Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 5.Merverdiavgiftssatsene ogområdene for disse

5‑8 § 5-8. Viltlevende marine ressurser Til oversikt


Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av fiskesalslagslova. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning.

5‑8.1 Forarbeider

  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Lov 21.06.2013 nr. 75: Prop. 93 L (2012–2013) Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) og Innst. 417 L (2012–2013). I kraft 1. januar 2014

  • Lov 19.12.2014 nr. 84: Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015 og Innst. 4 L (2014–2015). Oppretting og presisering av lovtekst. I overskriften ble innledningen «Førstehåndsomsetning av» fjernet som overflødig. I første punktum ble det ene ordet «av», som ved en inkurie stod to ganger, slettet. Lovendringen trådte i kraft straks

  • Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69)

  • St.prp. nr. 1 (1969–70)

5‑8.2 Generelt om § 5-8

Særordningen i merverdiavgiftsloven § 5‑8 gjelder for fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av fiskesalgslagsloven (lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar), dvs. førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser. Bestemmelsen var tidligere knyttet opp mot råfiskloven fra 1951, som med virkning fra 1. juli 2010 ble gjort gjeldende for «andre viltlevende marine ressurser». Fra 1. januar 2014 ble råfiskloven avløst av den nye fiskesalgslagsloven. Fiskesalgslagsloven viderefører i det vesentlige den tidligere råfiskloven, men benytter betegnelsen viltlevende marine ressurser i stedet for råfisk, bl.a. fordi dette harmonerer bedre med begrepsbruken i det øvrige lovverket på fiskeriområdet.

For uttak av fisk vises til mval. § 6‑20, og for innførsel til § 7‑2 første ledd, jf. tolloven § 5‑4 første ledd bokstav c.

Den reduserte satsen
Når det gjelder den reduserte avgiftssatsen for fiskeres omsetning til fiskesalgslag, er det forutsatt at den fastsettes årlig av Stortinget på samme måte som avgiftssatsene for øvrig.

Ved Finansdepartementets forslag til størrelsen på den reduserte satsen, var det et sentralt mål å søke å tilpasse avgiftssatsen slik at de avgiftsbeløp fiskerne får innbetalt ved sine løpende oppgjør med fiskesalgslagene gjennomgående svarer til den lavere avgiftsbelastningen som fiskerne får ved sine anskaffelser som følge av avgiftsfritaket for fiskefartøy, som vanligvis er fiskernes viktigste og mest kostbare driftsmiddel. Oppgaveterminen for fiske (årsoppgave) ville ellers medført en stor likviditetsfordel for fiskerne. Se nærmere St.prp. nr. 1 (1969–70) s. 6.

Finansdepartementet tilrådde at avgiftssatsen ble satt til 11,11 %. Det ble lagt vekt på å finne en avgiftssats som ville være enkel å praktisere for fiskerne (1/9 av salgsvederlaget eksklusiv avgift og 1/10 av salgsvederlaget inklusiv avgift).

Stortinget sluttet seg til Finansdepartementets forslag om størrelsen på den reduserte satsen, som for øvrig har vært uendret siden merverdiavgiften ble innført i 1970.

Avgiftssatsen vil ikke ha noen reell betydning for den endelige avgiftsbelastningen ved salg av fisk til etterfølgende omsetningsledd eller til endelig forbruker, idet de senere omsetningsledd enten skal beregne merverdiavgift etter alminnelig sats (f.eks. fisk til dyrefôr) eller etter redusert sats for næringsmidler.

5‑8.3 Førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser

5‑8.3.1 Viltlevende marine ressurser

Bestemmelsen i § 5‑8 gjelder, ved henvisningen til fiskesalgslagsloven, fiskeres omsetning av viltlevende marine ressurser. Etter fiskesalgslagsloven av 2013 skal førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser skje gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag, og det er forbudt å utføre eller tilvirke viltlevende marine ressurser som ikke er omsatt i første hånd med godkjenning av et fiskesalgslag, med mindre det er til eget bruk.

Begrepet viltlevende marine ressurser omfatter ifølge fiskesalgslagsloven § 2 tredje ledd fisk, sjøpattedyr med helt eller delvis tilhold i sjøen, andre marine organismer og planter med tilhold i sjøen eller på eller under havbunnen. Etter dette vil for eksempel førstehåndsomsetning av sel og hval, kråkeboller og sjøstjerner og planter som tang og tare, omfattes av den reduserte satsen.

Fiskesalgslagsloven gjelder ikke høsting og annen utnytting av anadrome laksefisker slik dette er definert i lakse- og innlandsfiskeloven § 5 bokstav a.

5‑8.3.2 Førstehåndsomsetning

Det følger av henvisningen til fiskesalgslagsloven i § 5‑8 at særregelen bare gjelder for førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser, jf. fiskesalgslagsloven § 2. Med førstehåndsomsetning forstås ifølge fiskesalgslagsloven § 2 annet ledd omsetning av viltlevende marine ressurser fra den som har høstet dem, og den første omsetningen etter ilandføring dersom fangsten ikke tidligere er omsatt gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. For omsetning til fiskesalgslag er det dessuten en forutsetning at laget selger fangsten direkte videre til registrert fiskeoppkjøper, og ikke overtar den fysiske rådigheten over fangsten for egen produksjon, lagring eller omsetning.

Salg fra et fiskesalgslag er uansett å regne som førstehåndsomsetning, jf. fiskesalgslagsloven § 2 annet ledd.

Om salgsoppgjøret bestemmer FMVA § 4‑2‑3 at ved fiskeres omsetning av fisk gjennom salgslag til registrerte videreforhandlere, inngår ikke produktavgift og salgsavgift til fiskesalgslaget i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Skjer salget i form av formidling eller godkjenning fra fiskesalgslaget, skal det beregnes merverdiavgift med redusert sats av den godtgjørelse (salgsavgift) som fiskesalgslaget mottar, jf. mval. § 5‑8 annet punktum. Godkjente fiskekjøpere holder i oppgjøret med fiskeren tilbake den salgsavgift som skal tilfalle fiskesalgslaget. Salgsavgiften betales inn til fiskesalgslaget med tillegg av merverdiavgift med redusert sats. Merverdiavgiften utgjør inngående avgift for fiskekjøperen og utgående avgift for fiskesalgslaget.

5‑8.3.3 Fiskere

Det er bare fiskeres omsetning som omfattes av særreglene. Omsetning fra for eksempel

Fiskeoppdretter
fiskeoppdretter av oppdrettet laks, stillehavslaks, ørret, regnbueørret og røye omfattes ikke av særreglene, idet en fiskeoppdretter ikke anses som fisker i henhold til disse bestemmelsene i merverdiavgiftsloven (Av 9/79 av 8. mai 1979 nr. 5).

Enkeltsaker

Fiskeforedling
En fisker som selv foredler sin fangst omfattes av særreglene for hele virksomheten, idet foredlingsvirksomheten anses som en del av fisket. Dette gjelder eksempelvis en fisker som salter eller tørker egen fangst, men også en
Fabrikktråler
fabrikktråler, selv om foredlingsvirksomheten der er mer omfattende. Til sammenligning vil en selvstendig foredlingsvirksomhet ikke omfattes av disse særreglene i merverdiavgiftsloven. (U 3/76 nr. 7 av 9. august 1976)

Skjelltråling
En virksomhet som driver med sanking av skjell omfattes av særreglene, idet skjell (skalldyr) anses som råfisk. (Av 1/86 nr. 5 av 10. januar 1986)

5‑8.4 Annen omsetning

Ved omsetning av annet enn viltlevende marine ressurser, og ved omsetning til eller gjennom andre enn fiskesalgslag som er opprettet i medhold av fiskesalgslagsloven, skal det beregnes avgift i henhold til de alminnelige reglene i merverdiavgiftsloven, dvs. 0 % ved eksportsalg (se § 6‑21), 15 % ved salg av fisk som næringsmiddel (se § 5‑2) og 25 % ved salg av fisk som f.eks. dyrefôr. Det samme gjelder ved omsetning til fiskesalgslag som ikke skal videreselge fisken direkte, jf. vilkåret i fiskesalgslagsloven om omsetning i første hånd.

Ved omsetning som gjelder salg eller utleie av driftsmidler, skal fiskerne normalt beregne avgift med 25 %. Ved omsetning av transporttjenester, herunder føring av fisk, skal det også beregnes avgift med 25 %, med mindre føringen skjer etter dirigering av fiskesalgslaget (11,11 %).

Omsetning utenfor merverdiavgiftsområdet
Omsetning som finner sted utenfor merverdiavgiftsområdet reguleres ikke av merverdiavgiftsloven. Norske næringsdrivende som driver omsetning i utlandet kan imidlertid ha registreringsplikt i Norge dersom omsetningen etter sin art er avgiftspliktig, jf. nærmere merverdiavgiftsloven §§ 2‑1 og 3‑1 og Skattedirektoratets brev av 13. november 2002 til et fylkesskattekontor. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret vil gi fradragsrett for inngående avgift pådratt i forbindelse med omsetningen, i den utstrekning vilkårene etter merverdiavgiftsloven kapittel 8 er oppfylt.

Ved omsetning i utlandet som ikke regnes som utførsel, vil de vilkår som stilles for avgiftsfri fakturering etter merverdiavgiftsregelverket ikke komme til anvendelse. Avgiftsmyndighetene må likevel kunne kreve dokumentasjon på at fangsten har skjedd utenfor norsk tollområde og er levert direkte i utlandet, jf. mval. § 15‑10 annet ledd og kravene til dokumentasjon i bokføringsforskriften av 1. desember 2005 nr. 1558 kap. 5.

Auksjon av fangst fra tredjelandsfartøy
I Skattedirektoratets brev av 8. mars 2004 til Norges Råfisklag er omhandlet spørsmål vedrørende formidling av fisk fra russiske skip via lagets auksjoner. Omsetning av fangsten kan skje ved kjølauksjon eller lagerauksjon. Ved kjølauksjon selges partiet mens fangsten ennå befinner seg utenfor norsk territorialgrense. Ved lagerauksjon omsettes fisken etter at den er lagt inn på lager, f.eks. tollager.

Ved kjølauksjoner hvor fangsten befinner seg utenfor norsk tollområde, og fangsten kan anses å ha skiftet eier i kjøpsrettslig forstand på auksjonstidspunktet, skal det ikke oppkreves merverdiavgift av salget. Det skal heller ikke oppkreves merverdiavgift ved den senere ilandføring av fisken, jf. merverdiavgiftsloven § 7‑2 og henvisningen der til tolloven § 5‑4 første ledd. Dette gjelder selv om fisken legges inn på tollager av kjøper og senere hentes og fortolles ut av denne. Dersom fiskefangsten først kjøpsrettslig overføres til ny eier etter at fangsten er ilandført, skal avgift beregnes etter de alminnelige regler som gjelder for innenlandsk omsetning.

Utenlandsregistrert fartøy kan ikke innføre vare fra fiske eller fangst uten at avgift skal beregnes, dersom varen er bearbeidet før ankomst til Norge. Dette kan utledes av tollforskriften § 5‑4‑3. Her vil det oppstå avgiftsplikt etter den alminnelige regelen i mval. § 3‑29 om beregning av merverdiavgift ved innførsel av varer.

Skattedirektoratet legger til grunn at lagerauksjon av fangst fra tredjelandsfartøy etter at fangsten er ilandført, er avgiftspliktig omsetning. Avgift skal beregnes av auksjonarius når fisken selges på auksjonen. Det er uten betydning for avgiftsplikten og tidspunktet for beregning av avgiften om fisken befinner seg i tollageret eller er tatt ut fra dette på auksjonstidspunktet. Skattedirektoratet forstår den beskrevne fremgangsmåte slik at Norges Råfisklag ikke blir eier av fisken og at råfisklagets rolle vil være å opptre på vegne av den russiske rederen for å ivareta dennes interesser, bl.a. gjennomføre de nødvendige tiltak i henhold til bestemmelsene om veterinær grensekontroll og sikre at fangsten kan bys frem på auksjon. «Importørrollen» som laget påtar seg medfører ikke at fisken anses omsatt av råfisklaget. Eier av fisken ved auksjonen vil ut i fra de gitte opplysninger være de utenlandske rederne, som må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret for denne omsetningen. Dersom disse ikke har forretnings- eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, må de i henhold til merverdiavgiftsloven § 2‑1 sjette ledd la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret ved representant. Skattedirektoratet legger til grunn at fangsten er omsatt i første hånd selv om de aktuelle fiskepartier blir fortollet ved uttaket fra tollager. Det kan derfor oppkreves avgift med 11,11 % i medhold av særreglene for omsetning av fisk ved slike lagerauksjoner.

Fiske eller utleie av driftsmidler
Ved vurderingen av hvorvidt en fiskefartøyeier driver aktivt i næringsmessig fiske, eller om hans virksomhet bare består i utleie av driftsmidler, må det bl.a. legges vekt på hvem som mottar fiskeoppgjør, fiskeritilskudd osv.

Enkeltsaker

I tilfeller hvor fisken leveres i fiskefartøyeiers navn, og det er denne som mottar oppgjør for fisken, vil han regelmessig måtte anses for å drive virksomheten. Skattedirektoratet antar at det ved den konkrete vurderingen ikke har selvstendig betydning hvorvidt fiskefartøyeieren er med ombord eller ikke. Det antas heller ikke å ha selvstendig betydning hvorvidt denne også er fiskeoppkjøper. (Av 12/86 av 6. august 1986)

I tilfeller hvor fiskefartøyeier kun driver ren utleievirksomhet, anses eieren ikke omfattet av særreglene for omsetning av råfisk. (Av 4/78 av 10. februar 1978)

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.