Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 13.Generelle saksbehandlingsregler

13‑2 § 13-2. Taushetsplikt Til oversikt


(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at hun eller han er kjent med og vil overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ikke for taushetsplikten etter denne paragrafen.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger gis

  1. til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler,

  2. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,

  3. til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,

  4. til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger,

  5. til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,

  6. til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor avgiftsmyndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder,

  7. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven,

  8. til andre der det følger av regler gitt i eller i medhold av lov at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene,

  9. til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest, eller

  10. i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

(3) Departementet kan uten hinder av første ledd gi opplysninger til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.

(4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje ledd eller forvaltningsloven § 18 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.

(5) Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller etter forenklet registreringsordning.

13‑2.1 Forarbeider og forskrifter

13‑2.1.1 Forarbeider

  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 11.12.2009 nr. 129: Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer og Innst. 4 L (2009–2010)

  • Lov 25.06.2010 nr. 44: Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og Innst. 351 L(2009–2010)

  • Lov 24.06.2011 nr. 26: Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og Innst. 430 L (2010–2011)

  • Lov 24.06.2011 nr. 27: Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet) og Innst. 431 L (2010–2011)

  • Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69)

  • Ot.prp. nr. 4 (1994–95) Om endringer i straffeloven mv. og Innst. O. nr. 34 (1994–95)

  • Ot.prp. nr. 37 (1996–97) og Innst. O. nr. 71 (1996–97) Tilføyelse av nytt tredje punktum i annet ledd som følge av lov om Oppgaveregisteret

  • Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) Om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. og Innst. O. nr. 46 (2007–2008)

13‑2.1.2 Forskrifter

  • FMVA § 13‑2‑1

13‑2.2 Generelt

Reglene om taushetsplikt er utformet tilsvarende som reglene om taushetsplikt i ligningsloven § 3‑13 første til fjerde ledd, mens mval. § 13‑2 femte ledd er spesiell for merverdiavgiftssaker. Sett hen til at det er skattekontoret som skal anvende reglene om taushetsplikt både etter merverdiavgiftsloven og ligningsloven, medfører samordningen av regelverket en mer ensartet rettsanvendelse for skattekontorene.

Merverdiavgiftslovens regler om taushetsplikten er strenge. Reglene omhandler taushetsplikt overfor «uvedkommende». Avgiftssubjektets adgang til å få opplysninger om seg selv (partsoffentlighet) reguleres av forvaltningsloven § 18.

Opplysninger til aviser og andre utenforstående må ikke gis på en slik måte at det enkelte avgiftssubjekt kan identifiseres. Er det tvil om omfanget av taushetsplikten, må ikke opplysningene gis før forholdet er avklart.

Personopplysningsloven
Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger trådte i kraft 1. januar 2001. Den regulerer adgangen og gir vilkår for å behandle personopplysninger. Ifølge lovens § 8 jf. § 9, kan den behandlingsansvarlige bare behandle personopplysninger hvis det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Loven kan følgelig være en skranke både for hva skatteetaten kan behandle, og hvilke opplysninger som kan avgis til andre.

Opplysninger mottatt fra nordiske myndigheter
Etter den nordiske bistandsavtalen i skattesaker skal mottakerlandets bestemmelser om taushetsplikt o.l. få tilsvarende anvendelse med hensyn til opplysninger som er mottatt i henhold til avtalen.

Domstolsbehandling
Etter straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22‑3 annet ledd er det forbud mot å føre bevis som er underlagt lovpålagt taushetsplikt for retten, med mindre samtykke er innhentet fra kompetent myndighet i anledning rettsforhandlingen. Finansdepartementet, som kompetent organ, har delegert sin myndighet til Skattedirektoratet som kan frita for lovpålagt taushetsplikt etter merverdiavgiftsloven § 13‑2 første ledd første punktum. Det kan settes vilkår for samtykke, f.eks. at saken føres for lukkede dører, se kjennelse i Høyesterett inntatt i Rt 1998 side 727.
Sivile saker
I sivile saker om avgift og skatt hvor staten er part er det i stor utstrekning adgang til å legge frem opplysninger uten hinder av taushetsplikten, da domstolen ikke regnes som uvedkommende. I sivile saker der staten ikke er part og saken ikke gjelder avgift eller skatt, er taushetsbestemmelsene i utgangspunktet til hinder for at opplysninger legges frem.
Straffesaker
I straffesaker om avgift eller skatt og hvor opplysningene er utlevert til politiet under etterforskningen, kan de også fremlegges under en rettssak uten innhenting av samtykke. I straffesaker om andre forhold, f. eks. i saker om trygdemisbruk, må det som hovedregel innhentes samtykke.

Selv om det ikke fremgår uttrykkelig i lov eller forarbeider, antas det at den som skal beskyttes av den lovpålagte taushetsplikten kan gi avkall på denne med den følge at opplysningene kan gis. Skattekontoret skal alltid forsøke å innhente samtykke av den som har krav på hemmelighold. Der slikt samtykke foreligger er det ikke nødvendig å innhente samtykke fra Skattedirektoratet. Skattedirektoratets samtykke gjelder i utgangspunktet under rettergangen, hvilket omfatter deler av den forutgående rettsprosessen samt behandling i overordnet instans.

Hvor det foreligger samtykke kan utlevering av taushetsbelagte opplysninger til bruk under rettergang fremlegges enten som dokumentbevis eller forklaring. Tjenestemenn kan da forklare seg som vitne eller partsrepresentant om avgiftsplikten, dets omfang eller avgiftens betaling. Det samme gjelder for vitneforklaring i straffesak mot et avgiftssubjekt til fastslåing av hans strafferettslige ansvar.

Det kan også gis opplysninger om andre som ikke er part i saken dersom opplysningene er av betydning for saken. Det forutsettes i så fall at rettssaken føres for lukkede dører når slike opplysninger fremlegges.

Skattedirektoratet har gitt nærmere retningslinjer om taushetsplikten ved saksbehandlingen på skatte- og merverdiavgiftsområdet, se SKD 11/11 pkt. 3.

13‑2.3 § 13-2 første ledd – Hvem har taushetsplikt og hva innebærer taushetsplikten

Hvem har taushetsplikt
Det følger av merverdiavgiftsloven § 13‑2 første ledd første punktum at alle som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag på vegne av avgiftsforvaltningen er undergitt taushetsplikt. Bestemmelsen omfatter således f.eks. både ansatte og personer med enkeltstående oppdrag i avgiftsforvaltningen. I denne sammenheng vises det til Ot.prp. nr. 37 (1996–97) hvor det fremgår at reglene om taushetsplikt også omfatter «medlemmer av klagenemnda. Bestemmelsen vil dessuten omfatte personer og institusjoner som har oppdrag fra avgiftsforvaltningen, som engasjerte private revisorer og datasentraler.» Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også etter at man har fratrådt stillingen, utført vervet eller oppdraget.

Hva innebærer taushetsplikten
Den som har taushetsplikt er både forpliktet til å unnlate å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt til «uvedkommende», samt aktivt hindre at det kan oppstå risiko for at opplysninger undergitt taushetsplikten kan nå ut til «uvedkommende». «Uvedkommende» skal ikke bli gitt anledning til å overhøre samtaler, konferanser mv. hvor taushetsbelagte opplysninger fremkommer. Oversendelse av dokumenter må skje på forsvarlig måte og e-post skal ikke brukes, se SKD 11/11 pkt. 3.2. Telefaks basert på godkjent mal kan benyttes under forutsetning av at mottaker venter på telefaksen og bekrefter mottak, dette såfremt det ikke dreier seg om sensitive personopplysninger eller formidling av informasjon knyttet til personer med adresseinformasjon gradert fortrolig eller strengt fortrolig. Dokumenter i saken, f.eks. saksbehandlers egne notater, interne dokumenter, rapporter, varsel og vedtak, må oppbevares og makuleres på en slik måte at reglene om taushetsplikt overholdes.

Taushetserklæring
Merverdiavgiftsloven § 13‑2 første ledd annet punktum omhandler plikt for den som omfattes av taushetsplikten etter første punktum til å avgi skriftlig taushetserklæring. Skattedirektoratet har utarbeidet skjema for erklæring om overholdelse av taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder imidlertid selv om slik erklæring ikke er avgitt.

Brudd på taushetsplikten
Taushetsplikten må tas meget alvorlig. Brudd på taushetsplikten kan medføre ordensstraff, avskjed og straffeansvar, jf. lov om Almindelig borgerlig Straffelov av 20. mai 1902 nr. 10 § 121 og § 324.

Unntatt offentlighet
Ifølge lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 13 er opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, unntatt fra offentlighet.

13‑2.4 § 13-2 første ledd forts. – Opplysninger som omfattes av taushetsplikten

Avgiftssubjektet har en omfattende opplysningsplikt overfor avgiftsmyndighetene. Følgelig er det viktig at avgiftssubjektet kan stole på at opplysningene kan gis uten fare for at de kommer på avveie. Taushetsreglene praktiseres således strengt.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 13‑2 første ledd første punktum at opplysningene som er undergitt taushetsplikten er «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold». Med formues- eller inntektsforhold menes f.eks. størrelsen på omsetningen avgiftssubjektet innberetter på omsetningsoppgavene til avgiftsmyndighetene. Andre økonomiske eller bedriftsmessige forhold kan være opplysninger om produksjonsmetoder, salgsmetoder, rabattordninger og kundekrets. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre opplysningene røper et klientforhold som må anses som fortrolig, jf. fvl. § 13 annet ledd. Dette følger av Finansdepartementets uttalelse i brev 28. juni 1986 til en fylkesskattesjef, se Utv. 1986 side 313. I brevet uttaler departementet at det følger av Ot.prp. nr. 29 (1978–79) at fvl. § 13 annet ledd «danner et naturlig utgangspunkt for forståelsen av ligningsloven § 3‑13 nr. 1.» Det samme må antas å gjelde i forhold til merverdiavgiftsloven § 13‑2. Slike opplysninger skal likevel bare gis til personer som har et begrunnet behov for opplysningene for å ivareta deres lovmessige rettigheter og plikter, jf. lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 § 13 annet ledd.

I noen tilfeller er forhold som faller inn under taushetsplikten alminnelig kjent. Det kan være at avgiftssubjektet selv har gitt disse opplysningene til pressen. Taushetsplikten for avgiftsforvaltningen gjelder likevel fullt ut. Det betyr at avgiftsmyndighetene ikke kan korrigere eller supplere avgiftssubjektets fremstilling.

Skattedirektoratet uttalte 28. mai 1976 i et brev til et fylkesskattekontor at tidligere lov §§ 7 og 8 (nå § 13‑2) om taushetsplikt er til hinder for utlevering til en bostyrer av gamle bokettersynsrapporter vedrørende tidligere kontroll i konkursdebitors virksomhet, når det er på det rene at rapporten gjelder avsluttede forhold som ikke har noen forbindelse med avgiftskrav overfor konkursboet. Direktoratet antok at bostyreren i et slikt tilfelle må innhente samtykke fra konkursdebitor, ev. innhente samtykke fra departementet etter § 7 annet ledd (ikke videreført i ny lov). Uttalelsen er gjengitt i U 4/76 av 9. september 1976 nr. 2.

Statens landbruksforvaltning reiste spørsmål om muligheten til å foreta en maskinell kontroll mot opplysninger i merverdiavgiftssystemet om enheter innen landbruk leverer omsetningsoppgave for primærnæringene og omsetningens størrelse. Skattedirektoratet uttalte 5. desember 2003 at de aktuelle opplysningene er taushetsbelagte og at unntakene i tidligere lov § 7 ikke var anvendelige i dette tilfellet. Det antas at resultatet ville blitt det samme etter merverdiavgiftsloven § 13‑2.

13‑2.5 § 13-2 første ledd forts. – Hvem er «uvedkommende»

I utgangspunktet er alle bortsett fra avgiftssubjektet selv og de personer i avgiftsforvaltningen som er involvert i saken å anse som «uvedkommende». Dette medfører at avgiftsopplysninger ikke skal gjøres kjent internt i skatteetaten for andre enn det som er høyst nødvendig for en forsvarlig saksbehandling og kontroll, se også SKD 11/11 pkt. 3.3.3.

Med avgiftssubjektet likestilles hans fullmektig så langt fullmakten rekker og for de år fullmakten gjelder. Tilsvarende kan en advokat som opptrer på vegne av det offentlige i avgiftssaker kreve å få fremlagt alle dokumenter som har betydning for saken.

Partsoffentlighet
Et avgiftssubjekt kan i utgangspunktet ikke få taushetsbelagte opplysninger om et annet avgiftssubjekts forhold. Forvaltningsloven § 18 gir likevel avgiftssubjektet rett til å bli gjort kjent med sakens dokumenter såfremt ikke noe annet følger av forvaltningsloven §§ 18 og 19. Slike dokumenter kan inneholde taushetsbelagte opplysninger om andre avgiftssubjekter. Det følger av merverdiavgiftsloven § 13‑2 fjerde ledd at taushetsplikten etter første ledd i slike tilfeller overføres til den som mottar opplysningene, se SKD 11/11 pkt. 4.5, Sivilombudsmannen i Utv. 2000 s. 1484 og FIN i Utv. 1986 s. 52. Overføring av taushetsplikten er nærmere omtalt i kap. 13‑2.8.

I utgangspunktet er andre offentlige organer å anse som uvedkommende. Unntak fra taushetsplikt overfor andre offentlige organer er nærmere omtalt i kap. 13‑2.6.

13‑2.6 § 13-2 annet ledd – Unntak fra taushetsplikt

Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 13‑2 annet ledd bokstav a til j spesifiserer i hvilke tilfeller opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten. Det må for hvert enkelt tilfelle vurderes om vilkårene i den aktuelle unntaksregel er oppfylt.

En beslutning om å utlevere opplysninger er ikke et enkeltvedtak. Behandlingen av en forespørsel om utlevering av opplysninger skal likevel være i tråd med ulovfestede prinsipper om forsvarlig saksbehandling, se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2007/1796 til NAV som i følge SKD 11/11 pkt. 3.4 også gjelder for skatteetatens saksbehandling. Kravet til forsvarlig saksbehandling vil blant annet innebære at spørsmålet om taushetsplikt må være tilstrekkelig opplyst, og gjelder det svært sensitive personopplysninger vil kravet til sakens opplysning skjerpes.

Annen offentlig myndighet
Taushetsplikten etter § 13‑2 første ledd er ikke til hinder for at opplysninger kan gis til annen offentlig myndighet til bruk i dennes arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, jf. § 13‑2 annet ledd bokstav a. En har funnet det rimelig at opplysninger som er innhentet for å brukes til håndhevelse av en beskatningsform også må kunne brukes i forbindelse med en annen beskatningsform. Den nære sammenhengen mellom skattesystemet og trygdeordninger eller offentlige tilskudd/bidrag tilsier at taushetsplikten ikke bør hindre at opplysninger som legges til grunn for avgiftsplikten også kan legges til grunn for å vurdere avgiftssubjektets rett til utbetaling av offentlige midler. Unntaket omfatter både opplysninger som gis på eget initiativ og etter anmodning.

Foretas det kontroll av merverdiavgift hos f.eks. en lastebileier og det samtidig blir konstatert uregelmessigheter vedrørende kilometeravgiften, kan skattekontoret i medhold av mval. § 13‑2 annet ledd bokstav a) underrette Toll- og avgiftsdirektoratet om dette, se F 10. oktober 1972.

Det anses også rimelig at innhentede opplysninger kan benyttes uten hinder av taushetsplikt i håndhevelsen av lovgivningen på nærmere bestemte områder, f.eks. arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, jf. § 13‑2 annet ledd bokstav b. Unntaket medfører at opplysninger kan gis til f. eks. Arbeidstilsynet, Norges Bank, Justisdepartementet og Finanstilsynet.

Finanstilsynet
Etter denne bestemmelsen vil skattekontoret således kunne melde fra om lovbrudd begått av en revisor eller regnskapsfører til Finanstilsynet uten hinder av taushetsplikten, se SKD 01/13 for mer informasjon.

Unntaket gjelder også opplysninger til offentlige myndigheter som reviderer offentlig myndighet, hvilket medfører at opplysninger kan gis til Riksrevisjonen, fylkesrevisjon og kommunerevisjon uten hinder av taushetsplikten.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Avgiftsmyndighetene har også adgang til å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger til bruk for tilsynsformål. Departementet uttaler i Prop. 1 L (2009–2010) s. 62 at rekkevidden av unntaket «begrenses ved at forhold som er tilsynsoppgaven uvedkommende vil vernes av taushetsplikten».

Statistikk
Opplysninger kan også gis til offentlig myndighet for bruk i statistisk øyemed, jf. § 13‑2 annet ledd bokstav c. Dette kan være Statistisk Sentralbyrå eller andre offentlige myndigheter som igjen har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Opplysninger til private for statistikkformål må eventuelt gis etter § 13‑2 tredje ledd.

Granskningskommisjoner
Unntak fra taushetsplikt gjelder også til offentlige myndigheter (f. eks. myndighet som nevnt i mval. § 16‑3) «når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger» og til offentlige oppnevnte granskningskommisjoner, jf. § 13‑2 annet ledd bokstav d og e.

Politi og påtalemyndighet
Det følger av § 13‑2 annet ledd bokstav f at opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikt til politi og påtalemyndighet til bruk i straffesak for overtredelse på avgiftsforvaltningens område. Når det gjelder saker hvor man mener at det kan foreligge straffbar overtredelse av skatte- og avgiftslovgivningen, kan skattekontoret oversende bokettersynsrapporter og annet materiale til politiet. Dette gjelder både der oversendelsen skjer på avgiftsmyndighetenes initiativ, og etter anmodning fra politiet uavhengig av om forholdet er så graverende at avgiftsmyndighetene ville ha innberettet saken av eget tiltak.

Opplysninger til bruk i straffesak som gjelder overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsområde er regulert i § 13‑2 annet ledd bokstav f annet punktum. Finansdepartementet finner det ønskelig at underretning til politi eller påtalemakt ikke bare er tillatt, men at dette pålegges som en instruksfestet tjenesteplikt i de mer alvorlige tilfellene. Avgiftsmyndighetenes adgang til å gi opplysninger bør imidlertid praktiseres med forsiktighet av hensyn til personvernet. Opplysninger kan gis til politiet når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Det må foretas en konkret vurdering av om det foreligger «rimelig grunn til mistanke», se Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) pkt. 8.3.4.2 der det fremgår at vurderingstemaet etter straffeprosessloven § 224 kan være veiledende.

Internasjonale skatte- og bistandsavtaler
Det presiseres i Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) pkt. 8 at opplysninger mottatt etter internasjonale skatteavtaler og bistandsavtaler ikke kan utleveres til politi og påtalemakt i saker som gjelder straffbare forhold utenfor avgiftsmyndighetenes forvaltningsområde.

Økokrim
Opplysninger kan gis til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om mistenkelig transaksjon i medhold av hvitvaskingsloven, jf. § 13‑2 annet ledd bokstav g. Etter denne bestemmelsen er det ikke nødvendig å foreta en vurdering av om overtredelsen kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, i motsetning til ovenfor under bokstav f annet punktum. Det følger videre av Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) pkt. 8.3.4.1 at opplysninger mottatt fra utenlandske myndigheter gjennom skatteavtaler ikke kan utleveres etter denne bestemmelsen.

Lov eller forskrift
Ifølge § 13‑2 annet ledd bokstav h kan opplysninger gis til andre der det følger av lov eller forskrift til lov at taushetsplikten ikke skal være til hinder for dette. Se f.eks. lov om statsgaranti for lønnskrav av 14. desember 1973 nr. 61, hvor det i § 5 annet ledd heter at offentlige myndigheter, arbeidsgiveren og hans bo, plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som trengs for behandling av saker etter lønnsgarantiloven. Andre eksempler er lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 2. juni 1989 nr. 27 § 1‑15 og lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997 nr. 55 § 11.

Utlegg og arrest
Etter § 13‑2 annet ledd bokstav i kan opplysninger gis til namsmyndighetene etter anmodning i saker som gjelder utlegg eller arrest.

Oppgaveregisteret
Adgangen til å gi opplysninger til Oppgaveregisteret er regulert i § 13‑2 annet ledd bokstav j, og omhandler samordning (gjenbruk) av standardisert informasjon som næringslivet plikter å sende inn til offentlig forvaltning (oppgaveplikt). Det følger av lov om Oppgaveregisteret av 6. juni 1997 nr. 35 § 5 at offentlige organer plikter å samordne oppgaveplikter der dette er praktisk mulig og oppgavepliktene egner seg for samordning. I § 5 annet ledd er det uttalt at en oppgaveplikt egner seg for samordning når denne inneholder samme opplysning som andre oppgaveplikter og de offentlige organer hver for seg har hjemmel til å innhente disse opplysningene fra de næringsdrivende, m.a.o. at en oppgaveplikt kan løse to eller flere forvaltningsoppgaver.

13‑2.7 § 13-2 tredje ledd – Unntak fra taushetsplikt etter departementets samtykke

Forskningsformål
Finansdepartementet kan uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger til forskningsformål i samsvar med fvl. § 13 d. Etter denne bestemmelsen kan departementet bare utlevere taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål dersom det «finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser». Uttalelsen i Ot.prp. nr. 39 (1996–1997) at «det vil være en forutsetning at materialet ikke brukes på en slik måte at det vil skade avgiftspliktige eller på annen måte være generende», er av betydning for tolkningen av rekkevidden av unntaket. Departementets adgang til å gi slikt samtykke er delegert til Skattedirektoratet, jf. FMVA § 13‑2‑1.

Vilkår
I samsvar med fvl. § 13 d annet ledd kan det knyttes vilkår til utlevering av opplysninger etter merverdiavgiftsloven § 13‑2 tredje ledd. Vedtak om slike vilkår kan knyttes til hvem som har adgang til opplysninger, bruken av opplysninger, innhenting av nærmere opplysninger, oppbevaring, tilbakelevering og tilintetgjøring av utleverte opplysninger.

13‑2.8 § 13-2 fjerde ledd – Taushetsplikt for mottaker

Merverdiavgiftsloven § 13‑2 fjerde ledd regulerer taushetsplikt for mottaker av opplysninger som utleveres i medhold av § 13‑2 annet ledd og tredje ledd, samt den part som etter fvl. § 18 benytter seg av retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den i avgiftsforvaltningen som gir opplysningene er ansvarlig for å gjøre mottaker oppmerksom på dette. Den som får innsyn kan likevel alltid benytte opplysningene til det formål som begrunnet at de ble gitt.

Finansdepartementets avgjørelse av 4. januar 1995 kan illustrere regelen. Et selskap hadde søkt om samtykke til å kunne innhente opplysninger fra Merverdiavgiftsregisteret om samtlige norske avgiftssubjekters navn, adresse, bransje og samlet avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning. Selskapets formål var å selge opplysninger relatert til bedrifters kredittverdighet. Kundene ville måtte dokumentere et legitimt behov for å kjøpe opplysningene. Departementet ga ikke samtykke etter tidligere lov § 7 annet ledd annet punktum, idet allmenne hensyn ikke tilsa dette. Bruk av taushetsbelagte opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet vil klart være i strid med tidligere lov § 7 tredje ledd (nå § 13‑2 fjerde ledd) hvor det fremgår at den som mottar taushetsbelagte opplysninger fra avgiftsforvaltningen, selv har taushetsplikt om disse.

13‑2.9 § 13-2 femte ledd – Registeropplysninger

Bestemmelsen sier uttrykkelig at avgiftsmyndighetene uavhengig av taushetsplikten kan gi opplysninger om hvorvidt en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller etter forenklet registreringsordning. Slike opplysninger er ansett som alminnelig kjent. Det presiseres at avgiftsmyndighetene kun kan opplyse om en næringsdrivende sin nåværende registreringsstatus, ikke historiske registreringsdata.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.