Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: A



Forsiden
Aksjer – aksjebytte
Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap
Aksjer – ansattes erverv til underpris
Aksjer – formue
Aksjer – realisasjon
Aksjer – utbytte
Aksjeselskap mv. – allment
Aksjeselskap mv. – endring av RISK
Aksjeselskap mv. – konsernbidrag
Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer
Aksjeselskap mv. – korreksjonsinntekt – reversering av tidligere utlignet korreksjonsinntekt
Aksjesparekonto
Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)
Alminnelig inntekt
Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag
Arbeidsgiveravgift – avgiftssatser
Arbeidsgiveravgift – innrapportering og betaling
Arbeidstøy mv.
Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet
1 Generelt
2 Dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte
3 Utlodning fra dødsbo
4 Gave
5 Gavesalg
6 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall før 1. januar 2014
7 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved gave før 1. januar 2014
8 Aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting ervervet før 2014
9 Overgangsregler per 1. januar 1992 for arvede formuesobjekter
10 Utland
Arvelater/etterlatte/dødsbo
1 Generelt
2 Skattesubjekt og fastsettingsmåte ved dødsfall
2.1 Avdøde
2.1.1 Generelt
2.1.2 Inntektsfastsettingen
2.1.3 Særlig om felles bedrift
2.1.4 Formue
2.2 Enearving
2.3 Flere arvinger
2.4 Gjenlevende ektefelle
2.5 Samboere
3 Skatteplikt i forbindelse med arveovergangen
4 Fradragsrett for arveavgift
5 Skattlegging av dødsboet
6 Skattemelding
7 Skattestedet
8 Forskjellige spørsmål (sortert alfabetisk etter emne)
Avis mv.

Arvelater/etterlatte/dødsbo


  • Sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2, § 2-15, § 5-40 første ledd,§ 5-43 første ledd bokstav d nr. 5, § 5-50 tredje ledd, § 6-16, § 9-2 tredje ledd bokstav b og c, § 9-7, § 14-48 første ledd og § 15-4 femte ledd.
  • Lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven) § 35 og § 88.
  • Lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv (arveloven) § 8, § 9, § 18, § 28 b første ledd, § 28 c, § 28 g og § 36.
  • Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) § 31, § 42, § 58 første ledd og § 59
  • Lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift (arveavgiftsloven)
  • FSFIN § 9-8.

1 Generelt

I dette emnet behandles konsekvensene av at skattyter opphører som skattesubjekt som følge av dødsfall. Herunder behandles reglene om beskatning av avdøde i dødsåret, etterlatte og dødsbo og den skattemessige behandling ved opphør av virksomhet og overgang av eiendomsrett i forbindelse med dødsfall.Reglene om fradragsrett for arveavgift i sktl. § 6-16, vil være aktuelle så lenge det fremdeles beregnes og kreves inn arveavgift etter den opphevede arveavgiftsloven, og er behandlet i pkt. 4.Reglene om inngangsverdi og kontinuitet ved arv, gave og gavesalg er behandlet i emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Dette gjelder også reglene om kontinuitet for skatteposisjoner knyttet til aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting.Når det i dette emnet brukes ordet ektefeller, gjelder reglene fullt ut for registrerte partnere. Hvis ikke annet er angitt, gjelder reglene tilsvarende for meldepliktige samboere.

2 Skattesubjekt og fastsettingsmåte ved dødsfall

2.1 Avdøde

2.1.1 Generelt
Skattyteren opphører å være skattesubjekt fra dødsfallstidspunktet. Eventuell skattlegging av formue og inntekter tidfestet etter dødsfallet skjer hos dødsbo, arvinger og/eller gjenlevende ektefelle eller gjenlevende samboer, jf. sktl. § 2-15. Reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9-7 innebærer at inntekt og kostnader som er opptjent/pådratt men ikke tidfestet før dødsfallet, kan inntektsføres/fradragsføres hos etterfølgeren når tidfesting skjer, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.5.
2.1.2 Inntektsfastsettingen
I dødsåret må det fastsettes alminnelig inntekt for avdøde fra årets begynnelse og frem til dødsfallstidspunktet. Denne fastsettingen har blant annet betydning for ektefeller hvor inntekten skattlegges særskilt, ev. beregnet personinntekt etter foretaksmodellen mv. I prinsippet skal det også fastsettes inntekt frem til dødsfallet for enkeltpersonforetak tilhørende gjenlevende ektefelle dersom overskuddet før dødsfallet kreves fordelt mellom ektefellene.Slik særskilt fastsetting av inntekt i dødsåret før og etter dødsfallet skal i prinsippet gjennomføres selv om avdøde og dennes etterfølger skattlegges for begges samlede inntekt under ett, jf. sktl. § 2-15. Om sambeskatning for dødsåret, se pkt. 5. Det gjelder selv om etterfølgeren skal videreføre avdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9-7 første ledd og emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.
2.1.3 Særlig om felles bedrift
Inntekt av felles bedrift fra årets begynnelse til dødsfallstidspunktet, kan fordeles mellom avdøde og gjenlevende ektefelle etter reglene i sktl. § 2-11 tredje ledd, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».Inntekt etter dødsfallet fra den tidligere felles bedrift skal skattlegges hos gjenlevende ektefelle/samboer som overtar i uskifte eller dødsboet ved sammensatt skifte.Når avdødes virksomhet videreføres av dødsboet, kan ikke gjenlevende ektefelle ved inntektsfastsettingen ta med andel av overskuddet etter dødsfallet etter reglene om felles bedrift. Gjenlevende ektefelle skal skattlegges for utbetalt lønn fra dødsboet når vedkommende har arbeidet i bedriften.
2.1.4 Formue
Avdøde skattlegges ikke for formue i dødsåret. Formue som er i behold ved utgangen av dødsåret skattlegges hos etterfølgeren (gjenlevende ektefelle, enearving eller dødsbo). Gjeld som påhvilte avdøde og som ikke er falt bort/gjort opp ved dødsårets utgang, kommer til fradrag hos dødsboet, eventuelt hos gjenlevende ektefelle/enearving som har overtatt ansvaret for gjelden.

2.2 Enearving

2.2.1 Overtar ansvaret for gjelden
Når det bare er én arving etter avdøde og det ikke er gjenlevende ektefelle eller samboer og arvingen overtar fullt ansvar for avdødes gjeld, oppstår det ikke et dødsbo.I utgangspunktet skal enearving som har overtatt boet udelt skattlegges for sin og avdødes samlede inntekt under ett i dødsåret, jf. sktl. § 2-15 første ledd. Betingelsene for skatteplikt må vurderes separat for henholdsvis avdøde og arving, se pkt. 3. Arvingen kan fastsette inntektene hver for seg, men må formuesbeskattes for den samlede formue.Sambeskatningen innebærer at arvingens underskudd for dødsåret og fremførbart underskudd fra tidligere år, kan avregnes mot avdødes overskudd i dødsåret.I tillegg kan avdødes underskudd fra tidligere år videreføres av enearvingen i samsvar med sktl. § 9-7 første ledd som gir enearvingen rett og plikt til å overta avdødes skatteposisjoner, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.
2.2.2 Overtar ikke ansvaret for gjelden
Hvis enearvingen ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, oppstår et dødsbo som anses som eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2. Dette gjelder selv om det ikke foretas offentlig skifte i medhold av lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven) § 88. Boet skal i disse tilfellene ikke skattlegges sammen med enearvingen. Om skattleggingen av boet, se pkt. 5.

2.3 Flere arvinger

Når det er flere enn én arving og det ikke er gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte, er dødsboet eget skattesubjekt fra dødsfallet og inntil boet sluttes. Dette gjelder uavhengig av om det er privat eller offentlig skifte. Om skattleggingen av boet, se pkt. 5.

2.4 Gjenlevende ektefelle

(Gjelder ikke for meldepliktige samboere)
2.4.1 Privatrettslige utgangspunkter i forbindelse med dødsfallet
Mens begge ektefeller lever og ikke er separert eller skilt, har hver ektefelle som utgangspunkt full rådighet over det han eller hun eide da ekteskapet ble inngått og det som senere erverves, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) § 31. Eierforholdet påvirkes ikke av om eiendelene er felleseie eller særeie. Når ekteskapet oppløses ved dødsfall, vil rettighetene til ektefellenes verdier avhenge av om de hadde felleseie eller særeie. Den skatterettslige behandlingen avviker noe fra den behandling som det privatrettslige forhold skulle tilsi, se nedenfor.Når en av ektefellene dør og førstavdøde har andre arvinger enn gjenlevende, har gjenlevende ektefelle som hovedregel rett til å overta felleseie uskiftet, jf. lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv (arveloven) § 9 første ledd. Hvis det er fastsatt i ektepakt eller arvingene samtykker, har gjenlevende også rett til å overta førstavdødes særeie uskiftet, jf. arveloven § 9 annet ledd. Gjenlevende råder over uskifteboet som om vedkommende var eier, men med visse begrensninger, jf. arveloven § 18.Hadde ektefellene felleseie, vil gjenlevende ektefelle ved eventuelt skifte i utgangspunktet ha krav på verdier tilsvarende halvparten av det samlede felleseiet som sin boslodd, se ekteskapsloven § 77, jf. § 58 første ledd. Hadde avdøde ektefelle særeie som skal behandles som felleseie ved dødsfall, jf. ekteskapsloven § 42 tredje ledd, skal disse midlene behandles som om de var felleseie og inngå ved beregningen av gjenlevendes boslodd.I visse tilfeller kan det kreves skjevdeling. Dette gjelder for verdier som klart kan føres tilbake til midler som vedkommende ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som vedkommende senere har ervervet ved arv eller gave, jf. ekteskapsloven § 59. Dette kan medføre at gjenlevende ektefelles boslodd blir større eller mindre enn halvparten av den samlede formuen.I tillegg kan gjenlevende arve en del av avdødes boslodd etter reglene i arveloven kapittel II eller ved testament.Midler som skal behandles som særeie ved dødsfallet skal holdes utenfor ved beregning av gjenlevende ektefelles boslodd i felleseiet. Gjenlevende ektefelle har ikke krav på boslodd i avdødes særeie, bare eventuelt krav på arv. Ved fullstendig særeie, er det bare avdødes særeie som skiftes.
2.4.2 Skatterettslige utgangspunkter i forbindelse med dødsfallet
Spørsmål om gjenlevende ektefelles eierskap og ervervstidspunkt til de enkelte eiendeler som inngår i uskifteboet eller som overtas ved sammensatt skifte, har først og fremst betydning hvor førstavdøde har avgått ved døden før 1. januar 2014. Se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.3. Har førstavdøde avgått ved døden 1. januar 2014 eller senere, skal gjenlevende som hovedregel overta førstavdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9-7 første ledd. Det har da ingen skattemessig betydning å fastslå eierskapet til de enkelte eiendeler. For bolig, fritidsbolig eller alminnelig gårdsbruk og skogbruk, hvor det gjelder diskontinuitet, jf. sktl. § 9-7 femte ledd, kan imidlertid eierskapet og ervervstidspunktet ha betydning ved en senere skattepliktig realisasjon. Se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.9. Gjenlevende ektefelle anses skattemessig for å ha vært eier av halvparten av de enkelte eiendeler og rettigheter som inngikk i felleseiet. Dette gjelder uavhengig av hvordan det privatrettslige eier/rettighetsforhold ektefellene imellom var før dødsfallet og uavhengig av hvem som før dødsfallet ble skattlagt for midlene eller virksomheten. Det gjelder også uavhengig av om eiendelene inngår i gjenlevendes uskiftebo, eller det foretas skifte med førstavdødes arvinger (sammensatt skifte).Eiendeler og rettigheter som tilhørte gjenlevendes særeie, anses ikke som ervervet ved dødsfallet.For eiendeler og rettigheter som tilhørte avdødes særeie, regnes hele gjenstanden som ervervet ved dødsfallet. Dette gjelder uavhengig av om det foretas skifte med lengstlevendes arvinger eller særeiet overtas i uskifte. Det samme gjelder hvor det er bestemt at særeiet skal behandles som felleseie ved død, jf. HRD i Utv. 1962/487 (Rt. 1962/909), selv om midlene privatrettslig skal anses som en del av felleseiet, jf. pkt. 2.4.1.
2.4.3 Overtar i uskifte
Når gjenlevende ektefelle overtar hele boet i uskifte, oppstår det ikke et dødsbo som er eget skattesubjekt. Ektefellen skattlegges for sin og avdødes samlede inntekt under ett i dødsåret, jf. sktl. § 2-15 annet ledd. Betingelsene for skatteplikt må i utgangspunktet vurderes separat for avdøde og gjenlevende, men etter sktl. § 9-7 første ledd trer gjenlevende ektefelle inn i avdødes skatteposisjoner. Se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo kan kreve fradrag for avdødes fremførbare underskudd både i og utenfor virksomhet fra tidligere år. Dette gjelder uavhengig av om underskuddet knytter seg til felleseiemidler eller særeiemidler. Om boets fradrag for underskudd ved sammensatt skifte, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.2. Etter at boet er skiftet, gjelder sktl. § 9-7 annet ledd, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.5.Særskilt skattlegging etter sktl. § 2-11 første ledd gjennomføres på vanlig måte, men gjenlevende skattlegges for hele formuen ved årets utgang.Overtar gjenlevende ektefelle bare en del av boet i uskifte, oppstår det et dødsbo for den delen som ikke overtas i uskifte.
2.4.4 Overtar ikke i uskifte (sammensatt skifte)
Når det er en eller flere arvinger og gjenlevende ektefelle ikke overtar boet i uskifte (sammensatt skifte), er dødsboet eget skattesubjekt. Boet omfatter da avdødes særeie og ektefellenes felleseie med avkastning, i den grad midlene ikke er fordelt til gjenlevende ektefelle og øvrige arvinger ved inntektsårets utgang. Om skattlegging av dødsboet, se pkt. 5.Gjenlevende ektefelle skattlegges for sin egen inntekt i året, herunder vedkommendes andel av inntekt av felles bedrift frem til dødsfallet og mulig godtgjørelse for tjenester for boet. Om slik godtgjørelse skal anses som lønn eller virksomhetsinntekt, må vurderes på vanlig måte. Videre skattlegges gjenlevende ektefelle for den del av formuen som ikke inngår i boet (gjenlevendes særeie) og avkastning av denne. Om inntekt som skriver seg fra felles bedrift hvor begge har deltatt i ikke ubetydelig grad, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.Ved sammensatt skifte gjelder reglene om skattemessig kontinuitet for dødsboet i sktl. § 9-7 første ledd. For gjenlevende ektefelle eller arving som mottar formuesobjekter ved utlodning av dødsboet, gjelder kontinuitetsregelen i sktl. § 9-7 annet ledd. Se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.
2.4.5 Separasjon/skilsmisse
Var avdøde og gjenlevende ektefelle separert, vil gjenlevende ektefelle ha krav på boslodd i felleseiet i den utstrekning felleseiet ikke er skiftet. Gjenlevende ektefelle er imidlertid ikke arving etter avdøde, dersom ektefellene var separert ved dødsfallet på grunnlag av dom eller bevilling, jf. arveloven § 8.Ektefeller som er skilt anses ikke som ektefeller, men de kan være meldepliktige samboere.

2.5 Samboere

2.5.1 Privatrettslige utgangspunkter i forbindelse med dødsfallet
Når en av samboerne dør, må det klargjøres hva avdøde eide og hva gjenlevende samboer eide. Det kan også forekomme at formuesobjekter var i sameie. Bare det som tilhørte avdøde, herunder sameieandel, inngår i dødsboet og arves.Gjenlevende samboer har etter arveloven § 28 b første ledd rett til arv svarende til 4 ganger grunnbeløpet, selv om det er livsarvinger etter avdøde. Dette gjelder i følgende tilfeller
  • gjenlevende har, har hatt eller ventet barn med avdøde
  • gjenlevende og avdøde hadde ikke barn, men hadde vært samboere i minst fem år før dødsfallet og retten til minstearv (4 G) var fastsatt i testament
Gjenlevende samboer kan i tillegg være testamentsarving etter de vanlige reglene om arv etter testament.Gjenlevende samboer, som har, har hatt eller ventet barn med avdøde, har rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 28 c. (Gjenlevende uten felles barn har ikke rett til uskifte.) Retten til uskifte gjelder
  • bolig, innbo, bil og fritidsbolig som den avdøde eide og som har vært til felles bruk, og
  • andre eiendeler etter avdøde som for eksempel bankinnskudd, aksjer og næringseiendom hvis det er bestemt i testament eller de andre arvingene samtykker
Gjenlevende samboers overtakelse av uskiftebo skjer på grunnlag av skifteattest fra tingretten, jf. arveloven § 28 g.
2.5.2 Skattesubjekt og fastsettingsmåte i forbindelse med dødsfallet
Eiendeler som tilhørte avdøde, herunder sameieandel, inngår i dødsboet og arves. For eiendeler, herunder sameieandel, som tilhører gjenlevende innebærer ikke dødsfallet noen skattemessige konsekvenser.Avdødes inntekt i dødsåret fastsettes hos avdøde selv for tiden frem til dødsfallet. Hvis gjenlevende samboer er enearving, gjelder reglene om sambeskatning av avdøde og enearving. Disse reglene er beskrevet i pkt. 2.2.Oppstår det et dødsbo, skal inntekt som skriver seg fra tiden etter dødsfallet fastsettes på dødsboets hånd, jf. pkt. 5.Gjenlevende samboer som overtar eiendeler i uskifte, se pkt. 2.5.1, fastsetter skattegrunnlaget for disse eiendelenes vedkommende på samme måte som gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte, jf. sktl. § 2-15 annet ledd og pkt. 2.4.3. Reglene om skattemessig kontinuitet gjelder også for samboer som overtar i uskifte. Overtar gjenlevende samboer bare en del av boet etter avdøde i uskifte, oppstår det et særskilt dødsbo for den delen som ikke overtas i uskifte, for eksempel avdødes bankinnskudd, aksjer og næringseiendom. Dødsboet skattlegges som eget skattesubjekt så lenge boet står under offentlig eller privat skifte. Formuen utenfor uskifteboet og avkastning av denne fastsettes hos dødsboet. Om skattleggingen av dødsboet, se pkt. 5

3 Skatteplikt i forbindelse med arveovergangen

3.1 Arvelater

3.1.1 Inntekt/kostnad
Skattyter som er avgått ved døden er skattepliktig for egne inntekter som tidfestes etter
  • realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2, når skattyteren har fått et ubetinget krav på vederlaget før dødsfallet selv om det ikke er mottatt
  • kontantprinsippet, jf. sktl. § 14-3, når skattyteren har fått eller hadde adgang til å få utbetalingen før dødsfallet
Avdøde kan ikke skattlegges for inntekter hvor tidspunktet for skattlegging (tidfestingen) inntrer etter dødsdagen. De samme prinsipper gjelder for fradragsrett for kostnader. Avdøde har ikke krav på fradrag for kostnader som er påløpt før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet, selv om en tilhørende inntekt tidfestes før dødsfallet. Slike inntekter/ kostnader kan imidlertid være skattepliktige/fradragsberettigede for etterfølgeren etter sktl. § 9-7, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».
3.1.2 Formue
Skattyter kan ikke formuesbeskattes for det inntektsåret han døde. Skattlegging av formuen foretas hos de etterlatte, eventuelt dødsboet.

3.2 Arvinger, gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer

Formuesøkning ved arv er skattefri for arvinger, se sktl. § 5-50 tredje ledd. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer, også når midler overtas i uskifte.Skattefritaket omfatter ikke avkastning av arvede midler og avkastning av midler som er overtatt i uskifte. Fritaket omfatter heller ikke formuesskatt på arvede midler og midler som er overtatt i uskifte.Om arvingenes, gjenlevende ektefelles og samboers rett og plikt til å overta avdødes skattemessige posisjoner i forbindelse med dødsfallet, herunder skatteplikt for inntekter opptjent før dødsfallet og som tidfestes etter dødsfallet og om fradragsrett for kostnader pådratt før dødsfallet og som tidfestes etter dødsfallet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

4 Fradragsrett for arveavgift

4.1 Inntekt

Arveavgift kan vanligvis ikke trekkes fra i inntekt. Unntak gjelder imidlertid når det som mottas ikke er eiendomsrett til en gjenstand, men bare en rett til å oppebære fremtidige inntekter (inntektsnytelser) som er skattepliktige for mottakeren, jf. sktl. § 6-16.Arveavgiftsloven er opphevet, slik at det ikke skal beregnes arveavgift for arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere, eller for gave som ytes 1. januar 2014 eller senere. For midler som består i inntektsnytelser får opphevelsen virkning når første termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014 eller senere, se lov om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) av 13. desember 2014 nr. 110 I bokstav c. Dette gjelder også hvor arveavgiftsberegningen etter den opphevede arveavgiftsloven § 10 første ledd annet punktum skulle utstå til de enkelte år hvor inntektsnytelsen ble ervervet.Fradrag for arveavgift skal i tilfelle gis for det beløp som i inntektsåret faktisk er betalt i arveavgift for den beregnede verdi av inntektsnytelsen. Fordi rådighetservervet i noen tilfeller skal anses å skje etterhvert som inntektsnytelsen mottas, kan det bli aktuelt med fradrag for arveavgift av utbetalinger i 2014 og senere år.Som inntektsnytelse regnes både engangsutbetaling og løpende ytelser, se FIN 9. juni 1986 i Utv. 1987/404. (Dette gjelder også for arveavgift på livrenter.) Det gis imidlertid bare fradrag for den del av arveavgiften som er beregnet av det arveavgiftsgrunnlaget som knytter seg til den skattepliktige del. Det skal altså ikke gis fradrag for den del av arveavgiften som knytter seg til den del av en inntektsnytelse som eventuelt ikke er skattepliktig eller av andre formuesobjekter som inngikk i arveavgiftsgrunnlaget. Ved beregning av den fradragsberettigede arveavgiften, skal den skattepliktige del av inntektsnytelsen anses å utgjøre den øverste del av arveavgiftsgrunnlaget (avgiften var progressiv). Imidlertid skal ikke fradraget omberegnes, om det på et senere tidspunkt erverves andre midler som arveavgiftsberegnes på toppen av inntektsnytelsen, se Ot.prp. 48 (1962-63) side 25.

Eksempel

En datter har etter sin far (særeie) arvet kr 600 000 i kontanter og retten til halvparten av det årlige overskudd i farens foretak uten å bli eier av en andel i foretaket. Denne rettigheten er verdsatt til kr 200 000.

Samlet arveavgift av kr 800 000 (minus fribeløpet 470 000)

=

kr 19 800

– arveavgift av kr 600 000 (minus fribeløpet 470 000)

=

kr 7 800

Fradragsberettiget andel av avgiften

=

kr 12 000

Fradragsberettiget arveavgift skal som hovedregel fratrekkes når den betales og så snart det er dekning for den i skattyterens inntekt. Se Utv. 1964/605.Når det er nødvendig med opplysninger om arveavgiftsgrunnlaget, må skattyteren bes om å sende inn en kopi av arveavgiftsberegningen.

4.2 Formue

Skyldig arveavgift er fradragsberettiget som gjeld etter sktl. § 4-1 første ledd og kan føres opp i arvingenes skattemelding fra og med det året dødsfallet fant sted. Dette gjelder uavhengig av om det er et dødsbo som er eget skattesubjekt og derfor skattlegges for den arvede formue frem til utlodningstidspunktet. Arvingene må selv beregne og fastsette det skyldige arveavgiftsbeløpet frem til boet er gjort opp. Det er arvingene som skal svare avgiften. Dødsboet kan ikke kreve fradrag for denne.

5 Skattlegging av dødsboet

5.1 Generelt

Dødsbo som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller av enearving, er eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2, fra dødsfallstidspunktet og frem til opphørstidspunktet. Boet er å anse som en sammenslutning av arvinger og eventuell gjenlevende ektefelle/samboer, f.eks. ved fastsetting av inngangsverdi og i spørsmål om skatteplikt for inntekter, salgsgevinst og fradrag for kostnader.Dødsboet skal videreføre avdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9-7 første ledd, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.Dødsbo skal svare både formues- og inntektsskatt. Det beregnes ikke personinntekt for dødsbo.

5.2 Insolvent dødsbo

Insolvent dødsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning, jf. sktl. § 2-33 første ledd første punktum. Om skattlegging av insolvent dødsbo for øvrig, se emnet «Konkurs».

5.3 Opphør av dødsbo

Ved et offentlig skifte anses boet opphørt når det er sluttet og utloddet, jf. skifteloven § 35. Når boet skiftes privat anses boet opphørt når de arve- og skifterettslige spørsmål, herunder forholdet til kreditorene, er avklart. Som hovedregel må en kunne legge til grunn at boet er opphørt ved arvingenes oppgjørsdato. Er f.eks. en bankkonto overført til en eller flere arvinger samtidig som andre fordelingsspørsmål vedrørende skiftet ikke er avklart, anses boet likevel ikke for opphørt. (Arvingen beskattes for formue og inntekt fra tidspunktet for utlodningen, herunder eventuell forhåndsutlodning. Dette gjelder selv om slutningen av boet ikke er rettskraftig per 31. desember vedkommende år.)Kommer man etter en konkret vurdering til at boet i realiteten må anses opphørt før utlodningen, skal arvingene beskattes som om de eier eiendelene i boet i sameie (bruttometoden). Dersom boet (sameiet) i et slikt tilfelle også driver virksomhet, kan boet (sameiet) etter omstendighetene bli å anse som et selskap med deltakerfastsetting (nettometoden). Dette vil også kunne gjelde i tilfeller hvor boet privatrettslig sett ikke anses som skiftet. Om beskatning av sameiere, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden». Om skattlegging av selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».

5.4 Beskatning i dødsåret og senere år

5.4.1 Generelt
I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. For senere år skattlegges boet for sin inntekt. Til boets inntekt regnes også avkastning av den formue som inngår i boet. For dødsåret og eventuelt for senere år skattlegges dessuten boet for formue som inngår i boet, hvis det ikke er sluttet før utgangen av vedkommende år.Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra individuelle pensjonsavtaler, se emnet «Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)», pkt. 6.3.Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra innskuddspensjon i arbeidsforhold, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon», pkt. 4.2.
5.4.2 Dødsboet realiserer eiendeler
Selger dødsboet til andre enn arvinger (herunder arveberettiget gjenlevende samboer) og/eller gjenlevende ektefelle, regnes dette som realisasjon.
5.4.3 Skatteposisjoner
Dødsbo og enearving som fastsetter sin og avdødes samlede inntekt i dødsåret, kan kreve fradrag for avdødes underskudd i sin inntekt i dødsåret, se sktl. § 2-15 første ledd og § 9-7 første ledd. Underskuddet kan også fremføres til senere år. Dødsboet overtar også avdødes øvrige skatteposisjoner, herunder negativ saldo, gevinst- og tapskonto mv., se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.2. Om oppgjør av skatteposisjoner før slutning av bo som står under offentlig skifte og om videreføring av skatteposisjoner for arvinger, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.
5.4.4 Særfradrag
Når et dødsbo skattlegges som selvstendig skattyter, skal det ha avdødes særfradrag for dødsåret. Ved sammensatt skifte må særfradraget eventuelt fordeles mellom ektefellene, se emnet «Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne». Dødsboet får avdødes del av fradraget.
5.4.5 Klassefastsetting
Om klassefastsetting, herunder personfradrag for dødsbo, se emnet «Klassefastsetting».
5.4.6 Utland
Var avdøde ikke skattepliktig til Norge, vil heller ikke boet bli det. Dette gjelder selv om booppgjøret skjer her i landet.
5.4.7 Plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden
Om plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden, se sktfvfs. § 8-2-4 annet ledd og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

6 Skattemelding

Når gjenlevende ektefelle/samboer overtar boet i uskifte, har gjenlevende plikt til å levere skattemelding for sin egen og avdødes inntekt, jf. sktfvl. § 8-2 første ledd jf. sktl. § 2-15. I andre tilfeller er det skifteforvalter, bobestyrer, testamentsfullbyrder eller selvskiftende arvinger (herunder enearving) som er ansvarlig for å levere skattemeldingen, se sktfvl. § 8-14 fjerde ledd og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

7 Skattestedet

Dødsbo er skattepliktig for inntekt og formue i den kommune der avdøde ville ha vært skattepliktig etter bosted, jf. sktl. § 3-1 fjerde ledd. Avgjørende er således i alminnelighet avdødes bosted per 1. november året forut for dødsåret. Unntak gjelder for formue og inntekter som er undergitt stedbunden skattlegging.Overtar enearvingen boet og vedkommende bor i annen kommune, skal det svares skatt av avdødes inntekt til enearvingens bostedskommune, jf. sktl. § 3-1 første ledd. Dette gjelder bare for så vidt inntekten ikke er stedbundet. Skattefastsettingen foretas på samme måte når gjenlevende ektefelle/samboer overtar boet uskiftet.

8 Forskjellige spørsmål (sortert alfabetisk etter emne)

8.1 Aksjer, inngangsverdi

Om inngangsverdi på aksjer, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet»

8.2 Aksjer mv. og andeler – fradrag for skjerming

Skjermingsfradrag for dødsåret tilordnes den som er eier av aksjene/andelene den 31. desember dette året, se sktl. § 10-12 annet ledd og § 10-42 åttende ledd. Dette kan være dødsboet, gjenlevende ektefelle/samboer eller arving.

8.3 Aksjeutbytte

Aksjeutbytte er fullt ut skattepliktig hos avdøde, hvis aksjeutbyttet er besluttet utdelt før dødsfallet. Er det besluttet utdelt etter dødsfallet, er det skattepliktig hos arving, gjenlevende ektefelle/samboer eller dødsbo. Ved fremføring av godtgjørelse etter dødsfall gjelder reglene om fremføring av underskudd så langt de passer. Se ovenfor og «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

8.4 Andel av salgsvederlag for medarvinger

Når arvinger overtar for eksempel fast eiendom på slike vilkår at medarvinger skal ha rett til andel i fremtidig salgsvederlag for hele eller deler av eiendommen, skal den overtakende arving anses fullt ut som eier av eiendommen. Forpliktelsen skal ikke påvirke arvingens inngangsverdi. Medarvingene har ervervet en betinget rett som ikke skal komme til fradrag som gjeld hos eieren eller formuesbeskattes hos medarvingene.Realiseres hele eller deler av eiendommen, foretas gevinstbeskatning hos eieren. Om fastsetting av utgangsverdien, se emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.14. Det vil ikke oppstå noen skatteplikt for medarvingene for deres andel av salgsvederlaget. Vederlaget anses innvunnet ved realisasjon av en muntlig fordring og gevinst er unntatt fra skatteplikt etter sktl. § 9-3 første ledd bokstav c.

8.5 Andeler i selskap med deltakerfastsetting – inngangsverdi

Om inngangsverdi for andeler i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

8.6 Arbeid under utførelse

8.6.1 Avdøde
Ved fastsetting av avdødes inntekt i dødsåret skal det settes en verdi for arbeider under utførelse på dødsfallstidspunktet etter de vanlige regler. Se for øvrig emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse».
8.6.2 Etterfølger
Inngangsverdien hos etterfølgerne for arbeider under utførelse skal videreføres av gjenlevende ektefelle, enearving eller dødsbo, jf. sktl. § 9-7 første ledd.

8.7 Avskrivning/inntektsføring fra saldo i dødsåret

8.7.1 Avskrivning/inntektsføring etter saldoreglene
Det skal ikke gjennomføres saldoavskrivning ved fastsettingen av avdødes inntekt i dødsåret. Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker har rett og plikt til å overta arvelaters skatteposisjoner knyttet til de formuesobjekter som overføres, herunder avskrivningsgrunnlag, jf. sktl. § 9-7.
8.7.2 Avskrivning/fradragsføring utenom saldoreglene
Inngangsverdi for
  • leietakers påkostning på leid driftsmiddel når leietaker ikke blir eier av påkostningen
  • visse immaterielle driftsmidler
  • visse forskuddsbetalinger, f.eks. ved leasing
  • betydelige, men ikke varige driftsmidler som skattyter har valgt å aktivere, og
  • driftsmidler som avskrives lineært i medhold av sktl. § 14-50
kan fradragsføres/avskrives fordelt over flere år. Slik fradragsføring/avskrivning kan foretas hos avdøde i dødsåret med en forholdsmessig del regnet etter tid.Overtas virksomheten av gjenlevende ektefelle, dødsbo eller enearving, skal det avskrivningsgrunnlag som er benyttet av avdøde i dødsåret, videreføres av etterfølgeren. Bruker ikke etterfølgerne driftsmidlene etter avdøde i ervervsvirksomhet etter dødsfallet, kan det ikke foretas avskrivninger hos dem.

8.8 Begravelse

Gravferdsstønad etter ftrl. § 7-2 er skattefri, jf. sktl. § 5-43 første ledd bokstav d nr. 3.Kostnader til begravelse mv. er ikke fradragsberettiget.

8.9 Betinget avsatt gevinst

Betinget avsatt gevinst ved ufrivillig realisasjon etter sktl. § 14-70 og § 14-73 og betinget avsatt gevinst ved innløsning av festet tomt etter sktl. § 14-72 er skatteposisjoner som skal videreføres i samsvar med sktl. § 9-7, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

8.10 Foreldrefradrag

Var avdøde enslig forsørger, gis foreldrefradrag i avdødes alminnelige inntekt.Gjenlevende forelder har krav på foreldrefradrag når betingelsene er oppfylt.

8.11 Forfatterrettigheter mv.

Om forfatterrettigheter ervervet ved arv, se emnet «Opphavsretter».

8.12 Forretningsverdi (goodwill)

Om behandling av inngangsverdi for forretningsverdi hos etterlatte, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

8.13 Gevinst- og tapskonto

Etterfølgeren trer inn i avdødes skatteposisjon knyttet til gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 9-7 første ledd.

8.14 Innsynsrett

Om dødsbos, gjenlevende ektefelles og arvingers innsynsrett, se Skatteforvaltningshåndboken.

8.15 Klassefastsetting

Om klassefastsetting, herunder personfradrag, for gjenlevende ektefelle og dødsbo, se emnet «Klassefastsetting».

8.16 Livsforsikringer

Om skattereglene ved utbetaling av livsforsikring/kapitalforsikring, se emnet «Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)».

8.17 Lønn, uføreytelser mv.

8.17.1 Lønn mv. i dødsmåneden
Om skatteplikt for lønn, feriepenger, uføreytelser mv. opptjent før dødsfallet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.5 og pkt. 3.5.
8.17.2 Etterlønn
All lønn utbetalt etter dødsfallet og som ikke var opptjent ved dødsfallet, regnes som etterlønn.Etterlønn tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden er skattefri (frem til 1. mai 2017 kr 138 864 og fra 1. mai 2017 kr 140 451). Etterlønn utover dette er skattepliktig for gjenlevende ektefelle, arving eller boet. Skattepliktig etterlønn er ikke personinntekt for ektefelle/arvinger.For statsansatte er det gjennomført en livsforsikringsordning. Ingen del av utbetaling fra denne ordningen er skattepliktig.For kommuneansatte er det forskjellige ordninger:
  • Noen kommuner utbetaler lønn til dødsdagen. I tillegg får de etterlatte livsforsikringsbeløp på 1,5-3 ganger grunnbeløpet i folketrygden (fra kr 138 864/140 451 til kr 277 728/280 902), gradert etter alder. Beløpet utbetales av forsikringsselskapet og er ikke skattepliktig. Livsforsikringen er tegnet av kommunen.
  • Noen kommuner utbetaler lønn til dødsdagen. I tillegg ytes et tilsvarende beløp som livsforsikringen ovenfor, men direkte fra kommunen. Av sistnevnte utbetaling er et beløp tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden skattefritt (frem til 1. mai 2017 kr 138 864, fra 1. mai 2017 kr 140 451.
  • Noen kommuner har andre ordninger.
For ansatte utenom stat og kommune vil forholdene variere.

8.18 Pelsdyr

Om innestående på bonusfond og markedsutjevningsfond, se emnet «Pelsdyr».

8.19 Pensjon

8.19.1 Pensjon for dødsmåneden
Om skatteplikt for pensjon opptjent før dødsfallet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.5. Pensjon for dødsmåneden skal innrapporteres. Av praktiske grunner skal denne pensjonen anses å være skattefri.
8.19.2 Etterpensjon
Etterpensjon er all pensjon som fortsetter å løpe en viss tid etter dødsfallet, dvs. som opptjenes etter dødsfallsmåneden. Avtale om etterpensjon til etterlatte kan fremgå av statlig/privat regulativ eller privat avtale.Etterpensjon omfatter ikke etterbetaling av pensjon opptjent av avdøde før dødsfallet, men som utbetales/tidfestes etter dødsfallet. Om behandlingen av dette, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.5 og pkt. 3.5.Fra folketrygden utbetales pensjon ut dødsmåneden.For pensjonister i Statens pensjonskasse, utbetales pensjonen ut dødsmåneden. I tillegg utbetales til arvinger en måneds pensjon, men til gjenlevende ektefelle to måneders pensjon.Etterpensjon som utbetales med inntil 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (frem til 1. mai 2017 kr 138 864 og fra 1. mai 2017 kr 140 451), anses skattefri, jf. sktl. § 5-40 første ledd.Etterpensjon utover 1,5 ganger grunnbeløpet er skattepliktig for gjenlevende ektefelle, arving eller bo. Skattepliktig etterpensjon skal ikke tas med i grunnlaget for trygdeavgift. Skattepliktig etterpensjon skal innrapporteres.For andre pensjonister vil forholdene variere.
8.19.3 Individuell pensjonsavtale
Om skatteplikt ved utbetaling etter individuell pensjonsavtale, se emnet «Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)».
8.19.4 Innskuddspensjon i arbeidsforhold
Om skatteplikt ved utbetaling etter innskuddspensjon i arbeidsforhold, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon».
8.19.5 Avløsning av pensjon over drift i arbeidsforhold
Om avløsning av pensjon over drift i arbeidsforhold, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften mv.».

8.20 Pleiegodtgjørelse til etterlatte

Etter arveloven § 36 kan hjemmeværende barn som uten rimelig vederlag har gjort særlig mye for arvelater, kreve å få en sum forlodds fra boet. Beløpet anses som en del av arven og er ikke skattepliktig for mottakeren. Se FIN 29. oktober 1980 i Utv. 1980/629. Dette gjelder ikke vederlag som følger av avtale mellom arvelater og hjemmeværende barn.

8.21 Plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden

Om plikten til å levere skattemelding i skattleggingsperioden før dødsbo sluttes, se Skatteforvaltningshåndboken.

8.22 Reindrift

Om reindrift, se emnet «Reindrift».

8.23 Renteinntekt

Renter av avdødes bankinnskudd, utestående fordringer, obligasjoner mv. påløpt frem til og med dødsdagen vil alltid være skattepliktig hos avdøde. Renter påløpt etter dødsdagen vil være skattepliktig hos gjenlevende ektefelle, dødsbo eller arving.

8.24 Skadeserstatning ved tap av forsørger

Engangsutbetaling av skadeserstatning for tap av forsørger er ikke skattepliktig inntekt, se for øvrig emnet «Skadeserstatning».

8.25 Skattebegrensning

Om skattebegrensning for liten skatteevne i dødsåret, se emnet «Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne».

8.26 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16-1 reduseres tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som avdøde har mottatt pensjon, jf. sktl. § 16-1 annet ledd bokstav c. Dødsmåneden hvor pensjonen er skattefri, regnes ikke med. Om skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt».

8.27 Skiftekostnader

Kostnader ved skifte av dødsbo er ikke fradragsberettiget. Om prosesskostnader, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader».

8.28 Særfradrag

Særfradrag for uførhet etter sktl. § 6-81 er opphevet med virkning f.o.m. inntektsåret 2015. Det er gitt overgangsregler for visse grupper som skal gjelde for inntektsårene 2015, 2016 og 2017, se emnet «Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne»Særfradrag for store sykdomskostnader etter overgangsreglene og for lettere nedsatt ervervsevne etter sktl. § 6-82 gis som årsfradrag uten avkortning for antall måneder.Særfradrag for store sykdomskostnader etter overgangsreglene, gis bare i den utstrekning avdødes faktiske kostnader i dødsåret må anses å ha vært så store at de etter vanlige regler ville ha gitt rett til særfradrag, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet».Særfradrag for enslig forsørger etter sktl. § 6-80 gis for samme antall måneder som avdøde har mottatt utvidet barnetrygd.

8.29 Taushetsplikt

Om skattemyndighetenes taushetsplikt, se sktfvl. kap. 3 og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

8.30 Tilleggsskatt

Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyteren er død, jf. sktfvl. § 14-4 bokstav f og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

8.31 Tømmerkonto

Etterfølgeren trer inn i avdødes skatteposisjon knyttet til tømmerkonto som nevnt i sktl. § 14-81.

8.32 Underskudd

Om underskudd tilhørende avdøde, se ovenfor og emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».Om tilbakeføring av underskudd, se emnet «Underskudd», pkt. 6.

8.33 Utestående fordringer

Enearving, gjenlevende ektefelle eller dødsbo som viderefører avdødes virksomhet, skal overta avdødes skatteposisjoner knyttet til kundefordringer etter sktl. 14-5, jf. sktl. § 9-7 første ledd.Om skattemessig nedvurdering av kundefordringer, se emnet «Fordringer».

8.34 Uttak fra virksomhet

Uttak foretatt av avdøde behandles fullt ut etter de vanlige regler. Tar etterfølgeren ut formuesobjekt etter dødsfallet, behandles dette som uttak for etterfølgeren etter de vanlige regler. Ved vurderingen av om kostpris er kommet helt eller delvis til fradrag ved fastsetting av skatt slik at vilkårene for uttaksbeskatning foreligger, vil avskrivninger/nedskrivninger foretatt før dødsfallet behandles på samme måte som om de var foretatt av etterfølgeren selv, jf. sktl. 9-7 første ledd. For ektefeller gjelder dette uavhengig av formuesordningen mellom ektefellene, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester» og emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

8.35 Varelager

8.35.1 Avdøde
Ved fastsetting av avdødes inntekt må det settes en verdi av eventuelt varelager på dødsfallstidspunktet, etter skattelovens alminnelige regler. Se emnet «Varebeholdning».
8.35.2 Etterfølger
For den del av varelageret som anses ervervet ved dødsfallet, skal enearving, gjenlevende ektefelle eller dødsbo videreføre den verdi som ble satt som utgangsverdi for avdøde på dødsfallstidspunktet som inngangsverdi.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.