Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: I

Idrett


  • Sktbl. § 5-6 tredje ledd
  • Skattebetalingsforskriften § 5-6-17
  • FSFIN § 6-31-1
  • Takseringsreglene§ 1-2-8

1 Generelt

Om den idrettslige aktiviteten skal anses som lønnsarbeid, virksomhet eller ikke-økonomisk aktivitet må avgjøres etter de alminnelige regler, se f.eks. emnet «Virksomhet – allment».

2 Idrettsutøvere som mottar lønn eller driver virksomhet

2.1 Inntekter

Idrettsutøvere som mottar lønn eller driver virksomhet, er skattepliktige for alle fordeler vunnet ved idretten. Så vel kontante penger, premier, overgangssummer som overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv. er skattepliktig.Skattlegging skal foretas uansett hvem som har ytt fordelen (idrettslag, supporterklubb, firmaer, privatpersoner osv.), når ytelsen må anses oppnådd pga. idrettsutøvelsen.

2.2 Kostnader

Idrettsutøvere som mottar lønn eller driver virksomhet, gis fradrag for kostnader som er pådratt i forbindelse med den inntekt som blir skattlagt. Fradraget begrenses til kostnader som i inntektsåret er påløpt i virksomhet/betalt i lønnsforhold. Kostnadene inngår i minstefradraget dersom utøveren anses som lønnsmottaker.En del idrettsutøvere vil i henhold til sin kontrakt vanligvis få dekket alle sine kostnader av klubben, f.eks. treningsutstyr, reise og diett. Hvis det kreves fradrag for kostnader, og det er tvil om disse dekkes av klubben, må spillere på anmodning kunne legge frem kontrakten og originalbilag for kostnaden.

2.3 Utland

Når idrettsutøvere som er skattepliktig som bosatt i Norge får fordeler i forbindelse med arrangementer i utlandet, er disse i utgangspunktet skattepliktig i Norge etter intern rett. Skatteavtalen med vedkommende land kan imidlertid begrense den norske beskatningsretten, se FIN 23. februar 2006 i Utv. 2006/490.Om beskatning av inntekt for lagidrettsutøvere ved overgang til eller fra utenlandsk klubb, se pkt. 4.2.Inntekt opptjent av idrettsutøvere som er skattemessig bosatt i utlandet og som deltar i arrangementer her i landet, er skattepliktig, se lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv. 13. desember 1996 nr. 87 og emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 4.2.

3 Idrettsutøvere, ikke-økonomisk aktivitet

Idrettsutøvere som ikke driver virksomhet eller mottar lønn, men som likevel mottar fordeler på grunn av idrettsutøvelsen, vil kunne være skattepliktige for fordelene. Skattlegging kan foretas uansett hvem som har ytt fordelen (idrettslag, supporterklubb, firmaer, privatpersoner osv.).Følgende fordeler skal for eksempel skattlegges
  • vederlag for tapt arbeidsfortjeneste, se også sktl. § 5-10 bokstav c
  • fri bil, bolig o.l., se også sktl. § 5-20 tredje ledd
Om idrettsstipend, se emnet «Stipend», pkt. 3.For andre fordeler, for eksempel reklameinntekter, premieinntekter mv., kan det normalt legges til grunn at det ikke foreligger skattepliktig fordel.Fordelen er i alle tilfeller fritatt for beskatning når verdien av ytelsen er under grensen for lønnsopplysningsplikt, se sktl. § 5-15 første ledd bokstav i.Blir idrettsutøveren ikke skattlagt for noen inntekt av idretten, har utøveren heller ikke krav på fradrag for kostnader ved denne.Skattlegges utøveren for inntekten, skal han ha fradrag for kostnader som vedkommende år påløper til å erverve inntekten. Det er anledning til å begrense fradraget til inntektens størrelse.

4 Spesielt om lønnede lagidrettsutøvere

4.1 Generelt

Fotballspillere i alle divisjoner kan, etter å ha fylt 16 år, inngå kontrakt med klubbene om at de skal motta vederlag utover utgiftsgodtgjørelse for å spille fotball. Disse spillerne regnes som lønnstakere hos klubben. Det samme vil normalt gjelde andre lagidrettsutøvere. I henhold til kontrakten kan spilleren motta kontanter eller naturalytelser i forbindelse med deltakelse i kamper, trening, kurs og møter. Godtgjørelsen kan være fast per mnd., per kamp, per trening, per poeng osv.

4.2 Inntekt

4.2.1 Generelt
Godtgjørelsene som spillerne mottar, både kontanter og naturalytelser, regnes som skattepliktig inntekt etter de alminnelige regler. Det samme gjelder overskudd på utgiftsgodtgjørelse.Skattlegging skal foretas uansett hvem som har ytt fordelen (idrettslag, supporterklubb, firmaer, privatpersoner osv.) når ytelsen må anses oppnådd pga. idrettsutøvelsen.
4.2.2 Vederlag fra kjøpende klubb
Vederlag som utøveren mottar fra den kjøpende klubben, som f.eks. sign-on fee, vil normalt anses som forskudd på lønn fra den kjøpende klubben.Ved overgang til utenlandsk klubb vil dette forskuddet anses som vederlag for arbeid utført i utlandet, og beskatningsretten kan være begrenset iht. skatteavtale. Se for øvrig emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 4.3.
4.2.3 Dekning av agenthonorar
I forbindelse med spilleroverganger er det vanlig at spilleren engasjerer en agent som har til oppgave å markedsføre spilleren overfor nye klubber og ivareta spillerens interesser i kontraktsforhandlinger mv. Som utgangspunkt er det spilleren selv som er ansvarlig for å dekke kostnadene til agenten. Norges Fotballforbund tillater ikke at agenten engasjeres av den kjøpende klubb. Skal den kjøpende klubb dekke honoraret, må spilleren ev. inngå en avtale med den kjøpende klubb om dette etter at kontrakten er inngått.Dekker spilleren honoraret selv, anses dette som en kostnad pådratt i forbindelse med arbeidsforholdet som inngår i minstefradraget hvis dette benyttes. Dekkes honoraret av den kjøpende klubb, kan nettometoden benyttes, se emnet «Utgiftsgodtgjørelse». Bare et ev. overskudd vil da være skattepliktig.
4.2.4 Vederlag fra selgende klubb
Dersom utøveren mottar en andel av overgangssummen fra den selgende klubben, skal vederlaget anses som lønn fra den selgende klubb. Hvis vederlaget utbetales fra kjøpende klubb, anses dette også som utbetalt fra selgende klubb hvis vederlaget har grunnlag i ansettelseskontrakten med selgende klubb.

5 Funksjonærer

Fordeler som funksjonærer oppebærer på stevner, bingotilstelninger o.a., anses som lønn eller honorar utenfor virksomhet. Eventuelle kostnader er fradragsberettiget og inngår i minstefradraget. Om begrensning i lønnsopplysningsplikt, og dermed skatteplikt for beløp mottatt fra skattefrie institusjoner inntil bestemte beløpsgrenser, se emnet «Skattefri arbeidsinntekt» og Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 7-2.

6 Trenere

Trenere behandles som funksjonærer.

7 Dommere, teknisk personell

Dommere, teknisk personell mv. behandles normalt som funksjonærer.Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., godkjennes som skattefri godtgjørelse ved skattleggingen med inntil kr 260 per oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2 600 per år (2016), se takseringsreglene § 1-2-8. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som er skattefritt etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav i, jf. sktfvfs § 7-2-1.

8 Klubbens forhold

Klubben har opplysningsplikt og trekkplikt i henhold til vanlige regler og skal dessuten svare arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Om de særlige begrensninger i lønnsopplysningsplikten for utbetaling fra skattefrie institusjoner, se Skatteforvaltningshåndboken. I hvilken utstrekning idrettslag skal anses som skattefrie institusjoner, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.».

9 Fond for idrettsutøvere

9.1 Generelt

For aktive idrettsutøvere kan det opprettes fond i henhold til «Standard vedtekter for særforbundenes fond for aktive idrettsutøvere», godkjent av FIN. Ordningen gjelder ikke for utøvere av lagidrett, for eksempel fotballspillere. Midler som settes inn på fondet vil være økonomiske bidrag av enhver art som skriver seg fra reklame, premiepenger, sponsorvirksomhet og annen økonomisk støtte eller godtgjørelse.Idrettsutøvere har mens de fremdeles er aktive, rett til å få utbetalt av sin konto i fondet, erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, dagpenger mv. og beløp som medgår til dekning av kostnader i forbindelse med idrettsutøvelsen, når utbetalingene godkjennes etter de gjeldende lover og bestemmelser i det enkelte særforbund. Når idrettsutøveren slutter å konkurrere aktivt, skal innestående på fondet inklusiv avkastning utbetales i like store avdrag fordelt over et på forhånd bestemt antall år, maksimalt 6 år, regnet fra det tidspunkt utøveren slutter som aktiv idrettsutøver.

9.2 Formue

Idrettsutøverne skal formueskattlegges for beløp innestående på fondet ved utgangen av inntektsåret.

9.3 Inntekt

9.3.1 Innbetaling til fond
Inntekt vunnet ved idrett, som settes inn på fondet, skattlegges ikke på opptjeningstidspunktet.
9.3.2 Avkastning av fondsmidler
Avkastningen av midler innestående på idrettsfondet skal skattlegges hos idrettsutøveren og tidfestes etter realisasjonsprinsippet, dvs. i det år den opptjenes. Avkastningen skattlegges som kapitalinntekt.
9.3.3 Uttak fra fondet
Alle uttak fra fondet, bortsett fra allerede skattlagt avkastning, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for idrettsutøveren. Ved uttak fra fondet anses avkastning som allerede er skattlagt å være utbetalt først.Uttak fra fondet kan etter krav fra skattyter behandles som utgiftsgodtgjørelse dersom vilkårene for dette er oppfylt. Uttak som ikke er avkastning eller utgiftsgodtgjørelse, behandles som lønn.

9.4 Fradrag

Idrettsutøveren har krav på fradrag etter de generelle regler for kostnader som det enkelte år påløper til inntektens ervervelse. Det vil derfor ikke være fradragsrett for kostnader til ordinært livsopphold, utdanning mv.Brutto lønnsutbetaling og overskudd på utgiftsgodtgjørelse fra fond for idrettsutøvere inngår i grunnlaget for beregning av minstefradraget, jf. FSFIN § 6-31-1.

9.5 Forskuddstrekk

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger til idrettsutøvere fra bedrifter og sponsorer når midlene settes inn i fond godkjent av FIN, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-17. Eventuelt forskuddstrekk foretas ved utbetaling fra fondet til idrettsutøverne.

9.6 Lønnsrapportering

Fondsstyret skal sørge for innrapportering av alle utbetalinger som skjer til idrettsutøverne fra fondet, herunder også beløp som skal gå til dekning av idrettsutøverens utgifter i henhold til det enkelte særforbundets regler. Styret i fondet skal dessuten sørge for å innrapportere den enkelte idrettsutøvers tilgodehavende i fondet ved hvert årsskifte.Om lønnsrapportering, se Skatteforvaltningshåndboken.

10 Tidfesting av inntekt

10.1 Hovedregel

Inntekt av idrett følger de vanlige prinsipper for inntekts- og fradragsføring. Se emnene om tidfesting av inntekter og kostnader.

10.2 Unntak

Er idrettsutøverens inntekt satt inn på fond som er godkjent av FIN, se ovenfor, skattlegges inntekten som er satt inn på fondet, i det år midlene utbetales til idrettsutøveren.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.