Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: G

Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.


  • Sktl. § 5-1, § 5-15 første ledd bokstav g og § 14-6
  • Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 25 og § 52.
  • Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. (gjeldsordningsloven) § 4-2 og § 5-2.

1 Generelt

Hel eller delvis ettergivelse av gjeld kan skje i forbindelse med akkord i gjeldsforhandlinger, eller ved at en eller flere fordringshavere ettergir gjeld. Konkurs fører ikke i seg selv til ettergivelse av den del av konkursdebitors gjeld som ikke dekkes av konkursboet.Gjeld kan også falle bort ved foreldelse. De generelle bestemmelsene om foreldelse står i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.Gjeld kan også falle bort ved preklusjon, det vil si at gjelden faller bort når kreditor ikke har meldt kravet innen den frist som er satt i en kunngjøring (preklusivt proklama) med hjemmel i skifteloven 21. februar 1930 kap. 12. Preklusjon er praktisk ved skifte av dødsbo.

2 Når anses en gjeldsettergivelse gjennomført

2.1 Gjeldsordning og tvangsakkord

Ved frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs, vil en gjeldsettergivelse være gjennomført når den frivillige gjeldsordningen er vedtatt, jf. § 25, eller stadfestelse av tvangsakkord er rettskraftig, jf. § 52.Ved frivillig eller tvungen gjeldsordning for privatpersoner etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner, vil en gjeldsettergivelse være gjennomført når det foreligger en endelig ettergivelse. En gjeldsordning kan gå ut på at gjelden helt eller delvis skal falle bort med en gang. I så fall vil gjelden være ettergitt på avtale- eller beslutningstidspunktet. Hvis gjeldsordningen går ut på at gjelden helt eller delvis skal falle bort etter utløpet av en gjeldsordningsperiode, vil gjeldsettergivelsen være gjennomført først ved utløpet av gjeldsordningsperioden jf. § 4-2 første ledd og § 5-2 fjerde ledd.

2.2 Enkeltkreditor

En gjeldsettergivelse anses gjennomført (realisert) når en rettslig bindende viljeserklæring om dette er kommet frem til skyldneren. Det vil ikke være tilstrekkelig at en regnskapspliktig kreditor har avskrevet fordringen som tapt i finansregnskapet. I tilfeller hvor domstol medvirker vil realisasjonstidspunktet være når avgjørelsen er rettskraftig. Er det satt betingelser for gjeldsettergivelsen, vil ikke dette påvirke realisasjonstidspunktet så lenge betingelsene ikke er brutt ved utgangen av inntektsåret. Det samme gjelder dersom et eventuelt brudd ikke er påberopt av kreditor som bortfallsgrunn for ettergivelsen.

3 Formue

Gjeld som er endelig ettergitt på tidspunktet for formuesfastsettingen (normalt 31. desember i inntektsåret) kan ikke føres til fradrag i formuen.

4 Gjeldsettergivelse som skyldes manglende betalingsevne

4.1 Generelt

Dersom en gjeldsettergivelse skyldes betalingsvansker hos debitor, vil den vanligvis ikke representere en skattepliktig fordel for debitor. Bortfall av gjeldsforpliktelsen vil i så fall ikke være skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Det samme gjelder bortfall på grunn av foreldelse eller preklusjon (dvs. når fordringshaver har unnlatt å anmelde sitt krav, f.eks. til dødsbo, i rett tid). Se for øvrig HRD i Utv. II/359 (Rt. 1928/371), HRD i Utv. II/431 (Rt. 1930/328) og HRD i Utv. 1956/531 (Rt. 1956/1323).Det er uten betydning at debitor har fått fradrag for gjeldsbeløpet, f.eks. ved kjøp av varer eller driftsmidler eller ved fradragsføring av kostnader/avskrivninger.Det er et vilkår for skattefrihet at det foreligger en virkelig ettergivelse pga. manglende betalingsevne. Skyldes ettergivelsen andre forhold, f.eks. prisavslag, må det vurderes konkret om dette fører til skatteplikt.

4.2 Retten til å fremføre underskudd

Dersom debitor får ettergitt gjelden som en følge av manglende betalingsevne, skal underskudd til fremføring reduseres tilsvarende ettergivelsen, jf. skatteloven § 14-6 annet ledd. Formålet med bestemmelsen er å hindre at debitor får fradrag for tap som kreditor har lidt. Det er imidlertid ikke et vilkår for bortfall av fremføringsretten at kreditor har fradragsrett, eller at det dreier seg om tap i virksomhet. Om begrensninger i adgangen til fremføring av underskudd ved ettergivelse av gjeld, se emnet «Underskudd».

5 Når er gjeldsettergivelsen skattepliktig

5.1 Generelt

En gjeldsettergivelse vil være skattepliktig inntekt dersom den oppfyller vilkårene i skatteloven § 5-1. Dersom fordringshavers ettergivelse ikke skyldes betalingsvansker hos debitor, vil gjeldsettergivelsen kunne anses som en skattepliktig fordel for debitor. Avgjørende for skatteplikten er om ettergivelsen/fordelen er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet.Vurderingen er i prinsippet den samme som om det var ytet et tilsvarende beløp i kontanter mellom de aktuelle partene. Spørsmål om skatteplikt hos debitor for fordel ved hel eller delvis ettergivelse av gjeld, må avgjøres konkret ut fra eventuell tilknytning mellom fordringshaver og skyldner og hva som er begrunnelsen for ettergivelsen.Om ettergivelse til insolvent lønnstaker, se emnet «Lån i arbeidsforhold», pkt. 9.

5.2 Spesielt om ettergivelse av lån til aksjonær eller deltaker hvor lånebeløpet er skattlagt som utbytte/utdeling

5.2.1 Lån til aksjonær
Gjeldsettergivelse fra aksjeselskap overfor ikke-arbeidende aksjonær behandles normalt som utbytte hvis lånet er ytet før 7. oktober 2015. Om ettergivelse av slike lån hvor aksjonæren arbeider i selskapet, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.4.4.Lån eller sikkerhetsstillelse til aksjonær som er ytet 7. oktober 2015 eller senere, er skattepliktig som utbytte i det året lånet gis/sikkerheten stilles, jf. sktl. § 10-11 fjerde ledd. Dette gjelder både for arbeidende og ikke-arbeidende aksjonær. Ettergivelse av lån som er skattlagt som utbytte ved låneopptaket, får ingen inntektsvirkning for debitor/aksjonær. Nærmere om behandlingen av lån fra selskap til aksjonær, se emnet «Lån til aksjonær/deltaker».
5.2.2 Lån til deltaker i selskap med deltakerfastsetting
Gjeld oppstått før 11. mai 2016 som selskap med deltakerfastsetting ettergir overfor personlig deltaker, skal behandles som utdeling etter sktl. § 10-42 eller som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12-2 bokstav f. Om avgrensningen, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 7.12. Lån som selskapet yter til personlig deltaker 11. mai 2016 eller senere, skal skattlegges som utdeling i det inntektsåret lånet tas opp, se sktl. § 10-42 ellevte ledd, jf. § 10-11 fjerde ledd. Ettergivelse av lån som er skattlagt som utdeling ved låneopptaket, får ingen inntektsvirkning for debitor/deltaker. Nærmere om behandlingen av lån fra selskap til deltaker, se emnet «Lån til aksjonær/deltaker».

5.3 Ettergivelse gis som vederlag for en ytelse

5.3.1 Arbeidsforhold
Gjeldsettergivelse fra arbeidsgiver overfor ansatt skal normalt behandles som lønn. Om ettergivelse til insolvent lønnstaker, se emnet «Lån i arbeidsforhold», pkt. 9. Lån fra arbeidsgiver som ettergis etter at den ansatte er død, vil normalt regnes som gave til de etterlatte.
5.3.2 Vederlag for formuesobjekt
Gjeldsettergivelse som motytelse for et formuesobjekt, f.eks. ved overføring av fast eiendom til fordringshaver, er å anse som (en del av) vederlaget for formuesobjektet og inngår i utgangsverdien på vanlig måte.Overtar en bank en fast eiendom, f.eks. i forbindelse med misligholdt lån, mot å ettergi lånebeløp som overstiger eiendommens omsetningsverdi, må det vurderes om en del av ettergivelsen skal behandles som vederlag og det overskytende som ettergivelse av andre grunner, f.eks. manglende betalingsevne.Om et tilfelle hvor ettergivelsen av gjeld var motytelse for ettergivelse av annen fordring som debitor hadde overfor kreditor, se LRD 14. oktober 2011 (Borgarting) i Utv. 2011/1539 (Cruise Partners AS).

5.4 Ettergivelse som gave

Om behandling av fordel vunnet ved gave, se emnene «Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold» og «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

5.5 Ettergivelse av utdanningslån fra Lånekassen

Hel eller delvis ettergivelse av utdanningslån i Lånekassen i medhold av lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte § 10 og tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet, er ikke skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav g.For ettergivelse av utdanningslån som faller utenfor utdanningsstøtteloven og Kunnskapsdepartementets forskrift, må det vurderes konkret om ettergivelsen er skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1. Ettergivelse som følge av manglende betalingsevne vil normalt ikke være skattepliktig, se pkt. 4.1.

5.6 Ettergivelse av tilbakebetalingsplikten i forbindelse med tilskuddsordninger

Betingede lån innebærer at f.eks. fylkeskommunen gir et gjeldsbrevlån som alternativ til tilskudd til bedrifter med utviklingsprosjekter som har høy risiko, men som også har høy forventet avkastning. Slike betingede lån forutsettes forrentet og nedbetalt, men lånet kan eventuelt ettergis dersom grunnlaget for prosjektet er falt bort eller prosjektet viser seg å være mislykket. Spørsmål om skatteplikt hos skyldneren (bedriften) for fordel ved hel eller delvis ettergivelse av gjeld, må avgjøres konkret.Om skatteplikt ved fordel vunnet ved det offentliges ettergivelse av gjeld hvor gjelden er oppstått som ledd i en tilskuddsordning, se HRD i Utv. 1978/488 (Rt. 1978/1001 (VBK-dommen). Se også emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd».Om skatteplikt ved ettergivelse av lån til filmproduksjon, se LRD 14. april 1999 (Agder) i Utv. 1999/782.

5.7 Ettergivelse av plikten til å yte konsernbidrag

Om behandling av ettergivelse av fordring oppstått ved konsernbidrag, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag», pkt. 7.

5.8 Tidfesting av fordel ved ettergivelse

Skattepliktig fordel hos debitor ved ettergivelse av gjeld, skal tidfestes etter vanlige regler, se emnene om tidfesting av inntekter og kostnader.

5.9 Fordringshaver

Om eventuell fradragsrett hos fordringshaveren ved ettergivelse av gjeld, se emnet «Fordringer».

6 Spesielt om ettergivelse av gjeldsrenter

Om fradrag for ettergitte renter og fordelingen av ettergitt beløp mellom omkostninger, renter og opprinnelig lånebeløp (hovedstol), se emnet «Renter av gjeld».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.