Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
1 Hvilke fisjoner som behandles i dette emnet
2 Hva er en fisjon
3 Hovedregel, skatteplikt
4 Skattefri fisjon etter reglene i sktl. §§ 11-4 til 11-10
5 Tilsidesettelse
6 Virkningstidspunkt for fisjon
7 Virkning av skattefri fisjon for selskapene
7.1 Skattlegging i fisjonsåret
7.1.1 Generelt
7.1.2 Aksjeselskap mv. og samvirkeforetak (SA), overskudd i fisjonsåret
7.1.3 Aksjeselskap mv. og samvirkeforetak (SA), underskudd i fisjonsåret
7.1.4 Selskap med deltakerfastsetting, overskudd/underskudd i fisjonsåret
7.2 Korreksjonsinntekt
7.3 Tilleggsvederlag i form av formuesobjekt mv.
8 Virkning av skattefri fisjon for eierne (aksjonærene/medlemmene/deltakerne)
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Formue
Forpleining
1 Privat forpleining
2 Omsorgslønn
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Fisjon – innenlands


  • Sktl. § 11-1 og §§ 11-4 til 11-10.
  • Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) kap. 9.
  • Asl./asal. kap. 14.

1 Hvilke fisjoner som behandles i dette emnet

I dette emnet behandles fisjon av selskap hvor både overdragende og overtakende selskap er hjemmehørende i Norge. Om hvilke selskap som anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 3. Om fisjon over landegrensene, se emnet «Fisjon over landegrensene».

2 Hva er en fisjon

En fisjon av selskap er en deling av selskapet, hvor selskapet (det overdragende selskapet) enten:
  • overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til ett eller flere andre nystiftede eller eksisterende selskaper (det/de overtakende selskap) og fortsetter å bestå som selskap, eller
  • overdrar alle sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til minst to andre nystiftede eller eksisterende selskaper (de overtakende selskapene) og deretter oppløses.
Fisjon hvor eiendeler, rettigheter og forpliktelser overdras til ett eller flere eksisterende selskaper, omtales ofte som fisjonsfusjon.

3 Hovedregel, skatteplikt

Hovedregelen er at en transaksjon som skjer i forbindelse med en fisjon, behandles etter de vanlige reglene i skatteloven, jf. sktl. § 11-1 første ledd. Den skattemessige behandlingen vil avhenge av hvordan transaksjonene rent faktisk er foretatt. Overføring av verdier fra det overdragende selskapet i forbindelse med fisjonen vil utløse beskatning etter de vanlige reglene om realisasjon, uttak eller utbytte.Fisjoner kan tenkes gjennomført ved at de eiendelene som skal overføres, først overføres til aksjonærene, mot at aksjonærene innløser aksjer, eventuelt at pålydende på aksjene skrives ned. De uttatte eiendelene skytes så inn i ett eller flere overtakende selskap(er), mot at aksjonærene får aksjer i de(t) overtakende selskap(ene). Fisjonen kan også tenkes gjennomført ved at de eiendelene som skal inn i de(t) overtakende selskap(ene), skytes direkte inn av det overdragende selskapet, og det overdragende selskapet får aksjer i de(t) overtakende selskap(ene). Deretter kan det skje en kapitalnedsettelse i det overdragende selskapet ved at aksjene i overtakende selskap(er) overføres til aksjonærene.Overtakende selskaps skatteposisjoner/inngangsverdi på de overførte eiendelene svarer til omsetningsverdien for eiendelene, det vil si den verdien som er brukt når eiendelene er skutt inn i det overtakende selskapet. Dette vil normalt svare til den verdien som er benyttet ved skattlegging av realisasjon/uttak hos det overdragende selskapet.Enten det overdragende selskapet oppløses eller videreføres, skal aksjer som innløses behandles etter de vanlige reglene for innløsning av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 3.5. Hvis pålydende på aksjene i det overdragende selskapet skrives ned, må dette anses som en tilbakebetaling av innbetalt kapital og/eller en utbytteutdeling. Aksjonærer som mottar aksjer i det overtakende selskapet til erstatning for aksjer i det overdragende selskapet, anses å ha realisert aksjer i det overdragende selskapet, uavhengig av om det overdragende selskapet oppløses. Vederlaget for aksjonærene vil da utgjøre verdien av aksjene i det overtakende selskapet. Aksjer som aksjonærene fortsatt har i det overdragende selskapet anses ikke realisert ved fisjonen, og fisjonen får ingen virkning på inngangsverdien på disse. Om skattefritak etter sktl. § 2-38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet «Fritaksmetoden»,En fisjon hvor overdragende og overtakende selskap er hjemmehørende i Norge kan gjennomføres uten beskatning etter reglene i sktl. § 11-4 til § 11-10, se pkt. 4. Grenseoverskridende fisjoner kan gjennomføres uten beskatning etter reglene i sktl. § 11-11, se emnet «Fisjon over landegrensene». For fisjoner som faller utenfor disse reglene om skattefri fisjon, kan det ev. søkes FIN om skattelempe etter sktl. § 11-22. Praksis knyttet til denne regelen refereres på Finansdepartementets hjemmeside (www.fin.dep.no). Om skattefrihet for overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskap, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

4 Skattefri fisjon etter reglene i sktl. §§ 11-4 til 11-10

4.1 Generelt

Selskap som fisjonerer og som oppfyller vilkårene for skattefritak (se nedenfor), kan velge mellom å bli behandlet etter de vanlige reglene for skattepliktig fisjon eller å bli behandlet etter reglene om skattefri fisjon i sktl. kap. 11. Valget må foretas under ett for alle selskapene som inngår i fisjonen. Om et tilfelle hvor fisjonen oppfylte kravene i regnskapsloven og aksjeloven, men hvor fisjonen likevel ble ønsket gjennomført uten at reglene om skattefri fusjon skulle anvendes, se BFU 29/2009.

4.2 Samlet oversikt over vilkårene

4.2.1 Generelt
For at en fisjon skal kunne være skattefri etter reglene i sktl. §§ 11-4 til 11-10, må alle vilkårene nedenfor være oppfylt. Er et av vilkårene ikke oppfylt, må fisjonen behandles etter de vanlige reglene for beskatning, se ovenfor. Er det flere selskap involvert i fisjonen, må vilkårene være oppfylt for alle selskapene som omfattes av samme fisjonsavtale.
4.2.2 Vilkår
Selskaper hjemmehørende i Norge kan fisjonere skattefritt etter sktl. §§ 11-4 til 11-10 når følgende vilkår er oppfylt:
  • Selskapene som fisjonerer må være av en selskapstype som nevnt i pkt. 4.3.
  • Et overdragende aksjeselskap eller likestilt selskap må være likeartet med overtakende selskap eller sammenslutning, men et overdragende selskap med deltakerfastsetting kan ha en annen selskaps- og ansvarsform enn overtakende selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 4.3.
  • Fisjonen må være gjennomført på en av de måtene som er beskrevet i pkt. 4.4.
  • Det overdragende selskapet må oppløses i forbindelse med fisjonen, dersom det overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Dette gjelder både aksjeselskap og likestilte selskaper samt selskaper med deltakerfastsetting, se pkt. 4.5.
  • Fisjonsvederlag til aksjonær/deltaker må være av den typen og ha det omfanget som beskrevet i pkt. 4.8.
  • Det må være skattemessig kontinuitet, dvs. at alle skatteposisjoner, herunder inngangsverdier, skjermingsgrunnlag og innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, videreføres uendret, se pkt. 4.9. Ved fisjon i konsern der vederlaget er aksjer i det overtakende selskapets morselskap og hvor kapitalforhøyelsen gjennomføres ved at morselskapet får en fordring på det overtakende selskapet, skal verdien på denne fordringen settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fisjonen, jf. sktl. § 11-7 annet ledd.
  • Skatteposisjoner må fordeles mellom selskapene etter reglene beskrevet i pkt. 4.10.
  • Nominell og innbetalt aksjekapital må fordeles mellom aksjeselskapene i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene, se pkt. 4.10.3.
Skattelovens regler om skattefri fisjon krever ikke at fisjonen skal være lovlig etter selskapsrettslige eller regnskapsrettslige regler.Det er ikke noe krav at det selskapet som fisjoneres driver noen form for virksomhet eller at en eventuell virksomhet overføres, se FIN 5. september 1997 i Utv. 1997/1290.Selv om alle ovenstående vilkår er oppfylt, kan i visse tilfeller fisjonen eller deler av den settes til side etter ulovfestede regler om gjennomskjæring. Videre kan skatteposisjoner falle bort etter sktl. § 14-90, se emnet «Tilsidesettelse».
4.2.3 Kombinert fisjon/fusjon (fisjonsfusjon)
Et selskap kan overdra hele eller deler av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser direkte til ett eller flere eksisterende selskaper. Dette omtales ofte som en fisjonsfusjon, men anses som en fisjon etter asl./asal. § 14-2 første ledd og § 14-3 annet ledd og omfattes også av reglene om skattefri fisjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 16. Det kreves ikke at vilkårene for fusjon er oppfylt, se FIN 1. oktober 1997 i Utv. 1997/1299. I disse tilfellene er det åpnet for å ta inn andre eiere i tillegg.

4.3 Selskapstyper og sammenslutninger som kan bruke reglene om skattefri fisjon

4.3.1 Overdragende selskap
Følgende selskapstyper kan bruke reglene om skattefri fisjon i sktl. §§ 11-4 til 11-10:
  • aksjeselskap (herunder allmennaksjeselskap) og tilsvarende selskaper registrert i utlandet, men hjemmehørende i Norge
  • SE-selskaper hjemmehørende i Norge
  • samvirkeforetak (SA) registrert og hjemmehørende i Norge når fisjonen gjennomføres etter reglene i samvirkelova kap. 9, jf. sktl. § 11-4 annet ledd
  • andre selskap og sammenslutninger som er likestilte med aksjeselskap etter sktl. § 10-1, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 3.1
  • selskap med deltakerfastsetting. Om hvilke selskap hvor fastsetting av inntekt skjer etter nettometoden, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting». Kraftforetak hvor fastsettingen skjer etter bruttometoden kan imidlertid ikke fisjoneres skattefritt, jf. sktl. § 10-40 annet ledd.
4.3.2 Overtakende selskap er et aksjeselskap eller et likestilt selskap
Det overtakende selskapet må være selskapsrettslig likeartet med det overdragende selskapet eller sammenslutningen. Dette innebærer at selskapene må ha samme ansvars- og selskapsform. Hvis det overtakende selskapet er et aksjeselskap, må også det overdragende selskapet være et selskap som går inn under aksjelovene (AS og ASA). Om hvilke selskap som går inn under aksjelovene, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment». Et selskap som faller inn under definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd uten å være registrert som sådant, anses i alminnelighet å være likeartet med et aksjeselskap, se f.eks. BFU 23/2012 hvor et selskap med begrenset ansvar (BA) ble ansett for å være både likestilt og likeartet med et aksjeselskap. Et SE-selskap, jf. SE-loven, anses i denne sammenhengen som likeartet med aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Selskap som ikke går inn under aksjelovene, f.eks. sparebank eller selskaper registrert i utlandet, men hjemmehørende i Norge, kan bare fisjoneres skattefritt når det overtakende og overdragende selskapet er registrert med samme selskapsform. Som eksempel, se BFU 29/2014. Her ble en sparebank ikke ansett å være likeartet med et aksjeselskap og kunne dermed ikke fisjonere ut tre eiendommer til et aksjeselskap med skattemessig kontinuitet,
4.3.3 Overtakende selskap er et samvirkeforetak (SA)
Det overtakende foretaket må være selskapsrettslig likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning. Det vil si at når et samvirkeforetak (SA) er overtakende foretak må også det overdragende foretaket være et samvirkeforetak (SA) etter samvirkelova, jf. samvirkelova § 119. Om hvilke foretak som kan registreres som et SA, se emnet «Samvirkeforetak».
4.3.4 Overtakende selskap er et selskap med deltakerfastsetting
I følge sktl. § 11-5 må et overtakende selskap med deltakerfastsetting ha samme selskaps- og ansvarsform som det overdragende selskapet. I praksis godtas det likevel at overtakende selskap har en annen selskaps- og ansvarsform så lenge det er et selskap med deltakerfastsetting, se BFU 2/2011. Om hvilke selskaper hvor inntekten fastsettes på deltakerens hånd, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 2.1.

4.4 Fisjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fisjon

Reglene om skattefri fisjon av aksjeselskaper og likestilte selskaper omfatter følgende fisjonsformer:
  • Selskap som fisjonerer overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til ett eller flere andre selskaper og beholder resten av eiendelene mv. selv. Aksjonærene i det overdragende selskapet beholder aksjer i det overdragende selskapet og/eller mottar vederlagsaksjer i ett eller flere av de overtakende selskaper, jf. asl./asal. § 14-2 første ledd.
  • Selskap som fisjonerer overdrar alle sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til minst to andre selskaper. Aksjonærene i det overdragende selskapet mottar vederlagsaksjer i ett eller flere av de overtakende selskaper, jf. asl./asal. § 14-2 annet ledd.
  • Selskap som fisjonerer overdrar deler av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et selskap som tilhører et konsern og hvor aksjonærene i det overdragende selskapet mottar vederlagsaksjer i morselskapet til det overtakende selskapet (trekantfisjon), jf. asl./asal. § 14-2 tredje ledd. Om de nærmere vilkårene, se pkt. 4.8.3.
  • Selskap som fisjonerer ved at alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fordeles på to eller flere overtakende selskaper som til sammen eier samtlige aksjer i det overdragende selskapet (mor/datterfisjon uten vederlag), jf. asl./asal. § 14-11 b.
Ved fisjon etter første og annet strekpunkt ovenfor kan de overtakende selskapene være nystiftede eller eksisterende selskaper. Det kan også foreligge en kombinasjon, slik at ett eller flere overtakende selskap er eksisterende selskap og ett eller flere overtakende selskap er nystiftede. Ved trekantfisjon etter tredje strekpunkt må det overtakende selskapet være et eksisterende selskap.Vederlaget kan også bestå av en kombinasjon av aksjer i overtakende selskap og aksjer i overtakende selskaps morselskap.Fordi vederlagsaksjene ved en skattefri fisjon må utstedes til aksjonærene i det overdragende eller overtakende selskapet, eventuelt morselskapet, gjelder ikke reglene om skattefri fisjon ved et morselskaps overføring av eiendeler til datterselskap mot at datterselskapet utsteder vederlagsaksjer til morselskapet (vertikal fisjon), se FIN 29. juli 1998 i Utv. 1998/1186. Dette gjelder selv om det skjer en etterfølgende kapitalnedsettelse hos morselskapet med utdeling av vederlagsaksjene til aksjonær(er) i morselskapet, slik at sluttresultatet blir som om det hadde vært foretatt en fisjon med overføring av aksjer til aksjonærene i det overdragende selskapet, se BFU 3/2012. Det er imidlertid adgang til først å foreta en fisjon hvor aksjonærene i det overdragende selskapet får aksjer i det overtakende selskapet. Deretter foretas det en fusjon mellom det overtakende selskapet og et datterselskap av det overdragende selskapet, se FIN 29. mai 2002 i Utv. 2002/1106 og BFU 37/2002.Om skattefrie overføringer av eiendeler i virksomhet i konsern, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».Skattefritaket omfatter ikke fisjon i konsern etter asl./asal. § 14-2 tredje ledd der vederlaget er aksjer i et annet datterselskap (firkantfisjon) jf. sktl. § 11-4 første ledd annet punktum.

4.5 Krav om oppløsning av overdragende selskap som overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser

Overdrar et selskap samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i forbindelse med en fisjon, skal dette selskapet oppløses og avvikles straks etter overdragelsen, jf. sktl. § 11-9. Dette gjelder både for aksjeselskap mv., samvirkeforetak og selskap med deltakerfastsetting.Om generelle frister ved oppløsning av aksjeselskap mv., se aksjelovene kap. 16.Om generelle frister ved oppløsning av samvirkeforetak (SA), se samvirkelova kap. 10.Om generelle frister ved oppløsning av selskap i selskapsloven, se selskapsloven §§ 2-37 flg. og § 3-27.

4.6 Forholdet til selskapsrettslige regler

4.6.1 Generelt
For at en fisjon skal være skattefri, er det ikke noe generelt krav om at den skal være gjennomført på lovlig måte etter selskapsrettslige regler. Kravet til anvendelse av selskapsrettslige regler er således begrenset til de reglene som skattelovens bestemmelser viser til. Dette gjelder for eksempel kravene i sktl. § 11-4 første og annet ledd om at fisjonen må skje etter henholdsvis aksjelovene kapittel 14 og samvirkelova kapittel 9.
4.6.2 Aksjeselskap eller likestilt selskap
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge kan fisjoneres uten skattlegging når fisjonen skjer etter asl./asal. kap. 14. Dette innebærer at de materielle reglene om fisjon, herunder krav til at tilleggsvederlag ikke må overstige 20 % av totalt vederlag, må være oppfylt. Etter sktl. § 11-4 første ledd annet punktum godtas ikke fisjon som nevnt i asl./asal. § 14-2 tredje ledd (firkantfisjon, det vil si vederlag i form av aksjer i et annet datterselskap) som skattefri. Fisjonsprosedyren skal følge bestemmelsene i asl./asal. kap. 14. For selskaper registrert i utlandet, men hjemmehørende i Norge, gjelder de samme kravene til fisjonsformer og tilleggsvederlag.Det er ikke noe krav at det overføres eiendeler, rettigheter eller forpliktelser som det overdragende selskap hadde før fisjonen. Det er tilstrekkelig at det fisjoneres ut en fisjonsfordring som etableres samtidig med fisjonsbeslutningen, se HRD i Utv. 2008/832 (Rt. 2008/438) (Habberstad). En slik fisjonsfordring omfattes ikke av lånebegrensningen i asl./asal. § 8-7, jf. BFU 31/2010.
4.6.3 Samvirkeforetak (SA)
De selskapsrettslige reglene for fisjon av samvirkeforetak (SA) er tatt inn i samvirkelova kap. 9. Samvirkeforetak kan fisjoneres uten skattlegging av foretakene eller deltakerne/medlemmene når fisjonen skjer etter reglene i samvirkelova kap. 9, jf. sktl. § 11-4 annet ledd.
4.6.4 Selskap med deltakerfastsetting
For selskaper med deltakerfastsetting må fisjonen gjennomføres i samsvar med sktl. § 11-5. Herunder må krav til tilleggsvederlagets størrelse være oppfylt, se pkt. 4.8.4. For selskaper med deltakerfastsetting er det ikke spesielle selskapsrettslige regler om fisjon i selskapsloven.Om forholdet til de regnskapsrettslige reglene, se nedenfor og regnskapsloven § 5-16 om fusjon og fisjon av små foretak.

4.7 Forholdet til regnskapsrettslige regler

For at en fusjon skal være skattefri, er det ikke noe krav at den må være gjennomført på lovlig måte etter regnskapsrettslige regler. Dette innebærer for eksempel at anvendelse av feil regnskapsprinsipp ikke medfører at en fisjon faller utenfor reglene om skattefri fisjon i sktl. kapittel 11.

4.8 Fisjonsvederlaget

4.8.1 Aksjeselskaper, utstedelse av vederlagsaksjer
Ved fisjon av aksjeselskap må fisjonsvederlaget som hovedregel bestå av vederlagsaksjer i det overtakende selskapet eller av vederlagsaksjer i det overtakende selskapets morselskap, se nedenfor. Vederlag kan ikke bestå av aksjer i annet konsernselskap (firkantfisjon). Vederlagsaksjene vil normalt bli skaffet til veie ved oppskrivning av aksjekapitalen i det overtakende selskapet med grunnlag i den nettoverdien selskapet mottar (unntak ved trekantfisjon).Det er ikke noe krav om at vederlagsaksjene ved en fisjon må ha tilsvarende rettigheter som aksjene i det overdragende selskapet, se BFU 30/2011. Dette gjelder uavhengig av om vederlaget er aksjer i overtakende selskap eller overtakende selskaps morselskap.Aksjonærene kan i tillegg til aksjer motta tilleggsvederlag som ikke overstiger 20 % av omsetningsverdien av det samlede vederlaget til alle aksjonærene i hvert av de overdragende selskapene, jf. asl./asal. § 14-2 første og annet ledd. Det er de mottatte aksjenes verdi på tidspunktet for styrenes godkjennelse av fisjonsplanen som skal legges til grunn. Tilleggsvederlag kan bestå både av kontantytelser og naturalytelser. Det er ikke noe krav at alle aksjonærene mottar likt tilleggsvederlag, således kan enkelte aksjonærer utløses helt. Ulik utdeling vil imidlertid føre til ulik behandling hos aksjonærene, se pkt. 8.Det samlede vederlaget for aksjonærene i det overdragende selskapet fremgår av verdsettingen av det overdragende selskapet i fisjonsplanen.
4.8.2 Aksjeselskaper, oppskriving av pålydende
På samme måte som for fusjoner, se emnet «Fusjon – innenlands», pkt. 5.6.2, kan fisjoner selskapsrettslig gjennomføres ved å skrive opp pålydende på aksjene i det overtakende selskapet (tilskriving). En forutsetning er da at eierforholdene i det overdragende og overtakende selskapet er det samme, se for eksempel BFU 17/2011. Det er da kun behov for å verdsette det overdragende selskapet for å avklare størrelsen på det som skilles ut. Identisk eiersammensetning forhindrer verdiforskyvninger mellom aksjonærene ved innfusjoneringen i det overtakende selskapet. Skatteposisjonene på de delene av aksjene som skilles ut fra det overdragende selskapet må omfordeles, slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den eldste aksjen i det overtakende selskapet mv. På den måten opprettholdes størst mulig grad av skattemessig kontinuitet.
4.8.3 Aksjeselskaper, fisjonsvederlag i form av aksjer i overtakende selskaps morselskap
Tilhører det overtakende selskapet et konsern, kan fisjonsvederlaget ifølge asl./asal. § 14-2 tredje ledd være aksjer i morselskapet dersom
  • selskapene som deltar i fisjonen er enten aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og
  • morselskapet alene eller sammen med andre konsernselskaper eier mer enn 90 % av aksjene og har en tilsvarende andel av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det overtakende selskapet.
Hvis minst ett av selskapene i fisjonen er et allmennaksjeselskap, følges reglene i allmennaksjeloven. Ellers følges reglene i aksjeloven.Reglene om tilleggsvederlag som er omtalt i pkt. 4.8.1 gjelder tilsvarende i tilfeller hvor fisjonsvederlaget gis i form av aksjer i overtakende selskaps morselskap. Skattefrie fisjoner kan også gjennomføres hvor det bare er indirekte eierforbindelse mellom det overtakende selskapet og morselskapet slik at det er det øverste morselskapet som utsteder vederlagsaksjer.Kapitalforhøyelsen i morselskapet skal dekkes av en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, jf. asl./asal. § 14-2 tredje ledd. Den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen vil være avhengig av hvilke regnskapsmessige prinsipper som benyttes ved fisjonen (kontinuitet eller transaksjon). Fordringen er et tingsinnskudd i morselskapet.Skattemessig inngangsverdi på fordringen skal settes lik den skattemessige egenkapitalen som er tilført det overtakende selskapet ved fisjonen, jf. sktl. § 11-7 annet ledd. Fremførbart underskudd som overføres ved fisjonen, skal ved beregningen av skattemessig verdi av egenkapitalen inngå med nominell verdi, se FIN 21. november 2016 (Utv. 2016/2172). Også andre generelle skatteposisjoner, som f.eks. gevinst- og tapskonto, skal inngå med nominell verdi ved beregningen av skattemessig verdi av egenkapital.Gevinst eller tap ved realisasjon av fisjonsfordring er skattepliktig/fradragsberettiget for morselskapet, jf. sktl. § 11-7 tredje ledd første og annet punktum. En konvertering av fisjonsfordringen til aksjekapital i datterselskapet er å anse som realisasjon av fordringen for morselskapet (kreditor), dvs. skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap. Utgangsverdien på fordringen vil utgjøre verdien av vederlagsaksjene.Hvis fusjonsfordringen innfris delvis, vil det oppstå en skattepliktig gevinst i den utstrekning nedbetalingsbeløpet (de mottatte vederlagsaksjene), sammen med ev. tidligere nedbetalinger (mottatte aksjer), overstiger fordringens skattemessige verdi.For debitor, dvs. det overtakende selskapet, vil en gevinst eller tap på morselskapets hånd medføre et motsvarende fradragsberettiget tap eller skattepliktig gevinst, jf. sktl. § 11-7 tredje ledd siste punktum. Nærmere om konvertering av fisjonsfordringer, se FIN 16. september 2003 i Utv. 2003/1282 og FIN 7. februar 2005 i Utv. 2005/373.Det er ved konsernfisjon anledning til å yte vederlagsaksjer dels fra det overtakende datterselskapet og dels fra morselskapet (konsernfisjon med delt vederlag). Dette kan være aktuelt hvor både aksjonærene i det overtakende selskapets morselskap og morselskapet selv eier aksjer i det overdragende selskap. Skattefrie konsernfisjoner kan også gjennomføres hvor det bare er en indirekte eierforbindelse mellom det overtakende selskapet og morselskapet slik at det er det øverste morselskapet som utsteder vederlagsaksjer. BFU 7/2016 gjaldt en konsernfusjon hvor både aksjonæren i det overtakende selskapet og det overtakende selskaps morselskap eide aksjer i det overdragende selskapet med hhv. 18 % og 82 %. Den personlige aksjonæren eide 100 % av aksjene i morselskapet og skulle motta vederlagsaksjer i morselskapet. Morselskapet skulle motta vederlagsaksjer i det overtakende datterselskapet. Fusjon med oppskriving av pålydende uten verdsetting ble her ikke godtatt, siden eiersammensetningen i det overdragende og det overtakende selskapet ikke var den samme, se emnet «Fusjon – innenlands», pkt. 5.6.2. Det var ikke tilstrekkelig at det var samme indirekte eiersammensetning. Den samme regelen vil gjelde ved en konsernfisjon.Trekantfisjon uten etablering av fordring mellom vederlagsutstedende morselskap og datterselskap ("kapitalutvidelsesmodellen") kan ikke gjennomføres med skattemessig kontinuitet, se BFU 27/2014 som gjaldt trekantfusjon.Fisjonsvederlag i form av aksjer i annet datterselskap i et konsern, anses skattemessig som tilleggsvederlag etter asl./asal. § 14-2 første ledd nr. 2, jf. sktl. 11-4 første ledd annet punktum.
4.8.4 Selskaper med deltakerfastsetting
Maksimalt tilleggsvederlag til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting framgår av sktl. § 11-5. Deltakerne som mottar vederlag ved fisjon kan i tillegg til andeler i det overdragende eller overtakende selskapet, bare motta et tilleggsvederlag som utgjør maksimalt 20 % av det samlede vederlaget.

4.9 Skattemessig kontinuitet

4.9.1 Grunnlaget for selskapsutdelinger
Grunnlaget for selskapsutdelinger må være likt før og etter fisjonen. Størrelsen av innbetalt aksjekapital og overkurs som kunne vært utdelt uten beskatning for aksjonæren, skal videreføres hos det overtakende selskapet.
4.9.2 Skatteposisjoner, overtakende selskap
Et overtakende selskap må overta det overdragende selskapets skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkter for de eiendelene og forpliktelsene som overtas.Det overdragende selskapets øvrige skatteposisjoner må også videreføres i ett eller flere av selskapene som inngår i fisjonen. Overføring av skatteposisjoner som f.eks. betinget avsatt gevinst, saldoverdier, gevinst- og tapskonto og fremførbart underskudd, skal skje til skattemessig verdi.Om fordeling av skatteposisjonene mellom selskapene, se pkt. 4.10.
4.9.3 Skattemessig verdi på fordring utstedt av overtakende selskap ved trekantfisjon
Ved trekantfisjon der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap benyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi av fordringen settes lik skattemessig verdi av den egenkapitalen som overføres ved fisjonen, jf. sktl. § 11-7 annet ledd.
4.9.4 Skatteposisjoner, aksjonær
For å oppfylle kravet til kontinuitet hos aksjonæren må alle skatteposisjoner aksjonæren hadde i tilknytning til sine aksjer i det overdragende selskapet, overføres til vederlagsaksjene i det overtakende selskapet. Er antall aksjer før og etter fisjonen forskjellig, må ervervstidspunkt, inngangsverdi og andre skatteposisjoner omfordeles, herunder tillegg eller fradrag som følge av kapitalendringer og ubenyttet skjerming. Ved fisjonsfusjon hvor økningen av aksjekapitalen skjer ved oppskriving av eksisterende aksjer, må eventuelle ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene i det overdragende selskapet omfordeles slik at posisjonene knyttet til den/de eldste aksjene, omfordeles på den/de eldste aksjene i det overtakende selskapet, osv., se BFU 17/2011.For aksjonærer som er realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlaget (skjev utdeling), må inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget reduseres med den inngangsverdien som inngikk i gevinst-/tapsberegningen for de aksjene som anses realisert.Nærmere om fordeling av inngangsverdi og andre skatteposisjoner, se emnet «Aksjer – realisasjon».
4.9.5 Skatteposisjoner, medlemmer i samvirkeforetak (SA)
For å oppfylle kravet til kontinuitet hos medlemmene i samvirkeforetak (SA), må alle skatteposisjoner medlemmene hadde i tilknytning til sine andeler i det overdragende foretaket overføres til vederlagsandelene i det overtakende foretaket. Er antall andeler før og etter fisjonen forskjellig, må ervervstidspunkt, inngangsverdi og andre skatteposisjoner omfordeles, herunder tillegg eller fradrag som følge av kapitalendringer og ubenyttet skjerming.
4.9.6 Skatteposisjoner, deltakere i selskaper med deltakerfastsetting
Deltakernes skatteposisjoner knyttet til andeler i selskaper med deltakerfastsetting skal føres videre. Dette gjelder blant annet kostpris og anskaffelseskostnader for andelen, deltakerens innskudd i selskapet og ubenyttet skjerming for tidligere år.Skatteposisjonene fordeles på andelene i de selskapene som deltar i fisjonen, i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet det enkelte selskap. Blir deltakeren medeier i noen, men ikke alle selskapene som deltar i fisjonen, er det forholdet mellom nettoverdiene i disse selskapene som skal legges til grunn ved fordelingen av skatteposisjonene. Ved fastsettingen av nettoverdien i det enkelte selskap, legges omsetningsverdien til grunn.

4.10 Fordeling av selskapets skattemessige inngangsverdier, skatteposisjoner, aksjekapital mv.

4.10.1 Skatteposisjoner/inngangsverdier som er knyttet til bestemte eiendeler og gjeld
Inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til bestemte eiendeler eller gjeld i selskapet på fisjonstidspunktet, tilordnes det selskapet som overtar/beholder eiendelen eller gjelden, jf. sktl. § 11-8 fjerde ledd første punktum. Dette gjelder f.eks. saldo i saldogruppe e–j og nedskrivning på kundefordringer.Er driftsmidler som inngår på positiv samlesaldo fordelt på flere selskap, skal saldoen fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for de driftsmidler som inngår på saldoen, jf. sktl. § 11-8 fjerde ledd annet punktum. Om negativ saldo, se nedenfor.Avsetning for urealisert valutatap på langsiktige fordringer eller gjeld fordeles i samme forhold som det avsatte tapet på vedkommende fordring eller gjeld ved siste års fastsetting.
4.10.2 Skatteposisjoner som ikke er knyttet til bestemte eiendeler og gjeld
Skatteposisjoner som ikke er knyttet til bestemte eiendeler og gjeld, tilordnes det selskapet som fortsetter den virksomheten som posisjonen skriver seg fra, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd første punktum. Kan selskapet ikke sannsynliggjøre at posisjonen er knyttet til en bestemt virksomhet, fordeles posisjonene i selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd annet punktum. Slike skatteposisjoner kan være:
  • framførbart underskudd
  • negative saldoer
  • tomme positive saldoer
  • gevinst- og tapskonto.
Hver enkelt avsetning etter sktl. § 14-70 (betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon) skal i sin helhet overtas av ett av selskapene etter fritt valg, jf. sktl. § 11-8 tredje ledd siste punktum. Tilsvarende må gjelde ved betinget skattefritak etter sktl. § 14-72 (innløsning av festet tomt) og § 14-73 (ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom).
4.10.3 Fordeling av aksjekapital
Fisjonen kan gjennomføres ved at aksjekapitalen i det overdragende selskapet settes ned ved innløsning av aksjer eller ved nedskriving av pålydende i det overdragende selskapet.Nominell og innbetalt aksjekapital, herunder innbetalt overkurs, skal fordeles mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet de enkelte selskapene, jf. sktl. § 11-8 første ledd.Nettoverdiene som er tilordnet det enkelte selskap skal være fordelt ut fra de reelle markedsverdiene på det tidspunktet styret vedtar fisjonsplanen, se BFU 18/2011. Om dokumentasjon av virkelig verdi i slike tilfeller, se SKD 20. januar 2012 i Utv. 2012/284. Om behandlingen av latent skatt ved fastsetting av virkelig verdi, se SKD 8. november 2012 i Utv. 2013/137.Ved fastsettingen av markedsverdien gjelder de alminnelige sivilrettslige reglene om bevisføring der det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn i saken. Skattemyndighetene kan fastsette inntekten ved skjønn dersom oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på jf. sktfvl. § 12-2. Nærmere om skjønnsutøvelsen, se HRD i Utv. 1994 side 400 (Rt. 1994/260) (Hatlestad) og HRD i Utv. 2012 side 1156 (Rt. 2012/1025) (Norland). I noen tilfeller kan det knytte seg betydelig tvil til verdsettingen av de verdier som skal fordeles mellom selskapene ved fisjonen, og det kan være vanskelig å fastslå hva som er en riktig verdsetting. Har skattyter gitt en begrunnet verdsettelse, kan denne ikke settes til side med mindre det kan påvises at denne lider av klare feil. Selv om det kan påvises enkelte feil ved skattyters verdsetting, må det aksepteres tall som ligger innenfor et visst intervall. Som eksempel, se LRD (Frostating) 12. desember 2015 i Utv. 2016/47.I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å få delingen av nettoverdiene til å stemme med delingen av aksjekapitalen. Dersom dette er tilfelle og differansen ikke kan gjøres opp gjennom gjeldsfordelingen selskapene imellom, kan dette løses ved at det etableres en fordring mellom partene, se Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) pkt. 2.3.7.4 side 35.Om fordeling av kapital ved et samvirkeforetaks utfisjonering til et nystiftet andelslag, se FIN 17. september 1998 i Utv. 1998/1202.
4.10.4 Forhøyelse av aksjekapital i overtakende selskap
Sktl. § 11-8 første ledd om fordeling av nominell og innbetalt aksjekapital, innebærer at kapitalnedsettelsen i det overdragende selskapet må stå i forhold til de virkelige verdier som overføres til det/de overtakende selskap(ene). Det stilles ikke noe krav om at den nominelle aksjekapitalen/den nominelle kapitalforhøyelsen i det/de overtakende selskap(ene) svarer til nedsettelsen av den nominelle aksjekapitalen i det overdragende selskap.Fisjonen kan også gjennomføres uten at aksjekapitalen settes ned i det overdragende selskapet, for eksempel ved nedskrivning av overkursfond eller nedsettelse av annen beskattet egenkapital, se Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) pkt. 8.2 side 71. Egenkapitalen må da fordeles mellom selskapene på samme måte som nevnt ovenfor.Ved fisjonsfusjon med direkte overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser til eksisterende selskap med utstedelse av nye aksjer i det overtakende selskap, må kapitalforhøyelsen i det/de overtakende selskap(ene) være basert på forholdet mellom virkelige verdier i det/de overtakende selskap(ene) før fisjonsfusjonen og de virkelige verdier som skytes inn. Det må ikke skje noen verdioverføring mellom de eksisterende aksjene i overtakende selskap og vederlagsaksjene. Dette gjelder selv om eierforholdene i overdragende og overtakende selskap er identiske.Kravet til at kapitalforhøyelsen skal styres av forholdet mellom virkelige verdier før og etter fisjonsfusjonen, gjelder likevel ikke hvis eierforholdene i overdragende og overtakende selskaper er identiske, og økningen av aksjekapitalen i overtakende selskap skjer ved økning av pålydende på eksisterende aksjer. Om omfordeling av skatteposisjoner hos aksjonær i slike tilfeller, se pkt. 4.9.4.
4.10.5 Fordeling av kapital i samvirkeforetak (SA)
Fisjon av samvirkeforetak kan gjennomføres ved at andelskapitalen i det overdragende foretaket settes ned ved innløsning av andeler eller ved nedskriving av pålydende på andelene.Nominell og innbetalt andelskapital, herunder eventuelt etterbetalingsfond, skal fordeles mellom foretakene i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet de enkelte foretakene, jf. samvirkelova § 121. Ved fastsettingen av nettoverdien i det enkelte foretaket, legges de reelle verdiene til grunn.
4.10.6 Fordeling av kapital i selskap med deltakerfastsetting
Verken selskapslovgivningen eller skattelovgivningen har regler om fordeling av kapital ved fisjon av selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder også for ansvarskapital i kommandittselskap og dermed for fordelingen av ikke-innkalt ansvarskapital. Det gjelder særskilte regler for selskapskapitalen i kommandittselskap, se selskapsloven kap. 3.

5 Tilsidesettelse

Om tilsidesettelse, herunder bortfall av skatteposisjoner etter sktl. § 14-90 og ulovfestet gjennomskjæring, se emnet «Tilsidesettelse».

6 Virkningstidspunkt for fisjon

6.1 Aksjeselskap

Fisjon av aksjeselskap får virkning fra det tidspunktet da melding fra alle overtakende selskaper er registrert i Foretaksregisteret, se sktl. § 11-10 tredje ledd, jf. asl./asal. § 14-8 annet ledd.Virkningstidspunktet for fisjonen er det samme enten fisjonen er skattefri eller skattepliktig.

6.2 Samvirkeforetak (SA)

Fisjon av samvirkeforetak (SA) får virkning fra det tidspunktet da melding fra ett av foretakene som er involvert i fisjonen er registrert i Foretaksregisteret, se sktl. § 11-4 annet ledd jf. samvirkelova § 124 jf. § 116.

6.3 Selskap med deltakerfastsetting

Fisjon av selskap med deltakerfastsetting får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det overtakende selskapet, jf. sktl. § 11-10 første ledd. Innskudd forfaller straks forpliktelsen er stiftet, og fisjonsavtalen vil derfor være avgjørende for virkningstidspunktet. Virkningstidspunktet for fisjonen er det samme enten fisjonen er skattefri eller skattepliktig.

7 Virkning av skattefri fisjon for selskapene

7.1 Skattlegging i fisjonsåret

7.1.1 Generelt
Det fastsettes inntekt i det overdragende selskapet frem til fisjonen og for hvert av selskapene etter fisjonen.For aksjeselskap er det likevel ikke nødvendig å foreta særskilt inntektsfastsetting i det overdragende selskapet fra årets begynnelse og fram til fisjonstidspunktet hvis selskapet ikke oppløses og det overdragende selskapet velger å bli skattlagt fullt ut for denne inntekten. Se Ot.prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 2.5.1.For selskaper med deltakerfastsetting er det ikke nødvendig å foreta særskilt inntektsfastsetting i det overdragende selskapet fra årets begynnelse og fram til fisjonstidspunktet hvis selskapet ikke oppløses og eierforholdene ikke har forandret seg ved fisjonen. Se Ot.prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 2.5.
7.1.2 Aksjeselskap mv. og samvirkeforetak (SA), overskudd i fisjonsåret
Overskudd før fisjonen kan etter skattyternes valg behandles på følgende måter:
  • overskudd skattlegges fullt ut på det overdragende selskapet dersom dette ikke er oppløst ved fisjonen, eller
  • overskudd fordeles på de selskapene som består etter fisjonen i samme forhold som aksjekapitalen er fordelt, eller
  • overskudd fordeles på de selskapene som består etter fisjonen slik at resultatet blir tilnærmet riktig i forhold til den virksomheten eller del av virksomhet selskapene driver videre.
Se FIN 5. juni 1989 i Utv. 1989/580 og 17. september 1997 Utv. 1997/1291.
7.1.3 Aksjeselskap mv. og samvirkeforetak (SA), underskudd i fisjonsåret
Årets underskudd før fisjonen kan etter skattyterens valg behandles på følgende måter:
  • underskuddet fordeles på de selskapene som består etter fisjonen i samme forhold som aksjekapitalen er fordelt, eller
  • underskuddet fordeles på de selskapene som består etter fisjonen slik at resultatet blir tilnærmet riktig i forhold til den virksomheten eller del av virksomhet selskapene driver videre.
Se FIN 28. september 1997 i Utv. 1998/108.
7.1.4 Selskap med deltakerfastsetting, overskudd/underskudd i fisjonsåret
Overskudd/underskudd fra årets begynnelse og fram til fisjonstidspunktet fordeles på deltakerne i det overdragende selskapet etter eierandel før fisjonen.

7.2 Korreksjonsinntekt

7.2.1 Tidligere års korreksjonsinntekt
Reglene om korreksjonsinntekt ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012. Tidligere inntektsført korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført tidligere, skal fradragsføres i sin helhet i 2017. Ved fisjon av selskap kan krav på fradrag for tidligere inntektsført korreksjonsinntekt fordeles på de selskapene som består etter fisjonen, enten
  • forholdsmessig etter aksjekapitalen, eller
  • i naturlig sammenheng med delingen av virksomheten.

7.3 Tilleggsvederlag i form av formuesobjekt mv.

Yter det overtakende selskapet tilleggsvederlag i form av formuesobjekter mv., som hos aksjonærene behandles som utbytte, skal det foretas uttaksbeskatning hos selskapet når vilkårene for dette er oppfylt. Behandles tilleggsvederlaget som realisasjonsvederlag (innløsning av enkeltaksje) hos aksjonær, skal det foretas gevinst-/tapsberegning hos selskapet for det formuesobjektet som benyttes som tilleggsvederlag. Dette gjelder tilsvarende for selskap med deltakerfastsetting, men slik at tilleggsvederlag som behandles som utbytte for aksjonær, behandles som utdeling etter sktl. § 10-42 for deltaker.Om skattefritak etter sktl. § 2-38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet «Fritaksmetoden».

8 Virkning av skattefri fisjon for eierne (aksjonærene/medlemmene/deltakerne)

8.1 Generelt

Ved en skattefri fisjon anses ikke eierne i det opprinnelige selskapet å ha realisert aksjene/andelene ved ombytte til aksjer/andeler i de(t) nye selskapet. Det skal derfor ikke foretas beskatning etter reglene om realisasjon. Om unntak hvor det ytes tilleggsvederlag, se pkt. 8.6.Overføring av eiendeler fra det opprinnelige selskapet til de nye selskapene, anses ikke som utbytte/utdeling for eierne i de nye selskapene.

8.2 Inngangsverdi på aksjer/andeler

Om fordeling av inngangsverdi på aksjer, se pkt. 4.9.4 og emnet «Aksjer – realisasjon», og for andeler, se pkt. 4.9.6.

8.3 Deltaker, utdeling før fisjonstidspunktet

Utdeling etter sktl. § 10-42 før fisjonstidspunktet, tilordnes de respektive deltakerne i det overdragende selskapet før fisjonen.

8.4 Aksjonær, utbytte før fisjonstidspunktet

Utbytte etter sktl. § 10-11 som besluttes utdelt før fisjonstidspunktet, tilordnes de respektive aksjonærer i det overdragende selskapet før fisjonen.

8.5 Medlem i samvirkeforetak, utdeling av renter på andelskapital før fisjonstidspunktet

Utbytte etter sktl. § 10-11 som besluttes utdelt før fisjonstidspunktet, tilordnes de respektive medlemmer i det overdragende foretaket før fisjonen.

8.6 Tilleggsvederlag

8.6.1 Generelt
Skattefritaket ved fisjon omfatter ikke tilleggsvederlag til aksjonær eller deltaker, jf. sktl. § 11-6. Tilleggsvederlag beskattes etter skattelovens alminnelige regler, se nedenfor.
8.6.2 Aksjonær
Tilleggsvederlag som utdeles likt til alle aksjonærer enten i det overdragende eller det overtakende selskapet, skal behandles som utbytte og gir for personlige aksjonærer eventuelt rett til skjerming, se emnet «Aksjer – utbytte».Får noen av aksjonærene færre vederlagsaksjer enn bytteforholdet skulle tilsi, og/eller et forholdsmessig større tilleggsvederlag enn andre aksjonærer, er dette en delvis realisasjon som utløser beskatning av gevinst/fradrag for tap. Den delen av tilleggsvederlaget som overstiger tilleggsvederlag som de øvrige aksjonærer får, anses som vederlag for de realiserte aksjene. Antallet realiserte aksjer vil være differansen mellom mottatte aksjer og det antallet aksjonæren skulle hatt etter bytteforholdet.Om skattefritak etter sktl. § 2-38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet «Fritaksmetoden».Om behandling av utbytte til utenlandske aksjonærer, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5.2.Eventuell kontantutløsning mot nedskrivning av selskapets innbetalte aksjekapital, anses som skattefri tilbakebetaling av innskutt kapital som skal redusere aksjonærens inngangsverdi. Så langt utbetalingen dekkes av tidligere fondsemisjon eller aksjekapitalen ikke endres, er utbetalingen å anse som utbytte etter skattelovgivningens regler.
8.6.3 Medlem i samvirkeforetak (SA)
Om utdeling av tilleggsvederlag ved fisjon av samvirkeforetak (SA), se samvirkelova § 121 fjerde ledd, jf. § 106.Tilleggsvederlag som utdeles likt til alle medlemmer, enten i det overdragende eller det overtakende foretaket, skal behandles som utbytte. For personlige medlemmer vil dette eventuelt gi rett til skjerming. Om skattefritak etter sktl. § 2-38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet «Fritaksmetoden».
8.6.4 Deltaker i selskap med deltakerfastsetting
Tilleggsvederlag som deles ut likt til alle deltakere ved fisjon, jf. sktl. § 11-5, behandles skattemessig som en vederlagsfri utdeling så langt utdelingen ikke anses som en tilbakebetaling av innbetalt kapital.Om hva som regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 8.Får noen av deltakerne mindre eierandel enn bytteforholdet skulle tilsi, og et forholdsmessig større tilleggsvederlag enn andre deltakere, er dette en hel eller delvis realisasjon som utløser beskatning av gevinst/fradrag for tap. Den delen av tilleggsvederlaget som overstiger tilleggsvederlag som de øvrige deltakerne får, anses som vederlag for eierandelene. Størrelsen av den realiserte eierandelen vil være differansen mellom den eierandelen deltakeren skulle hatt etter bytteforholdet og den mottatte eierandelen.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.