Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 14.Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv. og forenklet registreringsordning

I Registrering i Merverdiavgiftsregisteret Til oversikt


14‑1 § 14-1. Søknad om registrering

(1) Søknad om registrering sendes uten ugrunnet opphold til skattekontoret eller til Enhetsregisteret når vilkårene i kapittel 2 er oppfylt. Bestemmelsen i § 15‑1 åttende ledd gjelder tilsvarende ved registrering.

(2) Registreringspliktige etter foretaksregisterloven må være registrert i Foretaksregisteret før registrering kan skje. Når særlige forhold foreligger kan skattekontoret samtykke i at registrering i Merverdiavgiftsregisteret skjer før registrering i Foretaksregisteret.

(3) Fellesregistrering og frivillig registrering etter § 2‑3 fjerde til sjette ledd kan tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen den elektroniske søknaden om registrering blir loggført i mottakssentralen som godkjent. Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir, kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen søknaden ble postlagt.

(4) Frivillig registrering etter § 2‑3 første og annet ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden om registrering ble loggført i mottakssentralen. Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir, kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før søknaden ble postlagt.

(5) Frivillig registrering etter § 2‑3 tredje ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før avgiftsbehandling av utleieforholdet ble tilkjennegitt.

(6) Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde og fastsette skjema for søknad.

14‑1.1 Forarbeider og forskrifter

14‑1.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 11.12.2009 nr. 129: Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer og Innst. 4 L (2009–2010). Krav til aktsomhet og lojalitet ved søknad om registrering

  • Lov 20.06.2014 nr. 36: Prop. 94 LS (2013‑2014). Endring av virkningstidspunkt for registrering av utleiere av bygg eller anlegg og bortforpaktere av landbrukseiendom.

  • Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69)

  • Ot.prp. nr. 26 (1970–71) og Innst. O. nr. 40. Meldeplikt for avgiftspliktige virksomheter med oppføring mv. av bygg for egen regning (§ 10 fjerde og femte ledd), offentlige institusjoner (§ 11 annet og tredje ledd) og sameie eller annet fellesforetak (§ 12 fjerde ledd). Meldeplikt også ved opphør

  • Ot.prp. nr. 18 (1976–77) og Innst. O. nr. 34. Meldeplikt for utenlandske næringsdrivende som ikke har forretningssted i Norge (§ 10 tredje ledd)

  • Ot.prp. nr. 65 (1978–79) og Innst. O. nr. 56. Redaksjonell endring. Fastslår tidligere praksis om meldeplikt for samvirkeforetak (§ 10 annet ledd) og offentlige institusjoner etter § 11 første ledd

  • Ot.prp. nr. 28 (1992–93) og Innst. O. nr. 50. Krav til legitimasjon og personlig fremmøte ved registrering. Forskriftshjemmel; fremgangsmåten ved registrering. Lovendringene er ikke trådt i kraft.

  • Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) og Innst. O. nr. 3 (2001–2002). Forannevnte lovendring om legitimasjon og personlig fremmøte ved registrering opphevet

14‑1.1.2 Forskrifter
  • FMVA § 14‑1‑1

14‑1.2 § 14-1 første ledd – Søknad om registrering mv.

Merverdiavgiftsloven kapittel 14 er inndelt i to deler, der del I regulerer registrering i Merverdiavgiftsregisteret, mens del II omhandler forenklet registreringsordning for tilbydere av elektroniske tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet.

Del I (§§ 14‑1 til 14‑3) har bestemmelser om hvordan registrering skal skje når de materielle vilkårene for registrering i kapittel 2 er oppfylt. Plikt til å søke registrering i Merverdiavgiftsregisteret inntrer først når beløpsgrensen i § 2‑1 er nådd. Plikt til å melde fra om oppstart og opphør av virksomhet reguleres for øvrig i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Det følger av disse lovene at meldeplikten også gjelder ved endringer, eksempelvis i ansvarsforhold, virksomhetens art eller endring av virksomheten til også å omfatte ny avgiftspliktig omsetning. Eksempelvis må et idrettslag som er registrert for avgiftspliktig omsetning av reklametjenester, og som har omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangement etter merverdiavgiftsloven § 2‑1 annet ledd, melde fra til skattekontoret straks omsetningen av inngangsbilletter har oversteget 3 millioner kroner i en periode på tolv måneder.

Søknadsplikt
Etter § 14‑1 første ledd skal søknad om registrering sendes uten ugrunnet opphold når vilkårene i kapittel 2 er oppfylt. Søknaden skal sendes til skattekontoret eller til Enhetsregisteret. Søknadsplikten gjelder alle virksomheter som er registreringspliktige etter § 2‑1, dvs. næringsdrivende, offentlig virksomhet, konkursbo og avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet når disse har hatt omsetning og uttak over beløpsgrensene i merverdiavgiftsloven § 2‑1 første til tredje ledd.

Tilkjennegivelse
Prinsipielt nytt ved lovendring 1. juli 2014 er at registreringsvirkninger nå også kan oppnås gjennom tilkjennegivelse. Etter § 14‑1 femte ledd kan en allerede registrerte virksomhet også oppnå registreringsvirkninger for en i utgangspunktet unntatt virksomhet, ved rent faktisk å behandle utleie av fast eiendom eller bortforpaktning av landbrukseiendom som avgiftspliktig.

Om hvordan utgående avgift skal kreves opp og innberettes i forbindelse med at registreringsgrensen passeres, men før registreringen formelt er gått i orden, vises til kap. 15‑11.3.

Plikten til å betale merverdiavgift følger direkte av loven og er ikke betinget av at den avgiftspliktige av eget tiltak faktisk har søkt om registrering. Dersom en næringsdrivende unnlater å sende inn registreringsmelding som foreskrevet vil avgiftsmyndighetene derfor likevel kunne foreta registrering og skjønnsmessig fastsette skyldig avgift i ettertid, jf. kap. 18‑1.3.

Ansvarsforholdene
Tilsvarende er avgiftsmyndigheten ikke bundet av de ansvarforhold som er angitt i registreringsmeldingen dersom det viser seg at disse ikke stemmer med hvem som faktisk driver virksomheten. Se dom i Gulating lagmannsrett 19. september 1997. Se også Rt. 1981 s. 611.

Stavanger Skifterett 22. april 1996, kjennelse om åpning av konkurs

Saken gjaldt ansvarsforholdene for en virksomhet opprinnelig tenkt drevet i aksjeselskaps form, men som av forskjellige grunner var blitt registrert som et enkeltpersonforetak. I forbindelse med en oppgavekontroll ble registreringen i merverdiavgiftsregisteret endret fra å gjelde et enkeltpersonfortak til et ansvarlig selskap idet også vedkommende som hadde levert den uriktige oppgave etter en konkret vurdering ble ansett for å være så involvert i driften at han realiteten måtte anses som deltaker.

Samordnet registermelding
Søknad om registrering skjer ved utfylling av blanketten Samordnet registermelding. Registermeldingen består av to deler. Del 1 er hovedblanketten mens del 2 er tillegg for Merverdiavgiftsregisteret. Grunndata skal inngis på del 1, mens etatsspesifikke data til Merverdiavgiftsregisteret skal inngis på registermeldingens del 2.

Ved ordinær registrering og hvor registreringssøknaden innsendes samtidig med at beløpsgrensen passeres, vil registreringstidspunktet være lik søknadstidspunktet.

Forsinket registrering
Sendes registreringsmeldingen inn etter utløpet av den termin hvor plikten til registrering inntrer vil dette kunne medføre at retten til å levere årsterminoppgave, jf. kap. 15‑3.2, bortfaller og at det blir beregnet renter etter skattebetalingsloven som følge av forsinket betaling av avgiften.

Enhetsregisteret
Enhetsregisteret er et sentralt register over økonomiske virksomheter. Det følger av enhetsregisterloven 3. juni 1994 nr. 15 § 13 at næringsdrivende som skal registreres i Enhetsregisteret, har oppfylt sin meldeplikt i tilfelle virksomheten melder de angitte opplysninger direkte til Enhetsregisteret, eller til tilknyttet register som virksomheten er registreringspliktig til. Ett av målene for Enhetsregisteret er å spare næringslivet for dobbeltrapportering av opplysninger til det offentlige ved at alle tilknyttede registre benytter organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Det er nå seks tilknyttede registre til Enhetsregisteret:
  1. Merverdiavgiftsregisteret

  2. Foretaksregisteret

  3. Stiftelsesregisteret

  4. NAV Aa-registeret

  5. Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister

  6. Skatteetatens register over etterskuddspliktige.

Melding til Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret kan gjøres elektronisk på Altinn der man kan få tilgang til den elektroniske versjonen av Samordnet registermelding. Alternativt kan man sende papirversjonen av Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Papirversjonen kan hentes på www.brreg.no.

Underskrift på registermeldingen del 2
Hvem som kan underskrive registermeldingens del 2, er ikke regulert i merverdiavgiftsloven. Det er imidlertid lagt til grunn at den som i henhold til opplysningene i Foretaksregisteret har signatur, kan underskrive meldingen. Dette gjelder alle selskapsformer, herunder AS og ANS. I enkeltpersonforetak må innehaveren underskrive.

Endringene i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven som trådte i kraft 1. februar 2011 innebærer forenklinger i reglene om hvem som skal signere elektroniske meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Skattedirektoratet legger til grunn at det gjelder det samme underskriftskrav for meldinger til Merverdiavgiftsregisteret som for de to ovennevnte registrene.

Papirmelding – underskriftskrav
For enkeltpersonforetak er det innehaver som må underskrive en papirmelding til Merverdiavgiftsregisteret. Dette følger av foretaksregisterloven § 4‑3 første ledd og enhetsregisterloven § 8.

I aksjeselskap og ansvarlige selskap mv. skal meldinger på papir til Merverdiavgiftsregisteret underskrives av samtlige meldepliktige etter foretaksregisterloven § 4‑2, dvs. henholdsvis hvert enkelt styremedlem eller ansvarlige deltakere i fellesskap, eller av signaturberettiget.

Elektronisk melding – signeringskrav
Elektroniske meldinger til Merverdiavgiftsregisteret for alle andre typer virksomheter enn enkeltpersonforetak kan signeres av hvert enkelt styremedlem/deltaker, daglig leder, forretningsfører eller tilsvarende kontaktperson eller signaturberettiget. Slik elektronisk melding kan også signeres av en fysisk person som styreleder eller daglig leder har tildelt signeringsrett, jf. foretaksregisterforskriften § 9 og enhetsregisterforskriften § 16.

For enkeltpersonforetak skal elektronisk melding signeres av innehaveren, daglig leder eller signaturberettiget. Innehaveren kan delegere retten til å signere meldingen, jf. foretaksregisterforskriften § 9 annet ledd annet punktum og enhetsregisterforskriften § 16 annet ledd siste punktum.

Signeringsbestemmelsene gjelder både for førstegangsregistrering og for senere endringsmeldinger.

Mindreårige
Etter endringer i vergemålsloven er det nå åpnet for at mindreårige over 15 år med samtykke av verge og fylkesmann kan drive næringsvirksomhet og registreres på eget navn i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Tillatelsen må gjelde én bestemt næringsvirksomhet. Den kan ikke generelt gjelde det å utøve næringsvirksomhet. Innenfor den aktuelle virksomheten kan den mindreårige handle på egen hånd, dvs. foreta de disposisjoner som faller innenfor virksomhetens område med unntak av de disposisjonene som følger av vergemålsloven kapittel 6. Virksomheten må utøves som enkeltpersonforetak. Den umyndige kan f.eks. ikke være deltaker i et ansvarlig selskap. Samordnet registreringsmelding må vedlegges tillatelsen fra vergen og fylkesmannen, jf. registermeldingen del 2 post 10. Det vises til F 18. september 2014.

Hvorvidt en umyndiggjort person fortsatt skal ha en viss rettslig handleevne til å drive ervervsvirksomhet avgjøres av retten, jf. vergemålsloven § 68.

Næringsdrivende i utlandet
Næringsdrivende etablert i utlandet som skal drive virksomhet i Norge, får ved registrering i Enhetsregisteret enhetstype «Norsk avdeling av utenlandsk foretak» (NUF), uavhengig av om de skal registreres med eget forretnings‑/driftssted eller ved representant. Det innhentes ved registreringen dokumentasjon som viser at virksomheten eksisterer, og driver næringsvirksomhet i hjemlandet, f.eks. stiftelsespapirer eller registreringsbevis fra utenlandsk register (firmaattest).

I henhold til foretaksregisterloven § 2‑1 og § 3‑8 nr. 6 har alle utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret. I forhold til denne registreringsplikten er det ikke noe krav om at virksomheten utøves fra et fast forretnings- eller driftssted.

Fordi utenlandske virksomheter må være registrert i Foretaksregisteret før registrering kan finne sted i Merverdiavgiftsregisteret, vil Foretaksregisteret ha tatt stilling til om det foreligger eget forretnings‑/driftssted eller representant. Denne vurdering er i hovedsak den formelle vurdering av de anførsler som virksomheten har lagt frem i forbindelse med registreringen. Skattekontoret kan derfor ved registreringen på selvstendig grunnlag undersøke riktigheten av den utenlandske virksomhetens anførsler, dersom det er grunn til å tvile på disse (F 16. mai 1997).

Utenlandske næringsdrivende med omsetning i Norge av varer og tjenester som omfattes av merverdiavgiftsloven, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret på samme måte som en norsk næringsdrivende. Dersom utlendingen har forretningssted her i landet, skjer registreringen av utlendingen selv, forutsatt at vilkårene etter § 2‑1 er oppfylt.

Filialer
Eksempelvis kan et utenlandsk selskap velge å organisere virksomheten her i landet gjennom en filial med kontor og ansatte (fast driftssted). Ved registreringen får utlendingen v/filialen den samme rettslige stilling etter merverdiavgiftsloven som en norsk næringsdrivende. Eventuell innfordring må imidlertid rettes mot selskapet i utlandet, da den norske filialen ikke anses for å være en egen juridisk enhet, men utgjør en integrert del av det utenlandske selskapet.

Utlending som etablerer virksomhet i merverdiavgiftsområdet, og som ikke kan dokumentere at det foreligger en igangværende næringsvirksomhet i hjemlandet, må på lik linje med norske virksomheter legge frem opplysninger som viser at det skal drives næringsvirksomhet her i landet. Innen bygge- og anleggsbransjen kreves det for eksempel framlagt kontrakt eller fakturakopier som dokumenterer at han har påtatt seg å utføre et selvstendig oppdrag for en eller flere oppdragsgivere. Ved dokumentasjon anses utlendingen i et slikt tilfelle for å ha fast driftssted her i landet, og blir selv registrert i Merverdiavgiftsregisteret på samme måte som en ordinær innenlandsk virksomhet.

Ikke forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet
Næringsdrivende som driver virksomhet med omsetning som er omfattet av merverdiavgiftsloven, og som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, jf. merverdiavgiftsloven § 2‑1 sjette ledd. Ordningen er nærmere omtalt i kap. 2‑1.11 ovenfor.

Lojalitetsplikt
Bestemmelsen i § 14‑1 første ledd annet punktum ble ved lov 11. desember 2009 nr. 129, tatt inn i loven med ikrafttredelse 1. januar 2010. Den innebærer gjennom henvisningen til § 15‑1 åttende ledd en lovfesting av en aktsomhets- og lojalitetsplikt for den næringsdrivende i forhold til frembringelsen av relevante og nødvendige opplysninger i forbindelse med en registrering. For øvrig vises det til omtale i kap. 15‑1.8.

14‑1.3 § 14-1 annet ledd – Foretaksregisteret mv.

Enhetsregisteret
I henhold til enhetsregisterloven av 3. juni 1994 nr. 15 § 9 kan en registreringspliktig virksomhet ikke registreres endelig i Merverdiavgiftsregisteret før virksomheten er blitt registrert i Enhetsregisteret og tildelt et organisasjonsnummer. Enhetsregisteret er et sentralt register over økonomiske virksomheter, og dette registeret omfatter alle virksomheter som registreres i et tilknyttet register. Merverdiavgiftsregisteret er som tidligere nevnt et tilknyttet register, og for å markere registreringen i dette registeret, gis organisasjonsnummeret tilføyelsen MVA.

Foretaksregisteret
Virksomhet som er pliktig til å registrere seg i Foretaksregisteret kan ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret før registrering er skjedd i Foretaksregisteret. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 14‑1 annet ledd første punktum.
Norske foretak
Plikt til registrering i Foretaksregisteret har alle norske foretak, jf. oppregningen i foretaksregisterloven 21. juni 1985 nr. 78 § 2‑1 første ledd.
Utenlandske foretak
Etter samme lovs § 2‑1 annet ledd gjelder registreringsplikten også for utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel. Det følger av foretaksregisterloven § 1‑2 at «[m]ed norske foretak menes i denne lov ethvert foretak med hovedkontor i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Andre foretak er utenlandske.»

Uten forretningssted
For avgiftssubjekter uten fast forretningssted her i landet, og som skal registreres ved representant etter merverdiavgiftsloven § 2‑1 sjette ledd, er det visstnok praksis for at det ikke foretas registrering i Foretaksregisteret. Skattedirektoratet legger til grunn at denne praksisen medfører at bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14‑1 annet ledd ikke gjelder for avgiftssubjekt som skal registreres ved representant.

Næringsdrivende som unnlater registrering i Foretaksregisteret, vil like fullt være pliktig til å betale merverdiavgift av sin omsetning. På grunn av sen registrering i Merverdiavgiftsregisteret og for sent innbetalt merverdiavgift, vil det bli beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11‑1.

Skattekontoret kan når særlige forhold foreligger, samtykke i registrering i Merverdiavgiftsregisteret før registrering i Foretaksregisteret.

14‑1.4 § 14-1 tredje ledd – Virkningstidspunktet for frivillig registrering og fellesregistrering etter § 2-3.

I tidligere merverdiavgiftslov var det ikke oppstilt noen særskilte bestemmelser om virkningstidspunktet for frivillig registrering og fellesregistrering. Det er nå presisert i § 14‑1 tredje ledd at registrering etter § 2‑3 fjerde til sjette ledd tidligst kan skje fra og med den oppgaveterminen en elektronisk søknad er loggført i mottakssentralen som godkjent eller fra og med den oppgaveterminen en søknad levert på papir er postlagt. Dette er en kodifisering av gjeldende domstols- og forvaltningspraksis, se nedenfor diverse avgjørelser og uttalelser mv. i tilknytning til tidligere lov. Disse tas med som illustrasjon selv om den nye bestemmelsen i § 14‑1 tredje ledd avklarer en del tidligere tvistetemaer om virkningstidspunktet.

Fellesregistrering
Tidligere lov § 12 tredje ledd ble endret i 1993. Det ble i denne forbindelse presisert at det ikke er tilstrekkelig for at de avgiftsmessige konsekvenser av fellesregistrering kan inntre, at de materielle vilkår for å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet er oppfylt. Det må i hvert enkelt tilfelle være søkt om og være gitt samtykke til slik fellesregistrering av fylkesskattekontoret (Av 14/93 av 8. juli 1993 avsnitt I).

KMVA1150 av 27.mai 1980

Tilbakevirkning
Selv om de samarbeidende selskapene kunne vært fellesregistrert (m.a.o. var vilkårene til stede), ville det forhold at de var særskilt registrert i avgiftsmanntallet likevel hindre at prinsippet i § 12 tredje ledd (nå § 2‑2 tredje ledd) kom til anvendelse med tilbakevirkende kraft.

Frivillig registrering
Som nevnt ovenfor får også en frivillig registrering virkning tidligst fra og med den 2-månedersterminen den elektroniske søknaden ble loggført eller søknaden på papir ble postlagt. Det er ikke anledning til å foreta frivillig registrering tilbake i tid.

Når det gjelder virkningstidspunktet for registrering av utleiere av bygg eller anlegg og bortforpaktere av landbrukseiendommer er det imidlertid med virkning fra og med 1. juli 2014 gitt særlige bestemmelser om virkningstidspunktet i § 14‑1 fjerde og femte ledd.

Eidsivating lagmannsretts dom av 24. mars 1992

Registreringstidspunktet
Saken gjaldt spørsmål om to aksjeselskaper – morselskap og datterselskap – må sende melding til avgiftsmyndighetene dersom de iht. § 12 tredje ledd (nå § 2‑2 tredje ledd) skal kunne anses som én avgiftspliktig virksomhet, jf. forannevnte klagenemndssak. Selskapene hevdet at det var tilstrekkelig for å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet at de materielle vilkår for fellesregistrering var oppfylt. I saken var det også spørsmål om en eventuell slik fellesregistrering kunne gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft.
Lagmannsretten kom frem til at samarbeidende selskaper som ønsker å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet iht. § 12 tredje ledd (nå § 2‑2 tredje ledd), selv må foreta et valg og gi melding til avgiftsmyndighetene.

Oslo tingretts dom av 1.september 2006

Det sentrale vurderingstemaet var om et selskap hadde søkt om fellesregistrering med virkning fra januar 2000. Selskapet kunne ikke fremlegge skriftlig dokumentasjon som antydet at selskapet skriftlig hadde søkt om fellesregistrering eller som kunne antyde at fellesregistrering skriftlig var godkjent av fylkesskattekontoret. Selskapet hevdet likevel at de hadde søkt om fellesregistrering i form av telefonisk melding samt faktisk innsendelse av oppgjørsskjemaer. Etter rettens syn forelå det ingen uttrykkelig søknad om fellesregistrering i 2000 og selskapet tapte saken selv om vilkårene for fellesregistrering forelå. Dette har ingen betydning så lenge søknad ikke er sendt.

Skattedirektoratet uttalte 21. oktober 2004 til et advokatfirma at en fellesregistrering må gis virkning fra den termin som søknaden om fellesregistrering er postlagt, dvs. at mottaksdatoen hos fylkesskattekontoret ikke er avgjørende.

Skogsveiforening
I F 16. juni 2011 var det spørsmål om frivillig registrering av skogsveiforening kan skje med virkning tilbake i tid på tross av ordlyden i § 14‑1 tredje ledd. Ordlyden i nevnte bestemmelse er generell, og det må foreligge klare holdepunkter dersom et annet virkningstidspunkt enn det som følger av § 14‑1 tredje ledd skal legges til grunn.

14‑1.5 § 14-1 fjerde ledd – Utleie av bygg eller anlegg og bortforpaktning av landbrukseiendommer

Ved lovendring 1. juli 2014 ble loven endret slik at virkningstidspunktet for den frivillige registrering nå kan settes inntil seks måneder tilbake i tid. Bakgrunnen for dette er de meget betydelige virkninger det kunne ha i de tilfeller hvor registreringsmeldingen først ble sendt etter utløpet av den termin hvor registreringsvilkårene inntrådte. Bygget ble i slike tilfeller ansett for å være tatt i bruk i virksomhet utenfor loven slik at adgangen til tilbakegående avgiftsoppgjør for oppføringskostnadene dermed var avskåret.

Etter § 14‑1 fjerde ledd kan nå virkningstidspunktet for den frivillige registrering settes inntil seks måneder tilbake tid dersom vilkårene ellers er oppfylt, likevel ikke før 1. juli 2014. Den frivillig registrerte blir da pliktig til å svare utgående merverdiavgift av de allerede avsluttede terminer. Motstykket er at utleier får alminnelig fradragsrett for inngående merverdiavgift for den samme periode. Avgiften skal periodiseres til de respektive terminer.

Fristen på 6 måneder til å bringe registreringsforholdene i orden kan eksemplifiseres slik; Den første leiekontrakten til A fører til at vilkårene for å bli frivillig registrert blir oppfylt 30. april. Virksomheten har ordinære oppgaveterminer på to måneder. Første mulige virkningstidspunkt vil være fra starten av den termin vilkårene for frivillig registrering ble oppfylt, som vil være 1. mars i dette tilfellet. A søker frivillig registrering 10. september. Dette fører til at A kan kreve andre termin som virkningstidspunkt slik at merverdiavgiftsloven § 8‑1 blir brukt på anskaffelser fra og med 1. mars. Det er gitt flere utfyllende eksempler på hvordan seksmånedersfristen skal beregnes i SKD 5/14 datert 4. juli 2014.

Når en slik registrering gis virkning tilbake i tid vil dette kunne få betydning både for et eventuelt tilbakegående avgiftsoppgjør etter § 8‑6 og et eventuelt justeringsoppgjør etter reglene i kap. 9.

14‑1.6 § 14-1 femte ledd – Registrering ved tilkjennegivelse

Virksomheter som allerede er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan etter lovendring 1. juli 2014 nå også oppnå frivillig registrering gjennom tilkjennegivelse ved at leieforholdet faktisk behandles som merverdiavgiftspliktig, jf. mval. § 2‑3 tredje ledd. Det gjelder her den samme 6 måneders frist som ved registrering etter § 14‑1 fjerde ledd.

En registrering ved tilkjennegivelse innebærer en ytre manifestasjon av at utleieforholdet rent faktisk er behandlet som avgiftspliktig. Dette kan gjøres både når leiekontrakt blir inngått og ved fakturering av leievederlag.

Registrering gjennom tilkjennegivelse har imidlertid et mer begrenset omfang enn registrering etter § 14‑1 fjerde ledd idet en registrering ved tilkjennegivelse kun gjelder det aktuelle leieforholdet i motsetning til en registrering etter § 14‑1 fjerde ledd som i utgangspunktet gjelder alle lokaler hvor lovens vilkår er oppfylt.

14‑1.7 § 14-1 sjette ledd – Forskrift om søknad og skjema for søknad

Det er i FMVA § 14‑1‑1 gitt bestemmelser om hva en søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal inneholde i tillegg til de opplysninger som skal meldes til Enhetsregisteret. Bestemmelsen i FMVA § 14‑1‑1 viderefører forvaltningspraksis og de krav som i dag stilles til hvilke opplysninger som skal gis i Samordnet registermelding del II (BR-1011 B).

Det er nå krav om at blant annet bankkontonummer og telefonnummer oppgis i registreringssøknaden, jf. FMVA § 14‑1‑1 første ledd bokstav c og d. Det presiseres at selv om slike opplysninger mangler, skal virksomheten likevel registreres dersom de materielle vilkårene i merverdiavgiftsloven § 2‑1 er oppfylt.

Dokumentasjon på omsetning
Det følger videre av FMVA § 14‑1‑1 annet ledd at det i søknaden om registrering skal vedlegges dokumentasjon på at beløpsgrensen for registrering er oversteget.

14‑2 § 14-2. Registrering av konkurs og dødsbo

(1) Konkursbo registreres på eget nummer med virkning fra åpningen av bobehandlingen. Bostyrer skal gi melding til skattekontoret om åpning og avslutning av behandlingen av et registrert avgiftssubjekts konkursbo.

(2) Dødsbo forblir registrert på avdødes registreringsnummer. Tingretten skal gi melding til skattekontoret om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av et avgiftssubjekts dødsbo hvor avdødes gjeld ikke er overtatt.

14‑2.1 Forarbeider

  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69)

  • Ot.prp. nr. 9 (1974–75) og Innst. O. nr. 10. Proklama som utstedes i boer, er uten innflytelse på avgiftskrav etter merverdiavgiftsloven

  • Ot.prp. nr. 21 (1988–89) og Innst. O. nr. 29. Meldeplikt ved konkurs og offentlig skifte hvor avdødes gjeld ikke er overtatt

  • Ot.prp. nr. 65 (2001–2002) og Innst. O. nr. 61 (2001–2002). Redaksjonell endring (uttrykket «skifteretten» endret til «tingretten»)

14‑2.2 Generelt om § 14-2

Konkursbo
Konkursbo trer som tidligere nevnt i kap. 2‑1.9, inn i konkursdebitors stilling og er etter § 2‑1 tredje ledd registreringspliktig. Registreringspliktige konkursbo skal etter § 14‑2 første ledd første punktum registreres på eget nummer i Merverdiavgiftsregisteret.

Det antas ikke å foreligge melde- og registreringsplikt for et bo hvor skyldnerens registreringspliktige virksomhet er opphørt og meldt opphørt før konkursåpning. I den grad det foreligger varebeholdning eller driftsmidler, vil imidlertid boet være avgiftspliktig for omsetning og uttak i den utstrekning dette ville vært avgiftspliktig på debitors hånd, jf. § 2‑1 tredje og fjerde ledd (Skattedirektoratets brev av 8. februar 1993).

Konkursboet har ikke plikt til å levere omsetningsoppgaver for skyldnerens virksomhet i perioden før konkursåpning. Dersom boet likevel velger å gjøre dette, må skyldnerens regnskap fullføres og oppgavene må utgjøre et fullstendig avgiftsoppgjør for perioden og være i samsvar med de krav som er satt til innhold og dokumentasjon for omsetningsoppgaver. Se kap. 8‑7.2 om fradragsrett ved konkurs.

Bobestyrers plikt i konkursbo til å melde fra om åpning og avslutning av bobehandling, jf. § 14‑2 første ledd annet punktum, gjelder kun i den utstrekning skyldneren har drevet registreringspliktig virksomhet.

Dødsbo
I motsetning til konkursbo som registreres på eget nummer, skal dødsbo forbli registrert på avdødes registreringsnummer i Merverdiavgiftsregisteret, jf. kap. 2‑1.10. Dødsboet trer således inn i avdødes plikt til å levere omsetningsoppgaver for perioden forut for dødsfallet og helt fram til bobehandlingen er avsluttet. Det betyr at dersom en gårdbruker som leverer primærnæringsoppgave dør, jf. kap. 15‑4.2, vil dødsboet ha plikt til å levere omsetningsoppgaver som omfatter alle transaksjoner under bobehandlingen og ev. også oppgaven for det foregående år om denne ennå ikke er levert, jf. kap. 15‑8.2. Dette følger av § 14‑2 annet ledd første punktum som er ny i forhold til tidligere lov. Bestemmelsen kodifiserer forvaltningspraksis ved registrering av dødsboer.

Bestemmelsen i annet punktum fastsetter at tingretten skal gi melding til skattekontoret om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av et avgiftssubjekts dødsbo hvor gjelden ikke er overtatt. Se kap. 8‑7.3 om fradragsrett ved skifte av insolvent dødsbo.

14‑3 § 14-3. Sletting og fortsatt registrering

(1) Avgiftssubjektet skal melde fra til skattekontoret eller Enhetsregisteret når den registrerte virksomheten opphører.

(2) Den registrerte virksomheten skal slettes i Merverdiavgiftsregisteret dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen.

(3) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under den til en hver tid gjeldende beløpsgrensen i § 2‑1 første til tredje ledd uten at virksomheten er slettet i medhold av denne paragrafen, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele kalenderår. Det samme gjelder dersom avgiftssubjektet rykker ned til en divisjon lavere enn angitt i § 2‑1 annet ledd annet punktum og omsetningen av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer utgjør mindre enn 3 millioner kroner.

(4) Når vilkårene for fellesregistrering etter § 2‑2 tredje ledd ikke lengre er til stede, skal de samarbeidende selskapene gi melding til skattekontoret om dette, slik at fellesregistreringen slettes. Solidaransvaret etter § 2‑2 tredje ledd består fram til det er gitt slik melding om sletting.

14‑3.1 Forarbeider

  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 25.06.2010 nr. 32: Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. og Stortingets vedtak om merverdiavgift (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet), Innst. 344 L (2009–2010) og Innst. 350 S (2009–2010). Særskilt beløpsgrense for registrering av omsetning som gjelder rett til å overvære idrettsarrangementer

  • Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69)

  • Ot.prp. nr. 26 (1970–71) og Innst. O. nr. 40 (1970–71). Meldeplikt for avgiftspliktige virksomheter med oppføring mv. av bygg for egen regning (§ 10 fjerde og femte ledd), offentlige institusjoner (§ 11 annet og tredje ledd) og sameie eller annet fellesforetak (§ 12 fjerde ledd). Meldeplikt også ved opphør

  • Ot.prp. nr. 61 (2006–2007) og Innst. O. nr. 80 (2006–2007). Presisering av lovtekst

  • Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) og Innst. O. nr. 46 (2007–2008). Redaksjonell endring

14‑3.2 § 14-3 første til tredje ledd – Melding om opphør av virksomhet og sletting i Merverdiavgiftsregisteret

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14‑3 første til tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å melde sletting når en avgiftsregistrert virksomhet er opphørt, samt bestemmelser om sletting og eventuelt fortsatt registrering i de tilfeller omsetningen har falt under den til enhver tid gjeldende beløpsgrense i § 2‑1 første til tredje ledd.

Det er avgiftssubjektet som etter § 14‑3 første ledd er ansvarlig for å melde fra om opphør av virksomheten. Opphør foreligger når virksomheten legges ned, ved overdragelse eller ved utleie til annen næringsdrivende som skal fortsette driften. Det foreligger også opphør i merverdiavgiftslovens forstand når virksomheten i framtiden for eksempel bare skal drive omsetning av tjenester utenfor avgiftsområdet. Det medfører ikke plikt til å sende melding om opphør i det tilfellet omsetningen i virksomheten synker under beløpsgrensen for registrering. Plikt til å melde fra om opphør av virksomhet reguleres for øvrig i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

Den registrerte virksomheten skal etter § 14‑3 annet ledd slettes i Merverdiavgiftsregisteret dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen.

Registrert virksomhet skal etter § 14‑3 tredje ledd som hovedregel stå i Merverdiavgiftsregisteret i to hele kalenderår etter at omsetning og avgiftspliktige uttak er sunket under registreringsgrensen. Virksomheten vil i denne perioden fortsatt være avgiftspliktig, og uansett ha plikt til å beregne og betale merverdiavgift, samt å sende inn omsetningsoppgaver.

Etter at henvisningen i merverdiavgiftsloven § 14‑3 første ledd ble endret med virkning fra 1. juli 2010, kan virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven § 2‑1 annet ledd annet punktum forbli registrert i minst to hele kalenderår etter at vilkårene for slik registrering ikke lenger er oppfylt. Dette vil eksempelvis gjelde hvor en klubb rykker ned til et lavere nivå enn nest øverste divisjon i fotball for menn, eller til nivået under den øverste divisjonen i ishockey for menn, forutsatt at billettinntektene fra idrettsarrangementer etter nevnte nedrykk utgjør mindre enn tre millioner kroner.

Bestemmelsen om fortsatt registrering på tross av omsetning under beløpsgrensen, må sies å være av praktisk karakter. Bakgrunnen for bestemmelsen var i sin tid å forhindre unødig arbeid med stadige inn- og utmeldinger i det som den gang het merverdiavgiftsmanntallet. Før en lovendring 8. juni 1979 kunne selv en midlertidig nedgang i omsetningen føre til sletting, og ny registrering måtte foretas dersom omsetningen igjen økte.

Bestemmelsen i § 14‑3 tredje ledd praktiseres slik at sletting først skal skje når omsetning/uttak de tre foregående kalenderår har ligget under registreringsgrensen i § 2‑1 første til tredje ledd. Dersom det i 2010 konstateres at omsetning og uttak er sunket under beløpsgrensen, skal virksomheten således fortsatt stå registrert i hele 2011 og hele 2012, såfremt det ikke foreligger særlige grunner til å slette den etter § 14‑3 annet ledd.

Virksomheten legges om
Regelen gjelder imidlertid bare når virksomheten fortsatt drives på tilnærmet samme måte som tidligere. Synker omsetningen under registreringsgrensen som følge av at virksomheten er lagt om eller at deler av virksomheten er solgt, skal virksomheten straks slettes i Merverdiavgiftsregisteret. At det straks startes opp en annen type virksomhet gir ikke rett eller plikt til fortsatt registrering, om ikke denne nye virksomheten på selvstendig grunnlag fyller registreringsvilkårene. Se for eksempel KMVA 7105.

Svingninger i omsetningen
Næringsdrivende som ikke har avgiftspliktig omsetning hvert år, kan over en lengre periode ha en så stor omsetning at den gjennomsnittlig likevel vil komme over registreringsgrensen i løpet av tolv måneder. Finansdepartementet har i et slikt tilfelle samtykket i at en skogeier kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet (nå Merverdiavgiftsregisteret) på grunnlag av at omsetningen i en femårsperiode gjennomsnittlig overstiger minstegrensen for registrering (U 1/70 av 20. februar 1970 nr. 11). Det er i disse tilfellene klart at omsetningen i minst en tolvmånedersperiode må ha oversteget beløpsgrensen på 50 000 kroner i merverdiavgiftsloven § 2‑1 første ledd. Skattedirektoratet legger til grunn at der skogeierens omsetning har vært under beløpsgrensen i minst to hele kalenderår, vil det etter en konkret vurdering være mulig å forbli registrert i Merverdiavgiftsregisteret hvis gjennomsnittlig årlig omsetning i siste femårsperiode er over beløpsgrensen, jf. ovennevnte uttalelse og lovens uttrykk i § 14‑3 tredje ledd om at avgiftssubjektet skal forbli registrert i minst to hele kalenderår.

Dersom gjennomsnittlig årlig omsetning ikke overstiger beløpsgrensen, vil skogeieren fremdeles være registreringspliktig fra og med den tolvmånedersperioden omsetning og uttak overstiger 50 000 kroner (F 11. mai 1971). Dersom skogeierens omsetning faller under beløpsgrensen, skal vedkommende stå registrert i minst to hele kalenderår, men her antas det at vurderingen av registreringsretten vil være tilsvarende som for andre virksomheter.

Konkurs
At det blir åpnet konkurs i et enkeltpersonforetak gjør ikke i seg selv at virksomheten må anses opphørt og at virksomheten skal slettes. Enkeltpersonforetak kan etter avtale med bostyrer fortsette virksomheten videre har derfor i utgangspunktet rett og plikt til å stå registrert også etter at det er det åpnet konkurs.

Endringer i beløpsgrensen
Etter § 14‑3 tredje ledd er det den til enhver tid gjeldende beløpsgrense i § 2‑1 første til tredje ledd som skal legges til grunn ved vurderingen av om omsetning og uttak er falt under denne grensen. Dette innebærer for eksempel at virksomhet som ved en vurdering etter 1. januar 2004, hvor registreringsgrensen ble økt fra 30 000 til 50 000 kroner, har hatt omsetning under 50 000 kroner i de foregående tre kalenderår, skal tas ut av Merverdiavgiftsregisteret selv om altså omsetningen lå over 30 000 kroner i årene 2001 til 2003.

14‑3.3 § 14-3 fjerde ledd – Melding om uttreden og sletting av fellesregistrering

Bestemmelsen i § 14‑3 fjerde ledd innebærer at når vilkårene for fellesregistrering etter § 2‑2 tredje ledd er bortfalt, se nærmere omtale om vilkårene under kap. 2‑2.4, anses ikke lenger de samarbeidende selskapene som ett avgiftssubjekt. Dette gjelder selv om melding om sletting ikke er sendt.

Solidaransvar
Det følger videre av fjerde ledd at solidaransvaret etter § 2‑2 tredje ledd består helt til melding om sletting er sendt skattekontoret.

Uttreden av fellesregistrering
Skattedirektoratet legger til grunn at merverdiavgiftsloven § 14‑3 fjerde ledd ikke skal tolkes slik at det gjelder en minste registreringstid på to år før et selskap kan tre ut av en fellesregistrering etter merverdiavgiftsloven § 2‑2 tredje ledd.

14‑3.4 Uriktig registrerte

Spørsmålet om hvorvidt en virksomhet skal være registrert eller ikke er et såkalt lovbundet skjønn, dvs. at spørsmålet om registrering beror på om lovens vilkår er oppfylt eller ikke.

Det er den registrerte virksomhet som selv har ansvar for å melde fra til avgiftsmyndighetene når registreringsvilkårene ikke lenger oppfylles. Dette betyr at når en virksomhet har blitt stående registrert uten å fylle lovens vilkår skal det skje en sletting tilbake i tid. Fradragsført inngående avgift skal da tilbakeføres uavhengig av hvorvidt virksomheten har vært i aktsom god tro mht. registreringsspørsmålet. Se nærmere om dette i kap. 18‑1.5.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.