Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: E

Enkeltpersonforetak – realisasjon


  • Sktl. § 2-20, § 8-6, § 9-2 første ledd bokstav a og § 14-44.

1 Generelt

I levende live kan overføring av enkeltpersonforetak gjennomføres
  • til full pris
  • ved delvis vederlag (gavesalg)
  • ved gave
Gaveoverføringer behandles som utgangspunkt etter reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9-7 tredje ledd. Det samme gjelder for gavesalg, men dette regnes som en realisasjon, jf. sktl. § 9-7 første ledd bokstav a. Ved gavesalg til en arveberettiget kan overdrageren velge å unnlate inntektsføring, slik at mottakeren må overta overdragerens inngangsverdi, jf. sktl. § 9-7 sjette ledd, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.I dette emnet behandles overdragelse til full pris og gavesalg hvor overdrageren ikke krever unnlatt inntektsføring etter sktl. § 9-7 sjette ledd. Rene gaveoverføringer behandles ikke her. Om gave og gavesalg til skattemessig kontinuitet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».Om overføring av enkeltpersonforetak ved arv, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om den skattemessige behandlingen i dødsåret, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».Ved overdragelse av en ideell andel i et enkeltpersonforetak (opptak av kompanjong), oppstår et selskap med deltakerfastsetting. Om skattemessig behandling ved etablering av et slikt selskap, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering».Om at overgang fra enkeltpersonforetak (felles bedrift) til selskap med deltakerfastsetting med begge ektefellene som deltakere, ikke anses som realisasjon når visse vilkår i FSFIN § 10-48-1 er oppfylt, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.Om hva som anses som enkeltpersonforetak, se emnet «Enkeltpersonforetak – allment». Består et enkeltpersonforetak av flere atskilte virksomheter, gjelder reglene nedenfor for hver virksomhet. Om omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».Om overdragelse av eierandel i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel». Om overdragelse av aksjeselskap ved salg av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon».Om realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon».

2 Overdragelsen

2.1 Eiendomsrettens overgang

De vanlige reglene om eiendomsrettens overgang mv. gjelder når det skal tas stilling til om overdragelsen er gjennomført. Om dette, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.Ved generasjonsskifter er det ikke uvanlig at overdrageren gradvis trekker seg tilbake og at den som skal overta gradvis får mer innflytelse. I noen tilfeller gjennomføres den formelle overdragelsen på et tidlig tidspunkt, mens det er meningen at den reelle overtakelsen først skal skje senere. I andre tilfeller kan den formelle overdragelsen skje lenge etter at overdrageren reelt har trukket seg tilbake. Det kan dermed i en del tilfeller være vanskelig å konstatere på hvilket tidspunkt den reelle overføring av enkeltpersonforetaket har skjedd. Ved fastsettingen skal skattyter legge det reelle eierforholdet til grunn.Er virksomheten registrert i Foretaksregisteret, vil det ikke være avgjørende hvem som står som eier der, men registreringen kan etter omstendighetene være ett av flere momenter som inngår i en helhetsvurdering av hvem som skal anses for reell eier på et gitt tidspunkt.

2.2 Hva er overdratt

Overføringen kan omfatte hele enkeltpersonforetaket, enkeltstående virksomhet eller ideelle deler av en virksomhet. Overdras hele enkeltpersonforetaket eller en enkeltstående virksomhet, anses overdrageren å opphøre med denne virksomheten. Nærmere om hva som regnes som opphør av virksomhet og om de skattemessige konsekvensene av opphøret, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

3 Salg/gavesalg av hele enkeltpersonforetaket

3.1 Generelt

Salg av enkeltpersonforetak behandles skattemessig som realisasjon av de enkelte eiendelene som følger med ved overdragelsen. Det samme gjelder gavesalg. Ved gavesalg av virksomhet til en som er arveberettiget etter arveloven kap. 1 eller 2, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet anvende reglene om kontinuitet, jf. sktl. § 9-7 sjette ledd, se også emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.2.Partene (selger og kjøper) må fordele samlet vederlag for hele enkeltpersonforetaket på de enkelte eiendelene så langt fordelingen får betydning for skattleggingen, f.eks. for
  • skattefrihet for gevinst ved f.eks. salg av jordbrukseiendom til arveberettigede
  • tidfesting av inntekter og kostnader
  • nedskrivning av vederlag på saldo for selger
  • gevinstberegning for selger
  • inngangsverdi for kjøper.

3.2 Vederlag

3.2.1 Generelt
Som vederlag medregnes i utgangspunktet verdien av alt selger skal motta ved salget, enten det tilfaller ham selv direkte eller mottas av andre på hans vegne. Vederlag består vanligvis av kontanter, fordring på restkjøpesum og/eller overtakelse av selgers gjeld. Vederlag kan også bestå av formuesobjekter som overdras fra kjøper til selger slik som fast eiendom, løsøre, aksjer mv. Om vederlag i form av bruksrett/pensjon/føderåd mv., se nedenfor. Har overdrageren ervervet eiendommen som ledd i et generasjonsskifte eller arveoppgjør, forekommer det at hele eller deler av vederlaget skal utbetales til en eller flere medarvinger. Se for øvrig emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.14.
3.2.2 Selgers bruksrett
Dersom selgeren for en periode beholder vederlagsfri bruksrett til gjenstander som overdras, f.eks. borett, anses ikke kapitalisert verdi av bruksretten som en del av vederlaget. Verdien av bruksretten beskattes løpende inntil den opphører, jf. sktl. § 5-42 bokstav a.
3.2.3 Pensjon, kår mv. utbetalt av kjøper
Pensjon som skal betales av kjøper til selger skal verken kapitaliseres eller inngå som en del av vederlaget. Pensjon og kår skattlegges løpende. Om grensen mellom vederlag og pensjon, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.6.
3.2.4 Selgers omkostninger
Selgers omkostninger mv. ved salget skal gå til reduksjon av salgsvederlaget. Dette vil f.eks. gjelde kostnader til annonser, salgstakst og meglerprovisjon.
3.2.5 Kjøpers omkostninger
Kjøpers omkostninger ved kjøpet skal tillegges inngangsverdien. Det vil f.eks. gjelde kostnader til dokumentavgift og tinglysingsgebyr for fast eiendom. Vedrører ikke kostnadene bestemte formuesobjekter, fordeles de forholdsmessig. Se også emnet «Transaksjonskostnader mv.».

3.3 Nærmere om gevinst og tap

3.3.1 Generelt
Ved overdragelse av hele eller deler av enkeltpersonforetaket ved gavesalg/forskudd på arv, foreligger det en skattepliktig gevinst hvis det faktiske totale vederlaget for formuesobjekter som tilhører enkeltpersonforetaket og som overdras samtidig, er høyere enn overdragerens samlede inngangsverdi. Gevinsten er skattepliktig etter vanlige regler. Overdrageren kan velge å unnlate inntektsoppgjør etter sktl. § 9-7 sjette ledd, slik at mottakeren må overta overdragerens inngangsverdi knyttet til den overførte eiendelen, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.Hvis det totale vederlaget ikke overstiger overdragerens samlede inngangsverdi, skal det ikke foretas gevinstbeskatning, selv om en forholdsmessig fordeling av vederlaget på de enkelte formuesobjekter isolert sett skulle medføre gevinst på enkelte av formuesobjektene, se LRD 15. november 1985 (Eidsivating) i Utv. 1985/666. Formuesobjekter som kan overdras skattefritt, f.eks. alminnelig gårdsbruk, jf. sktl. § 9-13, må holdes utenfor ved beregningen av om vederlaget overstiger den samlede inngangsverdien og ved den forholdsmessige fordelingen av vederlaget. Om fordeling av vederlaget mellom fast eiendom og løsøre ved anvendelsen av sktl. § 9-13 om realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 6.Er vederlaget høyere enn samlet inngangsverdi, utgjør gevinsten differansen mellom samlet vederlag og samlet inngangsverdi. Er differansen negativ, oppstår et tap. Et eventuelt gaveelement er ikke fradragsberettiget. Ved gavesalg vil det bare foreligge fradragsrett for tap hvor omsetningsverdien er lavere enn inngangsverdien.Ved den videre behandlingen av den samlede gevinsten eller tapet, må vederlaget fordeles på de enkelte formuesobjektene.
3.3.2 Nærmere om tap ved gavesalg
Dersom det samlet sett oppstår et tap, har skattyter fradragsrett bare for den delen av tapet som ikke skyldes gaveelementet.

Eksempel 1

Overdragelse av gårdsbruk ved gavesalg der den faste eiendommen er solgt skattefritt etter reglene om salg til arveberettigede.

Fast eiendom er solgt med skattefri gevinst på kr 100 000. Buskap er solgt med kr 50 000 i gevinst. Maskiner er solgt med kr 20 000 i tap som i sin helhet skyldes gaveelementet. Skattepliktig gevinst blir kr 30 000. Tapet på maskinene er her fradragsberettiget, siden det samlet sett ikke oppstår noe tap. Her må tapet på maskinene behandles etter saldoreglene, mens gevinsten på buskapen må behandles etter de reglene som gjelder for buskap.

Eksempel 2

Overdragelse av gårdsbruk ved gavesalg der den faste eiendom er solgt skattefritt etter reglene om salg til arveberettigede.

Fast eiendom er solgt med skattefri gevinst på kr 100 000. Buskap er solgt med kr 10 000 i gevinst. Maskiner er solgt med kr 20 000 i tap som i sin helhet skyldes gaveelementet. Skattepliktig gevinst blir kr 0. Skattyter får ikke fradrag for tapet på kr 10 000 (den delen av tapet som overstiger øvrig skattepliktig gevinst), siden tapet skyldes gaveelementet.

Ved samlet overdragelse av flere virksomheter, må den enkelte virksomhet ses for seg i forhold til denne gevinstberegningen. Tilsvarende gjelder hvis det samtidig overdras eiendeler som ikke inngår som en del av den overførte virksomheten.Er selgerens inngangsverdi, herunder restverdi på avskrivbar saldo, høyere enn omsetningsverdi på overdragelsestidspunktet, er differansen et reelt tap som kan fradragsføres. «Tap» som skyldes at vederlaget er lavere enn omsetningsverdien (gavedelen) kan ikke føres til fradrag i inntekt eller som avskrivning på restverdien. Eventuell restverdi må tas ut av saldo uten fradrag ved inntektsfastsettingen. Er alle eiendeler i virksomheten overdratt, settes saldoen til null. Om beregning av restverdi på saldo når ikke alt som inngår i saldo er overdratt, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 8.9.2.

3.4 Fordeling av vederlaget på de enkelte formuesobjektene

I den utstrekning det har betydning for skattleggingen, skal samlet vederlag fordeles på de enkelte overdratte formuesobjektene som f.eks.
  • omløpsmidler (varebeholdning, kundefordringer mv.)
  • avskrivbare driftsmidler (i saldogruppe a–d og j fordelt på saldogruppene, i saldogruppe e–i fordelt på de enkelte driftsmidlene)
  • ikke avskrivbare driftsmidler, som f.eks. tomt, ikke avskrivbar funksjonærbolig mv.
  • boliger, herunder egen boligdel i avskrivbart bygg og bedriftshytte
  • aksjer
  • egenutviklet forretningsverdi (goodwill)
  • konsesjoner og andre immaterielle eiendeler.
Om fordeling av vederlag ved overdragelse av jord- og skogbrukseiendom med driftsløsøre mv. til visse nærstående, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.3.Om bedriftsoverdragelser som kombineres med regulering av aktive eieres fremtidige ansettelsesforhold i selskapet (earn-out), se emnet «Utgangsverdi», pkt. 6.4 og emnet «Tilsidesettelse», pkt. 4.7.2.Fordelingen av vederlaget skal i prinsippet være beløpsmessig likt for selger og kjøper. Det er ikke alltid behov for samme grad av oppdeling hos partene. Fordelingen av vederlaget fastsettes skjønnsmessig, i hovedregelen etter omsetningsverdien. Fordeling på de enkelte delene av en bygning foretas på grunnlag av leieverdien. Har partene gjennomført en fordeling av vederlaget i kontrakten som selger og kjøper legger til grunn ved fastsettingen av skattegrunnlaget, skal skattemyndighetene ikke endre denne med mindre det påvises at fordelingen av vederlaget er uriktig, jf. sktfvl. § 12-1.Ved fordelingen settes kontanter, bankinnskudd o.l. til nominell kroneverdi. Utestående fordringer settes til reell verdi. Skattemyndighetene er ikke bundet av den nedskrivningen på kundefordringer som er godtatt for tidligere år. Dersom det totale vederlaget overstiger omsetningsverdien for de fysiske eiendelene som overdras, vil det overskytende være vederlag for ikke-fysiske verdier, som f.eks. forretningsverdi (goodwill), leierett, patentrett, fiskekvote, melkekvote mv.

3.5 Selgers fastsetting av inntekt i salgsåret

Selger må fastsette en inntekt av enkeltpersonforetaket i salgsåret regnet fra årets begynnelse og frem til salgstidspunktet.Når hele enkeltpersonforetaket selges, regnes dette som opphør av enkeltpersonforetaket hos selger.Driver selgeren flere atskilte virksomheter og selger en av virksomhetene, anses dette som opphør av denne virksomheten. Dette gjelder selv om selgeren fortsetter øvrig virksomhet i enkeltpersonforetaket.Om fastsetting av netto virksomhetsinntekt ved opphør av enkeltpersonforetak, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

3.6 Underskudd

Underskudd og tidfestet tap i det året virksomheten selges, kan kreves fratrukket i annen skattepliktig inntekt samme år, herunder i inntekt som er opptjent etter salget av enkeltpersonforetaket.Om adgang til fremføring og om tilbakeføring av underskudd i det opphørte enkeltpersonforetaket/virksomheten, se emnet «Underskudd».

3.7 Solgte eiendeler

3.7.1 Varebeholdning og kundefordringer
Vederlag for varebeholdning og gevinst/tap ved salg av kundefordring, føres i regnskapet og skattlegges/fradragsføres i salgsåret.
3.7.2 Avskrivbare driftsmidler i saldogruppe a–d og j
Ved realisasjon hvor eiendomsretten overføres senest i opphørsåret, kan vederlag for avskrivbare driftsmidler i gruppe a–d og j, helt eller delvis tas med til inntekt i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-44 første ledd første punktum. Realisasjonsåret er det året hvor eiendomsretten til eiendelen går over til kjøper, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 8.6.1. Den delen av vederlaget som ikke inntektsføres, må nedskrives på saldo for driftsmidlet, jf. sktl. § 14-44 annet ledd. Om behandling av positiv eller negativ saldo og realisasjon etter opphørsåret, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet». Om de særlige reglene for behandling av vederlag for forretningsverdi, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».Eiendeler som er realisert i inntektsåret, kan ikke saldoavskrives.
3.7.3 Avskrivbare driftsmidler i saldogruppe e-i
Vederlag, herunder erstatning, for avskrivbare driftsmidler i gruppe e–i kan helt eller delvis inntektsføres i realisasjonsåret jf. sktl. § 14-44 første ledd. Den delen av vederlaget som ikke er inntektsført, går inn i en gevinst- og tapsberegning. Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto, se sktl. § 14-44 tredje ledd. Om behandling av gevinst- og tapskonto og realisasjon etter opphørsåret, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».Eiendeler som er realisert i inntektsåret kan ikke saldoavskrives.
3.7.4 Driftsmidler som ikke kan saldoavskrives
Driftsmidler som avskrives lineært kan avskrives i realisasjonsåret frem til den måned driftsmidlet realiseres.Gevinst ved salg av driftsmidler i virksomhet som ikke er avskrivbare, avskrivbare utenfor saldoreglene eller kostnadsført direkte, kan helt eller delvis inntektsføres i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-53 første punktum. Gevinst ved salg i virksomhet av slike driftsmidler realisert til og med opphørsåret føres på gevinst- og tapskontoen i den utstrekning gevinsten ikke er inntektsført, jf. sktl. § 14-53 annet punktum. Tap ved salg av slike driftsmidler, til og med opphørsåret, skal føres på gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14-53 tredje punktum. Gevinst/tap på verdipapirer, fordringer eller andre finansielle eiendeler kan ikke føres på gevinst- og tapskonto, men føres til inntekt eller fradrag i realisasjonsåret, se sktl. sktl. § 14-2, jf. § 14-53 siste punktum.Utenfor virksomhet skal gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i realisasjonsåret for alle driftsmidler som ikke saldoavskrives, jf. sktl. § 14-2. Om behandling av vederlag for egenutviklet forretningsverdi (goodwill), se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel», pkt. 3.4.
3.7.5 Egen boligdel i avskrivbart bygg
Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap på egen boligdel i avskrivbart bygg, se emnet «Bolig – realisasjon».
3.7.6 Jord- og skogbrukseiendom
Om behandling av gevinst og tap ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon».

3.8 Selgers skatteposisjoner

3.8.1 Gavesalg
Ved gavesalg skal erververen tre inn i selgers skatteposisjoner som ikke er knyttet til de formuesobjektene som overtas, jf. sktl. § 9-7 tredje ledd, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Dette gjelder uavhengig av om overdrageren velger å unnlate inntektsoppgjør etter sktl. § 9-7 sjette ledd for de overdratte formuesobjektene. Beskrivelsen nedenfor gjelder overdragelse til full pris hvor sktl. § 9-7 ikke får anvendelse.
3.8.2 Tidligere betinget avsatte gevinster
Selgers betinget avsatte gevinster som ikke er anvendt når virksomheten selges, kan fortsatt benyttes av selgeren etter de vilkårene og reglene som gjelder for avsetningen. Kjøper kan ikke overta og oppfylle disse.
3.8.3 Tom positiv saldo
Tom positiv saldo (tap) i saldogruppe a–d og j kan ikke overføres til kjøperen. Selger kan fortsette å avskrive på saldoen.
3.8.4 Negativ beregnet personinntekt
Negativ beregnet personinntekt hos selgeren kan ikke overføres til fradrag i kjøperens positive personinntekt. Om beregnet negativ personinntekt etter foretaksmodellen, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 8.
3.8.5 Negativ saldo
Om inntektsføring av negativ saldo hos selger, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».Negativ saldo hos selgeren kan ikke overføres til kjøperen. Kjøper kan derfor ikke inntektsføre eller fylle opp selgers negative saldoer.
3.8.6 Gevinst- og tapskonto
Gevinst- og tapskonto kan ikke overføres til kjøperen. Selger skal fortsatt inntekts-/fradragsføre fra kontoen etter salget.
3.8.7 Selvassuransefond for skip
Selvassuransefond for skip skal inntektsføres hos selger innen fristen for vedkommende avsetning, jf. sktl. § 8-6.
3.8.8 Skattefrie fondsavsetninger innen pelsdyrnæringen
Om behandling av fondsavsetning innen pelsdyrnæringen, se emnet «Pelsdyr».

3.9 Personinntekt

Overdrageren skal beregne personinntekt av inntekt som er innvunnet i den tiden han har drevet virksomhet. Dette gjelder selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er overdratt, jf. sktl. § 12-10 annet ledd. Se nærmere emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.9.Om fastsetting av skjermingsgrunnlaget i det året virksomheten er opphørt, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.9.Negativ personinntekt kan bare fremføres mot positiv personinntekt hos samme skattyter, jf. sktl. § 12-13 første ledd. Ved opphør av virksomhet kan negativ personinntekt ikke tilbakeføres til et tidligere inntektsår. Ved gave/gavesalg hvor kjøperen overtar virksomheten, skal kjøperen også overta den negative personinntekten knyttet til den overtatte virksomheten, jf. sktl. § 9-7 tredje ledd annet punktum, jf. annet ledd annet punktum.

3.10 Eiendeler som ikke følger med ved salget

3.10.1 Omløpsmidler
Omløpsmidler som ikke følger med ved salget, men som tas ut av eieren til privat bruk eller gaveoverføring, skal inntektsføres etter reglene om uttak, jf. sktl. § 5-2.
3.10.2 Driftsmiddel
Om opphør av adgangen til avskrivning på driftsmidler ved opphør av virksomhet, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».Driftsmidler som skattyter beholder til privat bruk eller nytter til gaveoverføring i forbindelse med salg av virksomheten, anses tatt ut av virksomheten. Om skatteplikt ved uttak etter sktl. § 5-2, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».Om salg etter opphørsåret av driftsmidler i et solgt enkeltpersonforetak, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

3.11 Forhold etter salget

3.11.1 Manglende betaling etter salget
Om i hvilke tilfeller manglende betaling av vederlag kan fradras som tap, og tidspunktet for fradrag, se emnet «Fordringer», pkt. 6.
3.11.2 Reklamasjon fra kjøper
Reklamasjon fra kjøper kan føre til at selger må redusere vederlaget for et formuesobjekt. Reduksjon av tidligere avtalt vederlag som følge av reklamasjon, skal komme til fradrag hos selger ved direkte fradragsføring i det året reklamasjonskrav er godtatt av selgeren, eventuelt det året det foreligger et forlik eller rettskraftig dom for kravet. Forutsetningen for dette er at eventuell gevinst/tap ved salget var skattepliktig/fradragsberettiget.
3.11.3 Pensjon/bruksrett
Mottatt pensjon og vederlagsfri bruk av bolig mv. er skattepliktig for mottakeren.

3.12 Kjøpers forhold

3.12.1 Inngangsverdier
Om kjøpers inngangsverdi for de enkelte formuesobjekter, se ovenfor om hva som er vederlag og fordeling av vederlaget på de kjøpte eiendelene. Se også emnet «Inngangsverdi».
3.12.2 Pensjonsytelser, kår mv.
Kjøper har fradragsrett for utbetaling av pensjonsytelser i forbindelse med overtakelse av enkeltpersonforetak etter hvert som pensjonen påløper, se sktl. § 5-1 jf. § 14-2. Om avgrensning mellom pensjon/føderåd og avdrag på kjøpesum, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.6.Om fradrag for føderåd (kår), se emnet «Føderåd».
3.12.3 Arveavgift
Eventuell arveavgift etter den opphevede arveavgiftsloven som er betalt ved generasjonsskifte, kan som hovedregel ikke fradragsføres eller tillegges inngangsverdien. Fradragsrett foreligger for arveavgift som gjelder krav på en fordel som skal regnes som inntekt for mottakeren, jf. sktl. § 6-16. Se for øvrig emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 4.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.