Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: K

Konkurs


  • Sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2, § 2-33 første ledd, § 2-36 annet ledd, § 3-2, § 5-42 bokstav d, § 9-2 tredje ledd bokstav h og § 14-6 tredje ledd.

1 Generelt

Konkurs innebærer et samlet oppgjør av en insolvent konkursdebitors gjeld så langt formuen rekker. Avvikling av virksomhet, salg av formuesobjekter og betaling av gjeld mv. forestås av et konkursbo under medvirkning av tingretten. Ved konkursbehandling ettergis ikke noen del av gjelden. Se for øvrig lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).

2 Skillet konkursbo/konkursdebitor

Konkursboet er eget skattesubjekt, atskilt fra konkursdebitor. Dette gjelder fra konkursens åpning frem til boets slutning. Se sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2.I utgangspunktet inngår hele konkursdebitors formue og gjeld i konkursboet ved konkursåpningen og all formue som konkursdebitor erverver etter konkursåpningen. Imidlertid kan inntekt av konkursdebitors arbeid etter konkursåpning bare overføres til boet i den utstrekning inntekten overstiger det som er nødvendig til underhold av konkursdebitor og hans husstand.Formuesobjekter som er pantsatt til høyere beløp enn omsetningsverdien kan etter konkursboets valg holdes utenfor bobehandlingen eller, dersom de er trukket inn, tilbakeleveres (abandoneres). De tilhører da konkursdebitor.Formue og gjeld tilhørende konkursdebitors ektefelle og barn, trekkes ikke inn i bobehandlingen med mindre også ektefelle og barn slås konkurs, se likevel lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavers dekningsrett (dekningsloven) § 5-2 om omstøtelse.En konkurs kan omfatte selskap med deltakerfastsetting (som ikke er eget skattesubjekt) uten å omfatte deltakerne. I alminnelighet vil imidlertid også en eller flere av deltakerne bli slått konkurs i slike tilfeller.

3 Beskatning av konkursboet

3.1 Skattepliktens omfang

3.1.1 Generelt
Det fastsettes ikke formuesskatt for konkursboet. Konkursboet er bare skattepliktig for nettoinntekt av virksomhet som drives for boets regning, og ikke for andre inntekter. Se sktl. § 2-33 første ledd.
3.1.2 Avgrensning av virksomhet for boets regning
Fortsetter ikke boet driften av konkursdebitors virksomhet, men avvikler virksomheten på hurtigste måte, kan det ikke anses å drive virksomhet for egen regning. I dette tilfelle vil boet ikke bli skattepliktig verken for inntekter eller gevinster som fremkommer under avviklingen. Sml. HRD i Utv. II/453 og 463. Dette vil f.eks. gjelde når konkursboet realiserer formuesobjekter herunder varer, driftsmidler og aksjer selv om konkursdebitor ville vært skattepliktig. Videre gjelder skattefritaket for mer passiv avkastning av boets midler, f.eks. renter av bankinnskudd, utbytte av aksjer, leieinntekt av fast eiendom og festeavgifter. Det samme gjelder for andre inntekter som inngår i boet som f.eks. livrenter og arbeidsinntekt for konkursdebitor.Driver boet på den annen side virksomhet for egen regning, vil boet bli skattepliktig for denne virksomheten.Fortsetter boet driften i begrenset utstrekning, må det vurderes konkret om dette kan anses som et ledd i avviklingen eller om boet må anses å drive virksomhet for egen regning. Ved denne vurderingen må det legges vekt på hvor stor innsats som kreves for å fortsette driften, hvor lenge driften varer og hvor stort tapet ville blitt dersom driften straks hadde opphørt. Slik vurdering må bl.a. foretas når boet fullfører påbegynt produksjon av varer eller av arbeid under utførelse, fortsetter virksomhet i de ansattes oppsigelsestid eller fortsetter driften av skip for å fullføre et certeparti.Påtar boet seg nye oppdrag, vil dette som hovedregel anses som virksomhet for boets regning.
3.1.3 Fastsetting av boets inntekt av virksomhet
Driver boet virksomhet for egen regning, skal alle bruttoinntekter i denne virksomheten føres til inntekt. Dette vil f.eks. gjelde inntekter av vanlig omsetning, sml. HRD i Utv. II/463 og URD i Utv. III/984, innskuddsrenter av driftskapital i bank, sml. FIN i Utv. II/46. Det samme gjelder gevinster ved salg av driftsmidler brukt i virksomhet som vil være skattepliktig for boet. Gevinsten må beregnes med utgangspunkt i driftsmidlenes inngangsverdi for boet. Om boets inngangsverdi, se nedenfor.Boet skal ha fradrag for alle kostnader som knytter seg til de inntekter som blir skattlagt på boets hånd, herunder avskrivning på driftsmidler og nedskrivning på kundefordringer. Kostnader som knytter seg til både skattepliktig inntekt og til den ikke skattepliktige del av boets avvikling, må fordeles skjønnsmessig.Boet kan nedskrive egne salgsvederlag på saldo og føre gevinst/tap på sin egen gevinst- og tapskonto når betingelsene for øvrig er oppfylt.
3.1.4 Konkursomkostninger
Konkursomkostninger kan ikke fradras inntekten.
3.1.5 Underholdsbidrag til konkursdebitor
Underholdsbidrag til konkursdebitor kommer fullt ut til fradrag i boets skattepliktige inntekt av virksomhet, jf. sktl. § 2-33 første ledd.
3.1.6 Inngangsverdi for boet
Inngangsverdi for de eiendeler boet har overtatt fra konkursdebitor og som inngår i boets virksomhet, fastsettes skjønnsmessig til omsetningsverdien ved konkursåpning i den utstrekning dette har betydning for saldoverdier og beregning av gevinst/tap ved salg. Dette gjelder også for omsetningsaktiva. (Umiddelbart etter konkursåpningen blir det holdt registreringsforretning hvor alle boets eiendeler blir verdsatt, se konkursloven § 80.)
3.1.7 Underskudd
Konkursboets underskudd i virksomhet som er drevet for boets regning, kan fremføres mot senere overskudd i boets virksomhet, men ikke mot inntekt hos konkursdebitor. Underskudd hos konkursdebitor kan heller ikke fradras i boets inntekt. Dette gjelder så vel underskudd til fremføring som årets underskudd. Se for øvrig emnet «Underskudd», pkt. 5.10.
3.1.8 Konkursdebitors avsetninger mv.
Boet kan ikke nedskrive konkursdebitors salgsvederlag vedrørende driftsmidler på boets saldoer, føre disse på boets gevinst- og tapskonto, eller inntektsføre vedkommendes negative saldoer. Boet overtar ikke konkursdebitors gevinst- og tapskonto.

3.2 Skatteklasse

Boet skattlegges i klasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd.

3.3 Formelle regler

3.3.1 Skattemelding
Boet har plikt til å levere skattemelding for eventuell skattepliktig virksomhet etter de vanlige regler og frister, se sktfvl. § 8-2 og kommentarer til denne bestemmelsen i Skatteforvaltningshåndboken.
3.3.2 Plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden
Om plikt til å levere skattemelding før boet sluttes, se sktfvfs. 8-2-4 annet ledd og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

4 Beskatning av konkursdebitor

4.1 Formue

Under konkursbehandling skal konkursdebitor formuesbeskattes for eiendeler som ikke inndras i boet. Konkursdebitor skal ikke ha fradrag for gjeld som er anmeldt og blir godkjent i konkursboet.

4.2 Inntekt

4.2.1 Generelt
Konkursdebitor er skattepliktig for følgende
  • inntekt/underskudd i tidligere år og i det år konkurs åpnes frem til konkursåpningen
  • inntekt som han har etter konkursåpningen og som ikke trekkes inn i konkursboet, se FIN 3. februar 1984 i Utv. 1984/51
  • underholdsbidrag utbetalt fra konkursboet, jf. sktl. § 2-33 første ledd
Konkursdebitor er ikke skattepliktig for inntekter av virksomhet som drives for boets regning. Om hvilke inntekter dette er, se pkt. 3.1.2. Det samme gjelder boets salg av formuesobjekter, herunder omsetningsaktiva og driftsmidler.Overføring av formuesobjekter fra konkursdebitor til konkursboet, behandles ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9-2 tredje ledd bokstav h.
4.2.2 Betinget avsatte gevinster mv.
Konkursdebitor må gjøre opp for betinget avsatte gevinster som ikke var benyttet ved konkursåpning. Dette kan gjøres enten ved å oppfylle betingelsene eller å bli skattlagt, eventuelt ved å levere endringsmelding etter sktfvl. § 9-4 eller anmode om endring av fastsetting etter sktfvl. § 12-1. Se emnet «Betinget skattefritak».
4.2.3 Formuesobjekter som ikke inndras i boet eller som tilbakeleveres (abandoneres) fra boet
Ved realisasjon av gjenstander som ikke inngår i boet eller tilbakeleveres av boet, f.eks. fordi de er overbeheftet, vil konkursdebitor formelt stå som selger. Konkursdebitor beholder sin inngangsverdi på slike gjenstander. Gevinst/tap ved realisasjon vil i utgangspunktet være skattepliktig/fradragsberettiget hos konkursdebitor. Dette gjelder selv om hele eller deler av salgssummen går til dekning av pantekreditorenes tilgodehavende eller inndras i boet. Om et tilfelle hvor gevinst likevel ble ansett å være skattefri, se LRD 17. juni 1982 (Agder) i Utv. 1982/490.
4.2.4 Konkursomkostninger
Konkursomkostninger kan ikke fradras i konkursdebitors inntekt.
4.2.5 Spesielt om virksomhet som trekkes inn i boet
Konkursåpning regnes som opphør av virksomhet for konkursdebitor når virksomheten trekkes inn i konkursboet. Konkursdebitor skal levere næringsoppgave for virksomheten som viser konkursdebitors inntekt/underskudd i konkursåret frem til konkursåpning.Ved dette oppgjøret kan personlig konkursdebitor (når betingelsene for øvrig er oppfylt) avsette til tap på utestående fordringer som ikke er innbetalt til boet ved årets utgang, se emnet «Fordringer».Når konkursdebitor er et aksjeselskap, vil det bare kunne tas hensyn til verdireduksjoner som allerede er inntrådt ved konkursåpningen, som tap på utestående fordringer.Om behandling av negative saldoer, tomme positive saldoer og gevinst- og tapskonto på personlig konkursdebitors hånd, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet». Aksjeselskap som går konkurs anses likvidert ved konkursåpningen. Om behandling av skatteposisjoner ved likvidasjon av selskap, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 13.Ved oppgjøret for det år konkursen ble åpnet kan konkursdebitor ikke
  • avskrive driftsmidler som trekkes inn i boet
  • avsette til selvassuransefond vedrørende skip som konkursboet har overtatt før årets utgang.

4.3 Underskudd

4.3.1 Årets underskudd
Konkursdebitors underskudd oppstått i konkursåret, kan trekkes fra i konkursdebitors øvrige inntekter samme år, og i inntekter til skattytere som konkursdebitor skattlegges sammen med (ektefelle og mindreårige barn) uavhengig av når i inntektsåret konkursen ble åpnet. Underskudd i konkursboet er ikke fradragsberettiget for konkursdebitor.
4.3.2 Tilbakeføring av underskudd
Konkursåpning anses som opphør av konkursdebitors virksomhet dersom virksomheten trekkes inn i konkursboet. Om tilbakeføring av underskudd i virksomhet, se emnet «Underskudd», pkt. 6.
4.3.3 Framføring av underskudd
Om begrensning av framføring av konkursdebitors underskudd oppstått i konkursåret eller i tidligere år, se sktl. § 14-6 tredje ledd og emnet «Underskudd», pkt. 5.10.Konkursdebitors underskudd oppstått etter konkursåret, kan framføres til fradrag i senere år.Om underskuddsfremføring i selskap med deltakerfastsetting ved konkurs, se emnet «Underskudd», pkt. 5.10.2.

5 Skattlegging av aksjonærer og deltakere i selskap som går konkurs

Når selskapet går konkurs anses selskapet likvidert på tidspunktet for konkursåpning. Dette gjelder både for aksjeselskap og selskap med deltakerfastsetting. Om skattlegging av aksjonærene, se emnet «Aksjer – realisasjon». Om skattlegging av deltaker i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning».

6 Skattlegging av konkurskreditorene

Om betingelser og tidspunktet for kreditorenes fradrag for tap i forbindelse med konkursen, se emnene «Tap» og «Fordringer».

7 Skattestedet

Konkursboer betaler kun statsskatt, jf. sktl. § 3-2 og § 2-36 annet ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.