Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
1 Generelt
2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden)
2.1 Norske selskaper og sammenslutninger
2.2 Generelt om selskaper hjemmehørende i utlandet
2.2.1 Generelt
2.2.2 Utenlandske selskaper med skattepliktig virksomhet i Norge
2.2.3 Selskaper som ikke har skattepliktig virksomhet i Norge
2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10-13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land
3 Inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden (objektsiden)
4 Sjablongmessig inntektsføring av utbytte som faller inn under fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Fritaksmetoden


  • Sktl. §§ 2-2, 2-5, 2-13, 2-38, 10-13, 10-40, 10-36 fjerde ledd, 10-41

1 Generelt

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og en del andre selskaper og sammenslutninger er etter sktl. § 2-38 i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter som har aksjer og andeler som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt. Tap ved realisasjon av aksjer og andeler er på den annen side som utgangspunkt ikke fradragsberettiget. Sktl. § 2-38 har nærmere regler om hvilke selskaper og sammenslutninger som omfattes (subjektsiden) og om hvilke inntekter og tap som er omfattet (objektsiden). Disse reglene omtales som fritaksmetoden. For aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, skal det som hovedregel foretas 3 % inntektsføring, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd, se pkt. 4.

2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden)

2.1 Norske selskaper og sammenslutninger

2.1.1 Generelt
Følgende skattesubjekter hjemmehørende i Norge er omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 første ledd:
  • selskaper, som nevnt i sktl. § 2-2 første ledd bokstav a-d, herunder
    • aksjeselskap
    • allmennaksjeselskap
    • sparebank
    • selveiende finansieringsforetak
    • gjensidig forsikringsselskap
    • samvirkeforetak
  • verdipapirfond
  • konkursbo og administrasjonsbo, dersom konkursdebitor er et selskap mv. av den type som omfattes av fritaksmetoden
  • forening
  • stiftelse
  • kommune og fylkeskommune
  • interkommunalt selskap
  • selskap heleid av staten
2.1.2 Europeisk selskap
Et europeisk selskap (SE) som er hjemmehørende i Norge er likestilt med et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap i denne sammenheng. Et europeisk samvirkeforetak (SCE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk samvirkeforetak i denne sammenheng.
2.1.3 Pensjonskasser
Pensjonskasser som reguleres av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) omfattes av fritaksmetoden, da de er ansett likestilt med gjensidig livselskap (som er et gjensidig forsikringsselskap), jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav c, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2005/702.
2.1.4 Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak, unntak for kundemidler
Et livsforsikringsselskaps og pensjonsforetaks kundemidler forvaltes i kundeporteføljene (kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljene med ev. underporteføljer), mens selskapsmidlene forvaltes i selskapsporteføljen med ev. underporteføljer, jf. lov. 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) § 3-11. Fritaksmetoden gjelder ikke for inntekter og tap på eierandeler og finansielle instrumenter som nevnt i § 2-38 annet ledd og som forvaltes i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen, jf. sktl. § 2-38 syvende ledd.Overføring mellom kundeportefølje og selskapsportefølje av eierandeler og finansielle instrumenter som omfattes av sktl. § 2-38 annet ledd, likestilles med realisasjon, jf. § 9-2 annet ledd bokstav b. Reglene om FIFU-prinsippet i sktl. § 10-36 første til tredje ledd skal gjelde for den enkelte portefølje, jf. sktl. § 10-36 fjerde ledd.I FSFIN § 2-38-1 og § 2-38-2 er det gitt regler om et sjablongfradrag for livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. (Forsikringsvirksomhetsloven er endret, men FSFIN er ved avslutningen av redaksjonsarbeidet ikke oppdatert.) Sjablongfradraget gis i inntekt som ellers ville falt inn under fritaksmetoden. I grunnlaget for sjablongfradraget inngår følgende inntekter som tilflyter livsforsikringsselskap og pensjonsforetak:
  • andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 tredje ledd
  • andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven § 7-1og
  • andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven § 4-1
Summen av disse inntektene multipliseres med en faktor, jf. FSFIN § 2-38-2 annet ledd. Faktoren settes til den del av inntekten fra kundeporteføljen som ellers ville falt inn under fritaksmetoden etter sktl. § 2-38 annet til fjerde ledd. Fradrag korrigeres med inntekt som ellers ville falt inn under treprosentregelen etter sktl. § 2-38 sjette ledd.
2.1.5 Bygdeallmenninger
Bygdeallmenninger er ikke omfattet av fritaksmetoden, se FIN 5. oktober 2005 i Utv. 2005/1245.
2.1.6 Selskap med deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting omfattes i prinsippet ikke av fritaksmetoden, men etter sktl. § 10-41 annet ledd skal inntekter, gevinster og tap som faller inn under fritaksmetoden holdes utenfor ved fastsettingen av selskapets inntekt, på samme måte som for aksjeselskaper. Se nærmere emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.
2.1.7 Verdipapirfond
Verdipapirfond er omfattet av fritaksmetoden og er også fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS, se sktl. § 2-38 første ledd bokstav b jf. § 10-20 annet ledd. Om hvilke inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden, se pkt. 3.2. Nærmere om verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.

2.2 Generelt om selskaper hjemmehørende i utlandet

2.2.1 Generelt
Selskaper hjemmehørende i utlandet omfattes som utgangspunkt av fritaksmetoden, hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav i og pkt. 2.1.
2.2.2 Utenlandske selskaper med skattepliktig virksomhet i Norge
Selskaper hjemmehørende i utlandet som driver virksomhet som er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav b, omfattes av fritaksmetoden for inntekt av aksjer som er knyttet til denne virksomheten, på samme måte som for norske selskaper, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav i. Dette gjelder både for selskaper hjemmehørende i og utenfor EØS, og det gjelder både for utbytte og gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv.
2.2.3 Selskaper som ikke har skattepliktig virksomhet i Norge
Selskaper hjemmehørende i utlandet som ikke har skattepliktig virksomhet i Norge, har som utgangspunkt plikt til å svare kildeskatt på aksjeutbytte fra norske selskaper, jf. sktl. § 10-13 første ledd første punktum. Fritaksmetoden får anvendelse for kildeskatt på aksjeutbytte som utdeles til selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land når nærmere bestemte vilkår er oppfylt, jf. sktl. § 2-38 femte ledd.Fritaksmetoden gjelder ikke for kildeskatt på utbytte som utdeles til selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Slike selskaper må derfor etter norsk intern rett svare kildeskatt etter reglene i sktl. § 10-13 på utbytte fra norske selskaper mv.

2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10-13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land

2.3.1 Generelt
For at et utenlandsk selskap skal være fritatt for kildeskatt etter sktl. § 10-13, må følgende vilkår være oppfylt, jf. sktl. § 2-38 første ledd bokstav i og § 2-38 femte ledd:
  • Selskapet må være hjemmehørende i et annet EØS-land
  • Selskapet må tilsvare et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden
  • Det utenlandske selskapet må være den virkelige rettighetshaveren til utbyttet
  • Selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i det aktuelle EØS-landet, jf. sktl. § 2-38 femte ledd.
2.3.2 Nærmere om hjemmehørende-vilkåret
Med selskap hjemmehørende i et annet EØS-land menes her selskap som er selskapsrettslig etablert i et EØS-land. Det kreves ikke at selskapet også må være skattemessig hjemmehørende i etableringslandet, se HRD i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) og FIN 19. mars 2015 i Utv. 2015/721. Et selskap som i vedkommende EØS-land skatterettslig anses som en transparent enhet, skal anses hjemmehørende i EØS etter sktl. § 2-38 dersom det er selskapsrettslig etablert i EØS. Det kreves ikke at selskapet anses skattemessig hjemmehørende i etableringslandet etter vedkommende lands internrett. Et selskap anses som en transparent enhet hvis selskapet ikke er eget skattesubjekt, men beskatningen av aksjeinntektene skjer på deltakernivå, se nærmere emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting» og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». For transparente selskaper vil det være deltakerne som er skattytere, men det har ikke betydning ved hjemmehørendevurderingen om deltakerne er hjemmehørende innenfor EØS eller ikke.Om hjemmehørende-kriteriet utenfor EØS, se pkt. 3.7
2.3.3 Nærmere om tilsvarende-vilkåret
Spørsmålet om EØS-selskapet tilsvarer et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden (tilsvarende-kriteriet), skal avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering. Man skal se på den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn, og vurdere disse opp mot tilsvarende kjennetegn ved norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Det må således foretas en sammenligning av EØS-selskapet og den aktuelle type norsk selskap eller innretning som er nevnt i sktl. § 2-38 første ledd og i pkt. 2.1. Se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280, FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494 og HRD i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) (Statoil Holding) (Saken gjaldt spørsmålet om Statoil Holding kunne innrømmes fradrag for tap etter investering i et tysk kommandittselskap. Spørsmålet var om kommandittselskapet var objekt under fritaksmetoden etter de reglene som gjaldt i 2005. Saken har også betydning ved vurderingen av om et slikt selskap anses å tilsvare et norsk selskap (subjekt) som faller inn under fritaksmetoden. Vurderingen av om selskapet skulle anses som et selskap tilsvarende et norsk aksjeselskap eller som et selskap med deltakerfastsetting, skulle gjennomføres med bakgrunn i norsk rett. Det forhold at komplementaren ble ansett som deltaker etter tysk rett fikk ikke betydning, da Høyesterett kom til at spørsmålet om en part er deltaker, er en del av klassifiseringen som må gjennomføres etter norsk rett. Komplementaren hadde ingen av de kjennetegn som en deltaker i et ansvarlig selskap skal ha etter norsk rett. Kommandittselskapet hadde ingen deltaker med ubegrenset ansvar, og ble ansett å tilsvare et aksjeselskap med den følge at tapet var innenfor fritaksmetoden. Det hadde ingen betydning for tilsvarendevurderingen at det var forskjeller i styringsstrukturen mellom det tyske kommandittselskapet og et norsk aksjeselskap.)Det kreves ikke at selskapene er identiske for at vilkårene skal være oppfylt. Et minstekrav er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land. Det kreves ikke nødvendigvis at selskapet anses som et eget rettssubjekt etter lovgivningen i vedkommende land. Derimot kreves det at selskapet hadde blitt ansett som et eget skattesubjekt etter norske regler hvis selskapet hadde vært norsk, jf. FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, jf. sktl. § 2-2 første og annet ledd.Et selskap som anses som en transparent enhet, anses ikke å tilsvare et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden. Spørsmålet om en står overfor en transparent enhet skal vurderes på grunnlag av norske skatteregler. Det vil være avgjørende om det utenlandske selskapet ville blitt vurdert som selvstendig skattesubjekt eller om inntektene ville blitt beskattet på deltakernes hånd, dersom selskapet hadde vært etablert under norsk rett, jf. sktl. § 2-2. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.Om et tilfelle hvor et britisk ACS-fond (Authorised Contractual Scheme), organisert som et co-ownership (sameie), ble ansett som et eget skattesubjekt, se SKD 6. november 2015 i Utv. 2015/1903.Som følge av en dom fra EF-domstolen 18. juni 2009, sak C-303-/07 (Aberdeen), kan det ikke stilles opp noe vilkår om at selskapet skal være undergitt selskapsskatt i hjemlandet, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Dette gjelder både på subjektsiden og objektsiden. Lovgivningen i utlandet må imidlertid ikke på sentrale punkter gi anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapet rent faktisk opererer og er organisert.
2.3.4 Nærmere om virkelig rettighetshaver til utbyttet
Vilkåret om at det utenlandske selskapet mv. må være den virkelige rettighetshaver til utbyttet innebærer at det utenlandske selskapet må være eier av selskapsandelen, slik at den mottatte inntekten skal tilordnes selskapet. Ved denne vurderingen skal de alminnelige internrettslige prinsipper for tilordning legges til grunn. Det er ikke avgjørende om selskapet er undergitt selskapsskatt i det aktuelle EØS-landet. Et utenlandsk selskap som er registrert som «NOM» (Nominee) i VPS-registeret, er aldri reell eier av de aksjene som står på kontoen.
2.3.5 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet
Selskap hjemmehørende i EØS vil bare være fritatt for kildeskatt på utbytte fra norske selskap når selskapet kan dokumentere at det er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i dette EØS-landet, jf. sktl. § 2-38 femte ledd. Regelen motvirker at inntekter strømmer skattefritt gjennom/fra norske selskaper til EØS-selskaper uten reell økonomisk aktivitet eller vesentlig økonomisk nærvær i EØS, og videre til bakenforliggende eiere utenfor EØS. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-landet som i NOKUS-tilfellene. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1.Når det spesielt gjelder verdipapirfond, så kjennetegnes de ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv. og at det er egne selskaper (forvaltningsselskaper) som står for forvaltningen. Momentene som nevnt i «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1 kan derfor ikke være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Et sentralt moment vil derimot være om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses som ordinært både i vedkommende land og i Norge.Om tilfeller hvor nederlandske holdingselskaper, tilsvarende norske holdingselskaper, ble ansett for å være «reelt etablert», jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a, se BFU 5/2012, BFU 3/2016 og BFU 8/2016. Om kravene til dokumentasjon, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.2.Om tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt mv., se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5.2.4.

3 Inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden (objektsiden)

3.1 Generelt

Fritaksmetoden gjelder lovlig utdelt utbytte fra aksjeselskaper og visse andre selskaper hjemmehørende i Norge. I tillegg omfattes gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer mv. i slike selskaper.Som utgangspunkt gjelder fritaksmetoden også for aksjeutbytte og gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer mv. i selskap hjemmehørende i utlandet. Fritaksmetoden gjelder ikke
  • for aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS
  • for inntekt på aksjer mv. i selskaper i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og ikke driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a.
  • på nærmere bestemte vilkår for inntekter/tap på såkalte porteføljeaksjer utenfor EØS, dvs. hvor eierandelen er mindre enn 10 %, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd b til d.
  • utbytte på eierandel i selskap mv. i den utstrekning selskapet gis fradrag for utdelingen, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav h.
Fritaksmetoden gjelder ikke for utbytte fra aksjeselskap mv. i den utstrekning det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav h. Dette kan f.eks. være aktuelt ved utdeling knyttet til finansielle instrumenter som har trekk av både egenkapital og gjeld (hybride instrumenter) hvor utdelingen behandles som rente i det utdelende selskaps hjemland. Begrensningsregelen får ikke anvendelse ved utdeling fra verdipapirfond hvor det er en mindre renteandel som etter sktl. § 10-20 tredje ledd bokstav a skal skattlegges som aksjeutbytte. Derimot kan bestemmelsen få anvendelse hvis det i verdipapirfondets hjemland er gitt fradrag for utdeling knyttet til aksjeandel i fondet. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 7.3.3. Om utdeling fra verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.1.Fritaksmetoden gjelder for gevinst og tap på andel i norsk eller utenlandsk selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a. Unntak gjelder hvis selskapet med deltakerfastsetting har en viss andel aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e. Se nærmere pkt. 3.5Finansielt instrument som har aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav c. Se nærmere pkt. 3.11

3.2 Utbytte, gevinst og tap på aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i Norge

Fritaksmetoden gjelder lovlig utdeling samt gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer, andeler mv. i følgende selskaper/innretninger hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a jf. første ledd bokstavene a til c:
  • selskaper, som nevnt i sktl. § 2-2 første ledd bokstav a-d, herunder
    • aksjeselskap
    • allmennaksjeselskap
    • sparebank
    • selveiende finansieringsforetak
    • gjensidig forsikringsselskap
    • samvirkeforetak
  • verdipapirfond
  • interkommunalt selskap
Et europeisk selskap (SE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap i denne sammenheng. Et europeisk samvirkeforetak (SCE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk samvirkeforetak.Om hvilke utenlandskregistrerte selskaper som anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 3.1.2.Alle verdipapirfond er objekter under fritaksmetoden. Utdeling som ifølge sktl. § 10-20 tredje ledd skal skattlegges som renteinntekt, omfattes ikke av skattefritaket, jf. sktl. § 10-20 sjette ledd. Om hvor stor andel av en utdeling som skal skattlegges som renteinntekt, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.Skattefritaket for gevinst og avskjæringen av fradragsretten for tap begrenses forholdsmessig av den beregnede aksjeandelen i fondet, jf. sktl. § 10-20 syvende ledd. Om beregningen av aksjeandelen, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.2 og pkt. 3.3.

3.3 Gevinst og tap på eierandel i boligselskap

Aksjer/andeler i boligaksjeselskap/borettslag er ikke omfattet av fritaksmetoden som objekt, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav g. Gevinst ved realisasjon eller uttak av slik eierandel er skattepliktig, jf. sktl. § 5-1 annet ledd, § 5-2 og § 5-30. Tilsvarende er tap fradragsberettiget etter sktl. § 6-2 første ledd.

3.4 Kommuners og fylkeskommuners realisasjon av aksjer

Fritaksmetoden gjelder for gevinst og tap når kommuner og fylkeskommuner realiserer aksjer og andeler i selskap som driver kraftforetak. Sktl. § 2-38 første ledd bokstav g går i denne forbindelse foran skattepliktbestemmelsen i sktl. § 2-5 første ledd bokstav b og § 2-5 annet ledd bokstav a jf. første ledd bokstav b om kommuners og fylkeskommuners skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. i selskap som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft eller som direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskaper som driver slik virksomhet. Se FIN 5. juli 2005 i Utv. 2005/836.

3.5 Inntekt og tap fra selskap med deltakerfastsetting

3.5.1 Generelt
Som utgangspunkt gjelder fritaksmetoden for gevinst og tap ved realisasjon eller uttak av andel i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav b. Dette gjelder andeler i både norske og utenlandske selskaper. Fra dette utgangspunktet gjelder det ulike unntaksregler, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e og f.Utdeling fra selskap med deltakerfastsetting omfattes ikke av fritaksmetoden. Etter sktl. § 10-42 er bare personlige deltakere skattepliktige for slik utdeling.
3.5.2 Gevinst
Fritaksmetoden gjelder ikke for gevinst på andel i selskap med deltakerfastsetting, dersom selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden (jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstavene a til d), på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e.
3.5.3 Tap
Fritaksmetoden gjelder ikke for tap på andel i selskap med deltakerfastsetting, dersom selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden (jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstavene a til d), i en sammenhengende periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav f. Dette innebærer at et tap er fradragsberettiget i slike tilfeller.

3.6 Utbytte, gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land

3.6.1 Generelt
Fritaksmetoden gjelder lovlig utbytte samt gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land, som tilsvarer norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder også for aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, såfremt selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Se sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Fritaksmetoden omfatter imidlertid ikke inntekt (gevinst og utbytte) på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, hvis selskapet ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Tap ved realisasjon av aksjer i slike selskaper er imidlertid omfattet av fritaksmetoden. Dette innebærer en asymmetrisk behandling av inntekt og tap på aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, men som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land.
3.6.2 Nærmere om kravet til hjemmehørende
Om kravet til hjemmehørende i EØS, se pkt. 2.3.2.
3.6.3 Nærmere om selskaper som tilsvarer norsk aksjeselskap mv.
Spørsmålet om et EØS-selskap tilsvarer et norsk aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden (tilsvarende-kriteriet), skal avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering. Man skal se på den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn, og vurdere disse opp mot tilsvarende kjennetegn ved norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Det må således foretas en sammenligning av EØS-selskapet og den aktuelle type norsk selskap eller innretning i sktl. § 2-38 første ledd, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280, FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494 og HR-dom i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) Statoil Holding (referert i pkt. 2.3.3).Det kreves ikke at selskapene er identiske. Et minstekrav er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land. Det kreves ikke nødvendigvis at selskapet anses som et eget rettssubjekt etter lovgivningen i vedkommende land. Derimot må det kreves at selskapet hadde blitt ansett som et eget skattesubjekt etter norske regler hvis selskapet hadde vært norsk, jf. FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, jf. sktl. § 2-2 første og annet ledd.Et selskap som anses som en transparent enhet, anses ikke å tilsvare et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden. Spørsmålet om en står overfor en transparent enhet skal i forhold til tilsvarende-kriteriet vurderes på grunnlag av norske skatteregler. Det vil være avgjørende om det utenlandske selskapet ville blitt vurdert som selvstendig skattesubjekt eller om inntektene ville blitt beskattet på deltakernes hånd, dersom selskapet hadde vært etablert under norsk rett, jf. sktl. § 2-2. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.Lovgivningen i utlandet må ikke på sentrale punkter gi anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapet rent faktisk opererer og er organisert.For at selskap hjemmehørende i et EØS-land skal anses å tilsvare et norsk aksjeselskap mv., er det ikke noe krav om at selskapet må være undergitt selskapsskatt i hjemlandet. Dette følger av en dom fra EF-domstolen 18. juni 2009, sak C-303-/07 (Aberdeen), se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Dette gjelder både på subjektsiden og objektsiden.
3.6.4 Nærmere om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet
Det er et vilkår for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på kvalifiserende inntekter fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland i EØS, at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-landet som i NOKUS-tilfellene. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1. Om tilfeller hvor holdingselskaper ble ansett som reelt etablert i Nederland, og utbytte mottatt av et norsk aksjeselskap ble omfattet av fritaksmetoden, se BFU 5/2012, BFU 3/2016 og BFU 8/2016.Når det spesielt gjelder verdipapirfond, så kjennetegnes de ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv. og at det er egne selskaper (forvaltningsselskaper) som står for forvaltningen. Momentene som nevnt i emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.1 kan derfor ikke være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Et sentralt moment vil derimot være om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses som ordinært både i vedkommende land og i Norge.Om kravene til dokumentasjon, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.2.Hvis kravet til reell etablering og reell økonomisk aktivitet ikke er oppfylt, kommer fritaksmetoden ikke til anvendelse på inntekt (avkastning og gevinster) av investeringen. Inntekt av slike investeringer er dermed skattepliktige jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Da denne unntaksregelen fra fritaksmetoden ikke gjelder tap, vil det ikke være fradragsrett for tap på slike eierandeler, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 9.1. Dette innebærer en asymmetrisk behandling av inntekt og tap på slike investeringer.

3.7 Utbytte, gevinst og tap på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS

Med selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS menes her selskap som etter både vedkommende lands internrett og skatteavtalene anses som et selvstendig skattesubjekt hjemmehørende i vedkommende land, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2006/485 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Et selskap som i vedkommende land skatterettslig anses som en transparent enhet, kan ikke anses hjemmehørende i dette landet. Et selskap anses som en transparent enhet hvis selskapet ikke anses å være et eget skattesubjekt, men beskatningen av aksjeinntektene skjer på deltakernivå. For transparente selskaper vil det være deltakerne som er skattytere.Om hjemmehørende-kriteriet innenfor EØS, se pkt. 2.3.2.Utbytte, gevinst og tap vedrørende aksjer, andeler mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at det er skatteplikt / fradragsrett etter vanlige regler. Dette gjelder selv om det utenlandske selskapet anses som en transparent enhet etter reglene i det andre landet, og selv om det utenlandske selskapet har inntekter av aksjer mv. som etter sin art faller inn under fritaksmetoden. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.

3.8 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland

Om kravet til hjemmehørende utenfor EØS, se pkt. 3.7.Utbytte på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er omfattet av fritaksmetoden når skattyteren sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet,
  • har eid minst 10 prosent av kapitalen og
  • har hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.
Se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav d.Om når aksjeutbytte anses innvunnet, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 3.Skattefritaket for utbytte gjelder ikke for utdeling som ikke er lovlig etter de selskapsrettslige reglene i det land det utdelende selskap er selskapsrettslig hjemmehørende.Toårsperioden kan omfatte tidsrom etter innvinningstidspunktet, herunder tidsrom i senere inntektsår. Er det ved skattefastsettingen lagt til grunn at toårsperioden vil bli oppfylt og aksjer senere realiseres slik at toårskravet ikke er oppfylt, må skattefastsettingen for utdelingsåret endres. Dette kan gjøres ved at skattyter leverer endringsmelding etter reglene i sktfvl. § 9-4, eventuelt at skattemyndighetene foretar endring etter reglene i sktfvl. § 12-1. Gevinst ved realisasjon av slike aksjer mv. er omfattet av fritaksmetoden, når skattyteren sammenhengende i de to siste årene frem til tidspunktet for innvinningen har hatt en slik eierandel som nevnt ovenfor. Innvinningstidspunktet vil her være når aksjene anses realisert.Er eierkravet oppfylt i toårsperioden, gjelder fritaksmetoden også for utbytte og gevinst på aksjer som ikke har vært eid i hele toårsperioden, se FIN 10. april 2007 i Utv. 2007/922.Om to-årskravet i sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b ved fisjonfusjon, se BFU 24/2014. Den skattemessige kontinuiteten som følger av sktl. § 11-7 skal også legges til grunn ved beregning av toårskravet i sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b.Om når aksjene anses ervervet, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9. Om når aksjene anses realisert, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 5.

Eksempel

Skattyter erverver 10 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS den 1. august i år 1. Alle aksjene i selskapet gir de samme rettigheter. Utbytte besluttes utdelt i mai i år 2 og i mai i år 3. I juni år 3 anskaffes ytterligere 10 % av aksjene i selskapet. Skattyter inngår endelig og bindende avtale om salg av samtlige aksjer den 1. august i år 3. Aksjeutbyttet for begge årene faller inn under fritaksmetoden, siden skattyter har oppfylt eierkravet i en toårsperiode, og aksjeutbyttet for begge årene er besluttet utdelt i denne perioden. Gevinst ved realisasjon av aksjene faller inn under fritaksmetoden, siden eierkravet er oppfylt i en to års periode, regnet tilbake fra realisasjonstidspunktet. Dette gjelder både de aksjene som ble anskaffet i år 1 og de aksjene som ble anskaffet i år 3.

Det er et vilkår at selskapet tilsvarer et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om disse vilkårene, herunder om såkalte hybridselskaper, se pkt. 3.6.For slike direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2.Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.

3.9 Tap på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland

3.9.1 Generelt
Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er etter sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav c omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet, har:
  • eid 10 % eller mer av kapitalen, eller
  • hatt 10 % eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.
Oppofrelsestidspunktet vil her være når aksjene anses realisert, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 5.Om når aksjene anses ervervet, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.For at fritaksmetoden skal få anvendelse, må selskapet tilsvare et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om disse vilkårene, herunder om såkalte hybridselskaper, se pkt. 3.6.3.Hvis vilkårene er oppfylt er tap ikke fradragsberettiget.

Eksempel

Skattyter eier ved inngangen til år 1, 20 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS som ikke er lavskatteland. Alle aksjene i selskapet har samme rettigheter. Den 1. august samme år realiseres en del av aksjene med tap, slik at skattyter sitter igjen med en eierandel på 9 %. Siden han i en periode i løpet av de siste to årene før realisasjonen har eid mer enn 10 % av aksjene, faller tapet innenfor fritaksmetoden, slik at tapet ikke er fradragsberettiget. Den 2. august i år 3 realiseres de resterende aksjene med tap. Skattyter har her i hele den siste to års perioden, regnet tilbake fra 2. august i år 3, eid mindre enn 10 % av aksjene. Dette tapet faller utenfor fritaksmetoden og er dermed fradragsberettiget.

For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2.Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.
3.9.2 Nærstående
Aksjer som nærstående eier i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, likestilles med aksjer eid av skattyteren ved vurderingen av om tapet faller innenfor fritaksmetoden. Som nærstående regnes, jf. sktl. § 2-38 fjerde ledd:
  • selskap som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
  • person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren
  • selskap som nærstående person eller selskap som nevnt i foregående strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
  • nærstående person som nevnt i andre strekpunkt sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i og
  • selskap mv. som nærstående som nevnt i forrige strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i.
Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 % av kapitalen eller innehavelse av minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., jf. sktl. § 2-38 fjerde ledd siste punktum. Kravet om betydelig eierinteresse må være oppfylt på realisasjonstidspunktet.

3.10 Særlig om aksjer mv. eid gjennom selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap

Eies aksjer mv. av et selskap med deltakerfastsetting, skal spørsmålet om fritaksmetoden får anvendelse på gevinsten vurderes ut fra hva selskapet eier og hvilken stemmeandel som tilligger selskapet. Spørsmålet skal ikke vurderes i forhold til den enkelte deltakers eierposisjon, se FIN 8. desember 2006 i Utv. 2007/158. Tilsvarende gjelder hvor aksjer mv. eies gjennom et NOKUS-selskap, se FIN 5. desember 2012 i Utv. 2012/1820.

3.11 Finansielle instrumenter

3.11.1 Generelt
Fritaksmetoden gjelder for finansielle instrumenter med eierandel i selskap som er objekt under fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. sktl. § 2-38 annet ledd bokstav c og tredje ledd bokstav a, b og c. Dette omfatter bl.a. opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter for fremtidig overdragelse av eierandeler.Har et finansielt instrument karakter av å være et derivat som skal beskattes som et selvstendig objekt, og som har et annet derivat som underliggende objekt, vil det være det underliggende derivatets underliggende objekt som vil være avgjørende for om det overliggende derivatet faller inn under fritaksmetoden.Utledes verdien av et derivat også av andre elementer enn verdien av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden, er det avgjørende om derivatet i all hovedsak utleder sin verdi av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden. Om et eksempel hvor dette ikke var tilfelle, se SKD 20. januar 2011 i Utv. 2011/282, hvor et produkt benevnt som «obligasjon» ikke ble ansett å falle inn under fritaksmetoden da verdiutviklingen på «obligasjonen» gjenspeilte verdiutviklingen på de underliggende aksjene i bare ett av fire mulige utfall.
3.11.2 Finansielle instrumenter som utleder sin verdi fra en indeks
Finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske verdi fra en indeks omfattes av fritaksmetoden, såfremt indeksen dekker aksjer og andre eiendeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Det kreves at en kvalifisert overvekt av markedsverdien til indeksens underliggende aksjer mv. refererer seg til selskap mv. som er hjemmehørende i EØS. Dette er tilfelle når minst 90 % av indeksens totale markedsverdi knytter seg til slike selskap mv. Om andelen i kortere perioder faller under 90 %, medfører ikke dette at det finansielle instrumentet faller utenfor fritaksmetoden. Se SKD 30. oktober 2006 i Utv. 2006/1757, samt FIN 26. oktober 2010 i Utv. 2010/1497.
3.11.3 Konvertible obligasjoner
Konvertible obligasjoner faller ikke inn under fritaksmetoden, se FIN 6. desember 2005 i Utv. 2005/1398 og HRD i Utv. 2012/11(Rt. 2011/1620) (REC) (Høyesterett kom til at de konvertible obligasjonene i sin helhet skulle behandles etter reglene om realisasjon av fordringer. Obligasjonene ble ansett som mengdegjeldsbrev, og gevinsten ved realisasjonen var dermed skattepliktig etter sktl. § 5-1. Høyesterett fant ikke grunnlag for å dekomponere obligasjonen i en tegningsrettsdel og en fordringsdel). Se også HRD i Utv. 2014/1702 (Rt. 2014/822) (Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA).
3.11.4 Aksjeindeksobligasjoner
En aksjeindeksobligasjon er en obligasjon hvor obligasjonens pålydende skal tilbakebetales ved løpetidens slutt og hvor avkastningen er basert på en aksjeindeks. Slike aksjeindeksobligasjoner behandles etter reglene om fordringer og omfattes ikke av fritaksmetoden. Se FIN 8. september 2005 i Utv. 2006/485.

4 Sjablongmessig inntektsføring av utbytte som faller inn under fritaksmetoden

4.1 Utbytte fra aksjeselskap

4.1.1 Aksjonærer hjemmehørende i Norge
Aksjonærer hjemmehørende i Norge som omfattes av fritaksmetoden, se pkt. 2.1, skal inntektsføre 3 % av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a. Den sjablongmessige inntektsføringen på 3 % gjennomføres uavhengig av størrelsen på de faktiske kostnadene som fradragsføres etter sktl.§ 6-24. Reglene om skjerming gjelder ikke ved denne inntektsføringen.Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv. skal ikke inngå i grunnlaget. Det samme gjelder gevinst og tap på andeler i selskaper med deltakerfastsetting, jf. § 2-38 annet ledd bokstav b, og gevinst og tap ved realisasjon av finansielt instrument som har aksjer mv. som underliggende objekt.
4.1.2 Aksjonærer hjemmehørende i utlandet
Selskaper hjemmehørende i utlandet som har begrenset skatteplikt for virksomhetsinntekt til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b og som i denne virksomheten mottar utbytte fra aksjer som omfattes av fritaksmetoden, skal inntektsføre 3 % av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav b. Dette gjelder selskaper både i og utenfor EØS.Selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land som er fritatt for kildeskatt for utbytte fra norske selskaper etter sktl. § 2-38 første ledd bokstav i jf. annet ledd bokstav a og som ikke har skattepliktig virksomhetsinntekt i Norge, skal ikke foreta slik inntektsføring.
4.1.3 Utbytte mellom konsernselskaper
Det skal ikke foretas sjablongmessig inntektsføring ved utdeling av utbytte mellom selskaper som i følge sktl. § 10-4 første ledd anses å være i samme konsern, se sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav c og emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag», pkt. 2. Kravet til konserntilknytning må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 10-4, se FIN 22. september 2015 i Utv. 2015/2107. For utbytte er inntektsåret det året beslutningen om å utdele utbytte treffes. Tilsvarende gjelder for utbytte fra og til selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav c tredje punktum. Dette gjelder bare for selskaper som tilsvarer norske selskaper som er omfattet av unntaket for selskaper innen samme konsern, og som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-området, se sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav c fjerde punktum jf. § 10-64 første ledd bokstav b og emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 4.Fritaksmetoden får ikke anvendelse hvis det utenlandske selskapet anses som en transparent enhet etter reglene i det annet land. Dette gjelder selv om det utenlandske selskapet har inntekter av aksjer som etter sin art faller inn under fritaksmetoden. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

4.2 Utdeling fra selskap med deltakerfastsetting

Utdeling fra et selskap med deltakerfastsetting hvor deltakerne skattlegges etter sktl. §§ 10-40 flg. inngår i grunnlaget for sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Nærmere om hva som skal anses som utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling».Det skal også foretas sjablongmessig inntektsføring etter sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav b, jf. a annet punktum, for utenlandske selskaper som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b og som mottar utdeling fra selskap med deltakerfastsetting. Skatteplikten gjelder for utdeling fra selskap med deltakerfastsetting som knytter seg til inntekt som er skattepliktig til Norge, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.4.Grunnlaget for beregning av den sjablongmessige inntektsføringen skal reduseres med den skatten som faller på deltakers overskuddsandel etter sktl. § 10-41, dvs. deltakerens andel av skattepliktig inntekt fastsatt hos selskapet multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt, jfr. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a tredje punktum. Det skal imidlertid ikke gjøres fradrag for skjerming.

Eksempel

Andel skattepliktig overskudd år 1

kr

100 000

Utdeling år 1

kr

0

Uegentlig innskudd

kr

25 000

(øker innbet. kap)

Andel skattepliktig overskudd år 2

kr

100 000

Utdeling år 2

kr

75 000

Da det ikke foretas noen utdeling på andelen i år 1, skal skatten på overskuddsandelen anses som uegentlig innskudd i år 1.

Av utdelingen på kr 75 000 i år 2 anses kr 25 000 som tilbakebetaling av tidligere års uegentlige innskudd. Årets utdeling blir da kr 50 000 (75 000 – 25 000).

Årets utdeling skal reduseres med skatten på overskuddsandel (kr 25 000) før beregning av sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen. Sjablongmessig inntektsføring blir etter dette:

Kr 50 000 – 25 000 = kr 25 000 x 3 % = kr 750

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.