Merverdiavgiftshåndboken

Publisert: 31.08.2016

  • Skriv ut

Merverdiavgiftsloven kapittel 9.Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift

I Justering eller tilbakeføringmv. Til oversikt


9‑1 § 9-1. Justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift

(1) Inngående merverdiavgift på kapitalvarer som er anskaffet, framstilt eller fullført etter 31. desember 2007, skal ved endret bruk mv. justeres etter §§ 9‑2 til 9‑5 eller tilbakeføres etter § 9‑7.

(2) Med kapitalvarer menes

  1. maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående merverdiavgift av kostpris utgjør minst 50 000 kroner, likevel ikke kjøretøyer som er fritatt for merverdiavgift etter § 6‑7 tredje ledd

  2. fast eiendom som har vært gjenstand for ny‑, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst 100 000 kroner

(3) – – –

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som inngående merverdiavgift påløpt i forbindelse med byggetiltak som nevnt i annet ledd bokstav b.

9‑1.1 Forarbeider og forskrifter

9‑1.1.1 Forarbeider
  • Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009)

  • Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) kapittel 7. Generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

9‑1.1.2 Forskrifter
  • FMVA §§ 9‑1‑1 til 9‑1‑3

9‑1.2 Oversikt over bestemmelsen

Justeringsbestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2008 ved lov 29. juni 2007 nr. 45 og er videreført i ny lovs kapittel 9. Ved innføringen av disse reglene kom Norge på linje med alle EU-landene. Endringen i annnet ledd bokstav a, hvor henvisningen til § 6‑6 annet ledd endres til § 6‑7 tredje ledd, trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer, tidligst 1. mars 2016.

Bestemmelsen i § 9‑1 første ledd er en oversiktsbestemmelse som henviser til de paragrafer i kapittel 9 som regulerer hva justering og tilbakeføring innebærer. Det sentrale ved bestemmelsen er likevel at den i annet ledd gir en definisjon av begrepet kapitalvare, og at fjerde ledd gir hjemmel for å gi forskrifter om hva som skal regnes som inngående avgift for byggetiltak. Disse reglene vil bli nærmere redegjort for under kap. 9‑1.5 flg. Først følger en redegjørelse for justeringsreglene generelt, herunder også § 9‑1 første ledd.

9‑1.3 Generelt om justeringsreglene. Virkeområde i tid mv.

Formål
Det alminnelige grunnvilkår for fradragsrett – at anskaffelsen brukes i avgiftspliktig virksomhet – kan være vanskelig å opprettholde for anskaffelser med lengre brukstid. Justeringsbestemmelsene i kapittel 9 avhjelper dette ved at det åpnes for å iaktta bruken over en lengre periode ved beregningen av fradraget. Reglene fremstår således som et supplement til de alminnelige fradragsreglene i lovens kapittel 8. I tillegg avdemper de en rekke av de strenge terskelvirkninger som tidligere fulgte av de alminnelige fradragsreglene.

Oversikt – begreper
Justeringsreglene gjelder for anskaffelser av en viss verdi og varighet, dvs. såkalte kapitalvarer, se kap. 9‑1.5 flg. Reglene innebærer at den fradragsberettigede bruken av kapitalvarer skal vurderes over et lenger tidsrom – justeringsperioden (se kap. 9‑4), og da slik at det opprinnelige fradraget i løpet av dette tidsrommet kan bli endret, dvs. justert. Det er nærmere regler om hvordan justeringen beregnes, se kap. 9‑5. Tilfeller som kan endre den avgiftspliktige tilknytningen for en kapitalvare og dermed medføre justering – justeringsutløsende hendelser – kan typisk være bruksendringer eller salg, se § 9‑2, omtalt under kap. 9‑2.

Tilbakeføring
I tillegg til de alminnelige justeringsreglene inneholder kapittel 9 særregler om tilbakeføring av inngående avgift ved salg av motorvogn (se kap. 9‑6) og ved salg mv. av fast eiendom før fullføring (se kap. 9‑7). Til slutt i kapittelet er det en hjemmel for å gi forskrifter om registrerings- og dokumentasjonsplikt (se kap. 9‑9).

Fradragsprosenten
At en anskaffelse er en kapitalvare og dermed faller inn under justeringsreglene, har ingen direkte betydning for vurderingen av fradragsretten ved anskaffelsen. Fradragsprosenten vil her som ellers være knyttet til den antatte bruk i avgiftspliktig virksomhet, slik dette følger av de alminnelige regler i merverdiavgiftsloven §§ 8‑1 og 8‑2 og FMVA § 8‑2‑1, jf. kap. 8‑1 og kap. 8‑2. Det særegne ved justeringsreglene er at man skal se på anskaffelsens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid, og at de fremstår som en mer nøyaktig måling av tilknytningen.

Uttalelser mv.
Finansdepartementet har 16. november 2007 avgitt en fortolkningsuttalelse i forbindelse med innføringen av justeringsbestemmelsene, samt en fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til tidligere forskrift nr. 132. Videre har Skattedirektoratet (per 1. februar 2016) avgitt følgende bindende forhåndsuttalelser vedrørende justeringsbestemmelsene: BFU 12/08, BFU 29/08, BFU 30/08, BFU 45/08, BFU 2/09, BFU 31/09, BFU 8/10 og BFU 22/11. I tillegg har Skattedirektoratet avgitt uttalelser om en rekke enkeltspørsmål.

9‑1.4 Rettslig plassering; forholdet til uttak og de alminnelige fradragsreglene

Forholdet til uttak
Justeringsreglene må ses i sammenheng med reglene om uttak, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 3. Også uttaksreglene knytter virkninger til endret bruk, idet de innebærer at dersom varer og tjenester tas ut av avgiftspliktig virksomhet, kan dette medføre plikt til å beregne merverdiavgift av omsetningsverdien på tilsvarende varer og tjenester. Uttaksreglene har imidlertid et annet formål enn justeringsreglene. Mens justeringsreglenes funksjon primært er å sørge for en mer presis måling av fradraget, skal uttaksreglene sikre at alt forbruk avgiftsbelastes, samt nøytralisere den kostnadsfordel som kombinerte virksomheter har pga. fradragsretten i forhold til næringsdrivende med bare unntatt aktivitet, jf. nærmere Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) kap. 3. Om valget av justering eller uttak, se nærmere kap. 9‑2.8 nedenfor.

Tilbakegående avgiftsoppgjør
Tilbakegående avgiftsoppgjør, som er nærmere omtalt under kap. 8‑6, innebærer at en næringsdrivende, når han blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret, på nærmere vilkår kan gis fradrag for betydelige investeringer fra tiden før registrering. Innføringen av justeringsreglene har reist en rekke spørsmål i forhold til reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør og byggetiltak.

Utleie før frivillig registrering
For det første kan retten til tilbakegående avgiftsoppgjør for et driftsmiddel gå tapt dersom driftsmiddelet først tas i bruk i virksomhet utenfor loven. Før justeringsreglene kunne derfor hele fradraget fra investeringsperioden gå tapt dersom byggherren av ulike grunner ikke fikk registrert utleieaktiviteten i tide. De nye justeringsreglene avdemper denne effekten. Utleie før frivillig registrering vil riktignok fortsatt lede til at retten til tilbakegående avgiftsoppgjør kan gå tapt. Imidlertid vil ikke hele fradraget gå tapt. Byggherren vil gjennom justeringsreglene få fradrag for avgiftspliktig bruk som finner sted etter at registrering har funnet sted mens bruken i tiden før registrering tillegges betydning i forhold til beregningen av den brukstid som skal danne grunnlaget for beregningen av fradraget etter mval. § 9‑5, se kap. 9‑5 nedenfor.

Sen førstegangsutleie
Hvor den aktivitet (bruk) som gir rett til tilbakegående avgiftsoppgjør starter inne i justeringsperioden, oppstår spørsmålet om byggherren skal få fradraget gjort opp som et tilbakegående avgiftsoppgjør eller gjennom justering. Den næringsdrivende vil pga. likviditetsfordelen foretrekke å få hele fradraget gjort opp gjennom et tilbakegående avgiftsoppgjør fremfor å få avgiften refundert gjennom årlige justeringer. Problemstillingen har vært særlig aktuell for frivillig registrert utleievirksomhet, jf. § 2‑3, hvor utbyggeren har et ferdigstilt nybygg uten (avgiftspliktige) leietakere som kan gi grunnlag for frivillig registrering og tilbakegående avgiftsoppgjør.

Seksmånedersregelen
Disse tilfellene har fått sin egen regulering i merverdiavgiftsloven § 8‑6 med forskrifter. Retten til tilbakegående avgiftsoppgjør vil være i behold hvis lokalene er leid ut innen seks måneder etter fullføring, jf. nærmere kap. 8‑6.3. Selv om tilsvarende regel ikke fantes i de opprinnelige justeringsreglene, antas seksmånedersregelen å gjelde fra 1. januar 2008.

I SKD 8/11 ble det forutsatt at ren leiekontrakt ikke lenger skulle være tilstrekkelig for å avbryte fristen, og at det skulle kreves en «effektuert leiekontrakt». I brev av 17. desember 2013 har Finansdepartementet sagt seg uenig i at det bør oppstilles et slikt krav. I tråd med dette har Skattedirektoratet frafalt kravet om «effektuert leiekontrakt». Signert leieavtale er således, i henhold til tidligere praksis, tilstrekkelig, jf. F 16. januar 2014.

Treårsfristen
Som hovedregel vil retten til tilbakegående avgiftsoppgjør gå tapt for anskaffelser foretatt mer enn mer enn tre før registerering i Merverdiregisteret. Også dette er en generell regel, men den har virket særlig inngripende for byggeprosjekter med lang investeringstid kombinert med uavklart bruk. Det følger derfor av mval. § 8‑6 første ledd tredje punktum at denne fristen ikke gjelder for kapitalvarer som er å anse som byggetiltak etter § 9‑1 annet ledd bokstav b. Rett til tilbakegående avgiftsoppgjør (og frivillig registrering) for byggetiltak kan således foreligge også for anskaffelser mer enn tre år etter anskaffelsene før registrering. Dette ble avklart i Skattedirektoratets uttalelse av 23. april 2008, og det forutsettes her at dette gjelder allerede fra 1. januar 2008. Merk at fristen fortsatt gjelder for kapitalvarer som nevnt i § 9‑1 annet ledd bokstav a.

9‑1.5 § 9-1 annet ledd bokstav a – Begrepet kapitalvare; maskiner mv.

Bokstav a definerer når maskiner, inventar og andre driftsmidler er å anse som kapitalvare, mens bokstav b inneholder en tilsvarende definisjon for byggetiltak på fast eiendom, jf. nedenfor. Felles for begge kategorier er at anskaffelsesverdien må overstige en gitt beløpsgrense.

Maskiner, inventar mv.
Som kapitalvare etter § 9‑1 annet ledd bokstav a anses maskiner, inventar og andre driftsmidler med en kostpris der
Beløpsgrensen
inngående merverdiavgift utgjør minst 50 000 kroner. Kjøretøy som er fritatt for merverdiavgift etter § 6‑7 tredje ledd første punktum anses ikke som kapitalvare i merverdiavgiftslovens forstand. Beløpsgrensen gjelder hver enkelt anskaffelse. Dersom det for eksempel anskaffes to maskiner samtidig, og inngående avgift for hver maskin utgjør mindre enn 50 000 kroner, vil det verken være rett eller plikt til å justere inngående avgift selv om disse beløpene til sammen overstiger beløpsgrensen.

9‑1.6 § 9-1 annet ledd bokstav b – Begrepet kapitalvare; byggetiltak

, på- eller ombygging
Som kapitalvare etter § 9‑1 annet ledd bokstav b regnes «fast eiendom som har vært gjenstand for ny‑, på- eller ombygging». Det er, lovens formulering til tross, ikke den faste eiendommen som utgjør kapitalvaren, men byggetiltaket – dvs. den aktuelle ny‑, på- eller ombygging. Av den grunn betegnes gjerne kapitalvarer etter bokstav b som byggetiltak.

Det er ikke bare det bygningsmessige bidrag, herunder inkorporeringen av materialer i bygningsmassen, som inngår i kapitalvaren. Også tjenester fra konsulenter, arkitekter, byggeledelse mv. kan inngå i byggetiltaket (kapitalvaren), jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 52. Imidlertid vil slike tjenester alene ikke kunne etablere en kapitalvare. Først når det foreligger fysiske arbeider kan en kapitalvare bli etablert. Prosjekteringstjenester mv. er altså ikke tilstrekkelig, se også Høyesteretts dom 12. desember 2014 (Mandal kommune), hvor flertallet (4‑1) fant at heller ikke rivningsarbeidene i det foreliggende tilfellet kunne kvalifisere til kapitalvare. Spørsmålet om justering i forbindelse med overdragelse av infrastrukturtiltak til det offentlige etter ferdigstillelse er omtalt i kap. 9‑2.6.

Også opparbeidelse av tomt og parkeringsplasser vil kunne inngå i en kapitalvare.

Aktiveringsplikt
For å være en kapitalvare må tiltaket være aktiveringspliktig. Vedlikehold og reparasjoner omfattes således ikke av justeringsreglene. Arbeidsgruppen, nedsatt i april 2002 av Finansdepartementet, foreslo at vedlikehold og reparasjoner skulle omfattes av justeringsbestemmelsene, men departementet forlot dette syn, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 51–52. Når grensen mot vedlikehold mv. skal trekkes, vil den skatterettslige grensen mellom vedlikehold, som gir umiddelbart inntektsfradrag, og påkostninger som er aktiveringspliktige og som må utgiftsføres gjennom avskrivninger, være veiledende, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 52. Arbeid som opprettholder samme standard blir som hovedregel ansett som vedlikehold.
Tekniske installasjoner
Det må videre antas at det er det tradisjonelle skatterettslige skillet mellom standardhevinger og reparasjoner/vedlikehold man her sikter til. At bygningsmessige tiltak mv. er aktiveringspliktige på grunnlag av skatterettslige særregler, innebærer ikke uten videre at de også er justeringspliktige. Man må først vurdere om tiltaket representerer en standardheving som nevnt. I denne retning går en uttalelse av 22. mars 2010, hvor Skattedirektoratet legger til grunn at nye faste tekniske installasjoner ikke automatisk blir å anse som kapitalvarer bare fordi de er aktiveringspliktige etter særregelen i skatteloven § 14‑41 første ledd bokstav j.

Beløpsgrensen
Beløpsgrensen er satt til minst 100 000 kroner i inngående avgift og gjelder kostnader ved arbeider som nevnt innledningsvis. Grensen relaterer seg til all påløpt merverdiavgift som kan knyttes til byggetiltaket uavhengig av om hvor mye som er fradragsført. Men; bare inngående avgift som knytter seg til næringsvirksomhet regnes med. I den grad inngående avgift på en anskaffelse (også) knytter seg til private formål, vil ikke denne omfattes av justeringsbestemmelsene i merverdiavgiftsloven, jf. også kap. 9‑2.3 nedenfor om skillet mellom endringer til avgiftspliktig bruk fra hhv. unntatt bruk i næring og fra privat bruk.

I FMVA § 9‑1‑1 bokstav a til c, er det gitt utfyllende bestemmelser om hva som kan regnes som inngående avgift påløpt i forbindelse med byggetiltak som nevnt i merverdiavgiftsloven § 9‑1 annet ledd bokstav b. Se omtale i kap. 9‑1.7.3.

Én eller flere kapitalvarer?
I fortolkningsuttalelsen av 16. november 2007 pkt. 1.2 skisserer Finansdepartementet opp noen utgangspunkter for vurderingen av om det foreligger ett eller flere selvstendig byggetiltak i forhold til justeringsreglene, hvilket har betydning bl.a. i forhold til beløpsgrensen. At et byggeprosjekt knytter seg til ulike bygg, matrikkelnumre, seksjoner eller lokaler, tillegges her mindre betydning. Et tiltak kan således knytte seg til flere slike bygningsmessige enheter og likevel bare være én kapitalvare. Departementet nevner som eksempler felles parkeringsplasser og tuneller/broer mellom bygg. Tilsvarende vil det forhold at flere byggetiltak (utført samme år) knytter seg til samme enhet, f.eks. samme bygg eller matrikkel, ikke uten videre innebære at disse må ses som én kapitalvare. Og; at et tiltak dels er en påbygging, dels en ombygging, innebærer ikke uten videre at tiltaket er å anse som flere kapitalvarer.

Finansdepartementet har i brev av 8. juni 2012 åpnet for at et bygg som i utgangspunktet skal anses om ett byggetiltak, kan deles i flere byggetiltak. Se kap. 9‑4.4 om trinnvis iverksettelse av bruken.

Flere byggetiltak utført samme år
I motivene til de opprinnelige justeringsbestemmelsene som trådte i kraft 1. januar 2008 forutsettes det at flere byggetiltak utført i samme år skal slås sammen når beløpsgrensen beregnes, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 52 og 66. I fortolkningsuttalelsen av 16. november 2007 synes departementet å ha forlatt dette standpunktet. Det uttales at det «skal en del til» før man slår sammen kostnadene, og synspunktet synes videre å være at dette primært skal skje bare hvor det foreligger en «unaturlig oppsplitting av noe som nærmest må anses som samme byggetiltak». Departementet viser i den sammenheng til den situasjon hvor utleier og leietaker fordeler kostnadene i forbindelse med en rehabilitering av lokalene.

Leietakers byggetiltak
Byggetiltak etter merverdiavgiftsloven § 9‑1 annet ledd bokstav b som utføres av en leietaker, vil være en kapitalvare for leietakeren dersom inngående avgift utgjør minst 100 000 kroner.

Infrastrukturtiltak
Infrastrukturtiltak på egen tomt som i tid sammenfaller med for eksempel oppføring av et utleiebygg, kan anses som samme kapitalvare som utleiebygget. Slike infrastrukturtiltak kan være opparbeidelse av tomt og uteareal i forbindelse med byggearbeider, herunder parkeringsplasser, tilførselsveier, grøntanlegg mv.

Infrastrukturtiltak utenfor byggetomt
Kapitalvarebegrepet kan prinsipielt også omfatte byggetiltak utenfor egen eiendom. I BFU 29/08 tok Skattedirektoratet blant annet stilling til om infrastrukturtiltak utenfor den tomten som bygget sto på kunne anses å være samme kapitalvare som selve byggetiltaket. Dette ble i dette tilfellet besvart benektende. Tiltakene besto i opparbeidelse av veier, rundkjøringer, gang- og sykkelveier i tilknytning til et helt utbyggingsområde. Direktoratet la til grunn at deler av den aktuelle infrastrukturen kunne bli ferdigstilt etter at selskapets bygg var fullført og tatt i bruk. Reguleringsbestemmelsene for området la opp til at en del av infrastrukturtiltakene skulle utføres når trafikkmengden oversteg gitte tall. Det talte også mot å anse infrastrukturtiltakene som gjaldt hele utbyggingsområdet for å være samme kapitalvare som bygget, at disse tiltakene skulle overtas av kommunen. Infrastrukturen var således «bare» en forutsetning for at selskapet fikk bygge på tomten. Konklusjonen ble således at anskaffelser til infrastrukturtiltak utenfor byggetomten og til byggearbeidene på tomten ikke ble ansett som samme kapitalvare.

Tomter mv.
Ubebygde grunnarealer (tomter) er etter ordlyden i § 9 annet ledd bokstav b ikke kapitalvare og dermed ikke gjenstand for justering. Det er kun kostnader i tilknytning til byggetiltak mv. som inngår i kapitalvarebegrepet, herunder materialer som tilføyes eiendommen og konsulenttjenester knyttet til byggetiltaket. Konsulentkostnader vedrørende en tomt uten tilknytning til et aktuelt byggetiltak, vil således ikke være kapitalvare, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 52 hvor det framgår at slike kostnader som er påløpt i forbindelse med byggingen som kan inngå i begrepet kapitalvare.

9‑1.7 Registrering og dokumentasjon knyttet til anskaffelse og bruk

9‑1.7.1 Registrering av anskaffelsen

FMVA § 9‑1‑2 oppstiller i første ledd et krav om at anskaffelse av kapitalvarer skal registreres på særskilt konto eller annen oppstilling som inneholder visse opplysninger om kapitalvaren. Opplysningene skal registreres for «hver kapitalvare». Dermed kan man i ettertid enkelt finne frem informasjon om fradragsposisjonen for den enkelte kapitalvare.

Generelle opplysningskrav
Opplysningene som kreves registrert iht. første ledd gjelder både for byggetiltak og for maskiner mv. De opplysninger som skal registreres er følgende:
  1. hvilken kapitalvare det gjelder

  2. anskaffelses- eller fullføringstidspunkt

  3. anskaffelseskostnad uten merverdiavgift

  4. total merverdiavgift

  5. fradragsført merverdiavgift ved anskaffelsen

  6. fradragsrett ved anskaffelsen angitt i prosent

  7. de justeringer som virksomheten skal gjøre etter mval. § 9‑2 og § 9‑3 spesifisert med beløp per år.

Særskilte krav for byggetiltak
For byggetiltak er det i annet ledd oppstilt særskilte opplysningskrav som kommer i tillegg til de ovennevnte generelle krav. Anskaffelsen må for disse kapitalvarene registreres slik at anskaffelseskostnad kan spesifiseres på fradragsberettigede og ikke-fradragsberettigede formål. Dette kravet må bl.a. ses i lys av at de materielle bestemmelsene om fordeling av fradrag for «kombinerte» bygg mv. som forutsetter at det er opplyst hvorvidt byggekostnadene fordeler seg tilnærmet likt per kvadratmeter gulvflate til de to ulike formål, se nærmere FMVA § 8‑2‑1. For byggherre som er frivillig registrert for utleie av bygg kreves det også at anskaffelseskostnad for hver enkelt leietaker spesifiseres.

Oppbevaringsplikt
Dokumentasjon etter FMVA § 9‑1‑2 skal oppbevares i fem år etter siste år i justeringsperioden, jf. FMVA § 9‑1‑2 tredje ledd.
9‑1.7.2 Registrering av bruken

Maskiner mv.
FMVA § 9‑1‑3 oppstiller særskilte registrerings- og dokumentasjonskrav knyttet til bruken av kapitalvaren. For maskiner mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 9‑1 annet ledd bokstav a som brukes både til fradragsberettigede og ikke fradragsberettigede formål, kreves at den tid kapitalvaren brukes til fradragsberettiget og ikke-fradragsberettiget formål dokumenteres. Dersom dette er vanskelig å dokumentere, kan omsetningen benyttes som mål på tidsbruken, dvs. forholdet mellom merverdiavgiftspliktig og ikke-merverdiavgiftspliktig omsetning. Dette følger av første ledd.

Byggetiltak
For byggetiltak som nevnt i mval. § 9‑1 annet ledd bokstav b skal bruken ifølge annet ledd første punktum dokumenteres med målsatte tegninger eller lignende av bygget eller anlegget slik at det klart framgår hvordan bygget eller anlegget er disponert til fradragsberettigede og ikke fradragsberettigede formål. Ved endringer i bruken av bygget eller anlegget, skal det ved utgangen av justeringsåret foreligge en oversikt over bruken gjennom justeringsåret. Dette kravet må ses i sammenheng med de materielle reglene om hvordan de årlige justeringer skal beregnes, se nedenfor under kap. 9‑5.3.

For frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg gjelder også FMVA § 2‑3‑2, som oppstiller ytterligere dokumentasjonskrav knyttet til bruken. Leiekontraktene skal oppbevares, og – i tilfelle fremleie – skal det foreligge en oversikt over nærmeste leietakers bruk og en bekreftelse fra denne om at han er frivillig registrert, se også foran under kap. 2‑3.2.

Oppbevaringsplikt
Dokumentasjon etter FMVA § 9‑1‑3 skal oppbevares i fem år etter siste år i justeringsperioden, jf. FMVA § 9‑1‑3 tredje ledd.
9‑1.7.3 § 9-1 fjerde ledd – Hva regnes som inngående avgift ved byggetiltak?

Tjenester
FMVA § 9‑1‑1 bokstav a–c gir regler for hva som anses som inngående merverdiavgift påløpt i forbindelse med et byggetiltak. Dette omfatter for det første merverdiavgift som betales for tjenester som anskaffes i forbindelse med byggetiltaket, jf. bokstav a. Også inngående avgift på ikke-fysiske leveranser, for eksempel prosjektering, vil inngå i justeringsgrunnlaget. Merk for øvrig at slike – tjenester ikke alene kan bidra til at et eiendomsprosjekt er å anse som kapitalvare. Først hvor slike tjenester foreligger i kombinasjon med fysiske byggearbeider hvor inngående avgift på de fysiske byggearbeidene isolert sett overstiger kr 100 000 vil de gå inn under justeringsreglene, jf. SKD 8/11 pkt. 1.1.

Egne byggearbeider
Videre omfattes merverdiavgift på byggetjenester som et avgiftssubjekt selv utfører i forbindelse med byggetiltaket, jf. merverdiavgiftsloven §§ 3‑22 og 3‑26, jf. bokstav b. Også slik merverdiavgift skal inngå i justeringsgrunnlaget. Dette kan for det første være merverdiavgift som skal uttaksberegnes etter § 3‑22 annet ledd for avgiftssubjekt som driver virksomhet med oppføring av bygg for fremmed regning (entreprenørvirksomhet). Dersom slik virksomhet oppfører bygg for egen regning for senere salg eller utleie, skal uttaksmerverdiavgiften inngå i justeringsgrunnlaget på samme måte som om entreprenørtjenestene hadde vært kjøpt fra andre. For det annet omfattes merverdiavgift som påløper for avgiftssubjekt som utelukkende driver virksomhet med oppføring av bygg mv. for egen regning, jf. § 3‑26. Også den merverdiavgift som her påløper skal inngå i justeringsgrunnlaget ved eventuelt senere salg eller utleie.

Det kan også tenkes at en entreprenør som også er frivillig registrert som utleier av bygg mv., oppfører dette for egen regning. I et slikt tilfelle skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift av egne byggetjenester (byggetiltak), siden tjenestene er brukt i avgiftspliktig virksomhet. Den merverdiavgift som skulle vært betalt hvis tjenestene hadde vært utført for et ikke-fradragsberettiget formål, inngår likevel i justeringsgrunnlaget.

Varer
Også merverdiavgift for varer som anskaffes og tilføyes eiendommen ved byggetiltak, inngår i justeringsgrunnlaget, jf. bokstav c.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.