Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: A

Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap


  • Sktl. § 6-53

1 Generelt

Fra 1. juli 2017 kan personlige skattytere få fradrag i alminnelig inntekt med inntil kr 500 000 årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskap. Fradragsretten gjelder i tillegg til at aksjeinnskuddet på vanlig måte kan tas med som en del av inngangsverdien på de aksjene det investeres i. Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kr 30 000 for å gi rett til fradrag. Et selskap kan årlig motta maksimalt kr 1,5 mill. i innskudd som gir rett til fradrag.

2 Vilkår knyttet til oppstartselskapet

2.1 Selskapsformer

Ordningen gjelder for aksjeselskaper som er hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-2, jf. sktl. § 6-53 annet ledd. I tillegg gjelder ordningen for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat som tilsvarer norske aksjeselskaper og som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b, jf. sktl. § 6-53 syvende ledd. Allmennaksjeselskaper omfattes ikke av ordningen og heller ikke selskaper som i andre sammenhenger er likestilt med aksjeselskap.

2.2 Offentlige organers eierskap

Ordningen gjelder ikke for selskaper hvor offentlige organer, alene eller sammen med andre offentlige organer, kontrollerer mer enn 24 pst. av kapital- eller stemmerettsandelene, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav b tredje strekpunkt. Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, er det et vilkår at offentlige organer ikke har slik kapital- og stemmerettsandel i noen av konsernselskapene, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav b annet punktum.

2.3 Selskapets aktivitet

For å kunne omfattes av ordningen må selskapet hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav d. Passiv kapitalforvaltning vil f.eks. være avkastning av bankinnskudd, verdipapirer, utlån av verdipapirer eller statiske funksjoner som f.eks. lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Kjøp og salg av verdipapirer med direkte tilknytning til aktiviteten i oppstartsselskapet anses normalt ikke som passiv kapitalforvaltning i denne sammenheng. Som utgangspunkt må den aktivitet som knytter seg til passiv kapitalforvaltning ikke overstige 10 % av den samlede aktiviteten i selskapet, jf. Prop. 130 LS (2016-2017) pkt. 2.3.3.

2.4 Selskapets soliditet

Selskapet må ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav e. Dette innebærer at selskapet ikke kan ha bedt om gjeldsforhandling og at selskapets økonomiske situasjon ikke må være slik at vilkårene for konkursåpning er oppfylt på investeringstidspunktet. Om vilkårene for konkursåpning, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) §§ 60 flg.

2.5 Maksimal størrelse på driftsinntekter og balansesum

Selskapets samlede driftsinntekter og balansesum må ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret være mindre enn kr 40 mill. for at selskapet skal kunne omfattes av ordningen, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav b annet strekpunkt. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1-3, er det de samlede driftsinntektene og balansesummen i konsernet som er avgjørende, jf. sktl. § 6-53 annet ledd annet punktum.

2.6 Maksimalt antall årsverk

For å komme inn under ordningen, må selskapets gjennomsnittlige antall ansatte ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret utgjøre mindre enn 25 årsverk, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav b første strekpunkt. Både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidige ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret regnes med. Som utgangspunkt kan gjennomsnittlig antall årsverk beregnes på grunnlag av antall ansatte ved begynnelsen og slutten av året. Hvis antall årsverk varierer mye i løpet av et år, kan det være aktuelt å beregne gjennomsnittlig antall årsverk på en annen måte. Det kan da være aktuelt å se hen til beregningen av antall årsverk etter regnskapsloven § 7-30. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1-3, er det gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet som er avgjørende, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav b annet punktum.

2.7 Selskapets alder

2.7.1 Generelt
Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret og det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav a. Kapitalforhøyelsen må således registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av det sjette året etter stiftelsesåret.

Eksempel:

Et aksjeselskap er stiftet 2. januar 2012. Selskapet kan benytte seg av ordningen hvis kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av 2017.

2.7.2 Skattefri omdanning
Har selskapet blitt stiftet ved skattefri omdanning, regnes selskapets alder i forhold til det opprinnelige selskapet, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav a. Dette gjelder f.eks. hvor selskapet har blitt omdannet fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap. Har det omdannede foretaket tidligere vært drevet som enkeltpersonforetak, regnes alderen fra etableringen av enkeltpersonforetaket. Alderen regnes også fra etableringen av enkeltpersonforetak hvis enkeltpersonforetaket først har blitt omdannet med skattefri virkning til et selskap med deltakerfastsetting.
2.7.3 Fisjon/fusjon
Er selskapet stiftet ved fisjon, regnes seksårsfristen i forhold til stiftelsestidspunktet for det selskap som det fisjonerte selskap er utfisjonert fra, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav a, tredje punktum. For selskap stiftet ved fusjon regnes fristen i forhold til det eldste selskapet som inngikk i fusjonen, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav a, siste punktum. Tilsvarende gjelder hvor ett av de fusjonerte selskapene er videreført etter fusjonen.

2.8 Lønnsgrunnlag

For å komme inn under ordningen må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 23-2 første ledd på minst kr 400 000, jf. sktl. § 6-53 annet ledd bokstav c. Vilkåret må være oppfylt enten det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret eller ved utgangen av det etterfølgende året.

2.9 Aksjeinnskuddet

For å gi rett til fradrag må kapitaltilførselen skje i form av et aksjeinnskudd i forbindelse med at selskapet stiftes, jf. aksjeloven kap. 2, eller ved en senere kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter aksjel. kap. 10, jf. sktl. § 6-53 første ledd første punktum. Fradrag gis ikke hvor kapitalforhøyelse skjer ved økning av aksjenes pålydende.Aksjekapitalforhøyelsen må skje i forbindelse med at selskapet har tatt sikte på å innhente kapital gjennom skatteinsentivordningen. En skattyter kan ikke ensidig gjøre aksjeinnskudd i ett eller flere selskaper og ensidig kreve fradrag.Den enkelte aksjonærs aksjeinnskudd i det enkelte selskap må utgjøre minst kr 30 000 for å gi rett til fradrag, jf. sktl. § 6-53 første ledd annet punktum. Samlet fradrag i ett eller flere selskaper kan ikke overstige kr 500 000 årlig, se sktl. § 6-53 første ledd første punktum.Det enkelte selskap kan motta maksimalt kr 1,5 mill. i årlige fradragsberettigede aksjeinnskudd, jf. sktl. § 6-53 første ledd tredje punktum.

2.10 Rapportering

Fradragsretten er betinget av at selskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd, jf. sktl. § 6-53 sjette ledd.

3 Vilkår knyttet til investor

3.1 Generelt

Fradragsretten gjelder for personlige skattytere, jf. sktl. § 6-53 første ledd. Skattyter kan være bosatt i Norge eller i utlandet. Upersonlige skattytere, f.eks. aksjeselskaper, kan ikke oppnå fradrag for aksjeinnskudd. Det samme gjelder selskaper med deltakerfastsetting.Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kr 30 000 for den enkelte personlige aksjonær i det enkelte selskap, jf. sktl. § 6-53 første ledd annet punktum. Det er ingen begrensninger mht. hvor mange selskaper den enkelte personlige skattyter kan investere i, men samlet fradrag kan ikke overstige kr 500 000 årlig, se sktl. § 6-53 første ledd første punktum.

3.2 Aksjer eiet gjennom et annet aksjeselskap

Eier en personlig skattyter aksjer i et annet aksjeselskap, kan den personlige skattyteren få fradrag for aksjeinnskudd som foretas av det mellomliggende selskap hvor han eier aksjer, jf. sktl. § 6-53 tredje ledd. Det mellomliggende selskapet må være et aksjeselskap og kan eies helt eller delvis av den personlige skattyteren. Det foreligger ikke fradragsrett hvis det er mer enn ett selskap mellom den personlige skattyteren og oppstartselskapet.Er det mellomliggende selskapet eiet av flere, skal fradraget fordeles proporsjonalt ut fra skattyternes eierandeler i det mellomliggende selskap, jf. sktl. § 6-53 tredje ledd annet punktum. Minstebeløpet på kr 30 000 som nevnt i pkt. 9.2 gjelder for den enkelte aksjonær. Hvis noen av aksjonærene ved en proporsjonal fordeling av aksjeinnskuddet ikke oppfyller 30 000 kravet, vil disse aksjonærene dermed ikke bli omfattet av ordningen. Disse aksjonærenes andel av fradragsbeløpet blir ikke overført til de andre aksjonærene, jf. Prop. 130 LS (2016-2017) pkt. 2.3.4.

3.3 Krav til uavhengighet mellom selskap og investor/nærstående

3.3.1 Generelt
Det er et vilkår for fradrag at investor eller nærstående ikke er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet på tidspunktet for aksjeinnskuddet, jf. sktl. § 6-53 fjerde ledd bokstav a. Det er også et vilkår at investor eller nærstående ikke er eller har vært aksjonær eller ansatt i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3.Er det et aksjeselskap som foretar investeringen, se pkt. 2.3, er det også et vilkår at det aksjeselskapet som foretar investeringen ikke er eller har vært aksjonær i oppstartselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. sktl. § 6-53 fjerde ledd annet punktum.Har det selskapet som det investeres i blitt stiftet ved fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, er det et vilkår at investor heller ikke har vært aksjonær, eier eller ansatt i et tidligere selskap eller i et annet selskap i samme konsern, jf. sktl. § 6-53 fjerde ledd bokstav b.Det er også et vilkår at investor ikke blir ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, i løpet av bindingstiden på tre år som nevnt i sktl. § 6-53 femte ledd, jf. sktl. § 6-53 fjerde ledd bokstav c. Om bindingstiden, se pkt. 4.3.
3.3.2 Nærstående
Som nærstående regnes personer og selskaper som nevnt i aksjeloven § 1-5. Dette omfatter:
  • ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold
  • slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken
  • slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i første strekpunkt
  • ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med noen som er nevnt i annet strekpunkt
  • selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 (dvs. slik innflytelse som kreves for at det skal foreligge et konsern etter aksjeloven).

3.4 Krav til eiertid

3.4.1 Generelt
Fradragsretten er betinget av at skattyteren beholder alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, jf. sktl. § 6-53 femte ledd første punktum. Hvor aksjeinvesteringen har skjedd av et mellomliggende selskap, se pkt. 1.3, gjelder tilsvarende bindingstid for det mellomliggende selskap som har foretatt investeringen, jf. sktl. § 6-53 femte ledd fjerde punktum. Overdras en eller flere av aksjene som har gitt grunnlag for fradragsrett før utløpet av eiertiden, mister skattyteren retten til hele fradraget.Det anses som brudd på eiertiden uavhengig av om aksjer overføres ved realisasjon eller f.eks. ved gave eller overdragelse på skifte mellom ektefeller. Overføring av aksjer ved arv eller uskifte anses likevel ikke som brudd på vilkårene.Er aksjeinnskuddet gjort av et mellomliggende selskap, se pkt. 2.3, gjelder bindingstiden på tre år også for skattyters eierandel i det mellomliggende selskap som foretok aksjeinnskuddet, jf. sktl. § 6-53 femte ledd fjerde punktum.
3.4.2 Hvilke aksjer anses overdratt
Overdras aksjer i selskapet i løpet av treårsperioden og skattyter eller det mellomliggende selskap både har gjort innskudd med rett til fradrag og innskudd uten rett til fradrag, anses de aksjer som ikke gir rett til fradrag for å være realisert først, jf. sktl. § 6-53 femte ledd annet punktum. FIFU-prinsippet i sktl. § 10-36 gjelder ikke hvor aksjer som har gitt rett til fradrag realiseres før eiertidens utløp. FIFU-prinsippet gjelder på vanlig måte hvis aksjer realiseres etter utløpet av eiertiden.Er aksjeinvesteringen foretatt av et mellomliggende selskap, gjelder FIFU-prinsippet på vanlig måte for aksjene i det mellomliggende selskapet.

3.5 Verdioverføringer fra selskapet til investor

Fradragsretten er betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, ikke mottar utbytte fra selskapet, jf. sktl. § 6-53 femte ledd tredje punktum. Som utbytte anses også lån til aksjonæren som skattlegges som utbytte etter sktl. § 10-11 fjerde ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.