov § 11‑4). Skattedirektoratet fastholdt i brev av 12. september 2005 fylkesskattekontorets avslag.

Fristoversittelse
Søknadsfristen er absolutt. Det innebærer at også forhold som ikke kan legges den utenlandske næringsdrivende til last, vil medføre at søknaden avslås. I brev av 6. februar 2009 til et advokatfirma fastholdt direktoratet skattekontorets vedtak om å nekte refusjon. Advokatfirmaet hadde fakturert sin utenlandske klient uten merverdiavgift fordi firmaet mente det var levert en fjernleverbar tjeneste. Da firmaet to år etter levering ble gjort oppmerksom på at tjenesten skulle vært fakturert med merverdiavgift, utstedte advokatfirmaet kreditnota og ny faktura med merverdiavgift. Den utenlandske klienten ble nektet refusjon fordi søknaden ble sendt over seks måneder etter det regnskapsår leveringen fant sted.

Oslo tingretts dom 18. desember 2014

Den utenlandske næringsdrivende mente på grunnlag av de bevis som var ført for retten at det var sannsynlighetsovervekt for at søknad om refusjon for kalernderåret 2011 ble sendt innen fristen. Retten kom til at det ikke var ført bevis for nødvendig sannsynlighetsovervekt. Det ble vist til skattekontorets rutiner for behandling av søknader. I årene 2003‑2013 ble det behandlet 40 263 søknader om refusjon. I samme periode ble det registrert 20 tilfeller hvor det ble påstått at søknad som ikke var registrert innkommet, faktisk var sendt. Av disse var 18 sendt fra utlandet og de resterende to var påstått sendt fra saksøkers fullmektig i Norge. Retten peker videre på at sannsynligheten for at et uregistrert postlagt brev ikke kommer frem til adressat er meget liten.

I brev 23. september 2015 og 14. januar 2016 fastholdt Skattedirektoratet skattekontorets vedtak om å nekte refusjon av en søknad fra mai 2015 som gjaldt en faktura for «Leie av fiberkabel, indeksregulert» for leveranser i 2013. Etter direktoratets oppfatning var søknaden kommet for sent selv om fakturaen ikke kunne utstedes før etter februar 2014 på grunn av at fastsettelsen var indeksregulert. Leveransen skjedde i 2013 og det er leveringsåret som bestemmer søknadsfristen, ikke fakturadato. Indeksreguleringer påvirker ikke leveringstidspunktet.

10‑1.4 § 10-1 annet ledd – Tilbydere av elektroniske tjenester

Ved endringslov 10. desember 2010 nr. 71 ble det innført avgiftsplikt på salg av elektroniske tjenester fra utlandet til norske privatpersoner mv. Loven trådte i kraft 1. juli 2011. Det er den utenlandske tilbyderen som skal kreve opp merverdiavgiften. Tilbyderen kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret etter de alminnelige regler eller tilbyderen kan velge en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, se nærmere om dette i kap. 14‑4 til 14‑7. Dersom en forenklet ordning velges vil tilbyderen ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt her i landet, men må søke refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10‑1 annet ledd. Vilkårene for refusjon er i hovedsak de samme som for næringsdrivende i utlandet uten avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet, jf. omtalen under kap. 10‑1.3 foran. FMVA §§ 10‑1‑1 og 10‑1‑2 gjelder tilsvarende for utenlandske tilbydere. Det vises for øvrig til Prop. 117 L (2010–2011) kapittel 5.12 og kap. 14‑6 nedenfor.

10‑1.5 § 10-1 tredje ledd – Utenlandske transportører

Transportører hjemmehørende i utlandet som bare omsetter tjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6‑28 (grenseoverskridende transport) har rett til refusjon av merverdiavgift. Det gjelder de samme vilkår som for øvrige næringsdrivende i utlandet, dvs. transportøren må ikke være registrert for avgiftspliktig virksomhet, anskaffelsene må være til bruk i transportvirksomheten og merverdiavgiften ville vært fradragsberettiget om virksomheten hadde vært registrert her i landet. Normal søknadsfrist er seks måneder etter det kalenderår søknaden gjelder for. Siden lovendringen først gjelder fra 1. januar 2013, er det i FMVA § 10‑1‑2 tilføyd et nytt sjette punktum som fastsetter at søknadsfristen for 2011 er 1. mars 2013. For 2012 gjelder den normale søknadsfristen; 30. juni 2013.

Det er fastsatt overgangsregler til bestemmelsen. Er vilkårene i merverdiavgiftsloven § 10‑1 tredje ledd oppfylt, har transportøren rett til refusjon av merverdiavgift for 2010, 2011 og 2012 dersom søknad ble fremmet innen søknadsfristen. Søknader for 2010 var i all hovedsak ferdigbehandlet da praksis med utbetalinger opphørte i desember 2011. Overgangsreglene for 2010 gjelder de søknadene som kom innen fristen, men som ikke er ferdig behandlet.

Samtidig med at refusjonsordningen ble gjeninnført, ble det også innført en ordning med frivillig registrering. Utenlandske transportører kan i stedet for å søke om refusjon, registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og oppnå fradrag for inngående merverdiavgift etter de alminnelige regler, se kap. 2‑1.12.

10‑1.6 § 10-1 fjerde ledd – Varer og tjenester for omsetning

Det følger av merverdiavgiftsloven § 10‑1 fjerde ledd at inngående merverdiavgift ikke refunderes for varer og tjenester som anskaffes eller innføres til merverdiavgiftsområdet og deretter omsettes her. Det samme gjelder merverdiavgift for varer som innføres for å leveres til kjøper her i landet.

10‑1.7 § 10-1 femte ledd – Forskriftshjemmel

Bestemmelsens femte ledd første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om utfylling og gjennomføring av paragrafen, herunder om vilkår for refusjon. Hjemmelen er benyttet til å fastsette FMVA §§ 10‑1‑1 og 10‑1‑2, se omtale foran.

I femte ledd annet punktum er departementet gitt hjemmel til å gi forskrift om at refusjonen er betinget av at søkerens hjemland praktiserer en tilsvarende refusjonsordning. I femte ledd tredje punktum er departementet gitt hjemmel til i forskrift å stille krav om gjensidighet ved refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for lastebiler registrert eller hjemmehørende i utlandet når lastebilene brukes i transport til eller fra utlandet. Slike forskrifter er ikke fastsatt.

10‑2 § 10-2. Fremmede lands ambassader og konsulater

(1) Fremmede lands ambassader og konsulater med diplomatiske representanter har rett til refusjon av inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av nærmere bestemte varer og tjenester til

  1. statseide eiendommer

  2. offisielt bruk for diplomatiske misjoner og fagkonsulater

  3. diplomatiske representanters og konsulære fagtjenestemenns personlige bruk

(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om hvilke varer og tjenester som omfattes av refusjonsordningen og om vilkår for refusjon.

10‑2.1 Forarbeider og forskrifter

10‑2.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

10‑2.1.2 Forskrifter
  • FMVA §§ 10‑2‑1 til 10‑2‑5

10‑2.2 § 10-2 første ledd – Generelt om refusjonsordningen

Refusjonsordningen ble etablert ut fra internasjonale hensyn og på bakgrunn av praksis i mange land. Ordningen er tredelt og omfatter:

  1. Varer og tjenester til statseide eiendommer.

  2. Varer og tjenester til offisielt bruk (med unntak av boliger).

  3. Varer og tjenester til personlig bruk.

Særordningen er nærmere omtalt i Av 19/02 av 4. november 2002, Av 7/01 av 25. april 2001, Av 20/93 av 6. desember 1993, se også F 15. desember 1975, Av 5/80 av 14. april 1980 og Av 15/90 av 4. september 1990.

Det nærmere omfanget av refusjonsordningen fremgår av FMVA §§ 10‑2‑1 til 10‑2‑4.

Ambassadebygg
FMVA § 10‑2‑1 angir hvilke varer og tjenester som gir rett til refusjon av inngående merverdiavgift når det gjelder statseide eiendommer. Det gis refusjon for vann- og avløpstjenester, renovasjons- og feiertjenester samt tjenester som gjelder reparasjon og vedlikehold av den faste eiendommen. Også tjenester som gjelder rengjøring og snørydding, samt megling ved kjøp av fast eiendom gir rett til refusjon.

Offisiell bruk
FMVA § 10‑2‑2 regulerer hvilke varer og tjenester til offisielt bruk ved ambassadene og konsulatene som er omfattet av refusjonsordningen. Bestemmelsen lister opp en lang rekke varer som gir rett til refusjon, blant annet møbler, tepper, servise, hvitevarer, kontormaskiner, radioer, TV-apparater, gressklippere og snøfresere. Enkelte tjenester som eksempelvis vakttjenester, leie av parkeringsplasser og meglertjenester ved leie av fast eiendom er også omfattet av refusjonsordningen.

Personlig bruk
Nærmere bestemte varer og tjenester til personlig bruk for diplomatisk personell og konsulære tjenestemenn gir rett til refusjon, jf. FMVA § 10‑2‑3. Ordningen omfatter blant annet møbler, tepper, servise, hvitevarer, orgler, pianoer, støvsugere, radioer og TV-apparater, bildekk og bilfelger.

FMVA §§ 10‑2‑1 til 10‑2‑3 gir en oppregning av hvilke bestemte varer og tjenester som omfattes av refusjonsordningen. Inngående merverdiavgift på varer og tjenester som ikke er nevnt her, vil ikke bli refundert. En ambassade fikk ikke refusjon av merverdiavgift på konsulentutgifter i forbindelse med søk etter nye lokaler. Direktoratet var enig med skattekontoret i at meglerprovisjon som angitt i FMVA 10‑2‑1 bokstav c bare omfatter selve kjøpet av eiendommen. Under henvisning til FMVA § 10‑2‑3 er det også nektet refusjon av merverdiavgift på mobiltelefon, internettabonnement og bestikk. Etter FMVA § 10‑2‑2 første ledd bokstav f, jf. annet ledd, gis det refusjon av merverdiavgift påløpt ved vedlikehold av brannvernutstyr. Skattedirektoratet har lagt til grunn at spesialbatterier til brannvernanlegg, montert av installatør, omfattes av refusjonsordningen. Skattedirektoratet har videre i brev 28. juni 2012 gitt en ambassade medhold i at en kjøkkenventilator er omfattet av FMVA § 10‑2‑3 bokstav d som elektrisk kjøkkenutstyr.

De begrensninger som følger av §§ 10‑2‑1 til 10‑2‑3 gjelder ikke for varer og tjenester til USAs ambassade, dets personell og familie, jf. FMVA § 10‑2‑4.

I § 10‑2‑5 fastsettes fremgangsmåten samt krav til søknaden. Søknad sendes etter utløpet av det enkelte kvartal til Skatt øst via Utenriksdepartementet. Søknaden skal være vedlagt en bilagsliste med oversikt over salgsdokumentene.

Fremmede lands diplomatiske tjenestemenn har også rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved kjøp av bensin og autodiesel til sine kjøretøy. Denne ordningen administreres av tollmyndighetene.

Det vises også til kap. 6‑12 som omtaler avgiftsfritaket som gjelder ved oppføring av ambassadebygg.

Enkelte organisasjoner mv. er gjennom bilaterale avtaler/vertslandsavtaler innrømmet privilegier og immunitet av ulikt omfang, ofte i samsvar med Wien-konvensjonen av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem. Disse organisasjonene står oppført på Utenriksdepartementets liste over fremmede lands diplomatiske stasjoner akkreditert til Norge. Organisasjonene får etter søknad til Skatt øst refundert merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som nevnt i FMVA §§ 10‑2‑1 og 10‑2‑2, jf. § 10‑3‑1 annet ledd og kap. 10‑3.3 nedenfor.

International Barents Secretariat, International Organization for Migration, North Atlantic Marine Mammal Commission, United Nations Development Programme, The Palestine Liberation Organization, The Arctic Council Secretariat og EU-delegasjonen mottar per i dag refusjon etter disse bestemmelsene.

10‑2.3 § 10-2 annet ledd – Forskriftshjemmel

Bestemmelsens annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om utfylling og gjennomføring av § 10‑2, herunder om hvilke varer og tjenester som omfattes av refusjonsordningen og om vilkår for refusjon. Hjemmelen er benyttet til å fastsette FMVA §§ 10‑2‑1 til 10‑2‑5, jf. omtalen foran.

10‑3 § 10-3. Internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter

Departementet kan på grunnlag av traktater og andre internasjonale avtaler gi forskrift og treffe enkeltvedtak om refusjon av inngående merverdiavgift til bestemte internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter, herunder fastsette vilkår for refusjon.

10‑3.1 Forarbeider og forskrifter

10‑3.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

10‑3.1.2 Forskrifter
  • FMVA §§ 10‑3‑1 og 10‑3‑2

10‑3.2 Generelt om § 10-3

Departementet har på bakgrunn av traktater og andre internasjonale avtaler gitt flere avgiftsfritak i form av refusjon av merverdiavgift til internasjonale organisasjoner mv.

Fritaket for internasjonale militære styrker og kommandoenheter er omtalt i kap. 6‑13. Se også FMVA §§ 6‑13‑1 til 6‑13‑6.

Særordninger på bakgrunn av traktatsrettslige forpliktelser er på generelt grunnlag omhandlet i St.meld. nr. 17 (1971–72).

Omfanget
Departementet kan etter § 10‑3 både gi forskrift og treffe enkeltvedtak om refusjon. Skattedirektoratet har ved delegasjonsvedtak fått kompetanse til å gi forskrift og til å treffe enkeltvedtak etter bestemmelsen, se departementets vedtak 15. desember 2009 og 25. februar 2013.

Omfanget av refusjonsordningen fremgår av FMVA § 10‑3‑1. Refusjon gis etter FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav a, b og c for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester til offisiell bruk ved NATO-hovedkvarteret, til offisiell bruk for NATOs internasjonale stab og dens organisasjon og til bruk for styrker fra USA på øvelse i merverdiavgiftsområdet.

Videre gis refusjon til European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites (EUMETSAT), European Space Agency (ESA), The U.S.- Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange (Fulbright), EISCAT-prosjektet, Nordic Investment Bank (NIB) og Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN). Også norske aktører som har særskilte oppdrag for ESA kan innvilges refusjon. Dette fremgår nå av § 10‑3‑1 første ledd bokstav d, e, f, g, h, i og j.

Begrepet «offisiell bruk» har forskjellig innhold avhengig av den konkrete avtalen og formålet med denne.

10‑3.3 Nærmere om de ulike refusjonsordningene

NATO-hovedkvarter
Avgiftsfritaket for NATO-hovedkvarteret, jf. FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav a, viderefører forvaltningspraksis. Fritaket er hjemlet i
  • protokoll datert 28. august 1952 om status for internasjonale hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten for det nordatlantiske område og status for deres styrker (Paris-protokollen), se St.prp. nr. 155 (1952), samt

  • tilleggsavtale mellom Norge og Det øverste hovedkvarter for de allierte styrker i Europa (SHAPE) om de særlige vilkår som gjelder for opprettelse og drift av internasjonale militære hovedkvarterer på norsk territorium datert 6. august 2008.

Fritaket omfatter også ulike støtteelementer under hovedkvarteret. Det er en forutsetning for refusjon at varene og tjenestene utelukkende kommer NATO-hovedkvarteret til gode. Bestemmelsen omfatter varer og tjenester til bruk i kantine og til bruk for utenlandsk personell ved hovedkvarteret, herunder varer som utenlandsk personell anskaffer i det lokale markedet. Joint Warfare Centre, Foracs Norway og 426th Air Base Squadron, US elements Sola søker refusjon av merverdiavgift på dette grunnlaget.

NATOs internasjonale stab
Fritaket for NATOs internasjonale stab og dens organisasjon, jf. FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav b, viderefører forvaltningspraksis når det gjelder merverdiavgiftsfritaket for NATOs innkjøpsordning (NAMSA), hjemlet i avtale om status for den nordatlantiske traktats organisasjon, de nasjonale representanter og den internasjonale stab (Ottawa-avtalen) datert 20. september 1951, se St.prp. nr. 117 (1952).

Styrker fra USA
Avgiftsfritaket for styrker fra USA på øvelse i Norge, jf. FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav c, er hjemlet i Noteveksling mellom USA og Norge datert 27. juni 1952, se St.prp. nr. 53 (1952).

EUMETSAT
FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav d fastsetter en refusjonsadgang for EUMETSAT. Norge sluttet seg til EUMETSAT-konvensjonen i 1984 og undertegnet protokollen om privilegier og immunitet i 1986. I henhold til protokollen skal EUMETSAT gis refusjon for merverdiavgift på innkjøp som er nødvendige for utøvelsen av organisasjonens offisielle virksomhet.

ESA
Avgiftsfritaket for ESA i FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav e er en videreføring av et tidligere § 70-vedtak, se Av 10/93 av 7. april 1993. Finansdepartementets vedtak datert 29. januar 1993 fastsetter, under henvisning til ESA-konvensjonen, et fritak for merverdiavgift når organisasjonen anskaffer varer og tjenester som er strengt nødvendige for utføring av dens offisielle virksomhet. Refusjonsordningen vil i all hovedsak være knyttet til utgifter som ESA, hovedkvarteret, pådrar seg i forbindelse med messer, konferanser mv. her i Norge.

Departementets vedtak 29. januar 1993 retter seg ikke bare mot ESA som sådan, men også mot næringsdrivende o.a. som på vegne av ESA anskaffer varer og tjenester som er strengt nødvendige for organisasjonens offisielle virksomhet. Refusjonsretten for disse følger av FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav h. Andøya Rakettskytefelt AS er tilsluttet ESA gjennom en egen avtale, og gis refusjon etter denne bestemmelsen.

Fulbright
FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav f fastsetter en refusjonsadgang for Fulbright. Fulbright er en bilateral stiftelse etablert ved avtale 25. mai 1949 mellom Norge og USA. Stiftelsen er lokalisert i Oslo og deler blant annet ut stipender til studieopphold i Norge og USA. Det fremgår av avtalen at fritaket for merverdiavgift skal gis på utgifter til møbler, utstyr, materiell og enhver annen gjenstand bestemt for offisiell bruk for stiftelsen.

EISCAT-prosjektet
Også refusjonsadgangen for EISCAT-prosjektet i FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav g er en videreføring av et tidligere § 70-fritak datert 15. februar 1979. Fritaket er knyttet til oppføring, utrusting og drift av et radaranlegg utenfor Tromsø. Universitetet i Tromsø driver anleggene på oppdrag fra European Incoherent SCATter (EISCAT).

NIB
NIB har ikke kontor i Norge og deres refusjonsadgang etter FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav i vedrører i all hovedsak merverdiavgiftskostnader som påløper i forbindelse med møter, seminarer mv. her i landet.

CERN
Tilsvarende gjelder for CERN, jf. FMVA § 10‑3‑1 første ledd bokstav j.

Internasjonale organisasjoner
Fritaket for internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter nedfelt i FMVA § 10‑3‑1 annet ledd synes overflødig. Finansdepartementet har lagt til grunn at skattekontoret først kan refundere merverdiavgift etter at departementet har truffet vedtak etter merverdiavgiftsloven § 10‑3. Et vedtak om fritak etter § 10‑3 vil nødvendigvis også måtte angi hvilke anskaffelser som vil være refusjonsberettigede for organisasjonen, for eksempel anskaffelser til offisielt bruk eller anskaffelser til personlig bruk. Praksis hittil har vært at departementet treffer et vedtak om refusjon og at dette vedtaket deretter forskriftsfestes, jf. § 10‑3‑1 første ledd. Finansdepartementets myndighet til å treffe enkeltvedtak etter merverdiavgiftsloven § 10‑3 er delegert Skattedirektoratet, jf. F 2. april 2013.

Visse internasjonale organisasjoner får refundert merverdiavgift etter § 10‑3‑1, men da for varer og tjenester som nevnt i §§ 10‑2‑1 og 10‑2‑2 (ambassadeordningen), se nærmere kap. 10‑2.2.

10‑3.4 Søknadsprosedyren og dokumentasjonsplikt

Etter FMVA § 10‑3‑2 første og annet ledd skal søknaden, sammen med en oversikt over salgsdokumentene, sendes skattekontoret. Søknad skal sendes kvartalsvis og senest seks måneder etter utløpet av det året kjøpet ble foretatt. Kopier av salgsdokumenter skal ikke vedlegges søknaden, men disse må oppbevares i minst tre år fra utløpet av det enkelte kvartal.

Søknaden fra EUMETSAT skal sendes gjennom Meteorologisk institutt, jf. FMVA § 10‑3‑2 tredje ledd.

Næringsdrivende o.a. som på vegne av ESA anskaffer varer og tjenester til aktuelle forskningsprosjekter, skal sende søknad om refusjon gjennom Norsk Romsenter, jf. FMVA § 10‑3‑2 fjerde ledd.

Etter FMVA § 10‑3‑2 femte ledd skal søknad om refusjon av merverdiavgift fra EISCAT-prosjektet sende gjennom Norges forskningsråd.

Det er Skatt øst, kontoret i Moss, som håndterer refusjonsordningen.

10‑4 § 10-4. Nødhjelpsaksjoner

(1) Det gis refusjon av inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av varer som innen to måneder etter levering føres ut av merverdiavgiftsområdet som ledd i en nødhjelpsaksjon.

(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon.

10‑4.1 Forarbeider og forskrifter

10‑4.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

10‑4.1.2 Forskrifter
  • FMVA § 10‑4‑1

10‑4.2 § 10-4 første ledd – Generelt om refusjonsordningen

Varer til nødhjelpsendinger blir ofte levert i Norge og omsetningen er således avgiftspliktig. Organisasjoner mv. kan imidlertid få refundert merverdiavgiften dersom varene innen to måneder etter levering føres ut av merverdiavgiftsområdet. Det er en forutsetning for refusjon at varene sendes ut som ledd i en nødhjelpsaksjon. Dette i motsetning til mer ordinære langsiktige hjelpetiltak.

Søknad om refusjon sendes til skattekontoret sammen med salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel som nevnt i tollforskriften § 4‑23‑2 annet eller tredje ledd, jf. FMVA § 10‑4‑1.

10‑4.3 § 10-4 annet ledd – Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder om vilkår for refusjon. Hjemmelen er benyttet til å fastsette FMVA § 10‑4‑1, se ovenfor.

10‑5 § 10-5. Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet (opph.)

§ 10‑5 ble opphevet ved lov 11. desember 2009 nr. 129.

Paragrafen lød på dette tidspunkt:

«Departementet kan gi forskrift om refusjon av eller kompensasjon for inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av varer til bruk på fartøy eller luftfartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet.»

Bestemmelsen var ment som hjemmel til å videreføre tidligere forskrift 30. desember 1980 nr. 6 om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt ombord på fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann.

Ved lovendringen, som trådte i kraft straks, ble kompensasjonsordningen omgjort til et direkte avgiftsfritak. For nærmere omtale av dette, se kap. 6‑30.6.

10‑6 § 10-6. Lottfiskere

(1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkommende fiske, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift som er betalt ved kjøp eller leie av de redskapene lottfiskerne deltar med.

(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon.

10‑6.1 Forarbeider og forskrifter

10‑6.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 25.06.2010 nr. 44: Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og Innst. 351 L (2009–2010)

10‑6.1.2 Forskrifter
  • FMVA §§ 10‑6‑1 og 10‑6‑2

10‑6.2 § 10-6 første ledd – Generelt om ordningen

Ved deltakelse i visse typer fiske holder mannskapet hver sin del av fiskeredskapene og det tas hensyn til redskapsholdet ved fastsettelsen av mannskapslotten. Lottfiskerne har ingen egen omsetning når det er rederen eller høvedsmannen som forestår levering av fangsten og mottar oppgjør fra fiskekjøper. Lottfiskere som deltar i slikt fiske kan imidlertid få refundert merverdiavgift som er betalt ved kjøp eller leie av fiskeredskapene. Rederen eller høvedsmannen vil være ordinært registrert etter merverdiavgiftsloven § 2‑5.

Det er ingen beløpsgrense for å kunne søke refusjon. At også leie omfattes av refusjonsordningen, ble presisert i lovteksten ved lovendring 25. juni 2010. Dette fulgte for øvrig av langvarig forvaltningspraksis. I FMVA § 10‑6‑1 fastsettes at det er et vilkår for refusjon at lottfiskeren er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette er en rent praktisk registrering for utbetaling av merverdiavgift og medfører ikke at lottfiskeren er avgiftspliktig for eventuell annen omsetning. Lottfiskere som også har avgiftspliktig omsetning må søke skattekontoret om registrering etter de alminnelige regler, jf. merverdiavgiftsloven § 14‑1.

Søknad om refusjon sendes skattekontoret på eget skjema (RF-0037) sammen med salgsdokument som dokumenterer kjøp eller leie av fiskeredskap, jf. FMVA § 10‑6‑2. Søknad må fremsettes etter utløpet av det kvartal kjøpet har funnet sted og senest innen tre år etter kjøpet.

10‑6.3 § 10-6 annet ledd – Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder om vilkår for refusjon. Hjemmelen er benyttet til å fastsette FMVA §§ 10‑6‑1 og 10‑6‑2, se ovenfor.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.