Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 5.Merverdiavgiftssatsene ogområdene for disse

5‑10 § 5-10. Fornøyelsesparker mv.


Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

5‑10.1 Forarbeider

  • Lov 25.06.2010 nr. 32: Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. og Stortingets vedtak om merverdiavgift (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet), Innst. 344 L (2009–2010) og Innst. 350 S (2009–2010)

  • Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 og Innst. O. nr. 24 (2000–2001). Generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester innføres

5‑10.2 Generelt om § 5-10

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Merverdiavgiftssatsen var opprinnelig 8 %, men ble med virkning fra 1. januar 2016 økt til 10 %, jf. Prop. 1 LS (2015‑2016) Skatter, avgifter og toll, Innst. 3 S (2015‑2016) og Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1569.

Det vises til NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet som danner grunnlaget for denne endringen. Se også Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.3.

Endringene er omtalt i SKD 6/10 og i Skattedirektoratets brev datert 21. juni 2010 til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Finansdepartementet peker på at de fleste fornøyelsesparker og opplevelsessentre allerede har avgiftspliktig omsetning og at utvidelsen av avgiftsgrunnlaget vil lette håndteringen av avgiftsplikten.

I likhet med tidligere da disse tjenestene var unntatt fra merverdiavgiftsloven, oppstår det også nå avgrensningsspørsmål hva gjelder hvilke anlegg som omfattes og hvilke tjenesteytelser som skal ilegges den reduserte satsen.

Omtalen nedenfor bygger dels på Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntakene innenfor reiselivsnæringen avsnitt 6 og dels på Prop. 119 LS (2009–2010).

Begrepene fornøyelsespark og opplevelsessenter
Utgangspunktet ved tolkningen av begrepene er den naturlige språklige forståelsen av hva som er en fornøyelsespark og et opplevelsessenter. Det typiske for fornøyelsesparker og opplevelsessentre er at det på et geografisk avgrenset område er gjort investeringer som folk betaler for å få tilgang til. Som ett av flere momenter som kan være relevante ved avgrensningen, peker departementet på eventuell særlovgivning på området, f.eks. offentlige godkjennelsesordninger. Overføringsverdien av slik lovgivning må imidlertid vurderes konkret.

Når det gjelder fornøyelsesparker legger Finansdepartementet til grunn at betegnelsen omfatter store faste etablissementer med et mangfold av ulike innretninger for underholdning og atspredelse. Begrepet fornøyelsespark omfatter også

Tivolier
tivoli, idet tradisjonelle tivoliaktiviteter kan utgjøre en betydelig del av tilbudene i fornøyelsesparkene. Omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger vil imidlertid fortsatt være unntatt, se kap. 3‑7.3.

Som typiske eksempler på fornøyelsesparker som vil omfattes av området for den reduserte satsen kan nevnes Kristiansand Dyrepark, Norgesparken Tusenfryd og Hunderfossen Familiepark.

Betegnelsen opplevelsessenter indikerer at virksomheten har etablert bygg, anlegg eller andre former for innretninger som er tilpasset de opplevelser og aktiviteter publikum tilbys. Rent språklig er det et vidt begrep som også kan omfatte fornøyelsesparker.

Permanent drift
Sett på bakgrunn av at det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidé for opplevelsesnæringen, skal det ikke stilles store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. En villmarksleir med lavvoer mv. kan eksempelvis anses som et opplevelsessenter og dermed komme innenfor det lavsatsede området. Det avgjørende må være om anlegget er beregnet for mer permanent drift.

Anlegg knyttet til natur, kultur eller historie
Dersom et anlegg knyttet til natur, kultur eller historie drives i tilknytning til et fast anlegg som er tilrettelagt for de angjeldende aktiviteter, vil dette anses som et opplevelsessenter. Det kan gjelde nedlagte fabrikker, gruver mv. med omvisning. I denne gruppen kan også medregnes ulike former for åpne gårder hvor publikum kan oppleve gårdsdrift med f.eks. dyrehold, men også delta i tradisjonelle gårdsaktiviteter og håndverksarbeid. Lignende tjenester tilbys også fra industri- og håndverksbedrifter i daglig drift. Eksempler på bedrifter i ordinær drift som kan bli omfattet av betegnelsen opplevelsessentre, er glassverk og ulike håndverks- og kunstnerverksteder hvor publikum får delta i aktiviteter som f.eks. glassblåsing, keramikkarbeider og lignende. I den grad det oppkreves vederlag for adgangen til slike opplevelser vil omsetningen være omfattet av den reduserte satsen. Det må imidlertid foretas en avgrensning til den daglige driften for slike virksomheter og eventuelt varesalg. Generelt nevner departementet at opplevelsesaktiviteter som tar sikte på å sette deltakerne inn i historiske hendelser, skikker, levesett, kultur, næringsdrift, naturfenomener og lignende vil være omfattet av den reduserte satsen. Noen av disse aktivitetene kan etter sin art grense opp mot kursaktivitet og vil derfor kunne være unntatt etter det særskilte unntaket for undervisning.

Departementet nevner at badeland, dyreparker og akvarier vil være attraksjoner som etter sin art vil være omfattet av den reduserte satsen.

Som eksempler på opplevelsessentre kan nevnes Nordkapphallen, Polarsirkelsenteret, Vikingsenteret i Lofoten, Aukrustsenteret i Alvdal, Breheimsenteret i Alvdal og Norsk Bremuseum i Fjærland.

Tradisjonelle turistattraksjoner
Mange tradisjonelle turistattraksjoner vil være naturbasert og det kreves da ofte ikke betaling for opplevelsen. Det oppstår da heller ikke spørsmål om avgiftsplikt. Dersom det tas betaling for ulike innretninger som er etablert ved slike attraksjoner, må det anses å foreligge et opplevelsessenter. Ved de skapte turistattraksjonene som bl.a. omfatter historiske byggverk, utkikkstårn mv. skal inngangsbilletten ilegges redusert merverdiavgiftssats. Som eksempler kan nevnes Holmenkollanlegget, men den reduserte satsen vil gjelde også andre mer eller mindre kjente bygninger og anlegg av forskjellig aldre, f.eks. Vikingskipet.

Festivaler
Flere festivaler, som for eksempel Risør Trebåtfestival, Dyrsku’n Arrangement AS, Stiftelsen Tønsbergmessen, Landbrukets Dag, Engerdalsdagene og Momarkedet, anses ikke omfattet av unntaket for fornøyelsesparker mv. Dette skyldes at festivalene ikke har anlegg beregnet for permanent drift. Finansdepartementet har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 19‑3, gitt unntak fra avgiftsplikten på inngangspenger til en rekke slike arrangementer. Dette gjelder både store og små arrangementer. Arrangementene har det til felles at de fremmer kulturelle hensyn og arrangeres av ideelle organisasjoner hvor overskuddet benyttes til ideelle formål. Departementet peker på at det fremstår som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter skal avgiftsbelegges med 25 %, samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker mv. avgiftsbelegges med en sats på 8 % (nå 10 %).

5‑10.3 Avgrensning av området for den reduserte satsen

«Adgang til»
I henhold til ordlyden er det omsetning som gjelder «adgang til» fornøyelsesparker og opplevelsessentre som er omfattet av den reduserte satsen.
Særskilte aktiviteter
Foruten å omfatte inngangsbilletten, vil den reduserte satsen også omfatte særskilte aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig inngår som en del av det samlede fornøyelses- og opplevelsestilbudet ved anlegget. Departementet legger m.a.o. til grunn at det ikke skal skilles mellom betaling i form av inngangsbilletter og særskilt betaling for opplevelsesaktivitetene. Eksempler på aktiviteter som omfattes av den reduserte satsen vil bl.a. kunne være tivoliaktiviteter som f.eks. karuseller, «flygende teppe», «vikingskip», berg- og dalbaner, tømmerrenner og andre vannbaserte aktiviteter, radiobiler, pariserhjul, minitog, speil‑, spøkelses- og andre morohus, ballkast, pilkast, luftgeværskyting og lignende.

I flere fornøyelsesparker og opplevelsessentre inngår tilbud om konserter, teaterforestillinger og annen unntatt sceneopptreden i inngangsbilletten. Dersom disse tilbudene er av underordnet betydning i forhold til parkens eller senterets fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter ellers, skal hele vederlaget ilegges redusert sats.

Ytelser som ikke omfattes av redusert sats
Området for den reduserte satsen omfatter typiske fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter. Tilbys andre varer eller tjenester, vil merverdiavgiftsplikten bero på en konkret vurdering ut fra den generelle avgiftsplikten og eventuelle unntak.

Butikkvirksomhet, servering og reklame vil ikke være omfattet av den reduserte satsen, men skal ilegges alminnelig sats. Ved omsetning av mat- og drikkevarer, for eksempel fra kiosk, gjelder en redusert sats på 15 %.

Fornøyelsesparker og opplevelsessentre som selger programmer, suvenirer og lignende varer av bagatellmessig verdi i forbindelse med sine aktiviteter, var tidligere omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3‑7 første ledd siste punktum. Slik omsetning skal nå avgiftsberegnes med alminnelig sats.

Utleie av varer er avgiftspliktig med alminnelig sats. Det anses imidlertid ikke som utleie når publikum eksempelvis får bruke innretningene i en fornøyelsespark. I utgangspunktet foreligger det heller ikke utleie når et opplevelsessenter stiller utstyr til disposisjon for sine gjester.

Videre er omsetning av rett til å ta ut jord, stein, og andre naturalier av grunn samt rett til jakt og fiske som ikke er basert på allemannsretten, avgiftspliktig med alminnelig sats, jf. merverdiavgiftsloven § 3‑11 annet ledd bokstav g og h. Dette vil si at rett til å delta i jakt eller fiske vil måtte avgiftsbelegges med alminnelig sats selv om jakten eller fisket inngår i tilbudet i et opplevelsessenter. Adgang til fiskedam eller adgang til å prøve skjerping i nedlagte gruver og «gullgraving» og lignende i fornøyelsesparker mv. omfattes imidlertid av den reduserte satsen.

Drift av underholdningsautomater, det vil si automater som er definert som mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst, skal ilegges alminnelig merverdiavgiftssats. Dette gjelder uavhengig av om automatene befinner seg innenfor en fornøyelsespark eller et opplevelsessenter. Drift av andre mekaniske innretninger som publikum betjener selv ved pengeinnkast, vil også være avgiftspliktig med alminnelig sats. Slike innretninger er som regel mekaniske leketøy beregnet for små barn, og er ofte plassert i kjøpesentre eller andre steder med stor ferdsel. Dersom bruk av underholdningsautomater og maskiner inngår i den ordinære inngangsbilletten til fornøyelsesparken/opplevelsessenteret, vil dette imidlertid anses som en del av det lavsatsede fornøyelsestilbudet.

Lotteritjenester er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3‑14. Det følger av forarbeidene at avgrensningen av lotteritjenester tilsvarer avgrensningen av lotterier etter lotteriloven. Det skal følgelig ikke legges merverdiavgift på pengeinnsats til spilleautomater som kan defineres som gevinstautomater etter lotterilovgivningen (lotteriloven § 1 første ledd bokstav c).

Andre underholdningsaktiviteter
Departementet nevner også at det må skje en avgrensning mot andre underholdningsaktiviteter som eksempelvis diskotek og paintball. Denne type underholdningsvirksomhet vil i utgangspunktet være omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten med alminnelig sats. Når det gjelder gokart, uttaler departementet at slik aktivitet faller inn under det generelle unntaket for utøvelse av idrettsaktiviteter, se kap. 3‑8.3.

Formidling
Av hensyn til nøytraliteten i regelverket gjelder den reduserte satsen også ved formidling av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det er liten grunn til at formidling av billetter som en arrangør selv kan omsette til redusert sats, skal ilegges alminnelig sats, se Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.5.

Den reduserte satsen omfatter bare billettformidling til aktiviteter som omfattes av bestemmelsen. Billettformidling til eksempelvis kinoer og diskoteker skal derfor ilegges den alminnelige satsen.

Formidling av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre i utlandet er fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6‑29 annet ledd bokstav e.

Enkeltsaker fra den tiden adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt fra merverdiavgiftsloven, kan illustrere området for den reduserte satsen.

Enkeltsaker

Aktivitetsselskap
I et 750 kvm stort lokale ble det drevet en rekke aktiviteter. Lokalet inneholdt bl.a. en menneskebowlingbane, sumobrytingsteppe, båre for trillebårrace, klatrevegg etc. Virksomheten var basert på tre ulike konsepter. Kunden kunne komme til lokalet og delta i aktivitetene, selskapet kunne stå for arrangementet hos kunden, eller kunden kunne leie utstyr for å arrangere aktiviteten selv. Et fylkesskattekontor uttalte i brev av 5. juli 2001 at den aktivitet som ble drevet i lokalene måtte anses som et opplevelsessenter som falt utenfor merverdiavgiftsloven. I den grad selskapet arrangerte aktivitetene hos kunden ble det imidlertid ansett å foreligge avgiftspliktige tjenester. Utleie av utstyr til kunden ble også ansett som avgiftspliktig.

Nedlagt gruve
Et fylkesskattekontor la til grunn i brev av 19. juli 2001 at betaling for adgang til et gammelt gruveområde var unntatt avgiftsplikt. Det ble vist til departementets fortolkningsuttalelse.

Et skattekontor har i brev datert 4. august 2010 til et regnskapskontor uttalt at et aktivitetssenter må anses omfattet av den reduserte satsen. Senteret tilbyr ulike aktiviteter for barn, bl.a. klatrestativ, kjempesklie, hinderløype, ballbinge og hoppeborg samt et adskilt lokale hvor deltagerne kan skyte på hverandre med laserstråler. Det betales særskilt for adgang til barneaktivitetene og for adgang til skyteområdene. Skattekontoret uttalte at det gis et variert underholdningstilbud på aktivitetssenteret og at dette til en viss grad taler for at senteret er omfattet av begrepet fornøyelsespark. Skattekontoret antok at senteret burde likebehandles med badeland som Finansdepartementet nevner som et område som er underlagt redusert sats. Etter en helhetsvurdering la skattekontoret til grunn at aktivitetssenteret var omfattet av den reduserte satsen.

Badeland
Skattedirektoratet har i brev datert 15. april 2011 til et skattekontor uttalt at ikke ethvert anlegg benevnt som badeland vil anses som et opplevelsessenter. Dette vil måtte bero på en konkret vurdering av hvert enkelt anlegg. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at en svømmehall med basseng for voksne, barnebasseng, stupeanlegg og badstuer ikke er et opplevelsessenter, men et anlegg for utøvelse av idrettsaktiviteter, jf. merverdiavgiftsloven § 3‑8 annet ledd. Et anlegg som bærer preg av å være en svømmehall og som har enkelte tilleggsaktiviteter, som for eksempel boblebasseng og varmebasseng, vil heller ikke være omfattet av begrepet opplevelsessenter. Det samme vil normalt gjelde en svømmehall med en vannsklie som eneste tilleggsaktivitet. Skattedirektoratet uttalte videre at dersom anlegget i avgiftsmessig sammenheng kan karakteriseres som et opplevelsessenter, og ordinær inngangsbillett gir tilgang til både svømmebasseng for utøvelse av idrettsaktiviteter og øvrige opplevelser uten at det skilles mellom disse, skal inngangsbilletten ilegges en sats på 8 % (nå 10 %). Dersom badelandet tar særskilt vederlag for trening mv. i basseng, er denne delen av omsetningen unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det samme vil gjelde utleie av basseng eller hall til svømmeklubber mv. for trening. Badelandet driver i så fall delt virksomhet og må fordele inngående merverdiavgift på felleskostnader etter de alminnelige regler, jf. merverdiavgiftsloven § 8‑2. I den utstrekning svømmeanlegget ikke anses som et opplevelsessenter og ordinær inngangsbillett, ved siden av å gi tilgang til svømmebassenget, også gir tilgang til eksempelvis en enkel vannsklie, antar direktoratet at omsetningen i sin helhet vil være unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Et skattekontor har i en konkret sak uttalt at et anlegg som inneholder et svømmebasseng på 25 x 12,5 meter, et terapibasseng, vannkanon, splash dusj, lazy river, jumping bay, klatrenett, klatrevegg og vannsklie over tre etasjer, må kunne anses som et opplevelsessenter. Det var planlagt én inngangsbillett til hele anlegget og skattekontoret kom til at denne skulle ilegges redusert sats.

KMVA 7086 av 31. august 2011

Et hotell (klager) oppkrevde vederlag av turister som gikk gjennom hotellet for å få tilgang til et utsiktspunkt på baksiden, såkalt «fotostop». Klager beregnet ikke merverdiavgift av vederlaget og mente at omsetningen var unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3‑11 som omsetning av rettighet til fast eiendom.

Skattekontoret pekte på at også naturbaserte turistattraksjoner kan anses som opplevelsessentre. Klagenemnda sluttet seg enstemmig til skattekontorets innstilling om at omsetningen måtte avgiftsberegnes med en sats på 8 % (nå 10 %).

Spa-anlegg
Innsender planla å oppføre et spa-anlegg med 15 ulike badstuer, 10 bassenger, hvilerom, restaurant, barer, cafe/lounger, resepsjon og garderobeanlegg. I en bindende forhåndsuttalelse datert 13. mars 2012 uttalte skattekontoret at spa-anlegget ikke kunne anses som et opplevelsessenter og at inngangsbilletten derfor skulle avgiftsbelegges med 25 %.

Et selskap driver et kurs- og konferansested. Som del av oppholdet tilbys en rekke forskjellige aktiviteter som paintball, fiske, rappellering, vannski og guidet natursti. Det er investert i taubane, lavvo, båt, brygger, grillhytter og annet utstyr. Det blir ikke tatt inngangspenger for adgang til senteret, men gjestene betaler isolert for de ulike aktiviteter de deltar på. I brev datert 22. desember 2011 uttaler skattekontoret at senteret avviker fra typiske fornøyelsesparker mv. ved at kundene ikke kjøper inngangsbillett som gir tilgang til senteret som sådan. Ordlyden i bestemmelsen «adgang til» trekker i retning av at det må foreligge en inngangsbillett for adgang til senteret. Skattekontoret konkluderte med at de enkelte aktiviteter ikke kunne avgiftsbelegges med redusert sats.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.