Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: K

Kunstnere


  • Sktl. § 4-2 første ledd bokstav e, § 4-17, § 5-15 første ledd bokstav j nr. 1, § 6-31 annet ledd og § 14-3 annet og tredje ledd.
  • Mval. § 3-7 fjerde ledd
  • Merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2
  • FSFIN § 14-5-2.

1 Grensen virksomhet – ikke virksomhet

1.1 Virksomhet

Oppebæres inntekten i form av salgsvederlag, anses kunstneren normalt å være næringsdrivende. I utgangspunktet gjelder dette også når inntekten oppebæres som royalty (vederlag fastsatt etter salg). Dette vil gjelde kunstnere som selvstendig selger sine kunstneriske produkter, f.eks.:
  • forfattere
  • billedkunstnere
  • billedhuggere
  • brukskunstnere/kunsthåndverkere
  • orkester- og bandmusikere som deler overskuddet iht. avtalt fordelingsnøkkel eller som har spesielt kostbart utstyr, se SKD rundskriv nr. 26/avd. I vedrørende avgiften til folketrygden, Utv. 1975/614 (det blir da et selskap med deltakerfastsetting).
Inntekten må i mange tilfeller ses som inntekt av virksomhet selv om den gjelder salg av tjenester, f.eks. ved engangsengasjementer med helt eller delvis selvstendig arbeidsutførelse.Nærmere om grensen mellom lønn og virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

1.2 Lønn, honorar mv. utenfor virksomhet

Inntekten anses opptjent utenom virksomhet selv om kunstneren utøver en stor grad av selvstendighet under arbeidsutførelsen, når godtgjørelsen mer må anses å ha karakter av vederlag for arbeidsutførelsen enn salgsvederlag for et produkt, se f.eks. HRD i Utv. 1986/680 (Rt. 1985/644). Dette vil gjerne gjelde for:
  • skuespillere, operasangere og entertainere, i regelen også frilansere, og
  • musikere knyttet til orkestre og band basert på fast lønn, eller hvor vederlag til den enkelte utøver for vedkommende opptreden er fastsatt på forhånd.

1.3 Inntekt opptjent både i og utenfor virksomhet

Det er ganske vanlig at kunstnere oppebærer en del av inntekten som selvstendig næringsdrivende, mens en del av inntekten må anses oppebåret utenom virksomhet.Når kunstneren både har virksomhetsinntekt og inntekt som det kreves minstefradrag i, skal kostnader som knytter seg til både virksomhetsinntekten og lønnen mv. fordeles mellom inntektstypene.

1.4 Avgrensning mot ikke-økonomisk aktivitet

Drives kunstnerisk aktivitet på en slik måte at den må sies å ha karakter av ikke-økonomisk aktivitet, skattlegges ikke inntektene ved aktiviteten. Fradrag gis heller ikke for kostnader knyttet til slik aktivitet. Om avgrensning mot ikke-økonomisk aktivitet, se emnet «Virksomhet – allment». Se også SKD 3. februar 2012 (prinsipputtalelse publisert på skatteetaten.no).

2 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt». Om særlige regler for tidfesting av inntekter og kostnader for kunstner som driver tilvirkning og salg av visse egenproduserte kunstverk i enkeltpersonforetak, se pkt. 5.1.

3 Formelle krav

Næringsdrivende kunstnere skal levere næringsoppgave, skjema for beregning av personinntekt og eventuelt andre pliktige tilleggsskjemaer. Det er utarbeidet særskilt næringsoppgave for billedkunstnere (RF-1242). Næringsdrivende kunstnere må levere skattemelding med vedlegg elektronisk, se sktfvfs. § 8-1-2 annet ledd.Driver flere skattytere virksomhet for felles regning, foreligger det et selskap med deltakerfastsetting som skal levere selskapsmelding mv., se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».

4 Formue

Forfatter- og andre kunstnerrettigheter er ikke skattepliktig formue så lenge de er i opphavsmannens eie, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav e. Se emnet «Opphavsretter». Derimot er fysiske kunstverk som malerier, statuer o.l. skattepliktig formue også når de er i opphavsmannens eie ved årets utgang. Formuesverdien skal settes til samme verdi som legges til grunn ved inntektsfastsettingen. Visse kunstverk skal settes til kr 0, se pkt. 5.1.3, jf. sktl. § 4-17. Om verdsetting i andre tilfeller, se emnet «Varebeholdning».

5 Inntekt

5.1 Tidfesting av inntekter og kostnader

5.1.1 Hovedregel
Kunstnere som er bokføringspliktige, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», skal i utgangspunktet tidfeste inntekter og kostnader etter realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet». Om særregler ved tidfestingen for kunstnere som tilvirker visse kunstverk, se nedenfor.
5.1.2 Særregler, visse kunstnere
Kunstnere som bare driver produksjon av kunstverk som omfattes av merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2, jf. mval. § 3-7 fjerde ledd, dvs.
  • malerier, tegninger mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.01
  • originale stikk, avtrykk mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.02
  • originale skulpturer mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.03
  • håndvevde tapisserier mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 58.05
  • kunstneriske fotografier
skal, uavhengig av bokførings- eller årsregnskapsplikt og organisasjonsform, tidfeste inntekter og kostnader i forbindelse med tilvirkning og salg av egenproduserte kunstverk etter kontantprinsippet, jf. sktl. § 14-3 annet og tredje ledd. Bestemmelsen gjelder ikke for driftsmidler som saldoavskrives, andre ikke-avskrivbare varige driftsmidler eller for finansielle inntekter og kostnader.Den som omsetter kunstverk som nevnt, i kunstnerens navn (mellommann) omfattes ikke av bestemmelsen.
5.1.3 Særregler, visse egenproduserte kunstverk
Det framgår av FSFIN § 15-5-2 at kunstnere, uavhengig av bokførings- eller årsregnskapsplikt og organisasjonsform, skal sette den skattemessige verdien av beholdning til kr 0 av egenproduserte kunstverk som omfattes av merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2, jf. mval. § 3-7 fjerde ledd. Om hvilke kunstverk dette gjelder, se pkt. 5.1.2. Beholdning av andre typer kunstverk verdsettes etter de alminnelige reglene, se emnet «Varebeholdning».

5.2 Minstefradrag

Om minstefradrag, se emnet «Minstefradrag».

5.3 Realisasjon av kunstnerrettighet

Gevinst ved realisasjon av forfatter- og andre kunstnerrettigheter er skattepliktig. Se emnet «Opphavsretter».

5.4 Fordeling av åndsverksinntekt over flere år

Om fordeling over flere år av personinntekt av åndsverk, se emnet «Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år».

6 Utenlandske kunstnere med midlertidig opphold i Norge

Om utenlandske kunstnere med midlertidig opphold i Norge, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 4.2.Om når skattyter anses skattepliktig som bosatt i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted». Om skatteavtaler, se emnet «Utland – allment om skatteavtaler».

7 Diverse spørsmål (sortert alfabetisk)

7.1 Arbeidstøy

Det gis ikke fradrag for kostnader til det som kan anses som daglig antrekk, selv om klærne benyttes under opptreden.Det gis fradrag for kostnader til antrekk som er lite egnet til å benyttes privat og som hovedsakelig benyttes i yrket.Skuespillere har ifølge arbeidskontrakt som oftest krav på å få dekket kostnadene til spesielt tøy og antrekk. Hvis det kreves fradrag, kan kontrakt kreves fremlagt.Orkestermusiker som opptrer i snippkjole gis fradrag for kostnader til slikt utstyr, herunder betalt vederlag for vask av kjoleskjorter. Kostnadene kan kreves dokumentert.Se for øvrig emnet «Arbeidstøy mv.».

7.2 Aviser

Som hovedregel gis ikke fradrag for kostnader til aviser. Se for øvrig emnet «Avis mv.».

7.3 Elektronisk kommunikasjon

Om fradrag for kostnader til elektronisk kommunikasjon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

7.4 Hjemmekontor, atelier mv.

7.4.1 Løpende kostnader
Om kostnader til kontor, atelier mv. i privatboligen, se emnet «Bolig – hjemmekontor mv.».
7.4.2 Bygningsmessige endringer
Kostnader til endring av bygning som eies av skattyter, må aktiveres på bygningen. Dette vil f.eks. gjelde musikere som lydisolerer øvingsrom eller bildende kunstnere som innreder atelier. Det samme gjelder endringer av egen andelsleilighet mv.Foretar skattyteren av hensyn til yrket bygningsmessige endringer av leid leilighet (vanlig leieforhold), skal kostnadene ved dette komme til fradrag enten i form av avskrivning eller fordelt likt over gjenstående leieperiode, avhengig av om det skal foretas et økonomisk oppgjør eller ikke ved leieperiodens slutt. Se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 6.6.Skal fradraget fordeles over gjenstående leieperiode og det ikke foreligger noen leieavtale avgrenset i tid, vil det ofte være naturlig å gi fradraget fordelt over en 10-årsperiode. Opphører leieforholdet på et tidligere tidspunkt, gis det fradrag for gjenstående beløp.

7.5 Kosmetikk

Det gis fradrag for kostnader til kosmetikk som benyttes i yrket, og som ikke dekkes av arbeidsgiveren.

7.6 Kunstnerlønn fra Stortinget

Kunstnerlønn bevilget av Stortinget er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav j nr. 1.

7.7 Kunstnerstipend fra Kulturdepartementet

Om kunstnerstipend fra Kulturdepartementet, se emnet «Stipend», pkt. 4.

7.8 Leieinntekter

Leier en næringsdrivende kunstner ut egenproduserte kunstverk, behandles leieinntekten som en del av inntekten i virksomheten. Ved utleie av andre eiendeler må det vurderes konkret om leieinntekten inngår som en del av inntekten i virksomheten. Se for øvrig emnet «Virksomhet – allment».

7.9 Litteratur/tidsskrifter

Fradrag gis for kostnader til aktuell faglitteratur som er av betydning for kunstnerens eget område. Redegjørelse for betydningen må kunne gis.Forfattere vil ofte ha behov for en del skjønnlitteratur.Dersom kostnadene ikke kan dokumenteres, gis fradrag etter takseringsreglene § 1-3-23. Se for øvrig emnet «Faglitteratur».

7.10 Merkostnad ved opphold utenfor hjemmet

Skattytere som av hensyn til sin yrkesutøvelse må bo utenfor hjemmet, har rett til fradrag for merkostnadene etter vanlige regler.Det gis ikke fradrag for merkostnader ved opphold som har feriemessig eller privat karakter. Kunstneres angitte behov for i perioder å isolere seg for å kunne konsentrere seg om utførelsen av et kunstnerisk arbeid, vil som regel ikke kunne gi grunnlag for fradrag.Se for øvrig emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet» og emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

7.11 Provisjon

Provisjon til impresario er fradragsberettiget. Kostnadene må kunne dokumenteres med kvittering som viser navn og adresse på impresarioen. Om krav til betaling via bank når beløpet er kr 10 000 eller høyere, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.

7.12 Statens garantiinntekter for kunstnere

Garantiinntekt etter forskrift 16. september 1998 nr. 936 om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er skattepliktig etter reglene for lønnsinntekt.

7.13 Studiereiser

Kostnader/merkostnader til studiereiser som er foretatt av hensyn til yrkesutøvelsen er fradragsberettiget. Forfattere vil f.eks. ha krav på fradrag for slike kostnader i forbindelse med et konkret arbeid, se URD i Utv. 1980/304 (Oslo byrett). Det gis ikke fradrag for kostnader til reiser som bare skal gi generell inspirasjon.Reisekostnadene må fordeles hvis reisen har både privat og yrkesmessig karakter. Se for øvrig emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

7.14 Utdanning

Om utdanningskostnader, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader».

7.15 Utklippstjeneste

Kostnad til utklippstjeneste eller medieovervåkning kan normalt ikke anses som en kostnad til å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, og vil derfor ikke være fradragsberettiget.

7.16 Utstyr

Kostnader til utstyr, instrumenter mv. anskaffet hovedsakelig av hensyn til yrket er fradragsberettiget. Brukes utstyret også privat, tilbakeføres verdien av fordelen ved denne bruken skjønnsmessig, se f.eks. URD i Utv. 1979/574 (Oslo byrett).Kostnader til utstyr som hovedsakelig dekker private behov er ikke fradragsberettiget. Dette gjelder bl.a. gjenstander som er vanlig i privat eie, som f.eks. TV, video, musikkanlegg mv.Om skillet avskrivninger/direkte fradragsføring, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».Ved uttak av gjenstander til privat bruk eller ved gaveoverføring, må det vurderes om vilkårene for uttaksbeskatning etter sktl. § 5-2 er oppfylt. Se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

7.17 Varelager

Om varelager bestående av kunstverk, se pkt. 5.1.

7.18 Æres- og kulturpriser

Om skatteplikt for æres- og kulturpriser, se emnet «Prisbelønninger».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.