Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 18.Fastsetting av merverdiavgift ved skjønnog endring av avgiftsoppgjørmv.

18‑3 § 18-3. Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra avgiftssubjektet mv.


(1) Registrerte avgiftssubjekter kan kreve endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift for tidligere terminer. Krav om endring til gunst for avgiftssubjektet må være kommet frem til avgiftsmyndighetene senest tre år etter utløpet av terminen.

(2) Når det er oppgitt for mye merverdiavgift i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift endres bare dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde, og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses til den delen av avgiften som avgiftssubjektet ikke har veltet over på andre.

(3) Kravet fremmes ved innsending av omsetningsoppgave med endringer i tidligere levert omsetningsoppgave etter kapittel 15. § 15‑7 tredje og fjerde ledd og § 15‑8 annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) Dersom avgiftsmyndighetene helt eller delvis ikke tar til følge krav etter første ledd, skal det fattes vedtak om dette.

(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for mottakere og tilbydere som skal levere omsetningsoppgave etter § 15‑6.

18‑3.1 Forarbeider

  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 10.12.2010 nr. 71: Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 og Innst. 4 L (2010–2011). Ny § 18‑3, nåværende § 18‑3 blir ny § 18‑4, endring av overskriften til kapittel 18 i loven og endring i § 18‑4 første ledd

  • Lov 24.06.2011 nr. 27: Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet) og Innst. 431 L (2010–2011)

18‑3.2 Generelt om § 18-3

Merverdiavgiftsloven § 18‑3 trådte i kraft 1. januar 2011. Bestemmelsen innebærer i stor grad en kodifisering av tidligere forvaltningspraksis, og gir en klar rettslig forankring av avgiftssubjekters adgang til å kreve endring av avgiftsoppgjør for tidligere terminer. Lovendringene får virkning for avgiftsoppgjør hvor terminen utløper etter ikrafttredelsen.

Terminer før 1. januar 2011
For avgiftsoppgjør hvor terminen utløper før ikrafttredelsen vil endringsadgangen fortsatt behandles på ulovfestet grunnlag med utgangspunkt i reglene om avgiftsmyndighetenes endringsadgang, jf. merverdiavgiftsloven § 11‑4, tidligere merverdiavgiftslov § 44 tredje ledd samt bestemmelsene i foreldelsesloven. Skattedirektoratet har i F 23. august 2011 avklart status for krav om tilbakebetaling av uriktig innbetalt utgående avgift som knytter seg til terminer utløpt før 1. januar 2011, herunder forholdet til treårsfristen. For tilfeller hvor kravet knytter seg til innbetalt avgift som uriktig er anført i salgsdokument, mener Skattedirektoratet at hensynet til likebehandling tilsier at man praktiserer en treårsfrist. Krav som knytter seg til uriktig innbetalt utgående avgift som ikke er anført i salgsdokument må anses som et ordinært pengekrav, og spørsmålet om foreldelse må frem til og med krav knyttet til 5. termin 2007 løses ut fra reglene i foreldelsesloven, hvor fristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1 jf. § 2. Kravet oppstår ved innbetalingstidspunktet, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1 jf. § 2. Foreldelse av merverdiavgiftskrav som forfaller til betaling etter 1. januar 2008, reguleres av sktbl. § 12‑1 annet ledd. For avgiftssubjekters adgang til å kreve endring av avgiftsoppgjør til gunst, gjelder bestemmelsen kun krav fra og med 6. termin 2007 til og med 6. termin 2010. Foreldelsesfristen etter sktbl. § 12‑1 annet ledd begynner å løpe for termin 1–6 fra utgangen av det aktuelle året 6. termin forfaller til betaling. Merverdiavgiften anses her som ett krav som forfaller til betaling i flere terminer, jf. F 15. mai 2013.

Finansdepartementet har i brev av 6. juli 2011, se F 9. november 2011, delegert myndighet til å frafalle foreldelsesinnsigelse i saker om avgiftspliktiges krav på tilbakebetaling av merverdiavgift til Skattedirektoratet. Delegasjonen gjelder saker hvor søknad om frafallelse ble fremsatt etter 7. desember 2005, men hvor saken knytter seg til merverdiavgiftsterminer med utløp før 1. januar 2011.

Terminer etter 1. januar 2011
Det følger av merverdiavgiftsloven at det er avgiftssubjektet selv som har ansvaret for å innberette korrekt beregningsgrunnlag for utgående avgift og beløpet for inngående avgift i den enkelte termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑1. Hensynet til at avgiftsberegningen skal bli så korrekt som mulig tilsier at avgiftssubjekter bør ha adgang til å kreve endringer når det i ettertid viser seg at det har oppstått feil i oppgjør for tidligere terminer. Merverdiavgiftsloven § 18‑3 gir et registrert avgiftssubjekt adgang til å kreve endring av merverdiavgiftsoppgjør for tidligere terminer ved å sende inn endringsoppgave.

Avgiftssubjektet må fremme krav om endring av avgiftsoppgjør til gunst innen tre år etter utløpet av terminen. Denne fristen tilsvarer hovedregelen i foreldelsesloven, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1 jf. § 2. Bestemmelsen er også i tråd med tidligere praksis for utbetaling av til gode avgift.

Foreldelsesloven
Merverdiavgiftsloven § 18‑3 er en uttømmende regulering av avgiftssubjekters adgang til å få tilbakebetalt merverdiavgift. Avgiftssubjekter kan derfor ikke i tillegg gjøre krav gjeldende som pengekrav som blir foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Foreldelsesloven kommer først til anvendelse på krav om tilbakebetaling av merverdiavgift etter at det er fastsatt endringer i merverdiavgiftsoppgjøret i medhold av merverdiavgiftsloven, se kap. 18‑3.8.

I merverdiavgiftsloven § 20‑1 tredje ledd er det fastsatt bestemmelser om når og hvor lenge avgiftssubjekter kan angripe avgiftsoppgjør ved søksmål.

18‑3.3 § 18-3 første ledd – Registrert avgiftssubjekt kan kreve endring av tidligere merverdiavgiftsoppgjør – treårsfrist for krav om endring til gunst

Bestemmelsen gir et registrert avgiftssubjekt adgang til å kreve endring av merverdiavgiftsoppgjør for tidligere terminer ved å sende inn endringsoppgave. Det følger forutsetningsvis av merverdiavgiftsloven § 18‑3 tredje ledd at avgiftssubjektet må ha sendt inn ordinær omsetningsoppgave. Det kan dermed ikke kreves endring av merverdiavgiftsoppgjør etter merverdiavgiftsloven § 18‑3 i de tilfeller vedtak er fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav a. Endringsoppgave sendt inn etter at bokettersyn og oppgavekontroll er varslet, med opplysninger om økning av grunnlaget for beregning av utgående avgift eller minking av beløpet for inngående avgift, godtas ikke. Der omsetningsoppgaven er satt til side ved skjønn fattet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav b, vil merverdiavgiftsloven § 18‑3 ikke kunne brukes for endring av vedtaket. Her må klagesporet i merverdiavgiftsloven § 19‑1 følges, jf. forvaltningsloven § 29 om klagefrist.

Avgiftssubjektets adgang til å kreve endring gjelder både grunnlaget for beregning av utgående avgift og beløpet som er innberettet som inngående avgift. Avgiftssubjektet vil dermed kunne få fradrag for inngående avgift som ikke har kommet til fradrag tidligere (til gode inngående avgift). Endringer av utgående avgift omfatter både endringer i det samlede beløpet det skal beregnes utgående avgift av, og endringer i fordelingen av hvor mye av grunnlaget som skal avgiftsbelegges med alminnelig eller redusert avgiftssats (til gode utgående avgift).

Treårsfrist
Avgiftssubjektet må fremme krav om endring av avgiftsoppgjør til egen gunst innen tre år, jf. bestemmelsens første ledd annet punktum. Treårsfristen begynner å løpe fra utløpet av terminen avgiften skal tas med i omsetningsoppgaven, det vil si fra utløpet av terminen avgiften skal bokføres etter reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑9. Hver termin er etter denne bestemmelsen regnet som ett krav.

Fristen avbrytes når endringsoppgaven er mottatt hos avgiftsmyndighetene.

Avgiftssubjektet kan ikke kreve endring til gunst etter utløpet av treårsperioden, men kan gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen som har oppstått. Når rimelighetsgrunner tilsier det, vil avgiftsmyndighetene endre feil i avgiftsoppgjør uavhengig av treårsfristen, jf. merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav b. Dette kan være aktuelt i etterkant av større lovendringer, jf. Prop. 1 LS (2010–11) pkt. 18.5.2.2. Sivilombudsmannens uttalelse av 20. september 2013 gjaldt avgiftsmyndighetenes behandling av anmodning om retting til gunst for avgiftssubjektet av avgiftsoppgjør for terminer mer enn tre år tilbake i tid etter merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav b. Det ble vist til forarbeidene hvor det fremgår at merverdiavgiftsloven § 18‑1 vil bli anvendt til avgiftssubjektets gunst når «rimelighetsgrunner tilsier det». Iflg. Sivilombudsmannen innebærer det at det må foretas en konkret vurdering av de aktuelle rimelighetshensyn som foreligger i den enkelte sak. Selv om praksis er streng må det være en realitet i ordningen. I forbindelse med sivilombudsmannssaken uttalte Finansdepartementet seg på generelt grunnlag om avgiftsmyndighetenes adgang til å endre avgiftsoppgjør til gunst for avgiftssubjektet lenger tilbake enn tre år, jf. brev av 27. februar 2013 og 11. november 2013. Hovedsynspunktet er fortsatt at avgiftsmyndighetene skal være tilbakeholdne med å benytte endringsadgangen for terminer som ligger lenger tilbake i tid enn tre år. Det vil bare være aktuelt i helt spesielle tilfeller. Samtidig skal endringsadgangen ha et reelt innhold som innebærer at det ikke vil være grunnlag for å avslå en endringsanmodning uten at det foretas en konkret vurdering av saken, se mer utførlig i kap. 18‑1.4.

Endring til ugunst
Som en følge av at merverdiavgiftssystemet er et selvdeklareringssystem, vil avgiftssubjekter dessuten ha en plikt til å rette opp feil i eget avgiftsoppgjør til ugunst inntil ti år tilbake i tid. Det er praksis for at tilleggsavgift unnlates brukt i de tilfeller hvor avgiftssubjektet selv tar initiativ til å rette opp feil på tidligere terminer. Det er imidlertid et vilkår at retting skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende, se SKD 6/11 pkt. 9.2 om «frivillig retting» og kap. 21‑3.3.1.

18‑3.4 § 18-3 annet ledd – Endring av beregningsgrunnlaget for utgående avgift – krav om retting overfor kjøper

Krav om retting
Det følger av bestemmelsens annet ledd at dersom avgiftssubjektet har anført for mye merverdiavgift i salgsdokumentet til kjøper, kan beregningsgrunnlaget for utgående avgift som hovedregel bare endres dersom avgiftssubjektet har rettet feilen overfor kjøperen. Med for mye anført avgift menes både at det er anført avgift med høyere sats enn det som er korrekt, og at det er anført avgift i tilfeller hvor det ikke skal beregnes avgift. Kravet om retting er en videreføring av tidligere praksis. Retting må skje ved utstedelse av kreditnota og nytt salgsdokument, jf. bokføringsforskriften § 5‑2‑7. I tillegg er det et vilkår at avgiftssubjektet refunderer avgiften til kjøperen, jf. Prop. 1 LS (2010–2011). Skattedirektoratet har i brev av 18. september 2014 presisert at retting må ha skjedd før tilbakebetaling fra staten, jf. også fortidsformen «er rettet» i § 18‑3 annet ledd.

Vilkåret om retting har en nær sammenheng med bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 11‑4 som slår fast at avgiftssubjekt som urettmessig har krevd inn utgående merverdiavgift fra kjøperen, plikter å betale avgiften inn til staten, med mindre feilen rettes overfor kjøperen. Dersom feilen rettes overfor kjøper, tilsier ikke lenger hensynet til staten og kjøperen at den uriktig oppkrevde avgiften må betales inn, jf. merverdiavgiftsloven § 11‑4 fjerde ledd. Kravet om retting sikrer i begge tilfeller at staten ikke lider tap som følge av at kjøperen får fradrag for en avgift som ikke er betalt inn av avgiftssubjektet.

Skattedirektoratet har i brev av 18. september 2014 imidlertid presisert at § 18‑3 ikke gir selskapene noe rettskrav på utbetaling av beløpene. Selv om det foreligger en viss skjønnsadgang, kan imidlertid staten ikke ta usaklige hensyn, forskjellsbehandle næringsdrivende, eller nekte å utbetale beløpet på helt urimelig grunnlag. På den annen side må den kunne ta hensyn til f.eks. om utbetaling kan lede til tapsrisiko, eller å iaktta at den uriktige innkrevingen skyldes illojalitet. At den næringsdrivende ikke har noe rettskrav på tilbakebetaling, innebærer også at avgiftsmyndighetene kan stille vilkår for tilbakebetaling, så lenge dette ligger innenfor de nevnte forvaltningsrettslige rammer, dvs. likebehandling mv. Dette følger av den alminnelige ulovfestede forvaltningsretten.

Særlige tilfeller
Avgiftsmyndighetene kan frafalle vilkåret om retting i «særlige tilfeller». Hvorvidt det foreligger særlige forhold i en konkret sak vil bero på en skjønnsmessig vurdering fra avgiftsmyndighetenes side. Finansdepartementet legger til grunn at det er en forutsetning for at vilkåret kan frafalles at det er utvilsomt at avgiftssubjektet ikke har oppkrevd avgiften på en illojal måte. Videre kreves det at staten ikke vil lide tap som følge av at kjøperen har fradragsrett for avgiften, og at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for selger å gjennomføre rettingen. Frafall av vilkåret om retting vil dermed skje kun i helt spesielle tilfeller.

Dersom avgiftssubjektet ikke kan dokumentere nøyaktig hvor stor del av den utgående avgiften som gjelder omsetning til kjøpere som ikke har fradragsrett, antar Finansdepartementet at rettevilkåret må kunne frafalles for den del av tilbakebetalingskravet som på skjønnsmessig grunnlag kan antas å være avgift på omsetning til kjøpere uten fradragsrett.

Et spørsmål som kan oppstå ved tilbakebetaling av uriktig innbetalt avgift, er om tilbakebetalingskravet skal begrenses til avgiftssubjektets økonomiske tap, eller om det også skal tilbakebetales avgift som avgiftssubjektet har veltet over på kundene sine. Spørsmålet er ikke aktuelt i de tilfeller hvor avgiftssubjektet retter feilen overfor kundene sine, og kommer således bare på spissen når avgiftsmyndighetene har frafalt vilkåret om retting etter § 18‑3 annet ledd annet punktum. Adgangen til å gjøre

Fradrag i tilbakebetalingssummen
fradrag i tilbakebetalingssummen tilsvarende det beløpet avgiftssubjektet har veltet over på kundene sine, er nå lovfestet i merverdiavgiftsloven § 18‑3 annet ledd annet punktum.

For å komme frem til et mest mulig korrekt beløp som avgiftssubjektet har veltet over på kundene sine, må flere ulike faktorer tas med i beregningen. Det må blant annet tas høyde for at den uriktige merverdiavgiften, til tross for at selve avgiftsbelastningen er veltet over på forbrukerne, kan ha påført avgiftssubjektet andre tap. Om og eventuelt med hvor stort beløp avgiften er blitt veltet over på andre vil måtte bero på en konkret og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vil være opp til avgiftsmyndighetenes skjønn å avgjøre om overveltingsfradrag skal gjøres gjeldende. Det legges til grunn at overvelting ikke vil påberopes med mindre kostnadene knyttet til å utrede om det foreligger en overvelting er vesentlig lavere enn det beløp som det eventuelt kan gjøres fradrag for.

Finansdepartementet legger videre til grunn at staten vil ha bevisbyrden for om, og i tilfelle hvor stort beløp som er veltet over på kunden. Som hovedregel vil det kun være aktuelt å avkorte tilbakebetalingskrav på grunn av dette i saker eller sakskompleks av et visst omfang, og bare i tilfeller hvor retting ikke kreves.

18‑3.5 § 18-3 tredje ledd – Formkrav og fristavbrudd

Endringsoppgave
Krav om endring av avgiftsoppgjør for tidligere termin skal fremmes ved endringsoppgave, det vil si korrigert omsetningsoppgave eller omsetningsoppgave med tillegg til den ordinære oppgaven.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at avgiftssubjekter samtidig kan sende inn utfyllende forklaringer og dokumentasjon som grunngir kravet. Avgiftsmyndighetene kan også anmode avgiftssubjektet om å sende inn ytterligere dokumentasjon dersom dette er nødvendig for å avgjøre om kravet er berettiget.

Formkrav
Formkravene til endringsoppgaver er de samme som for ordinære omsetningsoppgaver. Dette innebærer at fristen blir avbrutt når endringsoppgaven er kommet fram til avgiftsmyndighetene, jf. merverdiavgiftsloven § 18‑3 første ledd. Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 15‑7 tredje og fjerde ledd og § 15‑8 annet ledd gjelder tilsvarende, jf. merverdiavgiftsloven § 18‑3 tredje ledd annet punktum. § 15‑7 tredje ledd fastsetter at omsetningsoppgaver skal leveres elektronisk. Fra og med 1.januar 2016 er det kun mulig å levere omsetningsoppgaver elektronisk, se kap. 15‑7.4. Det er dermed ikke lenger mulig å søke om samtykke til å levere omsetningsoppgaven på papir. Det er med hjemmel i § 15‑7 fjerde ledd gitt forskrift om elektronisk levering av omsetningsoppgave. Hjemmelen er benyttet til å fastsette FMVA §§ 15‑7‑1 til 15‑7‑2, se mer utførlig i kap. 15‑7.5.
Fristavbrudd
Det følger av merverdiavgiftsloven § 15‑8 annet ledd at oppgave som er levert elektronisk, dvs. via Altinn, anses kommet frem når den er loggført som godkjent i mottakssentralen. Om levering av oppgaven via Altinn, se omtale i kap. 15‑7.

18‑3.6 § 18-3 fjerde ledd – Behandling av krav om endring

Dersom kravet til endring av avgiftsoppgjøret blir tatt til følge, dvs. at endringsoppgaven blir godkjent til utbetaling, vil tilgodebeløpet bli utbetalt til avgiftssubjektet. Finansdepartementet legger til grunn at det, på samme måte som når krav om tilbakebetaling ble godkjent tidligere, ikke vil bli fattet noe skriftlig vedtak som sendes avgiftssubjektet. Regelverket om oppgjør av kravet, inkludert regler om forfall, renter og foreldelse, følger av skattebetalingsloven, se mer utførlig kap. 18‑3.8.

Dersom avgiftsmyndighetene helt eller delvis ikke tar til følge kravet om endring av avgiftsoppgjøret, skal det fattes vedtak om dette etter merverdiavgiftsloven § 18‑1, jf. SKD 6/11.

Tilleggsavgift
Tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21‑3 kan ilegges i forbindelse med fastsettelser etter merverdiavgiftsloven § 18‑1. Det er ingen lovpålagt plikt til å anvende tilleggsavgift, jf. «kan» i ordlyden. Vedtaket om at kravet om endring av avgiftsoppgjøret ikke tas til følge, kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 19‑1 første ledd første punktum. Skattedirektoratet og skattekontoret kan, uten at avgiftssubjektet har klaget, endre et vedtak om at kravet om endring av avgiftsoppgjøret ikke tas til følge, jf. merverdiavgiftsloven § 18‑4 første ledd og kap. 18‑4.3 nedenfor.

18‑3.7 § 18-3 femte ledd – Mottakere av fjernleverbare tjenester, mottakere av klimakvoter og tilbydere i forenklet registreringsordning

Det følger av bestemmelsens femte ledd at adgangen til å kreve endring av avgiftsoppgjøret også gjelder for mottakere av fjernleverbare tjenester og mottakere av klimakvoter, som skal levere særskilt omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven § 15‑6. Med virkning fra 1. juli 2011 gjelder adgangen til å kreve endring av avgiftsoppgjøret også for tilbydere i forenklet registreringsordning som skal levere omsetningsoppgave etter lovens § 15‑6, se nærmere kap. 15‑6.

18‑3.8 Om oppgjøret og renter

Reglene om oppgjør av det pengekravet som oppstår ved en eventuell endring av et tidligere avgiftsoppgjør, står i skattebetalingsloven.

Tilgodehavende
Tilgodehavende som oppstår ved egenretting av en tidligere levert oppgave, for eksempel der et avgiftssubjekt krever endring av et avgiftsoppgjør som bygger på den ordinære omsetningsoppgaven som ble innlevert, skal utbetales så snart som mulig og senest innen tre uker, jf. sktbl. § 10‑60 første ledd. Fristen regnes fra det tidspunkt avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling, jf. sktbl. § 10‑60 annet ledd. Ved utbetaling av for mye innbetalt avgift skal det godskrives rentegodtgjørelse, uavhengig av om endringen beror på et vedtak eller initiativ fra subjektet selv, jf. sktbl. § 11‑4 første ledd. Den skal godskrives uavhengig av årsaken til at det er innbetalt for mye avgift, jf. Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) side 102. Rentesatsen er knyttet til Norges Banks styringsrente ved inngangen til det aktuelle år, jf. sktbl. § 11‑6 annet ledd siste punktum og § 11‑4, se F 9. desember 2011.

Periodisering
Skattedirektoratet legger til grunn at de beløp som skal utbetales, med virkning for rentene, skal periodiseres til de opprinnelige avgiftsterminene som er gjenstand for endring. Renten er ment som en kompensasjon for at det offentlige i en periode har disponert den avgiftspliktiges kapital. Det følger også direkte av sktbl. § 11‑4 første ledd at renten løper «fra betaling fant sted.» At retten til utbetaling forutsetter en retting, er således ikke ensbetydende med at endringen skal henføres til samme tidspunkt som korrigeringen, se F 9. desember 2011.

Økning i merverdiavgiftsplikten
Dersom endringsoppgaven fra et avgiftssubjekt fører til en økning i merverdiavgiftsplikten, forfaller kravet på innbetaling tre uker etter at meldingen er kommet fram til avgiftsmyndighetene, jf. sktbl. § 10‑53 første ledd. Renter beregnes her etter sktbl. § 11‑2.

Foreldelse
Krav om utbetaling av for mye betalt merverdiavgift og krav om innbetaling av økt merverdiavgift foreldes etter bestemmelsene i sktbl. § 12‑1. Det følger av § 12‑1 første ledd at foreldelseslovens regler gjelder, med enkelte unntak. Et av disse unntakene er at foreldelsesfristen begynner å løpe ved utgangen av det året da kravet, eller siste termin av kravet, forfaller til betaling, jf. sktbl. § 12‑1 annet ledd. Dette innebærer at foreldelsesloven først skal anvendes på krav om tilbakebetaling av merverdiavgift etter at det er fastsatt endringer i merverdiavgiftsoppgjøret i medhold av merverdiavgiftsloven.

18‑3.9 Forholdet til tilbakegående avgiftsoppgjør og justeringsbestemmelsene

Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør følger av merverdiavgiftsloven § 8‑6, se nærmere om reglene i kap. 8‑6. Ordningen går ut på at avgiftssubjekter som blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret har rett til å bli godskrevet inngående avgift på anskaffelser de har gjort i en treårsperiode før de ble registrert. Reglene i merverdiavgiftsloven § 8‑6 skiller seg fra reglene i merverdiavgiftsloven § 18‑3 ved at de gjelder fastsetting av avgiftsoppgjør for en periode da avgiftssubjektet ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, ikke endring av et allerede fastsatt (og uriktig) avgiftsoppgjør. De to regelsettene får dermed forskjellige virkeområder.

Merverdiavgiftsloven kapittel 9 har bestemmelser om justering av inngående avgift på kjøp av kapitalvarer. Bestemmelsene skal sørge for at fradraget for inngående merverdiavgift speiler kapitalvarens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid, ikke bare på kjøpstidspunktet. Ordningen vil ikke bli påvirket av bestemmelsene om endring av avgiftsoppgjør for tidligere terminer. Avgiftssubjektet kan imidlertid også fremme krav om endring av avgiftsoppgjør i justeringstilfeller, jf merverdiavgiftsloven § 18‑3 første ledd. Treårsfristen begynner å løpe fra utløpet av 6. termin det året den årlige justeringen skulle vært innberettet.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.