Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Formue
1 Generelt
2 Hvem er skattepliktig for formue
3 Hvem formuen skal skattlegges hos
4 Hva er bruttoformue
5 Tidspunkt for skattlegging
6 Verdsetting, generelt
7 Verdsetting, eiendeler med lovfestet verdsettingsrabatt
8 Verdsetting, fast eiendom
9 Verdsetting, næringseiendom
9.1 Generelt
9.2 Begrensningsregel
9.3 Eiendommer som omfattes
9.4 Eiendommer som ikke omfattes
9.5 Eiendom som brukes både til bolig- og næringsformål
9.6 Innrapportering av opplysninger om næringseiendom
9.7 Verdsetting av utleid næringseiendom
9.7.1 Hva som regnes som utleie, avgrensning mot annen type aktivitet/virksomhet
9.7.2 Minstekrav til omfang av utleie
9.7.3 Hovedregel om verdsetting
9.7.4 Utleie deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.
9.7.5 Utleie av deler av næringseiendom
9.7.6 Eierskifte
9.7.7 Deling/seksjonering av eiendom
9.7.8 Utleie til nærstående mv.
9.8 Verdsetting av ikke-utleid næringseiendom
9.9 Næringseiendom som delvis leies ut
9.10 Oppdeling av matrikkelenhet i underenheter eller verdsetting under ett av flere matrikkelenheter
9.11 Endret bruk av eiendom
9.12 Næringsbygg under oppføring
10 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)
11 Satser for formuesskatt
12 Skattestedet
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Formue


  • Sktl. § 2-1 syvende og niende ledd, § 2-2 sjette ledd, § 2-3 første ledd bokstav a og b, § 2-5 første ledd bokstav d og annet ledd bokstav b, § 2-15 annet ledd, § 2-32, § 2-33, § 2-35, § 2-36 første, annet, femte og sjette ledd, kap. 4.
  • FSFIN kap. 4 og § 6-47-11.
  • Takseringsreglene § 1-1, § 2-1 og § 3-1.

1 Generelt

Ved fastsettingen av skattegrunnlaget settes formuen til skattepliktig bruttoformue minus fradragsberettiget gjeld ved utgangen av inntektsåret, normalt den 31. desember kl. 24.00 i inntektsåret (1. januar kl. 00.00 i fastsettingsåret), jf. sktl. § 4-1.For skattytere med avvikende regnskapsår, skal formuesfastsettingen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i fastsettingsåret, jf. sktl. § 4-1 annet ledd.Om hva som er skattepliktig bruttoformue, se nedenfor. Om hva som er fradragsberettiget gjeld, se emnet «Gjeld».

2 Hvem er skattepliktig for formue

2.1 Forskuddspliktige skattytere som er skattepliktige som bosatt i Norge

2.1.1 Hovedregel
Som hovedregel er alle
  • personer, og
  • dødsbo
som er skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge ved utgangen av inntektsåret, skattepliktig for hele sin formue, jf. sktl. § 2-1 syvende og niende ledd. Om unntak, se nedenfor.Det avgjørende tidspunktet er utgangen av inntektsåret, det vil si den 31. desember kl. 24.00 der det ikke er avvikende regnskapsår. En skattyter som dør før dette tidspunktet kan derfor ikke formuesbeskattes. Formuen skattlegges i slike tilfeller hos etterfølgerne. Se nærmere emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».Om hvilke personer som anses bosatt og om hvilke dødsbo som anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted».
2.1.2 Unntak
Det er unntak fra beskatning for bl.a. utlendinger som oppholder seg i Norge for å studere og for utenlandske diplomater, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 5.1.2 og pkt. 3.6.

2.2 Etterskuddspliktige hjemmehørende i Norge

Etterskuddspliktige er fritatt for formueskatt til kommunen og fylkeskommunen, jf. sktl. § 2-36 annet ledd.Følgende etterskuddspliktige hjemmehørende i Norge er etter sktl. § 2-36 første ledd også fritatt for formueskatt til Staten:
  • aksjeselskap og allmennaksjeselskap
  • selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital
  • interkommunalt selskap, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser (DA)
  • verdipapirfond og
  • statsforetak etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, herunder statsforetak som produserer, omsetter, overfører eller distribuerer elektrisk kraft, se FIN 10. november 1994 i Utv. 1994/1436.
Andre selskaper og sammenslutninger skal som hovedregel svare formueskatt til Staten. Dette vil bl.a. omfatte
  • stiftelser
  • kreditt- og hypotekforeninger
  • selveiende finansieringsforetak
  • sparebanker
  • gjensidige forsikringsselskap
  • samvirkeforetak
  • skattepliktige pensjonskasser, se FIN 2. mai 1994 i Utv. 1994/548
Det er omfattende generelle unntak fra beskatning for blant annet staten, fylkeskommuner, kommuner, skattefrie institusjoner, kirker og kirkesamfunn, diverse fond mv., se emnet «Skattefrie institusjoner mv.».

2.3 Forskningsinstitusjoner som mottar statlig basisbevilgning

2.3.1 Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning
Forskningsinstitusjoner som er organisert som stiftelse og som mottar statlig basisbevilgning i henhold til «Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter», er fritatt for skatt på formue, se sktl. § 2-36 femte ledd.Fritaket gjelder bare for eiendeler som inngår i stiftelsens forsknings- og utviklingsvirksomhet. Eiendeler som inngår i annen type aktivitet som stiftelsen driver, faller utenfor skattefritaket. Som forsknings- og utviklingsarbeid anses kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Forsknings- og utviklingsarbeid omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, jf. FSFIN § 2-36-1 første ledd annet punktum. Det har ikke betydning for skattefritaket om forskningen utføres mot vederlag eller ikke. Også oppdragsforskning anses som forsknings- og utviklingsarbeid i denne sammenheng.Skattefritaket kan for eksempel omfatte faste eiendommer, anlegg, maskiner, tekniske installasjoner og annet utstyr. Dersom eiendelene også benyttes i annen type virksomhet, skal det foretas en vesentlighetsvurdering, slik at eiendeler som hovedsakelig benyttes i forsknings- og utviklingsvirksomheten, omfattes av fritaket, jf. sktl. § 2-36 femte ledd annet punktum og FSFIN § 2-36-1 første ledd første punktum. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Dette gjelder bl.a. aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv., jf. FSFIN § 2-36-1 første ledd tredje og fjerde punktum. Driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvider, finansielle eiendeler omfattes, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l., jf. FSFIN § 2-36-1 første ledd femte punktum. Formuesskattefritaket for driftskapital er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet, jf. FSFIN § 2-36-1 første ledd siste punktum.Skattefritaket er betinget av at stiftelsens økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet og kostnadene knyttet til disse kan holdes atskilt og at formuesskattefritaket kommer den ikke-økonomiske aktiviteten til gode, se Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 22.3. Som ikke-økonomisk aktivitet anses bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre menneskelige ressurser, utføring av uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater.Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet skatt av nettoformuen på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter, jf. FSFIN § 2-36-2 første og annet punktum. Ved beregningen av nettoformuen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjekter som kommer inn under formuesskattefritaket og andre objekter, jf. FSFIN § 2-36-2 første ledd fjerde punktum.Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2-36 femte ledd tredje punktum og FSFIN § 2-36-4 første ledd. Det må da beregnes en "fiktiv" formuesskatt for eiendeler som hovedsakelig er knyttet til stiftelsens forskningsaktiviteter og som uten fritaket ville blitt formuesbeskattet. Gjelder det en institusjon som ikke har erverv til formål og som er skattefri etter sktl. § 2-32 første ledd, skal det ved beregningen ikke tas med eiendeler som er knyttet til den skattefrie virksomheten. Derimot omfatter beregningen eiendeler knyttet til eventuell skattepliktig økonomisk virksomhet som utøves av en slik forskningsstiftelse, jf. sktl. § 2-32 annet ledd. Videre omfatter beregningen formuesskatt som etter de alminnelige reglene i sktl. § 2-2, jf. §§ 4-1 flg. ville blitt pålagt en forskningsstiftelse som anses å drive virksomhet (har erverv til formål). Ved beregningen skal formuesskatten fastsettes til det den ville ha utgjort etter de alminnelige reglene, dersom forskningsstiftelsen ikke hadde vært særskilt fritatt for formuesskatt etter sktl. § 2-36 femte ledd. Et beløp tilsvarende den beregnede formuesskatten (det fritatte skattebeløpet) må deretter overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til de ikke-økonomiske aktivitetene. Fordelen skal overføres selv om den økonomiske delen av virksomheten isolert sett har gått med underskudd og den ikke-økonomiske delen isolert sett har gått med overskudd. Instituttene må gjennom sin regnskapsføring kunne dokumentere at fordelsbeløpet er tatt ut av den økonomiske aktiviteten og benyttet til ikke-økonomisk aktivitet, jf. FSFIN § 2-36-4 første ledd fjerde punktum.Overføringen av fordelsbeløpet er kun en omdisponering av midler fra den økonomiske aktiviteten til den ikke-økonomiske aktiviteten og ikke noen fradragspost i den skattepliktige økonomiske aktiviteten.
2.3.2 Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet, jf. sktl. § 2-36 sjette ledd. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter og som ville vært den beregnede skattefordelen i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse, se sktl. § FSFIN § 2-36-3 tredje punktum og pkt. 2.3.1. Skattefritaket er videre betinget av at skattefordelen kommer forskningsinstituttets ikke-økonomiske aktivitet til gode. Et beløp tilsvarende skattefordelen for stiftelsen må dermed overføres til det underliggende forskningsinstituttet og anvendes i dets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2-36 sjette ledd siste punktum.

2.4 Bosatt/hjemmehørende i utlandet

Om skatteplikt til Norge for personer som er bosatt/selskaper som er hjemmehørende i utlandet, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster».

2.5 Personer bosatt/selskaper hjemmehørende på Svalbard

Om skatteplikt til fastlandet for personer bosatt/selskaper hjemmehørende på Svalbard, se emnet «Svalbard».

3 Hvem formuen skal skattlegges hos

3.1 Generelt

Bruttoformuen skattlegges hos den reelle eieren av formuesobjektet. Således skal rettigheter skattlegges hos rettighetshaveren dersom rettighetene er skattepliktig formue. Hvem som står som tinglyst hjemmelsinnehaver av en fast eiendom eller rettighet, er ikke avgjørende, men vil etter omstendighetene være et moment ved vurderingen av hvem som er eier. Om hvem som anses å være eier, se emnet «Eierbegrepet».

3.2 Omtvistet eiendomsrett

Hvis eiendomsretten er omtvistet, skal det mest sannsynlige eierforholdet legges til grunn ved skattleggingen. Sentrale momenter vil være hvem som utøver rådigheten/eiendomsretten eller er i besittelse av formuesobjektet.

3.3 Ektefeller

Om skattlegging av formue hos ektefeller, se SSV § 2-1 og § 2-3 og emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

3.4 Ikke-meldepliktige samboere

Formuesposter beskattes hos den av de ikke-meldepliktige samboerne som er reell eier. Er begge eiere, skattlegges formuesposten med en halvpart på hver, med mindre de ikke-meldepliktige samboerne godtgjør et annet eierforhold.

3.5 Barn og ungdom

Om når barns og ungdoms formue skal skattlegges hos foreldrene og når barns og ungdoms formue kan skattlegges særskilt hos barnet, se emnet «Barn og ungdom».

3.6 Selskap med deltakerfastsetting

Om skattlegging av formue i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». Om beskatningen av formue i sameier, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

3.7 Boligselskap

Om skattlegging av formue i boligselskap som ikke er eget skattesubjekt, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».

3.8 Leasing

Om hvem som skal formuesbeskattes for leaset objekt, og eventuell forskuddsbetalt leasingleie, se emnet «Leasing».

3.9 Leietakers påkostning

Påkostes et leid formuesobjekt av en leietaker, blir leietakeren normalt ikke eier av påkostningen. Verdien formuesbeskattes hos eieren av objektet. Er påkostningen av en slik art at den kan anses som et eget formuesobjekt, og leietakeren kan ta med seg dette ved leieforholdets opphør, kan leietakeren bli ansett som eier. I så fall skal leietakeren formuesbeskattes for verdien.

3.10 Trygdefinansiert bil

Om trygdefinansiert bil, se emnet «Bil – formue».

3.11 Dødsfall

Om hvem som skal formuesbeskattes i forbindelse med dødsfall, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

3.12 Konkurs/akkord

Om formuesbeskatning i forbindelse med konkurs og gjeldsforhandling, se emnene «Konkurs» og «Gjeldsforhandling».

3.13 Inntekts- eller bruksnytelse

Når noen ved testament eller annen gyldig disposisjon har bestemt at inntektsnytelsen av kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i en viss tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, beskattes kapitalen eller eiendommen som formue på rente- eller bruksnyterens hånd, så lenge denne retten vedvarer, jf. sktl. § 4-50.

3.14 Utlånte verdipapirer

Om formuesbeskatning av utlånte verdipapirer, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

4 Hva er bruttoformue

4.1 Generelt

Som skattepliktig bruttoformue regnes i utgangspunktet alle formuesobjekter med omsetningsverdi som skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret, herunder fysiske gjenstander, verdipapirer, rettigheter osv. I utgangspunktet gjelder dette uansett hvor i verden eiendelene befinner seg. Nærmere om skattlegging av formue i utlandet, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter».Som hovedregel foreligger det skatteplikt for en formuespost selv om rettigheten/kravet ikke er forfalt til betaling eller er tilbakeholdt av yteren i henhold til avtale mv., se likevel om unntak nedenfor.Det er uten betydning når eller hvordan skattyteren er blitt eier av vedkommende formuesobjekt. Følgelig skal den delen av årets inntekt som er i behold ved inntektsårets utgang, formuesbeskattes, f.eks. årets renter av bankinnskudd. Beløp mottatt som forskuddsbetaling tas med i formuen i den utstrekning midlene er i behold ved inntektsårets utgang. Dette gjelder selv om forskuddsbetalingen ikke er opptjent. Om eventuelt fradrag for det som skattyteren har plikt til å yte, se emnet «Gjeld». Krav på erstatning etter skade, brann mv. er skattepliktig formue selv om erstatningens størrelse ennå ikke er avgjort. Om verdsettingen, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 1.2. Verdien av bygninger og anlegg under oppføring skal også tas med som formue, selv om de ikke er ferdige ved utløpet av inntektsåret. Om verdsetting av bygg og anlegg under oppføring, se emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse». Om verdsetting av bolig under oppføring, se emnet «Bolig – formue», pkt. 7.

4.2 Fast eiendom/anlegg i utlandet

Personer bosatt i Norge er skattepliktig etter intern rett for formue i fast eiendom i utlandet, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 2.1.1. Det samme gjelder dødsbo og visse selskaper hjemmehørende i Norge, se pkt. 2.2. Nærmere om verdsetting av bolig og fritidsbolig, se emnet «Bolig – formue». Om verdsetting av fast eiendom for øvrig, se pkt. 8.2.

4.3 Avtale om kjøp av formuesobjekt, utføring av arbeid mv.

En avtale om kjøp av formuesobjekt, utføring av arbeid mv. som er helt uoppfylt fra begge parter, skal det ikke tas hensyn til hos noen av partene ved formuesbeskatningen. Er avtalen helt eller delvis oppfylt fra minst en av partene, skal hver av dem ta med i bruttoformuen verdien av det de har mottatt og det de etter avtalen har krav på fra den annen part. (Det som eventuelt gjenstår for skattyteren å yte, føres opp som gjeld.)

Eksempel

A kjøper en gjenstand av B og betaler kr 100 000 i forskudd i desember. Gjenstanden leveres etter årsskiftet. Kjøpesum er kr 250 000.

Ved årsskiftet anses selgeren fremdeles som eier av gjenstanden og formuesverdien skal fortsatt inngå i hans skattegrunnlag. I tillegg skal han i prinsippet ta hensyn til avtalen ved at kravet på restkjøpesummen (kr 150 000) tas med i skattegrunnlaget som en fordring, og forpliktelsen til å levere gjenstanden (kr 250 000) tas med som gjeld. I praksis er det tilstrekkelig at han ved fastsettingen av formuesskattegrunnlaget bare tar med mottatt forskudd (kr 100 000) som en forpliktelse.

Kjøperen skal i prinsippet ta hensyn til avtalen ved at kravet på å få overført gjenstanden (kr 250 000) tas med i skattegrunnlaget som formue og forpliktelsen til å betale restkjøpesummen (kr 150 000) tas med som gjeld. I praksis er det tilstrekkelig at han bare tar med betalt forskudd (kr 100 000) som formue.

4.4 Ikke skattepliktige formuesposter

4.4.1 Betingede rettigheter
Betingede rettigheter hvor kravet bare kan gjøres gjeldende hvis en fremtidig, uviss betingelse inntrer, f.eks. en ulykkesforsikring, er ikke skattepliktig formue (suspensivt betinget rettighet), jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a. Rettigheter hvor det ikke er knyttet noen betingelser til kravet, men hvor rettigheten faller bort dersom en fremtidig uviss betingelse inntrer, skal ikke unntas fra formuesbeskatning (resolutivt betinget rettighet). Det samme gjelder krav som forfaller på en fastsatt dato eller når skyldneren dør.
4.4.2 Tidsbegrenset bruksrett
Verdi av tidsbegrenset rett til å bruke fast eiendom eller løsøre er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav b. Dette gjelder selv om retten er betalt på forskudd eller kjøpt av den opprinnelige rettighetshaveren. Om grensen mellom stetsevarige og tidsbegrensede retter, se emnet «Rettigheter i fast eiendom». Om tilfeller hvor bruksnyter av en tidsbegrenset bruksrett likevel er skattepliktig for formuen av det objektet bruksretten er knyttet til, se pkt. 3.13.Verdien av følgende bruksrettigheter skal f.eks. ikke tas med ved formuesbeskatningen av rettighetshaveren såfremt de er tidsbegrensede:
  • rett til vederlagsfri bruk av bolig, f.eks. føderåd
  • rett til å bruke et leid skip (certeparti)
  • rett til å bruke en leid tomt/grunnareal (festerett)
  • veirett, fiskerett mv. på annens eiendom
  • bruksrett etter en forpaktningskontrakt.
Om formuesbeskatning av fiskeritillatelser knyttet til fiskefartøy, se emnet «Fiske», pkt. 6.2.
4.4.3 Tidsbegrenset rett til periodiske ytelser
Verdien av krav på periodiske ytelser som skal svares i et begrenset tidsrom, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav c. Dette unntaket omfatter krav på pensjoner, føderåd, festeavgift ved tidsbegrensede festekontrakter o.l. Krav på utbetaling av den enkelte termin er formue dersom terminen er forfalt til betaling.Om formuesbeskatning av livrenter, se emnet «Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)», pkt. 2. Om formuesbeskatning av individuelle pensjonsordninger (IPA og IPS), se pkt. 4.4.12.Krav på en fast kjøpesum som skal betales i avdrag er ikke en periodisk ytelse som omfattes av unntaket. Om grensen mellom pensjon og betaling av kjøpesum, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.6.
4.4.4 Krav på lønn
Verdien av krav på lønn, herunder feriepenger, er ikke skattepliktig formue så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav d.Unntaket gjelder ikke for krav på vederlag for oppdrag utført som ledd i virksomhet. Slike krav er skattepliktig formue når kravet er oppstått, dvs. når skattyter har ervervet en ubetinget rett til betaling.
4.4.5 Erstatningsutbetaling og engangsutbetaling av forsikring til personer som fyller 21 år eller er yngre i inntektsåret
Person som fyller 21 år eller er yngre i inntektsåret er fritatt for formuesskatt på visse engangserstatninger/forsikringsutbetalinger for personskade og tap av forsørger, jf. sktl. § 4-22. Dette omfatter
  • engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven
  • engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett
  • engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte
  • engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger
Nærmere om formuesskattefritaket for ovennevnte erstatninger/utbetalinger, se emnet «Barn og ungdom», pkt. 4.
4.4.6 Krav på rente og utbytte
Verdien av krav på renteterminer og aksjeutbytte mv., er ikke skattepliktig formue så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav d.Avtaler om fastrenteinnskudd kan ofte innebære at rentene ikke skal tillegges kontoen før ved utløpet av for eksempel en fastsatt bindingstid, og ikke som normalt ved hvert årsskifte. Verdien av slike rentekrav inngår ikke i den skattepliktige formuen før ved årsskiftet etter at rentene er kapitalisert/godskrevet. På visse bankinnskudd får skattyteren godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved uttak med fastsatt prosent av det uttatte beløpet. Ved formuesfastsettingen skal innestående ikke reduseres med eventuell uttaksprovisjon som vil påløpe ved uttak av innestående beløp.
4.4.7 Patenter/kunstnerrettigheter
Verdien av opphavsrett til åndsverk eller patent, er ikke skattepliktig formue så lenge retten er i opphavsmannens eie, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav e. Verdien er skattepliktig formue hos etterfølger, jf. sktl. § 4-1 første ledd. Om hva som er åndsverk, se emnet «Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år».
4.4.8 Forretningsverdi (goodwill)
Verdien av forretningsverdi (goodwill) er ikke skattepliktig formue selv om den er ervervet mot vederlag og er aktivert i regnskapet/står på saldogruppe b, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav f. Om hva som er forretningsverdi, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».
4.4.9 Kunnskap (knowhow)
Verdien av kunnskap, for eksempel teknisk eller merkantil kunnskap, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav g.
4.4.10 Overskytende forskudd
Overskytende forskudd på skatt anses i prinsippet som skattepliktig formue, men skal i praksis ikke formuesbeskattes. Tilleggsforskudd som er innbetalt i løpet av inntektsåret, og som vesentlig vil overstige beregnet skatt, skal imidlertid tas med som en utestående fordring ved formuesfastsettingen.
4.4.11 Avling i jordbruket
Egenprodusert avling som er nødvendig for gårdsdriften, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav h.
4.4.12 Visse livsforsikringer og pensjonsspareordninger
Verdien av livsforsikringer som er tegnet for å tilfredsstille tvungne innskudd i pensjonsordning, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav j. Verdien av midler i individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA), er ikke skattepliktig formue, jf. FSFIN § 6-47-11. Skattefritaket gjelder ikke for midler plassert i premiefond. Verdien av midler i individuell pensjonsordning (IPS) er heller ikke skattepliktig formue, jf. FSFIN § 4-2-1. Se for øvrig emnene om pensjon.
4.4.13 Svalbard
Om skattlegging av formue for personer bosatt/selskap hjemmehørende på Svalbard, se emnet «Svalbard».

4.5 Fribeløp

4.5.1 Generelt
Fribeløpene nevnt nedenfor gjelder bare for personlige skattytere. Fribeløpene gjelder også for aktuelle formuesposter plassert i enkeltpersonforetak og som inngår i et regnskap. For deltakere i selskaper med deltakerfastsetting gjelder ikke fribeløpet for vedkommendes andel av selskapets formue, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».
4.5.2 Innbo mv.
Det er et fribeløp for verdien av privat innbo og løsøre som ikke gir inntekt, jf. sktl. § 4-20 første ledd bokstav b. Fribeløpet gjelder felles for ektefeller når de skattlegges under ett (felles eller særskilt) (ikke atskilt), jf. sktl. § 4-20 annet ledd. Om hva som inngår i fribeløpet og størrelsen av det, se emnet «Innbo og løsøre».
4.5.3 Kontanter mv.
Det er et fribeløp for personlige skattytere for beholdning av kontanter og tilsvarende likvide midler på kr 3 000, jf. sktl. § 4-20 første ledd bokstav a.Ektefeller som skattlegges under ett(felles eller særskilt) (ikke atskilt) har bare rett til ett fribeløp. Det gis ikke særskilt fribeløp når barns kontantbeholdning skattlegges hos foreldrene, jf. sktl. § 4-20 annet ledd.Som tilsvarende likvide midler regnes f.eks. utenlandsk valuta, reisesjekk, kontantsjekk, mottatt sjekk som ikke er innløst/godskrevet og bankremisser.

5 Tidspunkt for skattlegging

5.1 Generelt

Det er den bruttoformuen skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret, normalt den 31. desember kl. 24.00 som skal skattlegges hos vedkommende (1. januar kl. 00.00 i fastsettingsåret). Eierskifte som skjer etter utløpet av inntektsåret, f.eks. 1. januar året etter, tas ikke i betraktning med mindre kjøpsavtalen helt eller delvis er oppfylt før utgangen av inntektsåret. Tilsvarende tas det ikke hensyn til at formuesposten ødelegges etter dette tidspunktet, f.eks. om boligen brenner den 1. januar i året etter inntektsåret.

5.2 Avvikende regnskapsår

For skattytere med avvikende regnskapsår skal formuesfastsettingen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i fastsettingsåret.

6 Verdsetting, generelt

I utgangspunktet skal bruttoformuen settes til den omsetningsverdien de skattepliktige formuespostene hadde ved utgangen av inntektsåret, normalt den 31. desember kl. 24.00, jf. sktl. § 4-1 første ledd. Sktl. § 4-10 til 4-18 har en rekke presiseringer og unntak fra dette, herunder regler om verdsettingsrabatt for visse typer formuesobjekter. Nærmere om dette, se nedenfor. For kraftanlegg er det særlige regler om verdsettingen i sktl. § 18-5, se emnet «Kraftforetak». For øvrig er det gitt nærmere regler om verdsetting i takseringsreglene.Nærmere om verdsetting av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, se emnet «Aksjer – formue».

7 Verdsetting, eiendeler med lovfestet verdsettingsrabatt

Det skal fastsettes en rabatt ved verdsettingen av driftsmidler og aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og andeler i selskaper med deltakerfastsetting. Rabatten gjelder for aksjer mv. og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige skattytere. For inntektsåret 2017 er rabatten fastsatt til 10 %. Rabatten er forutsatt økt til 20 % med virkning fra og med inntektsåret 2018, se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4. For næringseiendom er verdsettingsrabatten 20 % også for inntektsåret 2017, jf. sktl. § 4-10 fjerde ledd siste punktum. Nærmere om næringseiendom, se pkt. 9.Verdsettingsrabatten for inntektsåret 2017 omfatter
  • børsnoterte aksjer som verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl § 4-12 første ledd
  • ikke børsnotert aksje som verdsettes til 90 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 annet ledd
  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) som verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl. § 4-12 femte ledd
  • aksjeandel i verdipapirfond som skal verdsettes til 90 % av aksjeandelens verdi, jf. sktl. 4-12 sjette ledd annet punktum
  • driftsmidler (utenom sekundærbolig og næringseiendom) som verdsettes til 90 % av skattemessig formuesverdi etter sktl. § 4-17- annet ledd
  • andel i selskap med deltakerfastsetting som verdsettes til 90 % av andelens verdi beregnet etter sktl. § 4-40, jf. § 4-40 siste punktum
  • næringseiendom som verdsettes til 80 % av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. sktl. § 4-10 fjerde ledd siste punktum.
Fradrag for tilhørende gjeld skal også reduseres tilsvarende ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-19. Nærmere om reduksjon av tilhørende gjeld, se emnet «Gjeld», pkt. 3.5.2.For at det ikke skal gis rabatt to ganger ved fastsettingen av formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer, (først ved verdsettingen av selskapets eiendeler og deretter ved skattleggingen av aksjonærene) er det i sktl. § 4-12 syvende ledd gitt en bestemmelse om at selskapets eiendeler og gjeld skal medregnes til full verdi ved verdsettingen av aksjene uten hensyn til særlige regler om rabatt i sktl. kap. 4. Unntak er gjort for næringseiendommer eid av ikke-børsnotert selskap, som bare skal medregnes til 89 prosent av full verdi ved verdsettingen av aksjene, jf. sktl. § 4-12 syvende ledd annet punktum. Dette skyldes at slike eiendommer har en lovfestet verdsettingsrabatt på 20 %, jf. sktl. 4-10 fjerde ledd. Da aksjer omfattes av reglene om verdsetting til 90 % av full verdi etter sktl. § 4-12 annet ledd, innebærer 89 %-regelen at næringseiendommer eid av ikke-børsnoterte selskaper til sammen får en tilsvarende rabatt på 20 % av beregningsgrunnlaget ved formuesbeskatningen av aksjonærene.Ikke-børsnotert aksjeselskaps reduksjon av formuesverdien av næringseiendom til 89 % av full verdi etter sktl. § 4-12 syvende ledd, omfattes ikke av reglene om gjeldsreduksjon i sktl. § 4-19.Nærmere om verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer, se emnet «Aksjer – formue».

8 Verdsetting, fast eiendom

8.1 Generelt

Om verdsetting av
  • boligeiendommer og fritidseiendommer, herunder boligeiendommer utleid i virksomhet, se emnet «Bolig – formue», sktl. § 4-10 og takseringsreglene § 1-1-1.
  • jordbrukseiendommer inklusiv husbehovskog (skog som bare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner), men ikke skogbruk, se emnet «Jordbruk – allment».
  • skogbrukseiendom, se emnet «Skogbruk».
  • fast eiendom med hjemfallsrett, se HRD i Utv. 1958/619 (Rt. 1958/801).
  • næringseiendom, se pkt. 9
  • fast eiendom i utlandet, se pkt. 8.2.
  • andre faste eiendommer, herunder tomter utenfor virksomhet, se sktl. § 4-10 første ledd, takseringsreglene § 1-1-2 og emnet «Tomt».

8.2 Fast eiendom i utlandet

8.2.1 Bolig- og fritidseiendommer
Om verdsetting av bolig- og fritidseiendommer i utlandet, se emnet «Bolig – formue», pkt. 10
8.2.2 Ikke-utleid næringseiendom
Reglene i FSFIN § 4-10 om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom gjelder ikke for eiendom i utlandet, jf. FSFIN § 4-10-3 tredje ledd siste punktum. Disse verdsettes etter takseringsreglene § 2-1-1. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i den kommunen i Norge hvor eieren er bosatt/hjemmehørende, er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Ved første gangs taksering skal formuesverdien verken overstige 96 % av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 96 % av eiendommens markedsverdi, se takseringsreglene § 2-1-1 tredje ledd. Omsetning påvirker normalt ikke eiendommens fastsatte formuesverdi.
8.2.3 Utleid næringseiendom
Reglene i FSFIN § 4-10 om verdsetting av utleid næringseiendom gjelder også for eiendom i utlandet, se pkt. 9.7.
8.2.4 Annen fast eiendom
Ved verdsetting av annen fast eiendom i utlandet tas det utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i vedkommende kommune i Norge er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Formuesverdien skal verken overstige 80 % av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 % av eiendommens markedsverdi, se takseringsreglene § 1-1-2.

9 Verdsetting, næringseiendom

9.1 Generelt

Formuesverdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. sktl. § 4-10 fjerde ledd første punktum. Det framgår av sktl. § 4-10 fjerde ledd siste punktum at formuesverdien skal settes til 80 % av en slik beregnet utleieverdi. Dette gjelder uavhengig av om eiendommen er utleid eller ikke. Det er i FSFIN § 4-10 fastsatt regler for verdsetting av både utleid og ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3 første og annet ledd. Om hvilke typer eiendom som omfattes, se pkt. 9.3. Om reduksjon av fradrag for forholdsmessig andel av gjeld som faller på eiendel med verdsettingsrabatt, se emnet «Gjeld», pkt. 3.5.2.Ved verdsettingen av næringseiendom i ikke-børsnotert aksjeselskap, skal verdien settes til 89 % av full verdi, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 4.1.

9.2 Begrensningsregel

Formuesverdien for næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom det dokumenteres at fastsatt formuesverdi overstiger 96 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. sktl. § 4-10 første ledd tredje punktum. Denne begrensningsregelen gjelder både for utleide og ikke-utleide næringseiendommer.

9.3 Eiendommer som omfattes

Reglene i FSFIN § 4-10 om verdsetting av næringseiendom omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter. Reglene omfatter for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, overnattingssteder, tomter, parkeringshus, verksteder mv. som eieren bruker selv eller leier ut. Om unntak, se nedenfor.For utleide fritidseiendommer gjelder reglene bare dersom utleien er så omfattende at den regnes som virksomhet for utleieren eller inngår i annen virksomhet for utleieren, jf. FSFIN 4-10-2 annet ledd. Om når utleie av fritidseiendom anses som virksomhet i seg selv, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.3.13. Bedriftshytter hvor bruken faller inn under reglene om rimelig velferdstiltak, jf. FSFIN § 5-15-6 første ledd, anses ikke som utleid fritidsbolig etter FSFIN § 4-10-2 annet ledd. Slike hytter verdsettes etter reglene for fritidseiendommer, se emnet «Bolig – formue». Derimot omfattes fritidseiendom som ansatt eller aksjonær disponerer mot fullt vederlag eller på en slik måte at det gir grunnlag for fordelsbeskatning av brukeren. Se FIN 18. januar 2011 i Utv. 2011/272.Reglene i FSFIN § 4-10-3 første ledd om verdsetting av utleid næringseiendom, omfatter også utleid næringseiendom i utlandet.

9.4 Eiendommer som ikke omfattes

Følgende eiendommer omfattes aldri av reglene om verdsetting av næringseiendom:
  • boligeiendom som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet ledd
  • andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 tredje ledd
  • jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11
  • kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.
Boliger og andeler i boligselskap verdsettes etter reglene om boligeiendom selv om de inngår i en utleievirksomhet.

9.5 Eiendom som brukes både til bolig- og næringsformål

Brukes en eiendom både til boligformål og næringsformål, skal eiendommen verdsettes som næringseiendom hvis arealet som brukes til annet næringsformål enn utleie til bolig, utgjør minst halvparten av eiendommens areal. En eiendom som for eksempel inneholder 300 kvm næringslokale (utleid eller ikke-utleid) og fire utleide boenheter på til sammen 220 kvm, samt egen boligdel på 60 kvm, skal verdsettes etter reglene for næringseiendom da næringsdelen utgjør det største arealet (boligarealet utgjør i dette tilfellet til sammen 280 kvm). Hvis mer enn halvparten av næringsarealet er utleid, skal hele eiendommen verdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.Reglene om verdsetting av næringseiendom i FSFIN § 4-10-3 omfatter ikke eiendom som i sin helhet eies av ikke-børsnotert selskap, hvor selskapet ved utgangen av inntektsåret direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det samme gjelder eiendom eid av ikke-børsnotert selskap som ved utgangen av inntektsåret direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30 (skattefri institusjon). Se FSFIN § 4-10-3 tredje ledd, jf. § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum.Realiseres aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap slik at vilkårene for fritak fra oppgaveplikt i FSFIN § 4-12-5 første ledd annet eller tredje punktum ikke lenger er oppfylt, skal næringseiendom eid av selskapet i realisasjonsåret likevel verdsettes etter reglene om verdsetting av næringseiendom i FSFIN § 4-10-3 første eller annet ledd, jf. FSFIN § 4-10-9 fjerde ledd.Ikke utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av verdsettingsreglene i FSFIN § 4-10. Om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom i utlandet, se pkt. 8.2.

9.6 Innrapportering av opplysninger om næringseiendom

Det er fastsatt eget skjema for formue av næringseiendom (RF-1098) hvor eieren av næringseiendom skal beregne formuesverdi av hver enkelt eiendom. Dette skjemaet er pliktig vedlegg til skattemeldingen. Skjemaet skal ikke leveres hvis korrekte opplysninger framgår i forhåndsutfylt skattemelding.

9.7 Verdsetting av utleid næringseiendom

9.7.1 Hva som regnes som utleie, avgrensning mot annen type aktivitet/virksomhet
I noen tilfeller vil det oppstå spørsmål om hvorvidt en aktivitet gjelder utleie som sådan, eller om andre innsatsfaktorer er så vidt betydelige at eiendommen må verdsettes etter reglene om ikke-utleid næringseiendom. Drift av et hotell vil f.eks. normalt være en aktivitet hvor andre innsatsfaktorer er så betydelige at utleien av rom mv. ikke medfører at bygningsmasse kan klassifiseres som utleid næringseiendom når eieren driver aktiviteten selv. Slik aktivitet vil normalt inkludere drift av resepsjon, servering, mv. i et slikt omfang at nevnte fasiliteter må anses som driftsmidler i annen virksomhet.
9.7.2 Minstekrav til omfang av utleie
Reglene om verdsetting av utleid næringseiendom i sktl. § 4-10 fjerde ledd skal anvendes dersom den utleide delen av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 % av eiendommens samlede areal, jf. FSFIN § 4-10-3 første ledd. Det ses i denne sammenhengen bort fra grunnareal (tomt) der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon, jf. FSFIN § 4-10-3 første ledd annet punktum. Næringseiendom hvor utleid del ikke overstiger 50 % av samlet areal, verdsettes etter reglene om ikke utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3 annet ledd, se pkt. 9.8.I bygning som omfatter flere matrikkelenheter skal hver matrikkelenhet på vanlig måte behandles som egen eiendom ved vurderingen av om den enkelte eiendommen omfattes av reglene om verdsetting av utleid næringseiendom. For bygning som bare inneholder én matrikkelenhet og som anses som næringseiendom etter FSFIN § 4-10-2, foretas verdsettingen for bygningen under ett selv om en del av bygningen ikke brukes i virksomhet, for eksempel som egen bolig for eieren. Om verdsetting i slike tilfeller, se FSFIN § 4-10-8. Om oppdeling av matrikkelenhet i underenheter eller verdsetting under ett av flere matrikkelenheter i særlige tilfeller, se pkt. 9.10.
9.7.3 Hovedregel om verdsetting
Formuesverdien av utleid næringseiendom fastsettes til 80 % av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. sktl. § 4-10 fjerde ledd siste punktum.Grunnlaget for beregnet utleieverdi ved fastsetting av formuesverdien per 1. januar i året etter inntektsåret, fastsettes til gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene, fratrukket eierkostnader, jf. FSFIN § 4-10-4 annet ledd. Eierkostnadene fastsettes sjablongmessig til 10 % av gjennomsnittet av brutto utleieinntekter, jf. FSFIN § 4-10-4 annet ledd siste punktum.Har ikke eiendommen vært utleid i tre år, skal inntektsårets brutto utleieinntekt fratrukket eierkostnader legges til grunn, I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 % av inntektsårets brutto utleieinntekt. jf. FSFIN § 4-10-6.Om beregning av utleieinntektene i tilfeller hvor eiendommen ikke er utleid hele året, se pkt. 9.7.4. Om tilfeller hvor bare deler av eiendommen er utleid, se pkt. 9.7.5.Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor, jf. FSFIN § 4-10-4 fjerde ledd. Kalkulasjonsfaktoren beregnes og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret, jf. FSFIN § 4-10-5. For inntektsåret 2016 var kalkulasjonsfaktoren 0,063. Prosentsatsen i eksemplet er den lovfestede satsen på 80 % i sktl. § 4-10 fjerde ledd siste punktum.

Eksempel basert på kalkulasjonsfaktor 0,063

Gjennomsnittet av brutto utleieinntekter for inntektsåret og de to foregående årene utgjør kr 1 000 000. Fra dette beløpet fratrekkes sjablongmessig fastsatte eierkostnader på 10 %, dvs. kr 100 000. Grunnlaget utgjør da kr 900 000 som skal divideres med kalkulasjonsfaktor 0,063.

Kr 900 000 : 0,063 = kr 14 285 714.

Formuesverdien blir etter dette: Kr 14 285 714 x 80 % = kr 11 428 571

9.7.4 Utleie deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.
For eiendom som leies ut hele året, er det totale utleieinntekter i inntektsåret som er grunnlaget for beregning av utleieverdi. Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt omregnes til hva utleieinntekten hadde utgjort for hele året ved å dividere faktisk utleieinntekt på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multiplisere med 12. Samme fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Se FSFIN § 4-10-7 første ledd. Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned, jf. FSFIN § 4-10-7 tredje ledd.For eiendom som det ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie), skal faktisk brutto utleieinntekt benyttes som grunnlag for beregnet utleieverdi etter FSFIN § 4-10-4 annet ledd, jf. FSFIN § 4-10-7 fjerde ledd.Ved inntektsbortfall hele inntektsåret skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, jf. FSFIN § 4-10-7 annet ledd.
9.7.5 Utleie av deler av næringseiendom
Ved delvis utleie av næringseiendom, men hvor utleien er så omfattende at eiendommen faller inn under reglene for utleid næringseiendom, skal inntektsårets utleieinntekt omberegnes til en størrelse som skal tilsvare utleieinntekt som om hele eiendommen var utleid, jf. FSFIN § 4-10-8. Dette gjøres ved å dividere inntektsårets utleieinntekt med utleid areal, og deretter multiplisere med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses i denne sammenhengen bort fra grunnareal (tomt) der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.
9.7.6 Eierskifte
Ved overdragelse av utleid næringseiendom til ny eier i inntektsåret, skal verdsettingen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt, jf. FSFIN § 4-10-9 annet ledd. Månedsleie hos ny eier må omberegnes til årsleie på tilsvarende måte som beskrevet i pkt. 9.7.4. Denne bestemmelsen gjelder i de tilfellene hvor eiendommen anses som utleid næringseiendom også for den nye eieren.
9.7.7 Deling/seksjonering av eiendom
Blir eiendommen delt eller seksjonert i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen, jf. FSFIN § 4-10-9 tredje ledd. Månedsleie for ny matrikkelenhet må omberegnes til årsleie på tilsvarende måte som beskrevet i pkt. 9.7.4.
9.7.8 Utleie til nærstående mv.
Redusert utleieinntekt som følge av utleie til nærstående, til selskap i samme konsern eller i andre tilfeller hvor leie ikke er avtalt på armlengdes vilkår, skal ikke påvirke formuesverdsettingen. I slike tilfeller kan skattemyndighetene fastsette grunnlaget for formuesverdsettingen ved skjønn, jf. sktl. § 13-1. Se Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 3.3.5.

9.8 Verdsetting av ikke-utleid næringseiendom

9.8.1 Beregningsgrunnlag og metode
Formuesverdien av ikke-utleid næringseiendom skal fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. FSFIN § 4-10-4 første ledd. Grunnlaget for den beregnede utleieverdien skal være produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9, jf. FSFIN § 4-10-4 tredje ledd første punktum. Den beregnede utleieverdien framkommer ved at grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor på samme måte som for utleid næringseiendom, se eksemplet i pkt. 9.7.3. Formuesverdien settes til 80 % av den beregnede utleieverdien, jf. sktl. § § 4-10 fjerde ledd siste punktum.Kvadratmeterleien differensieres etter areal, eiendomstype og beliggenhet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå, jf. FSFIN § 4-10-4 tredje ledd tredje punktum. Den beregnede kvadratmeterleien finnes ved å bruke kalkulatoren (næringskalkulatoren) på skatteetaten.noSkattyter kan ved verdsetting av næringseiendom velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn, jf. FSFIN § 4-10-9 sjette ledd.Ofte omfatter en eiendom flere kategorier med hensyn til eiendomstype, for eksempel butikk og lagerlokale. I slike tilfeller skal utgangspunktet være den kategorien som eiendommen i hovedsak faller inn under beregnet etter forholdet mellom arealbruken. Hele eiendommen skal da formuesverdsettes ved bruk av kvadratmetersatsen for denne typen eiendom, jf. FSFIN § 4-10-4 tredje ledd fjerde punktum.

9.9 Næringseiendom som delvis leies ut

Hver matrikkelenhet skal vurderes under ett i forhold til om eiendommen skal verdsettes som utleid eller ikke-utleid næringseiendom. Dette innebærer at sjablongmetoden for ikke-utleid næringseiendom i utgangspunktet skal anvendes ved formuesverdsettingen hvis halvparten eller mer av arealet blir benyttet som ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3 første ledd. Dette medfører at også den utleide delen skal formuesverdsettes etter sjablongmessig fastsatte kvadratmetersatser. Motsatt skal eiendommen verdsettes etter reglene om utleid næringseiendom hvis utleid areal utgjør mer enn halvparten av arealet.Om eiendom brukt både til nærings- og boligformål, se emnet «Bolig – formue», pkt. 2.2.

9.10 Oppdeling av matrikkelenhet i underenheter eller verdsetting under ett av flere matrikkelenheter

I FSFIN § 4-10-9 syvende ledd er det gitt en bestemmelse om at flere matrikkelenheter i særlige tilfeller kan ses under ett ved formuesverdsettingen eller at én matrikkelenhet kan deles opp i flere underenheter ved verdsettingen. SKD er gitt hjemmel til å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

9.11 Endret bruk av eiendom

9.11.1 Generelt
I utgangspunktet er det eiendommens reelle status ved utgangen av inntektsåret som skal være avgjørende for hvilke regler for fastsetting av formuesverdi som skal anvendes. Selv om en næringseiendom har vært utleid det meste av året, skal den verdsettes etter reglene for ikke-utleid næringseiendom dersom eieren før årets utgang har tatt den i bruk til annen inntektsgivende aktivitet enn utleie, jf. FSFIN § 4-10-7 første ledd siste punktum. Omvendt skal næringseiendom som er utleid ved årets utgang, alltid verdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.
9.11.2 Overgang fra næringseiendom til fritidseiendom
Formuesverdien av eiendom som går over fra å være næringseiendom til fritidseiendom, skal i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår, jf. FSFIN § 4-10-9 første ledd. Dette gjelder også ved eierskifte når eiendommen er solgt fra eier som brukte den i virksomhet, til ny eier som bruker eiendommen utenfor virksomhet. Bestemmelsen i sktl. § 4-10 første ledd annet punktum om at verdien kan settes ned etter krav fra skattyter hvis den overstiger 30 % av markedsverdien, gjelder imidlertid også i disse tilfellene.

9.12 Næringsbygg under oppføring

Om verdsetting av næringsbygg under oppføring, se emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse», pkt. 2.2.

10 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)

10.1 Aksjer

Om verdsetting av aksjer, se emnet «Aksjer – formue».

10.2 Arbeider under utførelse

Om verdsetting av arbeider under utførelse for egen regning med sikte på salg eller til egen bruk, se emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse», pkt. 2.2. Om verdsetting av arbeid under utførelse for fremmed regning, se emnet «Virksomhet – arbeid under utførelse», pkt. 3.2.

10.3 Avskrivbare driftsmidler i saldogruppe a, c, d og j

Avskrivbare driftsmidler som går inn på saldogruppene a, c og d, verdsettes til 90 % av saldoverdien, jf. sktl. § 4-17 annet ledd. Formuesverdien skal settes lavere dersom skattyteren påviser at omsetningsverdien er lavere. Saldo i saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygning) inngår ved formuesfastsettingen som en del av bygningen, og skal derfor ikke anses som egen formuespost.Er saldoverdien i saldogruppe a, c, eller d negativ, settes formuesverdien for vedkommende driftsmidler til kr 0.

10.4 Barn og ungdom, engangserstatning/forsikringsutbetaling

Om fritak for formuesskatt på visse engangserstatninger og engangsutbetalinger fra forsikring knyttet til personskade og tap av forsørger for barn og ungdom som fyller 21 år eller er yngre, se pkt. 4.4.5 og emnet «Barn og ungdom», pkt. 4.

10.5 Bil

Om verdsetting av bil, se emnet «Bil – formue».

10.6 Bolig

Om formuesverdi for boligeiendommer og fritidseiendommer, herunder boenhet i boligselskap, se emnet «Bolig – formue». Om reglene ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig i inntektsåret, se pkt. 9.11.2. Om formue knyttet til andel i boligselskap utenom boenheten, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne», pkt. 4.

10.7 Finansielle instrumenter

Om verdsetting av ulike finansielle instrumenter som opsjoner, terminkontrakter mv., se emnene om finansielle instrumenter.

10.8 Fiskeritillatelser

Om verdsetting av fiskeritillatelser, se emnet «Fiske», pkt. 6.2.

10.9 Fordringer

Om verdsetting av fordringer, se emnet «Fordringer».

10.10 Fritidsbåter

Om verdsetting av fritidsbåter, se emnet «Fritidsbåter».

10.11 Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

Om verdsetting av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se emnet «Aksjer – formue», pkt. 3.3.

10.12 Hoteller og andre overnattingssteder

Bygning(-er) hvor eieren selv driver virksomhet i form kortidsutleie (hotell/gjestgiveri mv.) anses ikke som utleid næringseiendom, men verdsettes etter reglene for ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3 annet ledd. Dette fordi andre innsatsfaktorer enn eiendommen som sådan i slike tilfeller vil være av vesentlig betydning for størrelsen av inntektene.Hvis eieren leier ut slik bygning til et annet foretak som driver hotell mv. må formuesverdien fastsettes etter reglene for utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3 første ledd.

10.13 Internettdomene

Internettdomene hvor domenenavnet har en selvstendig markedsverdi, er skattepliktig formue etter sktl. § 4-1, og verdsettes til omsetningsverdien per 1. januar i fastsettingsåret. Hvis domenet anses som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, fastsettes formuesverdien til 90 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4-17 annet ledd.

10.14 Kapitaliseringsfaktor for stetsevarige ytelser

Det brukes en kapitaliseringsfaktor for å beregne nåverdien av en stetsevarig ytelse. Ved kapitalisering av slike ytelser skal det brukes en kapitaliseringsfaktor på 10, jf. takseringsreglene § 1-1-7 og § 2-1-5 (2016). Er f.eks. festeavgiften kr 1 000 per år, vil formuesverdien som skal legges til grunn ved formuesfastsettingen, være kr 1 000 multiplisert med kapitaliseringsfaktoren 10, dvs. kr 10 000.

10.15 Kraftforetak

Om verdsetting av kraftforetak mv., se emnet «Kraftforetak».

10.16 Lager i skogbruk

Om verdsetting av lager i skogbruk, se emnet «Skogbruk».

10.17 Levende dyr og oppdrettsfisk mv.

Om verdsetting av levende dyr og oppdrettsfisk mv., se emnene «Jordbruk – allment», «Pelsdyr», «Reindrift», «Fiske», «Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)» og takseringsreglene § 3-1-4 «Varelager, buskap og oppdrettsfisk».

10.18 Livsforsikring

10.19 Melkekvoter

Om verdsetting av melkekvoter, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 8.2.

10.20 Privat innbo og løsøre

Om verdsetting av diverse privat innbo og løsøre, se emnene «Innbo og løsøre», «Bil – formue», «Fritidsbåter» og «Campingvogner».

10.21 Rettigheter i fast eiendom

Rettigheter i fast eiendom som tilligger en jordbrukseiendom, skal normalt verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Om hva som skal verdsettes særskilt på skogbrukseiendom, se emnet «Skogbruk».Om verdsetting av jakt- og fiskerett, se emnet «Skogbruk».

10.22 Skinn

Om verdsetting av pelsdyr og skinn, se emnet «Pelsdyr».

10.23 Skip, fiskebåter mv.

Skattedirektoratet fastsetter veiledende normer for verdsetting av skip, borefartøy/rigger og fiskebåter, se takseringsreglene § 2-1-4 «verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.» og SKD 21. mai 2001 i Utv. 2001/1653.

10.24 Snøscootere

Private snøscootere verdsettes på samme måte som bil, se emnet «Bil – formue».

10.25 Tegningsrettsaksjer og tegningsretter

Tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter skal formuesbeskattes hos innehaveren fra det tidspunktet generalforsamlingens beslutning er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 11-11 og § 11-13.Om formuesbeskatning av warrants, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995/1268.Aksjonærers fortrinnsrett til å tegne aksjer etter asl./asal. § 10-4 skal ikke formuesbeskattes separat.

10.26 Utenlandske forsikringsselskaper

Utenlandske forsikringsselskapers nettoformue i Norge settes til 10 ganger selskapets beregnede årsinntekt, med mindre nettoformuen fastsatt på ordinær måte blir større, jf. sktl. § 4-18. Skattytere som med hjemmel i EØS-avtalen eller skatteavtale omfattes av ikke-diskrimineringsbestemmelser, kan påberope seg de generelle reglene for beregning av formue der dette er mer gunstig enn sjablongregelen i sktl. § 4-18, se FIN 13. januar 2003 i Utv. 2003/142.

10.27 Utsatt betaling av formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017

Det er med virkning for formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017 gitt en ny bestemmelse i skattebetalingsloven § 15-3 om betalingsutsettelse i to år for formuesskatten på virksomhetsformuen. Som virksomhetsformue regnes formue i aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting og driftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av verdsettingsrabatten i sktl. § 4-17 annet ledd. Ordningen gjelder bare for foretak som har årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt». Formue i land utenfor EØS er ikke omfattet av utsettelsesordningen. Retten til utsettelse gjelder bare hvis det er underskudd i årsregnskapet i kalenderåret før inntektsåret. For selskaper eid i konsern etter regnskapsloven § 1-3 må det i tillegg være underskudd i konsernregnskapet. Utsatt betaling er videre betinget av at samlet utsatt formuesskatt overstiger kr 30 000 i det enkelte inntektsåret. Nærmere om ordningen, se Skattebetalingshåndboken. Se også Prop. 2 L (2016-2017).

10.28 Varebeholdning

Om verdsetting av varebeholdning, se emnet «Varebeholdning». Om verdsetting av varebeholdning i jordbruk, se takseringsreglene § 3-1-4.

10.29 Verdipapirer

Om verdsetting av verdipapirer utenom aksjer, se emnet «Verdipapirer».

11 Satser for formuesskatt

Om satser for formuesskatt, se «Skatte- og avgiftssatser» bak i Skatte-ABC og Stortingets skattevedtak (SSV) kap. 2.

12 Skattestedet

Om hvilken kommune en formue skal skattlegges i, se emnet «Skattestedet».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.