Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: A

Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag


  • Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (sktfvl.) kap. 9
  • Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kap. 23.
  • Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) (sktbl.).
  • FSSD § 12-2.
  • Forskrift 19. november 1997 nr. 1173 om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven § 23-2 sjuende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. (ftrl.).
  • Forskrift 2. desember 1997 nr. 1385 om beregning og fastsetting mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden (ftrl.).
  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) kap. 5 (sktbl.).
  • Stortingsvedtak 17. desember 2016 nr. 1672 om produktavgift til folketrygden for fiskeri, hval- og selfangstnæringen for 2017.
  • Forskrift 20. desember 2016 nr. 1784 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2017 (stortingsvedtak 17. desember 2016 nr. 1669) (ftrl.).
  • Forskrift 23. november 2016 nr. 1360 til skatteforvaltningsloven (sktfvfs.) § 7-2-7 og § 7-2-8

1 Avgifter til folketrygden

Til finansiering av folketrygden betales blant annet følgende avgifter

2 Hvem som plikter å betale arbeidsgiveravgift

2.1 Generelt

Et rettssubjekt, personlig eller upersonlig, som selv eller gjennom andre yter/utbetaler ytelser som inngår i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift (se nedenfor) er pliktig til å svare arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23-2. Dette gjelder selv om yteren ikke driver virksomhet og selv om det ikke er fradragsrett for utbetalingen.

2.2 Spesielt om indre selskaper

I et indre selskap vil det være deltaker, og ikke selskapet, som kan opptre som arbeidsgiver, da selskapet som sådant ikke kan opptre overfor tredjemann. jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c og § 2-1 annet ledd. Et indre selskap kan derfor heller ikke være subjekt for beregning av arbeidsgiveravgift. Se for øvrig emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 2.5. Se også LRD 5. april 2017 (Borgarting) i Utv. 2017/hefte 6.

2.3 Ytelser gjennom andre

Arbeidsgiveren har plikt til å svare arbeidsgiveravgift også hvor andre yter en fordel på vegne av arbeidsgiveren. Dette gjelder for eksempel hvor ansatte, styremedlemmer mv. mottar fordeler som aksjonær yter på vegne av selskapet. Fordelen skal da tas med i selskapets grunnlag for arbeidsgiveravgift, som om selskapet selv hadde ytet fordelen. Det har ikke noen betydning for avgiftsplikten om det skjer et etteroppgjør mellom arbeidsgiveren og den som foretar utbetalingen.

2.4 Arbeidsutleie

Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, har både oppdragsgiver og oppdragstaker ansvaret for innrapportering, innbetaling av arbeidsgiveravgift mv. Skatteoppkreveren kan imidlertid bestemme at den ene av de ansvarlige skal være fritatt fra ansvaret når partene i avtale uttrykkelig har regulert hvem av dem som skal utføre de nevnte pliktene, jf. sktbl. § 4-1 annet ledd. Nærmere retningslinjer er gitt av FIN, referert i Sk. nr. 12/1992 i Utv. 1992/1008, pkt. 2.

2.5 Eierskifte

Ved overføring av virksomhet eller del av virksomhet til en annen innehaver, vil ny eier som hovedregel overta rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale mv. som foreligger på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen, jf. § 16-2 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Det medfører f.eks. at den nye eieren må svare arbeidsgiveravgift av ytelser som den ansatte har ervervet rett til før virksomhetsoverdragelsen, men som ytes av den nye eieren.

2.6 Konkursbo

Konkursbo er å anse som enhver annen arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift, f.eks. ved fortsatt drift av virksomheten. Se FIN 12. februar 1970 i Utv. 1970/263.Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av utbetalinger fra konkursbo til hel eller delvis dekning av lønn mv. når lønnen er opptjent før konkursens åpning. Krav på udekket arbeidsgiveravgift kan derimot reises mot boet når lønnen er utbetalt før konkursen.

2.7 Dødsbo

Dødsbo er å anse som enhver annen arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift, f.eks. ved fortsatt drift av virksomheten. Dette gjelder også arbeidsgiveravgift for lønn til ansatte som er opptjent før arbeidsgivers dødsfall, men som tidfestes etter dødsfallet.

2.8 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner

Arbeidsgiveravgiftsplikt gjelder også for skattefrie institusjoner, men for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er det fastsatt betydelige begrensninger i avgiftsplikten, se pkt. 3.14.

3 Beregningsgrunnlaget

3.1 Generelt

Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder som utgangspunkt for ytelser i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiveren plikter å innrapportere for vedkommende år, jf. ftrl. § 23-2 første ledd første punktum. Lønnsopplysningsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 7-2. Fra dette utgangspunktet er det fastsatt en rekke presiseringer og unntak som fremgår nedenfor.Det foreligger avgiftsplikt uavhengig av mottakers alder.I tillegg til ordinær lønn, herunder feriepenger, omfatter avgiftsplikten blant annet
  • honorar
  • tantieme
  • provisjon
  • ventelønn som utbetales i forbindelse med nedbemanning mv.
  • dagpenger under arbeidsledighet som forskutteres av arbeidsgiver
  • sykepenger
  • foreldrepenger
I tillegg omfattes følgende ytelser hvor avgiftsplikten etter folketrygdloven ikke er knyttet til innrapporteringsplikten
  • tilskudd til tjenestepensjonsordninger
  • pensjon fra tidligere arbeidsgiver
  • trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser
  • trekkpliktige utgiftsrefusjoner
  • trekkpliktige naturalytelser
  • trekkpliktige drikkepenger
Om presiseringer, unntak fra og begrensninger i avgiftsplikten, se nedenfor.

3.2 Skattefrie ytelser

Beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift omfatter normalt ikke ytelser i arbeidsforhold dersom ytelsen er skattefri for mottakeren. For eksempel vil skattefrie naturalytelser ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

3.3 Ytelser under minstegrensen for innrapportering

Ytelser under minstegrensen for innrapportering, se emnet «Skattefri arbeidsinntekt», skal inngå i grunnlaget selv om de ikke innrapporteres, jf. ftrl. § 23-2 første ledd tredje punktum.

3.4 Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende

Det skal som hovedregel ikke svares arbeidsgiveravgift når mottakeren av godtgjørelsen har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i egen virksomhet, jf. ftrl. § 23-2 annet ledd. Dette gjelder selv om ytelsen er innrapporteringspliktig. Unntak gjelder bl.a. for styrehonorar, honorar til forfattere og oversettere samt godtgjørelse til idrettsutøver. Se nærmere pkt. 7. Om skillet i eller utenfor virksomhet (næring), se emnet «Virksomhet – allment». Om plikt til å svare arbeidsgiveravgift av godtgjørelse utbetalt til legevirksomhet for tapt virksomhetsinntekt (benevnt som praksiskompensasjon) knyttet til legens fravær ved utøvelse av verv for legeforeningen, se SKD 27. august 2015 i Utv. 2015/1778.

3.5 Pensjon

3.5.1 Generelt
Løpende pensjon direkte betalt over driften fra arbeidsgiver i tidligere arbeidsforhold, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, forutsatt at pensjonen begynte å løpe etter 1. januar 1988, jf. ftrl. § 23-2 fjerde ledd annet punktum. Dette gjelder også for barnepensjon selv om det ikke svares trygdeavgift lav sats av den.
3.5.2 Avløsning av pensjon
Engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23-2 fjerde ledd tredje punktum. Dette gjelder når pensjonen ikke er sikret ved innbetaling av premie og tilskudd til forsikringsselskap, pensjonskasse o.l. (pensjoner over driften). Avgiftsplikten gjelder enten avløsning foretas før eller etter at pensjonen er begynt å løpe. Forutsetningen for at det skal betales arbeidsgiveravgift av avløsningsbeløp, er at pensjonen begynte å løpe etter 1. januar 1988.

3.6 Tilskudd til pensjonsordninger

3.6.1 Generelt
Arbeidsgivers tilskudd til individuelle og kollektive tjenestepensjonsordninger og visse pensjoner inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23-2 fjerde ledd første punktum.
3.6.2 Administrasjonskostnader, gebyrer mv.
Som avgiftspliktig tilskudd anses også betaling som skal dekke administrasjonskostnader vedrørende slike pensjoner. Forsikringsmeglerhonorar eller øvrige kostnader knyttet til formidling av tjenestepensjonsordning inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. Kostnader som oppstår ved å flytte en pensjonsavtale fra et forsikringsselskap til et annet anses som en driftskostnad som arbeidsgiveren har ved å tilby pensjonsordningen til de ansatte, og inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.
3.6.3 Inn- og utbetalinger fra premiefond og innskuddsfond
Tilskudd til pensjonsordningens premiefond og innskuddsfond omfattes også av arbeidsgiveravgiftsplikten. Derimot skal det ikke svares arbeidsgiveravgift når midler fra premiefondet/innskuddsfondet, herunder renter, benyttes til å betale årets premie. Ved tilbakeføring til arbeidsgiveren av midler fra premiefond etter foretakspensjonsloven § 10-4 eller tjenestepensjonsloven § 5-12, eller fra innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9-4, skal det ikke foretas noen tilbakeføring av arbeidsgiveravgiften. Det samme gjelder ved tilbakeføring av midler fra premiefond eller innskuddsfond i forbindelse med avvikling av pensjonsordning etter foretakspensjonsloven § 15-3, tjenestepensjonsloven § 7-6 eller innskuddspensjonsloven § 13-3.
3.6.4 Pensjonsrettigheter for eier
Tilskudd til en kollektiv pensjonsordning i enkeltpersonforetak som skal dekke pensjonsrettigheter for eieren anses ikke avgiftspliktig, i den grad eierens andel av premien kan individualiseres. For selskap med deltakerfastsetting gjelder det samme for en ansvarlig deltakers andel av den samlede premien, se FIN 25. november 1998 i Utv. 1999/1548.
3.6.5 Innbetaling av ansvarskapital
Arbeidsgivers finansiering av en pensjonskasses ansvarlige kapital i henhold til forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner er ikke av en slik art at det utløser plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Dette gjelder både når tilskuddet er gitt som ansvarlig lån og når det er gitt som egenkapitaltilskudd, jf. FIN 2. mai 1994 i Utv. 1994/548.

3.7 Utgiftsgodtgjørelser

3.7.1 Generelt
For utgiftsgodtgjørelser som skal dekke kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, og hvor nettometoden derfor brukes ved skattleggingen, skal det beregnes arbeidsgiveravgift bare i den utstrekning utgiftsgodtgjørelsen er trekkpliktig, jf. ftrl. § 23-2 tredje ledd. Om når det skal benyttes nettometode, se emnet «Utgiftsgodtgjørelse». Om hvilke ytelser som er trekkpliktige, se nedenfor. Hvis en slik ytelse ikke er trekkpliktig, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift av noen del av ytelsen, heller ikke av eventuelt overskudd ved inntektsfastsettingen hos mottakeren. Hvis ytelsen ikke oppfyller vilkårene for fritak for forskuddstrekk, er hele ytelsen trekkpliktig. Dette gjelder selv om den skal dekke fradragsberettigede kostnader.Godtgjørelser som ikke dekker kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid og hvor nettometoden derfor ikke kan benyttes ved skattleggingen, anses ikke som utgiftsgodtgjørelser i denne sammenheng. Avgiftsplikten for slike ytelser avgjøres etter de vanlige reglene for lønn og annen godtgjørelse, se ovenfor. Det er ikke et vilkår at disse ytelsene er trekkpliktige.
3.7.2 Generelt om trekkplikt i utgiftsgodtgjørelser
Som hovedregel skal det gjennomføres forskuddstrekk i brutto godtgjørelser til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv, jf. sktbl. § 5-6 annet ledd. Skattebetalingsforskriften inneholder en del unntak fra trekkplikten og dermed også arbeidsgiveravgiftsplikten, se nedenfor. Unntakene forutsetter at skattyter har dekket alle kostnader selv og at arbeidsgiver/oppdragsgiver ikke for noen del har subsidiert de kostnadene som godtgjørelsen er ment å dekke, på annen måte enn gjennom godtgjørelsen.Skattebetalingsforskriften § 5-6-11 har regler om trekkfritak for utgiftsrefusjoner, herunder refusjon av reisekostnader og refusjon av kostnader til elektronisk kommunikasjon. Skattebetalingsforskriften § 5-6-12 har særlige regler om trekkfritak for kostgodtgjørelser, bilgodtgjørelser, og andre godtgjørelser som utbetales i samsvar med bestemmelser i tariffavtale, statlig regulativ (særavtale) og/eller Skattedirektoratets forskuddssatser, se nedenfor.Andre utgiftsgodtgjørelser kan i sin helhet holdes utenfor ved forskuddstrekket dersom mottakeren utarbeider og underskriver en oppgave over størrelsen og arten av de pådratte kostnadene og arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-13 første ledd.
3.7.3 Utbetaling skjer før kostnadene pådras
Utbetales godtgjørelsen før kostnadene pådras, f.eks. ved reiseforskudd, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom mottakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene, se skattebetalingsforskriften § 5-6-13 annet ledd. Etter at kostnadene er pådratt, og senest innen en måned, må mottakeren levere endelig oppgave til arbeidsgiveren slik som nevnt ovenfor. Kvitteringer eller andre originalbilag skal følge som vedlegg til oppgaven.Alle anslag og oppgaver etter disse reglene skal oppbevares som bilag til arbeidsgivers regnskap eller notater, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-13 syvende ledd. Viser oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte, skal forskuddstrekk gjennomføres i hele godtgjørelsen med mindre mottaker tilbakebetaler det overskytende til arbeidsgiveren.Disse reglene gjelder også for godtgjørelse til dekning av løpende kostnader, men slik at det er tilstrekkelig at mottaker tilbakebetaler det overskytende til arbeidsgiver før årets utgang, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-13 tredje ledd.Som alternativ til tilbakebetaling ovenfor, kan arbeidsgiveren splitte opp utgiftsgodtgjørelsen i en trekkpliktig og en trekkfri del, se pkt. 3.7.16.
3.7.4 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader for pendler som har skattekort med standardfradrag for utenlandske arbeidstakere
Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere vil alltid være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift dersom skattyteren på tidspunktet for det aktuelle skattetrekket har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se skattebetalingsforskriften § 5-6-13 sjette ledd.Særregelen gjelder for ytelser både til pendlere som er skattepliktig som bosatt i Norge og pendlere som er begrenset skattepliktig til Norge under midlertidig arbeidsopphold her.Særregelen gjelder ikke for ytelser til arbeidstakere som har merkostnader til kost, losji og/eller besøksreiser, når
  • oppholdet klassifiseres som yrkesopphold og ikke som pendleropphold, og
  • reisen (transporten) klassifiseres som yrkesreise og ikke som besøksreise.
Om skillet mellom yrkesreise/-opphold og pendlerreise/-opphold, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».Det forekommer at skattyteren endrer skattekort i løpet av året, slik at vedkommende har et skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradraget en del av inntektsåret og et annet skattekort hvor det ikke er tatt hensyn til standardfradraget en annen del av inntektsåret. Det er skattekortet på tidspunktet for forskuddstrekket som avgjør plikten til å svare arbeidsgiveravgift, uavhengig av om skattyteren faktisk får eller ikke får standardfradraget ved fastsettingen. Kun utbetalinger hvor det er foretatt skattetrekk etter et skattekort med standardfradrag, inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder med mindre det er andre regler som gjør at ytelsen likevel er trekkpliktig og derfor skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Om skatteplikten for slike ytelser, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.».
3.7.5 Kostgodtgjørelse ved lange daglige fravær fra hjemmet
Godtgjørelse til kost i forbindelse med overtid kan utbetales trekkfritt med inntil kr 92 per dag når skattyteren har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer og må antas å ha hatt kostnader til mat. Forutsetningen for trekkfritaket, er at utbetalingene legitimeres med utgiftsoppgave som nevnt i skattebetalingsforskriften § 5-6-13 første ledd, se pkt. 3.7.2.
3.7.6 Kostgodtgjørelse ved besøksreiser uten overnatting
Godtgjørelse til kost på besøksreiser uten overnatting som varer seks timer eller mer for skattyter som har fri kost på arbeidsstedet, kan utbetales trekkfritt i samsvar med den fradragssatsen som fastsettes i takseringsreglene § 1-3-5. Ved forskuddstrekket for 2017 kan det legges til grunn en sats på kr 92. Et høyere beløp enn den fastsatte satsen kan utbetales mot originalbilag (kvittering eller lignende). Forutsetningen for trekkfritaket er at utbetalingene legitimeres med utgiftsoppgave som nevnt i skattebetalingsforskriften § 5-6-13 første ledd, se pkt. 3.7.2.Trekkfritaket omfatter også arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet. Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere som har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se pkt. 3.7.4.
3.7.7 Kostgodtgjørelse på reise med overnatting
Godtgjørelser til dekning av kost til arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, er ifølge skattebetalingsforskriften § 5-6-12 første ledd trekkfrie på nærmere bestemte vilkår, avhengig av overnattingsstedets art.Har arbeidstakeren bodd på hotell, er det trekkfritak når
  • kostgodtgjørelsen er utbetalt i samsvar med bestemmelser i tariffavtale eller statlig regulativ (særavtale),
  • kostgodtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssatser, og
  • legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt
Har arbeidstakeren bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter, er det trekkfritak når
  • kostgodtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats for pensjonat mv., og
  • legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt
Har arbeidstakeren bodd på hybel/brakke med kokemuligheter eller overnattet privat, er det trekkfritak når
  • kostgodtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats for hybel/brakke med kokemuligheter, og
  • legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt
Reglene ovenfor gjelder både for pendlere og for arbeidstakere på tjenestereise.Trekkfritaket omfatter også godtgjørelse til dekning av kost til arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet når vedkommende ikke har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til kost for pendlere som har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se pkt. 3.7.4.Trekkfriheten for kostgodtgjørelse på reise med overnatting forutsetter at arbeidstakeren leverer en fortløpende oppstilling (reiseregning) over hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, se skattebetalingsforskriften § 5-6-12 tredje ledd. Oppstillingen (reiseregningen) skal inneholde følgende opplysninger
  • arbeidstakers navn og adresse og underskrift (ev. elektronisk signatur)
  • dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise eller pendlers reise ved besøk i hjemmet
  • formålet med reisen
  • hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
  • navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene (godtgjørelse som ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats for hybel/brakke med kokemuligheter er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk selv om navn og adresse på overnattingssted/utleier ikke oppgis), og
  • type losji, fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt overnattingssted
Elektronisk signatur på reiseregning godtas dersom det foreligger en kvalifisert elektronisk signatur, jf. § 6 i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur. Elektroniske signaturer som ikke er kvalifiserte kan også godtas, men det må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt den elektroniske løsningen gir tilfredsstillende sikkerhet, herunder at utsteder er korrekt angitt.Er et overnattingssted benevnt som hotell, kvalifiserer dette til trekkfri utbetaling av hotellsats for kost uavhengig av standard for øvrig. Dersom overnattingsstedet ikke har slik benevnelse, må overnattingsstedets karakter vurderes konkret. For at overnattingsstedet i slike tilfeller skal kunne anses som hotell, må det stilles krav om at skattyter må ha mulighet for å få servert alle hovedmåltider i overnattingsstedets spisesal/restaurant, og at maten holder restaurant-/hotellstandard både med hensyn til kvalitet og pris.Overnatting på hurtigruten og ferger, f.eks. danskebåt og Kiel-ferge, kvalifiserer til trekkfri utbetaling av kostgodtgjørelse i samsvar med sats for hotellovernatting. Overnatting på tog, buss, bil, båt for øvrig, fly e.l. kvalifiserer til trekkfri utbetaling i samsvar med sats for pensjonatovernatting. På reise hvor arbeidstaker f.eks. har overnattet både på tog og på hotell hvor det er ulike satser for trekkfri kostgodtgjørelse, må arbeidsgiver av hensyn til trekkplikten skille mellom hvilke overnattinger som har skjedd på tog og hvilke som har skjedd på hotell.
3.7.8 Godtgjørelse for losji
Losjigodtgjørelse er som utgangspunkt bare trekkfri når den dekker faktiske losjiutgifter som dokumenteres. Unntak fra dette gjelder ulegitimert godtgjørelse for overnatting på tjenestereiser innenlands på kr 430 per døgn (nattillegg), som utbetales i samsvar med statlig regulativ (særavtale), jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd. Trekkfritaket for ulegitimert nattillegg gjelder også ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag når slikt oppdrag medfører at skattyter må overnatte, se § 3 i «Særavtale om kostgodtgjørelse ved faste tjenesteoppdrag uten overnatting».Utbetaling av ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene ovenfor unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. I alle andre tilfeller skal det trekkes skatt og beregnes arbeidsgiveravgift av den delen av godtgjørelsen for overnatting som overstiger de dokumenterte utgiftene.
3.7.9 Yrkeskjøring med bilgodtgjørelse som følger Skattedirektoratets forskuddssatser
Bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring, er ifølge skattebetalingsforskriften § 5-6-12 femte ledd trekkfri når godtgjørelsen er
  • utbetalt som kilometergodtgjørelse etter Skattedirektoratets forskuddssatser, og
  • i samsvar med de legitimasjonskravene som er oppstilt nedenfor.
Er disse vilkårene oppfylt, skal ingen del av godtgjørelsen inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.Trekkfritaket omfatter også kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn Skattedirektoratets forskuddssatser, såfremt øvrige vilkår er oppfylt.Det er en betingelse at mottakeren setter opp og underskriver reiseregning som arbeidsgiver skal oppbevare som bilag til sitt regnskap.
  • arbeidstakers navn, adresse og underskrift
  • dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise (ikke krav om klokkeslett dersom det bare utbetales bilgodtgjørelse)
  • formålet med reisen
  • hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
  • fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
  • totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes/tjenestereise, og
  • navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.
3.7.10 Yrkeskjøring med bilgodtgjørelse som ikke følger Skattedirektoratets forskuddssatser
Bilgodtgjørelse som ikke følger Skattedirektoratets forskuddssatser og/eller ikke er i samsvar med legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften, se ovenfor, er trekkpliktig i sin helhet. Bruttobeløpet inngår da i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.Trekkfritaket omfatter likevel kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn Skattedirektoratets forskuddssatser, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt.Utbetales bilgodtgjørelse som overstiger Skattedirektoratets satser, kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i en trekkfri del som er i samsvar med Skattedirektoratets forskuddssatser og som oppfyller legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften, og i en trekkpliktig del som fullt ut behandles som lønn, se pkt. 3.7.16.
3.7.11 Bilgodtgjørelse for besøksreiser
Bilgodtgjørelse til dekning av pendleres besøksreise i hjemmet er trekkfri så fremt godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse som ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats på kr 1,56 per km for de første 50 000 km i året og kr 0,76 per km for det overskytende hos samme arbeidsgiver, og øvrige vilkår i skattebetalingsforskriften § 5-6-13 femte ledd er oppfylt. Maksimumsbeløpet for trekkfri bilgodtgjørelse for besøksreiser er kr 97 000 per år, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-13 femte ledd. Dette utgjør 75 000 km ((50 000 km x 1,56) + (25 000 km x 0,76)). I tillegg til bilgodtgjørelse på inntil kr 97 000 kan arbeidsgiver trekkfritt dekke faktiske kostnader til ferge og bom.Trekkfritaket omfatter også godtgjørelse til besøksreiser for arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet.For arbeidstaker som er skattepliktig til land utenfor EØS-området er det bare trekkfritak for dokumenterte kostnader dersom arbeidstakeren bruker andre transportmidler enn privatbil. Kan arbeidstakeren dokumentere bruk av privatbil ved reiser til hjem utenfor EØS-området, kan det utbetales trekkfri godtgjørelse etter samme kilometersatser som for hjemreiser innenfor EØS-området. Maksimal trekkfri godtgjørelse for hele inntektsåret for slike reiser til hjem utenfor EØS-området er kr 92 500. Beløpsgrensen på kr 92 500 for reiser til hjem utenfor EØS gjelder samlede reiseutgifter, dvs. inklusive dekning av bompenger og fergeutgifter, men ikke kost og losji på selve reisen.Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til besøksreise for pendlere som har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se pkt. 3.7.4.Det er et vilkår for trekkfritaket at mottakeren utarbeider og skriver under oppgave over besøksreise som er foretatt. Av oppgaven skal det fremgå hvilke reiser som er foretatt, samt dato, start- og endepunkt og kjørelengde for den enkelte reise. For reiser til hjem utenfor EØS-området må kostnadene dokumenteres, alternativt må bruk av privatbil dokumenteres.
3.7.12 Bilgodtgjørelse for daglig reise mellom hjem og arbeidssted
Skattepliktig godtgjørelse til dekning av arbeidstakers reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) er i utgangspunktet trekkpliktig i sin helhet.Om skattefrihet ved dekning av kostnader til arbeidsreise i visse tilfeller, se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)», pkt. 10.3. Er fordelen ved kostnadsdekningen skattefri for mottakeren, er den også trekkfri. Det er da ikke plikt til å svare arbeidsgiveravgift av ytelsen.
3.7.13 Små godtgjørelser
Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år, og som til sammen ikke overstiger kr 7 per arbeidsdag, kan arbeidsgiver holde utenfor trekkgrunnlaget, se skattebetalingsforskriften § 5-6-15. Det er da ikke plikt til å svare arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.
3.7.14 Kostgodtgjørelse på reiser uten overnatting
Kostgodtgjørelse på reise uten overnatting er trekkfri når godtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssatser, og legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften § 5-6-12 tredje ledd er oppfylt (unntatt opplysninger om overnatting og losji), jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd siste punktum.
3.7.15 Andre godtgjørelser
Andre godtgjørelser til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, er trekkfrie når disse utbetales i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i tariffavtale eller i statlig regulativ, og godtgjørelsen for ingen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til kostnadsdekningen, se skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd. Ulegitimert losjigodtgjørelse (nattillegg) skal i tillegg oppfylle legitimasjonskravene i § 5-6-12 tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. Dette gjelder også om nattillegget er utbetalt for rutinemessig tjenesteoppdrag som medfører overnatting.En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening (arbeidstakerorganisasjon) og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, se lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 1 bokstav e. Tariffavtale vil også omfatte avtale mellom arbeidstakerorganisasjon og en enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold uten tariffavtale kan trekkfritak oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser for tilsvarende forhold følges. Disse tariff- og regulativbestemmelser må da følges fullt ut, både med hensyn til forutsetningene for utbetaling av godtgjørelsen, godtgjørelsens størrelse og hvordan kostnadene skal dokumenteres. Det vil f.eks. foreligge en tariffavtale selv om den ikke uttaler mer enn en forpliktelse til å følge en annen tariffavtale eller et annet tariffavtalekompleks.Om et tilfelle hvor det forelå avgiftsplikt fordi utbetalte godtgjørelser ikke var i samsvar med tariff- eller regulativbestemmelser, se HRD i Utv. 2007/523 (Rt. 2007/302) (Kværner Oil & Gas AS).
3.7.16 Oppsplitting av utgiftsgodtgjørelse
Arbeidsgivere som har utbetalt godtgjørelser som er for høye i forhold til bestemmelsene om trekkfritak, kan skille ut den overskytende delen og behandle denne som lønn, når arbeidstakeren ikke gjør opp for differansen, se skattebetalingsforskriften § 5-6-14. Resten er da trekkfri når betingelsene for trekkfritak, se ovenfor, er oppfylt.

3.8 Kostnadsrefusjoner

3.8.1 Generelt
Med kostnadsrefusjon (utgiftsrefusjon) menes utbetalinger (refusjon) som bare dekker kostnader som arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeid, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 første ledd. På samme måte som for utgiftsgodtgjørelser, skal kostnadsrefusjoner bare inngå i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget hvis de er trekkpliktige, jf. ftrl. § 23-2 tredje ledd.Det skal ikke foretas forskuddstrekk i kostnadsrefusjoner når kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget, reiseregning eller av vedlegg til dette. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangementer den reisende har deltatt på. Ved refusjon av bevertningsutgifter skal også formålet med bevertningen og hvem bevertningen omfatter fremgå, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 første ledd. Refusjon av kostnader til reise samt kost og losji for pendlere omfattes også av trekkfritaket, jf. nedenfor.Trekkfritak forutsetter at skattyter har dekket alle kostnader selv og at arbeidsgiver/oppdragsgiver ikke for noen del har subsidiert de kostnadene som godtgjørelsen er ment å dekke på annen måte enn gjennom kostnadsrefusjonen.Refusjoner som enten ikke dekker kostnader, eller som skal dekke andre kostnader enn kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, og hvor nettometoden derfor ikke kan benyttes ved skattleggingen, anses ikke som utgiftsrefusjoner i denne sammenheng. Avgiftsplikten for slike ytelser avgjøres etter de vanlige reglene for lønn og annen godtgjørelse, se ovenfor.
3.8.2 Refusjon av merkostnader for pendler som har skattekort med standardfradrag for utenlandske arbeidstakere
Refusjon til dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere vil være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, dersom skattyteren på tidspunktet for det aktuelle skattetrekket har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se skattebetalingsforskriften § 5-6-11 annet ledd. Dette gjelder på samme måte som for utgiftsgodtgjørelser, se pkt. 3.7.4.
3.8.3 Refusjon av pendleres kostnader til reise, kost og losji
Det skal ikke foretas forskuddstrekk i refusjon av pendleres faktiske reisekostnader ved besøk i hjemmet på inntil kr 97 000 i året når hjemmet ligger innenfor EØS-området, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 første ledd. Dette gjelder selv om de faktiske kostnadene skulle overstige avstandsfradraget for besøksreiser. Refusjon av kostnader til kost og losji på selve reisen omfattes ikke av beløpsbegrensningen.Begrensningen av trekkfritaket til kr 97000 gjelder ikke for flyreiser innenfor EØS-området, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 første ledd tredje punktum.Beløpsgrensen for trekkfri refusjon av reisekostnader til hjem utenfor EØS- området er kr 92 500.Om trekkplikt for kostbesparelse ved refusjon av kostutgifter til pendler, se pkt. 3.10.
3.8.4 Småutgifter
Som kostnadsrefusjon regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag som kostnader til bompassering, parkometer o.l., jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 sjette ledd. En forutsetning er at utgiftene kan anses som kostnader i forbindelse med arbeidet/oppdraget og kostnadene fremgår av reiseregningen.
3.8.5 Krav til dokumentasjon av reisekostnader
For at utbetaling til dekning av kostnader til billett for reise med fly eller jernbane ut over ordinær billettpris (for eksempel 1. klasse) skal anses trekkfri, må kostnadene legitimeres med togbillett, kvittering eller annen dokumentasjon fra reiseselskapet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 tredje ledd første punktum. Dette gjelder likevel ikke for de tilfellene hvor arbeidsgiver betaler slike reiser direkte til reiseselskapet på bakgrunn av faktura.
3.8.6 Krav til dokumentasjon av reisekostnader, billettløse reiser
For billettløse reiser må kostnadene legitimeres overfor arbeidsgiveren ved reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser. Reisebeskrivelse med bekreftelse på bestilt og betalt reise er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Reisebeskrivelse for den foretatte reisen skal angi arbeidstakers navn, tid og sted for avreise og ankomst samt pris, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 tredje ledd annet punktum. Kan ikke reiseselskapet levere en reisebeskrivelse for foretatte reiser, må det dokumenteres på annen måte at utgiften er pådratt. For flyreiser betalt med kredittkort vil det sammen med belastningen for reisen ofte forekomme opplysninger om reisestrekning, dato og navn på den reisende. Dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Dersom utskrift fra kreditt- eller bankkort som er benyttet ved betalingen ikke inneholder opplysninger om reisestrekning mv., må det i tillegg legges ved bestillingsbekreftelse/reisedokument og boardingkort/setekvittering. Slik dokumentasjon sett under ett anses å være tilstrekkelig dokumentasjon på lik linje med reisebeskrivelse/spesifisert reisekvittering for gjennomførte reiser.Refusjon av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser, må også legitimeres med faktura fra reiseselskapet. Refusjon til dekning av kostnader ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass og lignende ordninger, skal anses trekkfrie når kostnadene legitimeres med faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker også sender fortløpende reisebeskrivelser over alle foretatte reiser i det tidsrommet kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som nevnt ovenfor, men med unntak for opplysninger om pris.Er ikke dokumentasjonsvilkårene oppfylt, skal utbetalingen behandles som lønn. Arbeidsgiver plikter da å foreta forskuddstrekk og det skal beregnes arbeidsgiveravgift.
3.8.7 Krav til dokumentasjon av reisekostnader, andre tilfeller
I andre tilfeller må reisekostnadene dokumenteres med underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er benyttet, og billettpris på strekningen, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 tredje ledd siste punktum.
3.8.8 Bilgodtgjørelse
Om bilgodtgjørelse for besøksreiser, se pkt. 3.7.11.
3.8.9 Refusjon av kostnader til elektronisk kommunikasjon
Arbeidsgivers refusjon av arbeidstakers utlegg til tjenstlige samtaler som er nærmere spesifisert, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)», pkt. 1.10, vil være unntatt trekkplikt.

3.9 Naturalytelser

3.9.1 Generelt
Naturalytelser skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i den utstrekning ytelsene er trekkpliktige, jf. ftrl. § 23-2 tredje ledd. Naturalytelser som ikke er skattepliktige vil aldri være trekkpliktige og vil dermed heller ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.Naturalytelser som er skattepliktige er i utgangspunktet trekkpliktige, jf. sktbl. § 5-6 første ledd bokstav a. Om unntak fra trekkplikt, se nedenfor.
3.9.2 Fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendler som har skattekort med standardfradrag for utenlandske arbeidstakere
Naturalytelse i form av helt eller delvis fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendlere, vil være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift dersom skattyteren på tidspunktet for det aktuelle skattetrekket har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se skattebetalingsforskriften § 5-8-10 syvende ledd. Dette gjelder på samme måte som for tilsvarende utgiftsgodtgjørelser, se pkt. 3.7.4.
3.9.3 Fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet
Det skal svares arbeidsgiveravgift av fordel ved fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet i den utstrekning fordelen skal tas med ved beregning av forskuddstrekket. Trekkplikten avhenger av om fordelen er skattepliktig. Om skatteplikt, se emnet «Bolig – fri bolig», pkt. 2.8.
3.9.4 Unntak fra trekkplikt
Følgende naturalytelser er fritatt for forskuddstrekk:
  • fri transport ved reise til og fra arbeidet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-10 bokstav a.
  • naturalytelser i form av helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-10 bokstav b. Det er likevel trekkplikt for fri bil og fri bolig, se emnet «Bil – privat bruk» og emnet «Bolig – fri bolig». Full disposisjonsrett i den vesentligste del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles med eiendomsrett.
  • fritt losji under arbeidsfravær fra hjemmet under forutsetning av at arbeidstakeren ville ha hatt krav på fradrag for merkostnader til losji ved arbeidsoppholdet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10 fjerde ledd. Om fri bolig i utlandet, se pkt. 3.9.3Om trekkplikt for helt eller delvis fritt losji for pendlere som har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se pkt. 3.9.2.
  • fri kost under arbeidsopphold fra hjemmet under forutsetning av at arbeidstakeren ville hatt krav på fradrag for merkostnader til kost ved arbeidsoppholdet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10 femte ledd. Trekkfritaket gjelder ikke for kostbesparelse for pendlere, se skattebetalingsforskriften § 5-8-13 første ledd.
  • fri transport ved besøksreise til hjemmet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-10 bokstav a. Dette gjelder også fri transport ved besøksreiser for arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet.Om trekkplikt ved helt eller delvis fri besøksreise for pendlere som har skattekort hvor det er tatt hensyn til standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se pkt. 3.9.2.
  • fritt opphold om bord på skip
  • fritt opphold på sokkelinnretning, men fri kost er bare trekkfri hvis den er unntatt beskatning etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10 sjette ledd. Om fritak for skatteplikt for fri kost for sokkelarbeidere, se emnet «Sokkelarbeidere». Om arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelinnretning, se pkt. 3.9.5.
3.9.5 Særregel om arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen
For verdien av fri kost på sokkelen, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, skal det betales arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23-2 tredje ledd siste punktum. Dette gjelder uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.

3.10 Kostbesparelse i hjemmet

3.10.1 Arbeidstaker mottar kostgodtgjørelse etter Skattedirektoratets forskuddssatser
Kostgodtgjørelse utbetalt etter Skattedirektoratets forskuddssatser, og i henhold til vilkår i statlig regulativ, anses bare å dekke skattyters merkostnader. Det skal derfor ikke beregnes noe særskilt tillegg for fordel for kostbesparelse i hjemmet for kostgodtgjørelser utbetalt i samsvar med, eller etter lavere sats enn Skattedirektoratets forskuddssatser. Dette gjelder både for lønnstakere som pendler og lønnstakere som er på tjenestereiser. Arbeidsgiver skal da ikke ta med kostbesparelsen i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (eller i trekkgrunnlaget).
3.10.2 Kost dekket etter regning eller fri kost under pendleropphold
Dekker arbeidsgiver kostnadene til kost for lønnstaker under pendleropphold utenfor hjemmet (ikke på tjenestereise), enten etter regning (refusjon) eller som fri kost (naturalytelse), herunder administrativ forpleining, skal mottaker fordelsbeskattes for kostbesparelse i hjemmet. Arbeidsgiveren skal ta med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (og i trekkgrunnlaget) verdien av kostbesparelse i hjemmet, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-13 første ledd. Antall døgn med kostbesparelse er lik antall hele døgn med administrativ forpleining eller dekning etter regning.
3.10.3 Kost dekket etter regning eller fri kost på tjenestereise
I tilfeller hvor arbeidsgiver dekker kostnadene til kost etter regning (refusjon) eller ved administrativ forpleining (fri kost) for lønnstaker på tjenestereise (ikke pendleropphold), er kostbesparelsen ikke skattepliktig for mottakeren, jf. FSFIN § 5-15-6 fjerde ledd. Arbeidsgiver skal da ikke ta med kostbesparelse i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (eller i trekkgrunnlaget).Om grensen mellom pendleropphold og opphold på tjenestereise, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

3.11 Privat pass av barn

Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som er 12 år eller eldre og som har særlig behov for omsorg og pleie, jf. ftrl. § 23-2 sjette ledd. Om særlig behov for omsorg og pleie, se emnet «Foreldrefradrag», pkt. 2.4.Dette gjelder selv om beløpet overstiger grensen på kr 60 000 for arbeid i privat hjem og fritidsbolig, se pkt. 3.12.6, og selv om barnepasser utfører noe ordinært husarbeid ved siden av barnepass.Uttrykket «pass av barn» omfatter vanlig tilsyn og stell. Godtgjørelse for behandling av barnets særlige pleie- eller omsorgsbehov i form av trening, fysioterapi, undervisning, medisinsk stell mv., omfattes ikke av fritaket i ftrl. § 23-2 sjette ledd. Dette gjelder uansett barnets alder. Slik utbetaling kan imidlertid være fritatt for arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 23-2 syvende ledd, se pkt. 3.12, forutsatt at bestemmelsens øvrige vilkår er oppfylt.

3.12 Lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig

3.12.1 Generelt
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønnet arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens hjem og fritidsbolig, jf. ftrl. § 23-2 syvende ledd og forskrift om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven § 23-2 syvende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. (ftrl.), når alle vilkårene nedenfor er oppfylt
  • lønnen er ikke fradragsberettiget for arbeidsgiveren, se pkt. 3.12.3
  • visse vilkår vedrørende arbeidstakeren er oppfylt, se pkt. 3.12.4
  • avtalen er inngått mellom private, se pkt. 3.12.5, og
  • samlet lønn av denne typen fra vedkommende husstand overstiger ikke kr 60 000 i inntektsåret, se pkt. 3.12.6.
Om bruk av forenklet a-melding ved innrapportering av slike ytelser, se emnet «Arbeidsgiveravgift – innrapportering og betaling», pkt. 3.6.Om skatteplikt for mottaker, se emnet «Skattefri arbeidsinntekt».Om særskilt unntak fra arbeidsgiveravgift for privat pass av barn, se pkt. 3.11.
3.12.2 Arbeid på eller i tilknytning til arbeidsgivers hjem og fritidsbolig
Avgiftsfritaket gjelder arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens fritaksbehandlede bolig og/eller fritidsbolig, del av regnskapsbehandlet bolig som arbeidsgiveren selv benytter eller eventuell leid bolig som arbeidsgiveren bruker som egen bolig. Dette vil typisk være omsorgsfunksjoner i hjemmet, innkjøp, renhold, hagestell, snømåking og vedlikehold eller reparasjon av egen bolig- eller fritidseiendom, leid bolig, innbo eller privat kjøretøy. Påkostning etter innflytting godtas som arbeid i tilknytning til boligen. Det samme gjelder bygging av garasje. Derimot omfattes ikke arbeid på byggeplassen før bolig eller fritidsbolig tas i bruk av arbeidsgiveren.Arbeidet må i utgangspunktet utføres i hjemmet eller fritidsboligen. Dersom en gjenstand må sendes bort for f.eks. vedlikehold, regnes dette arbeidet ikke som arbeid i hjemmet. Når det er mest praktisk å utføre arbeidet et annet sted, f.eks. hjemme hos en privat oppdragstaker, kan arbeidet likevel utføres der. Det forutsettes at et slikt annet arbeidssted ikke har et «profesjonelt preg».I borettslag/boligsameier o.l. vil hver husstand med selvstendig husholdning omfattes av avgiftsfritaket. Arbeid på fellesarealer anses i utgangspunktet utført for borettslaget/boligsameiet. Arbeid utført på areal hvor den enkelte andelseier/borettshaver har eksklusiv bruksrett, anses som arbeid i tilknytning til det enkelte private hjem. Det samme gjelder hvis borettshaveren/andelseieren betaler en annen person for å utføre vedkommendes andel av dugnadsarbeid.
3.12.3 Nærmere om kravet til at det ikke må være fradragsrett
Arbeidsgiveren må ikke ha rett til fradrag i sin inntekt for lønnskostnadene, verken direkte eller gjennom avskrivninger. Således vil f.eks. lønnskostnader som inngår i arbeidsgiverens virksomhet eller gjelder vedlikeholdsarbeid på utleid del av regnskapsbehandlet bolig falle utenfor fritaksordningen. Vedlikeholdsarbeid på fritaksbehandlet bolig eller på egen leilighet i regnskapsbehandlet bolig er ikke fradragsberettiget. Påkostning på egen bolig vil omfattes av ordningen uavhengig av om boligen regnskapsbehandles eller ikke. Således vil det ikke ha noen betydning om kostnadene inngår i en kostpris som senere vil få betydning for gevinstberegning.
3.12.4 Nærmere om vilkår knyttet til arbeidstakeren
Et arbeidsoppdrag faller utenfor ordningen dersom det utføres av en næringsdrivende, med mindre oppdraget faller utenfor næringsvirksomheten. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten drives som enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting. For eksempel vil ikke en selvstendig næringsdrivende snekker som påtar seg snekkeroppdrag i private hjem og fritidsboliger omfattes av ordningen. Derimot er det ingenting i veien for at en næringsdrivende opptrer som lønnsmottaker på et annet felt enn hans daglige virke som næringsdrivende. Et eksempel er en næringsdrivende snekker som påtar seg snømåking, renhold etc. i private hjem.Er en snekker f.eks. lønnsmottaker i et større foretak, kan vedkommende i tillegg være lønnsmottaker og utføre snekkeroppdrag hos en arbeidsgiver som er omfattet av avgiftsfritaksordningen. Har den private arbeidsgiveren inngått avtale med en hovedoppdragstaker (f.eks. en byggmester), vil fritaksordningen ikke omfatte utbetalinger til arbeids- eller oppdragstaker hos hovedoppdragstakeren, når dette naturlig kunne vært en del av hovedoppdraget.Er arbeidstakeren ansatt i et aksjeselskap hvor han har dominerende innflytelse, er det et vilkår for fritak at oppdraget etter sin art ikke omfattes av selskapets virksomhet.Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) pkt. 3.2.2.
3.12.5 Avtalen må være inngått mellom private
Arbeidsoppdraget må være inngått av arbeidsgiveren som privatperson.Et arbeidsoppdrag går ikke inn under avgiftsfritaket dersom det utføres av
  • en ansatt som har dominerende eierandel eller innflytelse i et aksjeselskap, når oppdraget etter sin art omfattes av selskapets virksomhet
  • en arbeids- eller oppdragstaker hos en hovedoppdragstaker som oppdragsgiveren har inngått avtale med
Det kan således ikke gjøres avtale via en arbeidsgiver til den som skal utføre arbeidet. Et entreprenørfirma kan f.eks. ikke la den private oppdragsgiveren engasjere en av entreprenørens ansatte for en del av entreprisen. Det samme vil gjelde for tilfeller hvor et firma lager et arrangement hvor deres egne ansatte overtar firmaets oppdrag som private arbeidsoppdrag i hjemmet.Utbetalinger fra et sameie, for eksempel godtgjørelse til styremedlemmer mv. i boligsameier, anses å komme fra boligsameiet som sådan, og ikke fra den enkelte sameier. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. I disse tilfellene vil derfor ikke unntaket for avgiftsplikt komme til anvendelse. Tilsvarende løsning er lagt til grunn for beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt, jf. FIN 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576.
3.12.6 Grensen på kr 60 000
Lønnsutbetaling som inngår i ordningen og som tidfestes hos utbetaleren i inntektsåret, må til sammen ikke overstige kr 60 000 jf. ftrl. § 23-2 syvende ledd. Inn under dette går feriepenger, verdien av fri kost og losji samt andre ytelser som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Utbetalinger av lønn (f.eks. til pass og stell av barn) som er fritatt for arbeidsgiveravgift, inngår ikke i grunnlaget for grensen på kr 60 000. Derimot vil utbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, og som følgelig er skattefrie for mottaker etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav i, inngå i grunnlaget for grensen på kr 60 000.Grensen på kr 60 000 gjelder for samlede utbetalinger fra hele husstanden. Tallet på medlemmer i husstanden er uten betydning. For generasjonsboliger gjelder grensen for hver av husstandene dersom de har egen husholdning. I et sameie med bruttofastsetting (selveierleiligheter) skal hver enkelt husstand behandles for seg.Overstiger samlede utbetalinger fra en husstand grensen på kr 60 000 i året, må det beregnes arbeidsgiveravgift av hele beløpet. Det må da svares arbeidsgiveravgift av alle lønnsutbetalinger som er gjort tidligere i året. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller ikke fortsette å bruke forenklet a-melding for senere lønnsutbetalinger samme året.

3.13 Godtgjørelse til verge

Godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende, er fritatt for arbeidsgiveravgift i samme utstrekning som lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, jf. forskrift om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter ftrl. § 23-2 syvende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. § 2 tredje ledd. Fritaket gjelder selv om den vergetrengende krever inntektsfradrag for godtgjørelsen. Beløpsgrensen på kr 60 000 gjelder felles for godtgjørelse til verge og for godtgjørelse for privat arbeid i hjemmet.

3.14 Frivillige organisasjoner

3.14.1 Generelt
Veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon er etter ftrl. § 23-2 åttende ledd i visse tilfeller fritatt for å betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger mv. Dette gjelder dersom alle følgende vilkår er oppfylt
  • organisasjonen anses som veldedig eller allmennyttig, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.»
  • samlet lønnsutbetaling til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 60 000 i inntektsåret, se pkt. 3.14.2
  • organisasjonens samlete lønnsutbetalinger ikke overstiger kr 600 000 i året, se pkt. 3.14.3
  • lønnskostnadene knytter seg ikke til institusjonens eller organisasjonens skattepliktige økonomiske virksomhet, se pkt. 3.14.4.
3.14.2 Vilkår knyttet til utbetaling til den enkelte arbeidstaker
Fritaket gjelder bare for utbetaling til arbeidstakere hvor lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker tidfestet hos utbetaleren i inntektsåret til sammen ikke overstiger kr 60 000, herunder eventuelt medregnet verdien av fri kost og losji, utbetalte feriepenger og andre ytelser som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23-2 åttende ledd annet punktum. Uttrykket lønnsutbetalinger omfatter også overskudd på utgiftsgodtgjørelse.Overstiger utbetalinger til en enkelt arbeidstaker kr 60 000 i ett år, skal organisasjonen betale arbeidsgiveravgift av hele lønnsutbetalingen til vedkommende. Organisasjonen har likevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andre av arbeidstakerne, såfremt betingelsene for dette er oppfylt.
3.14.3 Vilkåret om maksimalt kr 600 000 i samlede lønnsutbetalinger
Overstiger totale lønnsutbetalinger fra organisasjonen kr 600 000 i ett år, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Ved beregningen av de totale lønnsutbetalingene, skal både lønn over og under kr 60 000 til den enkelte arbeidstaker tas med. Utbetalinger på kr 6 000 eller lavere som er skattefrie for mottaker, inngår også i lønnsgrunnlaget.
3.14.4 Lønnsutbetalinger i virksomhet
Fritaket gjelder ikke lønnskostnader som er knyttet til eventuell skattepliktig virksomhet som institusjonen eller organisasjonen driver, jf. ftrl. § 23-2 åttende ledd første punktum. Slike lønnskostnader skal holdes utenfor ved beregning av om organisasjonens lønnskostnader overstiger kr 600 000 eller ikke, jf. ftrl. § 23-2 åttende ledd tredje punktum. Om hva som er virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Om når en slik institusjon/organisasjon er skattepliktig for virksomhet, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.», pkt. 4.Drives det virksomhet ved siden av den allmennyttige eller veldedige aktiviteten, men denne virksomheten er unntatt beskatning på grunn av omsetningens størrelse (kr 140 000), se sktl. § 2-32 annet ledd siste punktum, er lønn knyttet til virksomheten fritatt for arbeidsgiveravgift og går derfor inn i grunnlaget for grensen på kr 600 000. Det samme gjelder dersom virksomheten er skattefri fordi den anses å realisere organisasjonens ideelle formål, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.», pkt. 4.8.Arbeider en person dels i den skattepliktige virksomheten og dels i den veldedige/allmennyttige aktiviteten (herunder eventuell skattefri virksomhet), må lønnen ved anvendelsen av reglene ovenfor deles skjønnsmessig i en del som gjelder den skattepliktige virksomheten og en del som gjelder den skattefrie aktiviteten.

3.15 Vederlag for utnyttelse av immateriell rettighet

Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift av vederlag for utnyttelse av immateriell rettighet i motsetning til vederlag for utført arbeid. Det skal således ikke beregnes arbeidsgiveravgift av f.eks. såkalt gjenbrukshonorar som utbetales til oversettere, reprisehonorar til skuespillere og andre som har medvirket i tv-program.Om forfatterhonorar, se pkt. 7.9.Om et tilfelle hvor skattyters vederlag for patenterbar oppfinnelse, utbetalt etter avtale med arbeidsgiver, ble ansett som fordel vunnet ved arbeid, se HRD i Utv. 2003/811 (Rt. 2003/504).

3.16 Dødsfall

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn, herunder feriepenger, eller pensjon over driften som er innvunnet før arbeidstaker dør, men som forfaller til betaling etter dødsfallet.

3.17 Summarisk fellesoppgjør

Om arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ved summarisk fellesoppgjør, se Skatteforvaltningshåndboken.

3.18 Når ytelse skal tas med i grunnlaget

Arbeidsgiveravgiftspliktig ytelse som skal innrapporteres, skal tas med i grunnlaget for den måneden ytelsen tidfestes hos arbeidstakeren. Om tidfesting for arbeidstakeren, se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet». Således skal feriepenger tas med i grunnlaget for den måneden pengene utbetales.Arbeidsgiveravgiftspliktig ytelse som er under minstegrensen for innrapporteringsplikt, tas med i grunnlaget for den måneden ytelsen utbetales.Arbeidsgivers tilskudd og premie til tjenestepensjonsordninger skal tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for den måneden hvor betalingen foretas, se HRD. i Utv. 2003/227 (Rt. 2003/60).

3.19 Flere kommuner

Avgjørelse vedrørende arbeidsgiveravgiften ved fastsettingen hos utbetaleren (arbeidsgiveren) om at vederlaget er godtgjørelse i eller utenfor virksomhet, skal legges til grunn for fastsettingen av personinntekt og trygdeavgift hos mottakeren jf. FSSD § 12-2-1.

4 Utland

4.1 Generelt

Plikten til å svare arbeidsgiveravgift etter norsk intern rett er som utgangspunkt knyttet til lønnsopplysningsplikten/trekkplikten, se ftrl. § 23-2 første ledd, jf. skatteforvaltningsloven § 7-2. Lønnsopplysningsplikt foreligger i en viss utstrekning også for utenlandske arbeidsgivere og for norske arbeidsgivere ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet. Ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet er lønnsopplysningsplikten begrenset i henhold til sktfvfs. § 7-2-7 og § 7-2-8, se nedenfor. For utenlandske statsborgere som utfører arbeid i utlandet, er avgiftsplikten begrenset i henhold til ftrl. § 23-2 niende ledd, se pkt. 4.2.2. Begrensninger gjelder også for utbetalinger til visse grupper personer som er utstasjonert i utlandet, jf. pkt. 4.2.5.Plikten til å svare arbeidsgiveravgift kan også være begrenset i henhold til EØS-avtalens trygderegler og avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1-3, se pkt. 4.4 og pkt. 4.5.Ved utbetalinger fra utenlandske arbeidsgivere som ikke omfattes av de norske reglene om lønnsopplysningsplikt, foreligger det likevel plikt til å svare arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren i henhold til EØS-avtalens trygderegler er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller av avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1-3, se ftrl. § 23-4 a.

4.2 Arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge

4.2.1 Arbeidstaker bosatt i Norge utfører arbeid i utlandet
En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt lønnsopplysningsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i utlandet av en arbeidstaker som er bosatt i Norge, jf. sktfvl. § 7-2. Dermed foreligger det også plikt til å svare arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23-2 første ledd. Om unntak, se nedenfor.
4.2.2 Utenlandsk statsborger utfører arbeid i utlandet
For arbeid utført i utlandet av utenlandsk statsborger foreligger det ikke avgiftsplikt hvis vedkommende ikke er pliktig/frivillig medlem i norsk trygd, jf. ftrl. § 23-2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende anses skattemessig bosatt.
4.2.3 Arbeidstaker som ikke er bosatt i Norge og som utfører arbeid i utlandet
Er arbeid utført i utlandet av en person som ikke anses skattemessig bosatt i Norge, foreligger det ikke arbeidsgiveravgiftsplikt hvis lønnsopplysningsplikten er bortfalt, jf. sktfvfs. § 7-2-7 bokstav b og c, som regulerer opplysningsplikten når mottaker oppholder seg eller er bosatt i utlandet, sml. ftrl. § 23-2 niende ledd. For at lønnsopplysningsplikten skal være bortfalt, må
  • arbeidstakeren ikke være skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett
  • arbeidet være utført i et land som Norge har skatteavtale med
  • arbeidsgiver ha fast driftssted i arbeidsstaten og
  • utbetalingen (med rette) være belastet dette faste driftsstedet.
For arbeidstakere som har vært skattepliktige som bosatt i Norge gjelder unntaket bare når det foreligger vedtak fra skattemyndighetene om opphør av skatteplikt, eller skattemyndighetene på annen måte har tatt standpunkt til at skatteplikten er opphørt.Unntaket gjelder ikke hvis arbeidstakeren er omfattet av norsk trygd etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 som trådte i kraft i Norge fra 1. juni 2012, Rådsforordning nr. 1408/71 eller en sosialkonvensjon, jf. ftrl. § 23-4 a.
4.2.4 Arbeidstaker bosatt i utlandet som utfører arbeid i Norge
En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt lønnsopplysningsplikt og dermed også arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i Norge av arbeidstaker bosatt i utlandet. Som utgangspunkt gjelder dette uten hensyn til om mottakeren er trygdet etter norsk trygdelovgivning eller skattepliktig etter norsk skattelovgivning. Om hvem som skal anses som arbeidsgiver ved utleie av arbeidskraft, se HRD i Utv. 1985/535 (Rt. 1985/957) og HRD Utv. 1985/547 (Rt. 1985/977).Plikt til å betale arbeidsgiveravgift foreligger ikke hvis arbeidstakeren ikke omfattes av de norske trygdereglene i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med andre land. Se nærmere pkt. 4.4 og pkt. 4.5. Unntak gjelder også for utenlandske artister, se pkt. 4.6 og for diplomater, se pkt. 4.3.4.I andre tilfeller hvor arbeidsgiver kan dokumentere at det betales en avgift av tilsvarende art til arbeidstakerens hjemland av de samme lønnsutbetalingene som avgiftsbelegges i Norge, kan skattemyndighetene etter søknad ettergi/nedsette arbeidsgiveravgiften, jf. sktfvl. § 9-9. Hvis avgiften til hjemlandet er den samme eller høyere enn avgiften i Norge, kan avgiften i Norge ettergis i sin helhet. Er avgiften i hjemlandet lavere, kan avgiften i Norge nedsettes med det beløpet som er betalt i hjemlandet.
4.2.5 Utbetaling til person utstasjonert i utlandet for misjonsmenighet eller humanitær organisasjon
Det er ikke avgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsmenighet eller humanitær organisasjon i Norge når arbeidsoppholdet i utlandet varer i minst to år regnet fra dato til dato, jf. ftrl. § 23-2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Avgiftsfritaket gjelder fra første dag hvis det kan sannsynliggjøres at oppholdet vil vare i minst to år.
4.2.6 Arbeid utført på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann
Det er i utgangpunktet avgiftsplikt for ansatte som arbeider på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann.Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann når arbeidet er utført av utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av trygden, jf. ftrl. § 23-2 niende ledd.

4.3 Arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i utlandet

4.3.1 Arbeidstaker bosatt i Norge som utfører arbeid i Norge
En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i utlandet har lønnsopplysningsplikt og har dermed også plikt til å svare arbeidsgiveravgift av lønn mv. til en arbeidstaker bosatt i Norge som utfører arbeid i Norge, se ftrl. § 23-2 første ledd jf. sktfvl. § 7-2.
4.3.2 Utenlandsk arbeidstaker som utfører arbeid i Norge
For en arbeidsgiver som er bosatt/hjemmehørende i utlandet som utbetaler lønn mv. til arbeidstaker bosatt i utlandet for arbeid utført i Norge, er avgiftsplikten tilsvarende som for en norsk arbeidsgiver, se pkt. 4.2.4.
4.3.3 Utenlandsk statsborger som utfører arbeid i utlandet
For arbeid utført i utlandet av utenlandsk statsborger foreligger det ikke avgiftsplikt hvis vedkommende ikke er pliktig/frivillig medlem i norsk trygd, jf. ftrl. § 23-2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende anses skattemessig bosatt.
4.3.4 Diplomater unntatt fra trygd i Norge
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn eller annen godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge, jf. ftrl. § 23-2 ellevte ledd. I den grad den diplomatiske representasjonen har ansatte som ikke omfattes av art. 33 og 37 i Wien-konvensjonen, gjelder de ordinære reglene som er gjengitt ovenfor.
4.3.5 Norsk arbeidstaker som utfører arbeid i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver
Det foreligger ikke lønnsopplysningsplikt ved utbetalinger fra utenlandsk arbeidsgiver til en arbeidstaker bosatt i Norge for arbeid utført i utlandet. Dermed foreligger det som utgangspunkt heller ikke plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Plikt til å svare arbeidsgiveravgift foreligger imidlertid hvis arbeidstakeren omfattes av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1-3, jf. ftrl. § 23-4 a.

4.4 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg

4.4.1 Generelt
Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg og Rådsforordning nr. 1408/71 med tillegg regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter. Det er NAV Internasjonalt som avgjør alle saker om lovvalg og medlemskap etter EU-reglene og andre avtaler om trygd.Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Rådsforordning (EØF) 1408/71 er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.
4.4.2 Unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet
EØS-regelverket inneholder unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet bl.a. for utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere EØS-land. For slike arbeidstakere skal det under gitte forutsetninger betales arbeidsgiveravgift i arbeidstakernes bostedsland, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng», pkt. 3.4.1 og pkt. 3.4.4.
4.4.3 Særlig om flygende personell
Ved forordning 465/2012 er det gitt en bestemmelse for flygende personell som trådte i kraft i Norge 2. februar 2013. Etter denne bestemmelsen skal flygende personell være trygdet i det landet de har sin hjemmebase, dvs. hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. Bestemmelsen gjelder for personer som er ansatt etter 2. februar 2013. For personer som er ansatt før denne datoen gjelder tidligere regler om medlemskap der selskapet er hjemmehørende. I henhold til overgangsreglene fra gammel til ny forordning, kan man beholde medlemskapet man hadde i inntil 10 år så lenge arbeidsforholdet er det samme.
4.4.4 Fritak for arbeidsgiveravgift til Norge og plikt til å betale sosiale avgifter i utlandet
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift i Norge når arbeidstakeren er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land etter reglene i Rådsforordning nr. 883/2004 eller nr. 1408/71. Arbeidsgiveren kan bare unnlate å beregne og innbetale norsk arbeidsgiveravgift når det ved blankett A1 framgår at en navngitt arbeidstaker er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, eller at det ved melding fra Arbeids- og velferdsetaten framgår at vedkommende arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning. Fritaket for å beregne og innbetale norsk arbeidsgiveravgift gjelder bare for det tidsrommet som er angitt på blanketten/meldingen.En norsk arbeidsgiver som har ansatte som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, har en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales, og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og innbetaling av avgift.Om utenlandsk helsepersonell i Norge og registrering som arbeidsgiver i Sverige, se SKD 7. juli 2000 i Utv. 2000/1474.Om EØS-avtalens innhold, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

4.5 Trygdeavtaler (sosialkonvensjoner)

Arbeidsgiveravgift i Norge skal ikke svares i tilfeller hvor arbeidstakeren er unntatt fra folketrygden i henhold til bestemmelser i gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet. Om hvilke land Norge har inngått sosialkonvensjoner med, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng». Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter årlig en særskilt sats for arbeidsgiveravgift for arbeidstakere fra USA og Canada som bare er medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge, jf. forskrift 20. desember 2016 nr. 1786 om avgifter til folketrygden for året 2017 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada.

4.6 Utenlandske artister mv.

Det skal i utgangspunktet ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn, honorarer og annen godtgjørelse til utenlandske artister mv. som er skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. (artistskatteloven).Dersom artisten blir skattepliktig som bosatt i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted», vil han bli skattepliktig etter skatteloven i stedet for skattepliktig etter artistskatteloven fra og med inntektsåret før det inntektsåret han blir skattepliktig som bosatt.Den som er arbeidsgiver på det tidspunktet artisten blir skattepliktig som bosatt, har plikt til å levere lønnsopplysninger og betale arbeidsgiveravgift av utbetalt lønn mv. til artisten i det foregående året. Se også emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 4.2.

5 Tilbakebetaling av lønn, pensjon mv.

Ved tilbakebetaling av lønn, pensjon mv. som tidligere har inngått i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift korrigeres for tilbakebetalingen i tilbakebetalingsåret.

6 Fradrag i inntekten for avgifter

6.1 Inntekt

Arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget i inntekten i den utstrekning den refererer seg til arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i inntektsgivende aktivitet.Når skattemyndighetene endrer arbeidsgivers fastsetting av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ved å øke dette (etterberegner arbeidsgiveravgift), jf. sktfvl. § 12-1, skal fradraget for avgiftsøkningen i prinsippet tidfestes i det inntektsåret den aktuelle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelsen er påløpt. Fradraget for avgiftsøkningen kan likevel tidfestes i det året skattemyndighetene fatter vedtak om en slik økning, når dette ikke medfører økt skattebelastning for arbeidsgiver. Eventuell tilleggsskatt etter sktfvl. § 14-3 eller renter etter sktbl. § 11-2 og/eller skattebetalingsforskriften § 19-2-4 er ikke fradragsberettiget, se sktl. § 6-40 femte ledd.

6.2 Formue

Ubetalt arbeidsgiveravgift som er forfalt til betaling før utgangen av året, og beregnet avgift for siste termin, er fradragsberettiget som gjeld etter sktl. § 4-1. Det samme gjelder beregnet avgift for påløpt lønn som ikke var forfalt til betaling ved utgangen av året, herunder feriepenger opptjent før denne dato.

7 Diverse ytelser (alfabetisk ordnet)

7.1 Barnehage, arbeidsgivers tilskudd

Driver arbeidsgiver barnehage for egen regning eller gir tilskudd til plass i barnehage (hvor arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved kapitalinnskudd disponerer reserverte plasser etter nærmere bestemte retningslinjer) er fordelen arbeidstakeren har ved å ha barn i barnehagen en naturalytelse som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, men bare i den utstrekning ytelsen er skattepliktig hos arbeidstaker, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 4.4.

7.2 Dagpenger under arbeidsløshet

Dagpenger under arbeidsløshet som forskutteres av arbeidsgiver, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23-2 første ledd og lignl. § 5-2 nr. 1 bokstav b.

7.3 Datautstyr

Fordel ved vederlagsfri overføring av eiendomsretten til PC mv. inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. I den utstrekning utlån av PC mv. er skattefri, skal fordelen ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Om når slik fordel er skattefri, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 4.14.

7.4 Drikkepenger

Det skal svares arbeidsgiveravgift av trekk- og innrapporteringspliktige drikkepenger til prosentlønnet serveringspersonale, jf. § 2 i forskrift om beregning og fastsetting mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden (ftrl.). Omfanget av trekkplikten følger av skattebetalingsforskriften § 5-8-1. Se for øvrig uttalelse fra SKD publisert 25. januar 2016 på skatteetaten.no og på lovdata (USKD-2016-7).

7.5 Etterlønn/etterpensjon

Etterlønn og etterpensjon anses ikke som lønn/pensjon og går ikke inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder både skattepliktig og skattefri del. Se for øvrig emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

7.6 Firmabil (fri bil)

Om fastsetting av verdien av fordel ved fri bruk av arbeidsgivers bil, se emnet «Bil – privat bruk». Den beregnede verdien av fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

7.7 Fiske og fangst

Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy, se ftrl. § 23-5 og Stortingsvedtak 17. desember 2016 nr. 1672 om produktavgift til folketrygden for fiskeri, hval- og selfangstnæringen for 2017.Produktavgiften erstatter arbeidsgiveravgiften for hyreutbetalinger som skal skattlegges som arbeidsinntekt etter sktl. § 5-10, jf. § 5-1. Dette gjelder uavhengig av om fiskeren får sin godtgjørelse i form av ren hyreutbetaling som pliktes innrapportert, jf. ftrl. § 23-2 første ledd, eller som en trekkpliktig naturalytelse/utgiftsgodtgjørelse, jf. ftrl. § 23-2 tredje ledd. Produktavgiften erstatter også differansen mellom mellomsats og høy sats for trygdeavgift for næringsdrivende, herunder lottakere, i fiske og fangst, jf. ftrl. § 23-5 og § 23-3 nr. 2 bokstav c.Arbeidsgiverens pensjonsutbetalinger og tilskudd til livrente- og pensjonsordninger er ikke omfattet av hyrebegrepet i stortingsvedtaket, og det skal betales arbeidsgiveravgift dersom disse omfattes av ftrl. § 23-2 fjerde ledd.

7.8 Foreldrepenger

Foreldrepenger betalt av arbeidsgiver inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder ikke den delen som faktisk refunderes av NAV, jf. ftrl. § 23-2 femte ledd.

7.9 Forfatterhonorar

Godtgjørelse fra forlegger til forfattere og oversettere inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty). Dette gjelder selv om mottakeren av godtgjørelsen har utført arbeidet i egen virksomhet, jf. FSSD § 12-2-2 første ledd.

7.10 Helsetjeneste

Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers kostnader til medlemsavgift/årsavgift til ordinær bedriftshelsetjeneste for de ansatte ved bedriften hvis det kan dokumenteres at tjenesten bare omfatter forebyggende tiltak og ikke behandling av sykdommer og skader mv. Dette gjelder også om et privat legesenter engasjeres til å utføre bedriftshelsetjenesten.Arbeidsgivers kostnader til behandling av sykdom hos arbeidstakere, skal i utgangspunktet behandles som lønnsutbetaling og inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Betaler arbeidsgiver medlemskap eller årsavgift ved et legesenter med rett til behandling, går denne betalingen inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.Om helsestudio og treningssentre, se emnet «Velferdstiltak».

7.11 Idrettsutøvelse

Godtgjørelse for idrettsutøvelse som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av FIN fra bedrifter og sponsorer mv., inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. FSSD § 12-2-4 annet ledd. Dette gjelder selv om idrettsutøveren er næringsdrivende.Utbetaling fra fondet for idrettsutøvelse er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig, se FSSD § 12-2-5 annet ledd.Om fondet for øvrig, se emnet «Idrett».

7.12 Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter kap. 3 i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, se ftrl. § 23-2 femte ledd annet punktum.

7.13 Karensgodtgjørelse

Godtgjørelse som utbetales arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling eller selv etablere konkurrerende bedrift (karensgodtgjørelse) inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. FSSD § 12-2-3. Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.

7.14 Kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, se ftrl. § 23-2 femte ledd annet punktum.

7.15 Religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført i utlandet

Om fritak for arbeidsgiveravgift for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført i utlandet, se pkt. 4.2.5.

7.16 Styreansvarsforsikring

Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av selskapets betaling av styremedlemmers premie til dekning av styremedlemmers eventuelle erstatningsansvar etter asl./asal. § 17-1.

7.17 Styrehonorar mv.

Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23-2 annet ledd annet punktum. Dette gjelder selv om vervet er ledd i en virksomhet for mottakeren. Om utbetaling av praksiskompensasjon fra legeforeningen, se pkt. 3.4.

7.18 Sykepenger

Lønn under sykdom/sykepenger betalt av arbeidsgiver inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder ikke den delen som faktisk refunderes av NAV, jf. ftrl. § 23-2 femte ledd.

7.19 Tilretteleggingstilskudd fra NAV

Arbeidsgiver kan motta tilretteleggingstilskudd fra NAV som kompensasjon for merutgifter arbeidsgiver har hatt som følge av konkrete bedriftsinterne tilretteleggingstiltak for å redusere sykefraværet i bedriften. Slike tilskudd skal ikke gis som dekning av den ansattes behandlingsutgifter.I den utstrekning tilskuddet dekker arbeidsgivers merutgifter, vil dette ikke utløse arbeidsgiveravgift. Betaler arbeidsgiver midlene videre til arbeidstaker eller vedkommendes behandler, anses dette som dekning av en privat kostnad. Arbeidsgiver vil være arbeidsgiveravgiftspliktig for slik utbetaling.

7.20 Tips (drikkepenger)

Om tips (drikkepenger), se pkt. 7.4.

7.21 Transport av skogsvirke

Godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder bare når transportutøveren ikke har plikt til å betale merverdiavgift av godtgjørelsen, jf. FSSD § 12-2-7.

7.22 Yrkesskadeforsikring

Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers betaling av premie etter lov om yrkesskadeforsikring, se FIN 18. juli 1989 referert i SK. nr. 5/1991 i Utv. 1991/293. Hvis yrkesskadeforsikringsavtalen sikrer arbeidstakeren høyere erstatningsbeløp enn det som følger av forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, må en tilsvarende del av premien behandles som lønn og tas med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.