Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: G

Gjeld


  • Sktl. § 4-1 første ledd, § 4-3, § 4-19, § 4-30 og § 4-31.
  • Lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt av 15. desember 2006 nr. 81 VII overgangsregel til sktl. § 4-2 annet ledd.
  • Skattebetalingsloven § 6-1 og § 6-2.

1 Generelt

Om det foreligger gjeld har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Gjeld er fradragsberettiget ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-1. Renter av gjeld er fradragsberettiget etter sktl. § 6-40, se emnet «Renter av gjeld». Ettergivelse av gjeld er i utgangspunktet ikke skattepliktig. Gjeldsettergivelse kan imidlertid være skattepliktig hvis ettergivelsen oppfyller vilkårene i sktl. 5-1, se nærmere emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.». Gjeldsettergivelse som ikke er skattepliktig kan likevel medføre at underskudd til fremføring faller bort etter sktl. § 14-6 annet ledd. For den annen part vil tap ved manglende tilbakebetaling etter omstendighetene være fradragsberettiget etter reglene om tap på fordringer, se emnet «Fordringer».Som «gjeld» regnes enhver rettslig forpliktelse som påhviler skattyter til å yte noe til andre i penger eller pengers verdi. Det er uten betydning om gjelden er rentebærende eller ikke, og hvordan den har oppstått. Det er ikke noe vilkår at skattyter har mottatt krav på beløpet ved inntektsårets utgang, f.eks. i form av regning eller faktura.Sentralt ved vurderingen er om det foreligger en rettslig ubetinget forpliktelse til å yte noe uten krav på motytelse. Et gjensidig bebyrdende avtaleforhold medfører ikke et gjeldsforhold så lenge ikke den andre parten har oppfylt sin del av avtalen (f.eks. ved å levere en vare eller ved å yte et lånebeløp).Gjeld må avgrenses mot egenkapital. Nedskrivning av egenkapitalen i et selskap er aldri skattepliktig for selskapet. For eieren av egenkapitalinstrument vil tap i alminnelighet bare være fradragsberettiget etter reglene om tap ved realisasjon av aksjer. Er det beregnet renter av kapitalen, foreligger det ikke fradragsrett etter § 6-40 hvis kapitalen må anses som egenkapital. Er gjeldsgraden for et selskap svært høy i forhold til egenkapitalen, kan det være aktuelt at fradragsretten for gjeldsrenter bortfaller/reduseres etter sktl. § 13-1, se emnet «Utland – internprising (transfer pricing)», pkt. 4.5.Om begrensning av fradragsrett for renter av gjeld mellom selskaper i interessefellesskap, se emnet «Rentekostnader – fradragsbegrensning i interessefellesskap».

2 Nærmere om grensen mellom gjeld og egenkapital

Spørsmålet om det foreligger gjeld eller egenkapital må løses på samme måte for begge parter i rettsforholdet. Foreligger det en fordring for kreditor, vil det også foreligge en gjeld for debitor. Foreligger det et egenkapitalinnskudd for innskyteren, vil det ikke foreligge gjeld for selskapet.For å trekke grensen mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital må det tas utgangspunkt i stiftelsesgrunnlaget. Dersom dette ikke trekker grensen klart, må klassifiseringen i skattemessig sammenheng bero på om det er likheten med lån eller egenkapital som er mest fremtredende, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 13.3.For lån vil det foreligge en alminnelig tilbakebetalingsplikt, mens egenkapitalen bare kan kreves tilbakebetalt ved likvidasjon, utløsning eller lignende, og da som en andel av differansen mellom selskapets eiendeler og forpliktelser på dette tidspunkt. Tilbakebetalingsplikten er det mest sentrale kriteriet for å ta stilling til spørsmålet om egenkapital/gjeld, se HRD 15. februar 2017 i Utv. 2017/722 (HR-2017-350-A). For øvrig kan det legges vekt på
  • om kapitalen er rentebærende eller om avkastningen er overskuddsavhengig
  • hva slags prioritet kapitalen har ved insolvens eller likvidasjon
  • om kapitalen kan benyttes til dekning av løpende tap (tapsabsorberende evne)
  • om kapitalinnskuddet medfører innflytelse over selskapet/foretaket
  • kapitalens formelle status og behandling.
Om rettspraksis, se
  • HRD i Utv. 2001/1251 (Rt. 2001/851) (CBK) (Saken gjaldt skattemessig behandling av såkalt preferansekapital som Kreditkassen og DnB fikk tilført under bankkrisen fra Forretningsbankenes Sikringsfond og Statens Banksikringsfond, og som ble nedskrevet til null. Ut fra en samlet vurdering av avtalene kom Høyesterett til at kapitaltilførselen måtte anses som egenkapital. Det forelå dermed ikke noen gjeldsettergivelse som var skattepliktig og fremførbart underskudd falt ikke bort. Det ble bl.a. lagt vekt på at kapitalen kunne benyttes til dekning av tap eller underskudd ved den løpende drift (tapsabsorberende evne), at kapitalen var rentefri og at tilbakebetaling bare kunne skje ved avvikling eller ved konvertering til aksjer.
  • HRD i Utv. 2010/1083 (Rt. 2010/790) (Telecomputing). (Saken gjaldt spørsmålet om kapitaloverføring fra et norsk selskap til et amerikansk selskap måtte anses som lån eller egenkapitalinnskudd. Dette spørsmålet måtte i første rekke besvares ved en fortolkning av rettsgrunnlaget for transaksjonen. Dersom en fortolkning av forpliktelsens grunnlag ikke ga noe bestemt svar, måtte klassifiseringen skje ved en samlet vurdering av de vesentlige trekk ved forholdet (avsnitt 44). Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for å omklassifisere kapitaloverføringen fra lån til egenkapitaltilskudd. Fordi valget av finansieringsform hadde en selvstendig forretningsmessig begrunnelse, var det heller ikke grunnlag for å endre klassifikasjonen etter sktl. § 13-1.
  • HRD 15. februar 2017 i Utv. 2017/722 (HR-2017-350-A) (Rauma). (Saken gjaldt krav om fradrag for renter hos et aksjeselskap. Spørsmålet var om kapitaltilførsel fra en kommune til et heleid aksjeselskap skulle klassifiseres som gjeld eller egenkapital. Det måtte foretas en samlet vurdering av kapitalinnskuddets egenskaper. Avgjørende var om kapitaltilførselen hadde størst likhet med lån eller med egenkapital. HR kom til at kapitaltilførselen, betegnet som ansvarlig lån, måtte anses som et egenkapitaltilskudd. Et vesentlig moment var at kommunen hadde frasagt seg retten til å kreve tilbakebetaling av kapitalen så lenge kommunen var eier av selskapet.
Se for øvrig SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851 og på skatteetaten.no.

3 Gjeldsfradrag ved formuesfastsettingen

3.1 Generelt

Den gjeld som påhviler skattyter ved inntektsårets utgang, er som hovedregel fradragsberettiget ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-1 første ledd.

3.2 Ettergitt gjeld

Gjeld som er ettergitt ved inntektsårets utgang er ikke fradragsberettiget som gjeld. Det samme gjelder hvor ettergivelsen er gitt på bestemte betingelser, hvis de avtalte betingelsene er overholdt ved inntektsårets utgang.

3.3 Pantegjeld med eller uten begrenset personlig ansvar

Eier skattyter et formuesobjekt som er stilt som pant for gjeld som ingen har personlig ansvar for, kan gjelden fradras hos skattyter i den utstrekning den ikke overstiger formuesverdien av pantet ved årets utgang. Det samme gjelder dersom skattyter er personlig ansvarlig for gjelden, såfremt ansvaret er begrenset til panteobjektets verdi.

3.4 Ektefelles og barns gjeld

Fradragsretten omfatter også ektefelles og barns gjeld, når disse skattlegges sammen med skattyter, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og emnet «Barn og ungdom».

3.5 Verdsetting

3.5.1 Generelt
Gjeld i norske kroner settes til pålydende, uavhengig av om den er rentebærende.Gjeld i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner etter kursen ved inntektsårets utgang.Forpliktelser som består i annet enn penger settes til omsetningsverdi ved inntektsårets utgang av det som skal leveres. Ved salg med forskuddsbetaling verdsettes forpliktelsen normalt til det mottatte vederlag.
3.5.2 Reduksjon av verdien av gjeld som forholdsmessig faller på eiendeler med verdsettingsrabatt
For skattyter som har eiendeler som etter sktl.
  • § 4-10 første ledd tredje og fjerde punktum (næringseiendom og sekundærbolig)
  • § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd (aksjer, egenkapitalbevis og andeler i verdipapirfond)
  • § 4-17 annet ledd (varebeholdning og driftsmidler utenom næringseiendom), eller
  • § 4-40 første punktum (andel i selskap med deltakerfastsetting)
skal verdsettes til mindre enn 100 %, skal verdien av den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig faller på disse eiendelene, reduseres tilsvarende, jf. sktl. § 4-19 første og annet ledd. Nærmere hvilke eiendeler dette gjelder og størrelsen på den prosentvise reduksjonen, se pkt. 3.5.4.Primærbolig omfattes ikke av bestemmelsen om redusert fradrag for gjeld. Den forholdsmessige delen av gjelden som faller på denne skal derfor komme fullt til fradrag ved formuesfastsettingen. Det samme gjelder for fritidsbolig.For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.
3.5.3 Vektingen av formuesobjektene ved gjeldsfordelingen
Den delen av skattyters gjeld hvor gjeldsfradraget/verdien på gjelden skal reduseres, skal beregnes til den andelen av gjelden som forholdsmessig faller på disse eiendelene til fulle verdier før den prosentvise reduksjonen som skal skje ved formuesfastsettingen. Ved denne beregningen skal også skattyters primærbolig medregnes til full verdi før reduksjonen til 25 % etter sktl. § 4-10 annet ledd tredje punktum. Se sktl. § 4-19 tredje ledd. Fritidseiendom skal bare medregnes til skattemessig formuesverdi ved vektingen av de ulike eiendelene.
3.5.4 Eiendeler som gir grunnlag for redusert fradrag for gjeld
Bestemmelsen om gjeldsreduksjon skal anvendes på den delen av skattyters gjeld som faller på:
  • børsnoterte aksjer som skal verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl § 4-12 første ledd
  • ikke børsnotert aksje som verdsettes til 90 % av forholdsmessig andel av samlet skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 annet ledd
  • ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap som verdsettes til 90 % av antatt salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd første punktum
  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) som verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl. § 4-12 femte ledd
  • aksjeandel i verdipapirfond som skal verdsettes til 90 % av aksjeandelens verdi, jf. sktl. 4-12 sjette ledd annet punktum
  • driftsmidler (utenom sekundærbolig og næringseiendom) som verdsettes til 90 % av skattemessig formuesverdi etter sktl. § 4-17 annet ledd
  • deltakers andel i selskap med deltakerfastsetting som verdsettes til 90 % av andelens verdi beregnet etter sktl. § 4-40
  • sekundærbolig som verdsettes til 90 % av beregnet verdi etter sktl. § 4-10 annet ledd, se eksemplet nedenfor, og
  • næringseiendom som verdsettes til 80 % av beregnet utleieverdi etter sktl. § 4-10 fjerde ledd.
For de objektene hvor verdsettingsrabatten er på 10 % for inntektsåret 2017, framgår det av Prop. 1 (2016-2017) punkt 4 at rabatten forutsettes endret til 20 % med virkning fra og med inntektsåret 2018. Dette innebærer en tilsvarende økning i den andelen av gjelden som ikke vil være fradragsberettiget ved fastsettingen av formuen for formuesskattepliktige skattytere. Økningen av verdsettingsrabatten til 20 % gjelder imidlertid ikke sekundærbolig, se Prop. 130 LS (2016-2017) punkt 5.2.Om verdsetting av gjeld ved verdsettingen av formuen i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 4.Nærmere om verdsettingen av ulike formuesobjekter, se emnet «Formue».

Eksempel på reduksjon av gjeldsfradrag knyttet til verdsettingsrabatt på visse formuesobjekter (i dette tilfellet en sekundærbolig):

Sum full verdi av eiendeler er kr 20 mill

Sum gjeld er kr 10 mill

(Alle tall i tabellen i millioner)

Primærbolig som skal verdsettes til 25 %Sekundærbolig som skal verdsettes til 90 %Annen formue som skal verdsettes til full verdiSum
Full verdi641020
Skattemessig formuesverdi1,5 (25 %)3,6 (90 %)10 (100 %)15,1
Fradragsberettiget gjeld3 (ingen reduksjon)1,8 (2 x 90 %)59,8
Skattepliktig nettoformueMinus 1,51,855,3

Fradragsberettiget gjeld er i dette tilfellet redusert med kr 200 000, dvs. med 10 % av den gjelden på 2 000 000 som allokeres til sekundærboligen ved en fordeling i forhold til formuesobjektenes fulle verdier.

3.6 Fradragsberettigede forpliktelser

Til fradrag i formuen kommer bl.a. følgende forpliktelser
  • gjeld til låneinstitusjon, f.eks. bank, kredittforetak eller lignende
  • gjeld i forbindelse med kredittkjøp av forbruksvarer
  • avbetalingsgjeld
  • gjeld til privatpersoner
  • fremtidige garanti/reklamasjons- og servicekostnader vedrørende varer og tjenester som er levert ved inntektsårets utgang. Se emnet «Garanti- og reklamasjonskostnader»
  • kausjonsansvar, hvor ansvaret har blitt ubetinget, se nedenfor
  • påløpte lønninger, feriepenger mv., selv om kravet ikke er forfalt til betaling
  • merverdiavgift som står ubetalt per 31. desember i inntektsåret:
  • skyldig skatt, trygdeavgift mv. begrenset til
    • forskuddsskatt som er forfalt til betaling før inntektsårets utgang
    • restskatt/trygdeavgift som er fastsatt før utgangen av inntektsåret
    • skatt, trygdeavgift og tilleggsskatt eller -avgift som fastsettes (vedtas) ved endringssak før inntektsårets utgang
  • renter av skatt når rentene er forfalt til betaling før inntektsårets utgang
  • verdien av plikt til å yte livrente som er skattepliktig formue etter sktl. § 4-2 annet ledd, jf. sktl. § 4-3 annet ledd

3.7 Særlig om kausjonsansvar

En kausjonsforpliktelse kommer til fradrag i formuen fra det tidspunktet kausjonsforpliktelsen blir gjort gjeldende.Ved «simpel kausjon» anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld etter at den er forfalt og det viser seg at hoveddebitor ikke er i stand til å betale den gjelden det er kausjonert for. Hvis det på et tidligere tidspunkt konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld fra dette tidspunktet.Ved «selvskyldnerkausjon» anses kausjonsforpliktelsen som gjeld fra det tidspunktet hoveddebitor har misligholdt den forpliktelsen det er kausjonert for, uavhengig av hva som er grunnen til misligholdet. Hvis det før forfall kan konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget fra dette tidspunktet.Hvis en forbruker (privatperson) stiller kausjon overfor en bank eller annen finansinstitusjon, blir kausjonsforpliktelsen ubetinget når institusjonen har tatt rettslige skritt mot hoveddebitor for å få tvangsgrunnlag, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 71 første ledd. Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan kravet rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg mot låntakeren, jf. finansavtaleloven § 71 annet ledd.Hvis en forbruker (privatperson) har stilt pant for gjeld overfor en bank eller annen finansinstitusjon, kan krav mot kausjonisten først fremmes når det er gått tre måneder fra institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet, jf. finansavtaleloven § 71 tredje ledd.Hvis kausjonistens regresskrav overfor hoveddebitor har verdi, skal det føres opp som formuespost hos kausjonisten. Hoveddebitors gjeld er restkrav fra kreditor tillagt regresskrav fra kausjonisten(e).

4 Særlig om eierandelskapital

Sparebanker som er finansiert med eierandelskapital, kan fratrekke slik eierandelskapital, overkursfond og utjevningsfond som gjeld, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav i. Tilsvarende gjelder for gjensidig forsikringsselskap og kredittforeninger.Egenkapitalbevisene (grunnfondsbevisene) formuesbeskattes hos eierne. Om verdsetting, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 3.3.

5 Ikke fradragsberettigede forpliktelser

5.1 Generelt

Følgende forpliktelser kommer ikke til fradrag i formuen
  • forpliktelser, som er avhengig av at en betingelse inntrer, f.eks. kausjonsforpliktelse, se ovenfor og sktl. § 4-3 bokstav a
  • tidsbegrensede bruksrettigheter som er påheftet skattyters formuesobjekter, f.eks. forpliktelsen til å stille hus til disposisjon i forbindelse med forskuddsbetalt husleie, se sktl. § 4-3 bokstav b
  • kapitalverdien av føderåd påheftet den skattepliktiges eiendom, se sktl. § 4-3 bokstav c
  • verdien av forpliktelser til periodiske ytelser som skal erlegges i et begrenset tidsrom. Dette gjelder for eksempel pensjoner, se sktl. § 4-3 bokstav c
  • renter av gjeld så lenge renteterminen ikke er forfalt til betaling, se sktl. § 4-3 bokstav d
  • utbytte av verdipapirer så lenge utbyttet ikke er forfalt til betaling, se sktl. § 4-3 bokstav d
  • påløpt ikke forfalt skatt, trygdeavgift mv. så som
    • forskuddsskatt som ikke er forfalt til betaling før inntektsårets utgang. Ved utgangen av inntektsåret 2017 vil dette gjelde forskuddsskatt for inntektsåret 2018 for personlige skattytere og forskuddsskatt for inntektsåret 2017 for upersonlige skattytere, jf. skattebetalingsloven § 6-1 og § 6-2
    • restskatt/trygdeavgift som ikke er fastsatt før utgangen av inntektsåret
    • skatt, trygdeavgift og tilleggsskatt/avgift som fastsettes (vedtas) ved endring av inntekts- og/eller formuesfastsettingen etter inntektsårets utgang
    • renter av skatt/avgift når rentene ikke er forfalt til betaling før inntektsårets utgang
    • utsatt skatt ført i regnskapet
  • verdien av plikt til å yte individuell livrente som er unntatt fra formuesskatteplikt etter overgangsregel til sktl. § 4-2 annet ledd, se overgangsregelen annet ledd. Om hvilke livrenter som omfattes av overgangsregelen, se emnet «Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)», pkt. 2.2

5.2 Tosidige avtaler som ikke er helt oppfylt fra begge sider

Dersom en avtale om salg, arbeidsytelse/leie mv. ikke er oppfylt for noen del fra begge parter, skal det ikke tas hensyn til avtalen ved fastsettingen av formuen hos noen av partene.Har kjøperen betalt ytelsen fullt ut, men selgeren ikke har levert, er det verdien per 31. desember i inntektsåret av den ytelsen som skal leveres som er selgerens gjeld. I praksis vil en i normaltilfelle kunne legge til grunn at verdien er lik forskuddsbetalingen. Denne verdien skal behandles som gjeld hos selgeren.Har selgeren levert ytelsen fullt ut, men kjøper ikke har betalt, skal kjøperens forpliktelse til å betale behandles som gjeld hos denne.Er avtalen delvis oppfylt fra den ene eller begge sider, må de samme prinsipper legges til grunn.

6 Gjeldsfordeling ved skatteplikt til flere kommuner

6.1 Hovedregel

Når skattyter har formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden som hovedregel forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune.

6.2 Hyttekommuner

Når formuen i en eller flere kommuner bare består av fritaksbehandlet fritidseiendom, skal gjelden først fordeles til fradrag i formue som er skattepliktig til andre kommuner. Deretter skal eventuelt udekket gjeld fratrekkes i den/de såkalte hyttekommunen(e), se sktl. § 4-30 annet ledd.

6.3 Selskap med deltakerfastsetting

Om fordeling av gjeld i et selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». Dersom skattyter har andeler i et selskap med deltakerfastsetting, er det nettoverdien av slike andeler som skal tas med i bruttoformuen, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».Dersom gjelden i selskapet er større enn formuesverdien av eiendelene og skattyter har krav på fradrag, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», skal det fradragsberettigede nettobeløpet behandles på samme måte som deltakerens øvrige gjeld.

6.4 Ektefeller

For ektefeller foretas fordeling mellom kommunene særskilt for hver av dem. Udekket gjeld hos den ene (også etter at eventuell hyttekommune er belastet, jf. ovenfor), fradras i den andre ektefelles formue.

7 Utland

7.1 Person bosatt/selskap hjemmehørende i Norge med formue i utlandet

For person bosatt eller selskap mv. hjemmehørende i Norge som enten
  • har fast eiendom i utlandet, eller
  • utøver eller deltar i virksomhet i utlandet
og hvor formuen i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden), skal fradraget for gjeld i Norge begrenses, jf. sktl. § 4-31. Om gjennomføring av slik begrensning, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.3. Er formuen i fast eiendom eller virksomhet i utlandet ikke unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtalen, skal skattyter ha fradrag for all gjeld, også gjeld i utlandet.Om når andel i ferieanlegg («time-share») i utlandet anses som andel i fast eiendom, se emnet «Bolig – tidsparter (time-share)».

7.2 Utenlandsboende med formue i Norge

7.2.1 Generelt
Utenlandsboende skattytere med formue som skal skattlegges i Norge har krav på fradrag for den gjeld som er stiftet til fremme av den aktivitet som skattlegges her i riket, jf. sktl. § 4-31 femte ledd.Pantegjeld som er stiftet og tinglyst ved anskaffelse av eiendom i Norge, eller ved senere påkostning bør godtas, men normalt ikke annen gjeld, således ikke skattegjeld selv om den vedrører stedbunden formue i Norge i landet.
7.2.2 Flere kommuner
Dersom utenlandsboende skattytere er skattepliktige for formue til flere kommuner i Norge, fordeles ikke gjelden forholdsmessig. Dersom gjelden i en kommune overstiger bruttoformuen, skal den overskytende gjeld etter krav fra skattyter trekkes fra i formuen i de øvrige kommunene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.