Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 8.Fradrag for inngående merverdiavgift

8‑8 § 8-8. Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående merverdiavgift


(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år.

(2) Er et beløp fradragsført i en termin før betaling har funnet sted og betaling senere skjer slik at fradragsrett ikke foreligger etter denne paragraf, skal tidligere fradragsført beløp tilbakeføres i den termin betalingen skjer.

(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.

8‑8.1 Forarbeider og forskrifter

8‑8.1.1 Forarbeider

  • Lov 11.12.2009 nr. 129: Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer og Innst. 4 L (2009–2010)

  • Lov 25.06.2010 nr. 44: Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og Innst. 351 L (2009–2010)

8‑8.1.2 Forskrifter

– FMVA § 8‑8‑1

8‑8.2 Generelt om § 8-8

Bestemmelsen i § 8‑8 om betaling via bank som vilkår for fradragsrett for inngående merverdiavgift, ble inntatt i merverdiavgiftsloven ved lov 11. desember 2009 nr. 129. Endringen trådte i kraft 1. januar 2011. Hensikten med bestemmelsen er av kontrollmessig art ved at den bidrar til å redusere antallet betalingstransaksjoner som det i ettertid kan være vanskelig eller umulig å avklare realitetene i.

Skatteloven § 6‑51 har en tilsvarende bestemmelse om vilkår for fradragsrett for kostnader.

Skattebetalingsloven § 16‑50 gjør private oppdragsgivere (kjøpere) medansvarlige for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift for vederlag som overstiger 10 000 kroner og som ikke er betalt via bank eller lignende. Bestemmelsen gjelder bare i de tilfeller tjenesteyter har unndratt skatt eller avgift.

8‑8.3 § 8-8 første ledd – Fradragsrett ved betaling via bank

Betalingsformidling
For å oppnå fradragsrett etter bestemmelsen, må betaling for varen eller tjenesten skje via bank eller annet foretak som har adgang til å drive
Beløpsgrense
betalingsformidling. I tillegg er det satt et beløpsmessig minimumskrav på 10 000 kroner, dvs. at transaksjoner under beløpsgrensen ikke omfattes at ordningen med fradragsnekt.

For å unngå omgåelser ved anvendelsen av beløpsgrensen, er det i forarbeidene pekt på at det ikke godtas at betaling for en vare eller tjeneste blir splittet opp i flere betalingstransaksjoner. I slike tilfeller vil det være den samlede betalingen for varen eller tjenesten som skal vurderes opp mot beløpsgrensen.

Løpende ytelser
Ved løpende eller periodiske ytelser, skal det etter § 8‑8 første ledd tredje punktum være den samlede summen gjennom et kalenderår som skal vurderes i forhold til beløpsgrensen. Som eksempler på hva som vil bli ansett som en transaksjon, nevner forarbeidene vedlikeholdsavtaler, avtaler om telefoni, lisenser, husleie, vakthold, revisjon og regnskapsføring.

I F 24. august 2011 er det gitt en del eksempler på anvendelsesområdet for § 8‑8 første ledd tredje punktum, dvs. når flere betalinger eventuelt skal ses samlet ved vurderingen av beløpsgrensen på kr 10 000 i bestemmelsens første punktum og når betalingene må regnes som enkeltstående kjøp i forhold til beløpsgrensen. Som eksempler på konkrete tilfeller nevner fellesskrivet blant annet serviceavtaler, ukentlige innkjøp til restauranter fra samme selger og drosjeeieres drivstoffkjøp. Ved for eksempel drosjeeieres bensinkjøp er det avgjørende for om betalingene skal ses på som én samlet leveranse etter § 8‑8 første ledd annet punktum hvordan avtalene er utformet. Ved en rabattavtale om kjøp av drivstoff mellom forhandler og drosjeeier, vil det foreligge kun enkeltkjøp selv om vedkommende kjøper drivstoffet fra samme forhandler. Det foreligger med andre ord ikke en samlet leveranse bare fordi man selger det samme ofte til en og samme kjøper. Derimot vil en gjensidig bebyrdende avtale mellom en drosjeeier og et verksted om innlevering av drosjen til verkstedet for service og oljeskift mv. etter en på forhånd fastsatt innleveringsplan, anses som en periodisk ytelse der de samlede betalingene i løpet av året blir avgjørende i forhold til beløpsgrensen.

Skattedirektoratet presiserer i F 27. juni 2014 at det ved skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 18‑1 ikke skal tas hensyn til inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelser hvor fradragsretten er avskåret etter lovens § 8‑8. Se også kap. 18‑1.

8‑8.4 § 8-8 annet ledd – Fradragsføring i en termin før betaling skjer

Tilbakeføring
Ved omsetning på kreditt kan det tenkes at omsetningsoppgaven leveres før betaling er skjedd. Fradragsføringen er lovlig, men det kan etter § 8‑8 annet ledd oppstå en selvstendig plikt for den næringsdrivende til å tilbakeføre det fradragsførte beløpet hvis det i ettertid viser seg at betalingen ikke er skjedd via bank eller tilsvarende. Tilbakeføringen skal skje i betalingsterminen.

8‑8.5 § 8-8 tredje ledd – Unntak fra vilkåret om betaling via bank

Det er i forarbeidene pekt på at det kan oppstå situasjoner der samfunnsmessige behov tilsier at kontanttransaksjoner må gjennomføres over beløpsgrensen på 10 000 kroner. Som eksempler på tilfeller som nevnt er streik i finanssektoren, krise- eller beredskapssituasjoner, tekniske hindringer over tid ved f.eks. strømstans eller feil ved telekommunikasjon. Ved sterke samfunnsmessige hensyn, kan departementet etter § 8‑8 tredje ledd bestemme at første ledd om fradragsnekt ikke kommer til anvendelse.

8‑8.6 § 8-8 fjerde ledd – Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av lovbestemmelsen i § 8‑8. Slik forskrift ble fastsatt 16. desember 2010, med ikrafttredelse 1. januar 2011. Forskriften definerer i § 8‑8‑1 hva som menes med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.