Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: N

Naturalytelser i arbeidsforhold


  • Sktl. § 5-1, § 5-11, § 5-12, § 5-13 første ledd og § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1
  • Sktbl. § 5-6 første ledd og § 5-10
  • FSFIN § 5-12 og § 5-15
  • Skattebetalingsforskriften
  • Takseringsreglene

1 Hva er en naturalytelse

Med naturalytelser i arbeidsforhold forstås enhver ytelse i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Dette er f.eks. ytelser som har form av varer, aksjer, rentefordel ved rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter eller andre goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt eller til underpris.Likestilt med kontanter (ikke naturalytelse) er
  • utenlandsk valuta
  • sjekker, herunder reisesjekker
  • gavebrev som kan innløses i kontanter
  • gjeldsbrev
Som naturalytelse anses f.eks. heller ikke ytelser hvor
  • arbeidsgiverens betaling til tredjemann er foretatt på vegne av arbeidstakeren, f.eks. mot trekk i lønn
  • arbeidstakeren etter lønnsavtalen har krav på å få ta ut slike ytelser hos arbeidsgiveren eller hos andre (på arbeidsgivers bekostning) inntil et bestemt beløp i tillegg til kontantlønnen, og arbeidstakeren kan velge hvilke gjenstander han vil ta ut
  • arbeidsgiver refunderer utlegg som arbeidstaker har hatt til rene privatkostnader. Om unntak, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.»

2 Hovedregel om skatteplikt

2.1 Ytelser fra arbeidsgiver

Fordel i form av naturalytelser i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig inntekt. Mange naturalytelser er imidlertid helt eller delvis skattefrie, se pkt. 4.

2.2 Bonusytelser fra andre enn arbeidsgiver

Oppnår skattyter bonusytelser fra andre enn arbeidsgiver, f.eks. flyselskap, hotell mv. som følge av reise, overnatting mv. hvor arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver har dekket kostnadene, skattlegges verdien av bonusytelsen som lønn dersom ytelsen benyttes privat. Bonusytelsen kan for eksempel gjelde fritt weekendopphold på hotell eller gratis flyreise.

2.3 Andre ytelser fra forretningsforbindelser mv.

I en del tilfeller mottar næringsdrivende eller deres arbeidstakere ytelser fra forretningsforbindelser som f.eks. reiser av privat karakter. Verdien av ytelsene vil normalt være skattepliktige naturalytelser for mottakeren. Om belønning for salgsinnsats, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.», pkt. 6.Om eventuell skatteplikt for fordel ved å motta ytelser som er representasjon for yteren, se emnet «Representasjon».Se også emnet «Velferdstiltak».

3 Verdsetting

3.1 Generelt

Verdien av naturalytelser hvor det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi. Dette gjelder enten ytelsene er trekkpliktige eller ikke.Naturalytelser som er trekkpliktige verdsettes på forskuddsstadiet. Alle skattepliktige naturalytelser er i utgangspunktet trekkpliktige, jf. sktbl. § 5-6 første ledd bokstav a.Naturalytelser i form av fri bruk/utlån av kapitalgjenstander uten overdragelse av eiendomsretten er likevel ikke trekkpliktig, bortsett fra fri bil og fri bolig, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-10 bokstav b. Full disposisjonsrett i den vesentlige del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles i denne forbindelse med overføring av eiendomsrett og behandles ikke som utlån. Om trekkplikt for øvrig, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag».Skattyteren må ved innlevering av skattemeldingen fastsette verdien av ikke trekkpliktige naturalytelser.

3.2 Trekkpliktige naturalytelser på forskuddsstadiet

3.2.1 Generelt
Naturalytelser som er trekkpliktige og derfor må verdsettes på forskuddsstadiet, kan deles i tre grupper
  • naturalytelser hvor verdien fastsettes individuelt av skattekontoret etter krav fra arbeidsgiver (bare fri bolig, se pkt. 3.2.2)
  • naturalytelser som myndighetene har fastsatt generelle satser for (for eksempel fri kost og losji, fri bil, fordel ved rimelig lån), se pkt. 3.2.3
  • naturalytelser som verdsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgivers verdsetting er ikke bindende for skattemyndighetene, se pkt. 3.2.4
3.2.2 Verdsetting individuelt av skattemyndighetene, fri bolig
Fordel ved fri eller delvis fri bolig fastsettes individuelt av skattemyndighetene på forskuddsstadiet etter krav fra arbeidsgiver, se skattebetalingsforskriften § 5-8-20. Om fremgangsmåten og om unntak, se emnet «Bolig – fri bolig». Er fordelen ikke verdsatt på forskuddsstadiet må arbeidsgiveren likevel foreta innrapportering av eventuell fordel for den ansatte. Dersom arbeidsgiveren ikke har foretatt innrapportering må den ansatte uansett ta med fordelen som skattepliktig inntekt i sin skattemelding.Om hvilke prinsipper som skal brukes ved verdsettingen, se pkt. 3.2.4 og emnet «Bolig – fri bolig».
3.2.3 Verdsetting når det er fastsatt satser
SKD fastsetter før inntektsårets begynnelse forskuddssatser for beregning av verdien av fri kost og losji, se skattebetalingsforskriften § 5-8-10 og SKDs kunngjøring i desember 2016 «Skattetrekk i 2017» om satser for trekkpliktige naturalytelser. Endelige satser fastsettes i takseringsreglene.Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting av fordel for fri bil i arbeidsforhold. Nærmere om disse reglene, se emnet «Bil – privat bruk».Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting ved bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Nærmere om disse reglene, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».Skattedirektoratet fastsetter rentesatsen som skal brukes ved beregning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet «Lån i arbeidsforhold». Denne satsen er bindende for arbeidsgiveren og skattemyndighetene ved fastsetting av fordelen. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren har kjøpt naturalytelsen av andre spesielt for arbeidstakeren. Det kan ikke gis personalrabatt på disse satsene.
3.2.4 Verdsetting når det ikke er fastsatt satser
Verdien av naturalytelser hvor det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-30.Med omsetningsverdien for varer, driftsmidler og tjenester som er
  • tilvirket/utført av arbeidsgiver, herunder bruk av eiendeler tilhørende arbeidsgiver og/eller
  • innkjøpt til driften hos arbeidsgiveren
menes den pris (inklusiv eventuell merverdiavgift) som arbeidsgiveren ville ha oppnådd om han hadde solgt varen og/eller tjenesten på den måten som er vanlig i hans bedrift. Er omsetningsverdien på tidspunktet for ytelsen påviselig lavere enn den normale som følge av f.eks. sesongsvingninger, ukurans, forringelse pga. alder mv., kan naturalytelsen verdsettes til denne lavere omsetningsverdi. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre at det var en lavere verdi på ytelsestidspunktet.Omsetningsverdien for varer og/eller tjenester som ikke går inn under avsnittet ovenfor, men som er kjøpt spesielt for arbeidstakerne, verdsettes normalt til arbeidsgiverens anskaffelsesverdi med tillegg for eventuell merverdiavgift, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-30 første ledd bokstav b. Forutsetning er at naturalytelsen er innkjøpt fra en uavhengig tredjemann.Om personalrabatt, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.», pkt. 4.
3.2.5 Arbeidsgivers dokumentasjon
Arbeidsgiver plikter å legge ved regnskapene nødvendig dokumentasjon av betydning for verdsettingen, herunder om beregning av personalrabatt og eventuelt hvorfor omsetningsverdi er lavere enn den normale, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-34.

3.3 Vederlag betalt av mottaker

3.3.1 Hovedregel
Hvis mottakeren betaler noe til arbeidsgiveren for naturalytelsen, skal fordelen som hovedregel reduseres med vederlaget, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-30 fjerde ledd.
3.3.2 Unntak
Ved fastsetting av fordel ved arbeidstakers bruk av arbeidsgivers bil, skal fordelen ikke reduseres med eventuelt vederlag betalt av arbeidstakeren, jf. sktl. § 5-13 første ledd tredje punktum.

4 Diverse spørsmål ordnet alfabetisk

4.1 Aksjekjøp til underpris

Om ansattes kjøp av aksjer til underpris, se emnet «Aksjer – ansattes erverv til underpris».

4.2 Arbeidstøy

Om helt eller delvis fritt arbeidstøy, se emnet «Arbeidstøy mv.».

4.3 Avis

Om helt eller delvis fri avis, se emnet «Avis mv.».

4.4 Barnehage

4.4.1 Hovedregel
Som hovedregel er arbeidstakers fordel ved fri barnehage ytet av arbeidsgiver skattepliktig som lønn, jf. sktl. § 5-1 første ledd.
4.4.2 Bedriftsbarnehage
Arbeidstakers fordel ved arbeidsgivers tilskudd til drift av barnehage for arbeidstakeres barn, er likevel skattefri når visse vilkår er oppfylt, jf. FSFIN § 5-15-5 første ledd.Forutsetningene for skattefritaket er at arbeidsgiveren gjennom eierandeler eller kapitaltilskudd disponerer reserverte barnehageplasser til bruk for sine ansatte. Arbeidsgiveren må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/kapitalinnskuddet. Arbeidsgivers navn og antall disponible plasser må gå direkte frem av vedtektene som skal fastsettes etter lov 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) § 15, se FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488.
4.4.3 Tilskudd til annen barnehage
Arbeidsgivers tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, oppad begrenset til kr 3 000 kroner per måned per plass, er ikke skattepliktig, jf. FSFIN § 5-15-5 annet ledd. Dette gjelder så fremt den ansattes egenbetaling (foreldrebetaling) tilsvarer maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense, etter lov 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) § 15. Dersom egenbetalingen er lavere enn maksimalprisen, skal arbeidsgivers tilskudd likevel regnes som skattepliktig for den del som tilsvarer differansen mellom maksimalpris og egenbetalingen. Skatteplikten forutsetter at reduksjonen i egenbetalingen skyldes arbeidsgivers tilskudd til barnehagen.

4.5 Bedriftshelsetjeneste

Om fri bedriftshelsetjeneste, se pkt. 4.20.

4.6 Bedriftshytte

Om skattlegging ved bruk av bedriftshytte, se emnet «Velferdstiltak».

4.7 Bedriftskantine

Om rimelig mat i bedriftskantine, se emnet «Velferdstiltak».

4.8 Behandlingsutgifter og behandlingsforsikring ved sykdom eller skade

Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade er skattepliktig som lønn. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring (helseforsikring).Kostnader til behandling mv. hvor dekningen fra arbeidsgiver skattlegges hos arbeidstaker, kan etter omstendighetene medføre rett til særfradrag for sykdomskostnader, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet».Om fordel ved å delta i ordning med bedriftshelsetjeneste, se pkt. 4.20.

4.9 Betalingskort

Det er ikke skatteplikt for fordel ved redusert årsavgift på betalingskort, herunder kredittkort, eller fordel ved helt eller delvis dekning av årsavgiften når det er et tjenstlig behov for kortet, og den private bruken ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader. Se FSFIN § 5-15-6 sjette ledd.

4.10 Bil

Om skattlegging av fri bil, se emnet «Bil – privat bruk».

4.11 Bolig

Om skattlegging ved helt eller delvis fri bolig, se emnet «Bolig – fri bolig».Om skattlegging av fritt losji, se pkt. 4.25.

4.12 Briller

Fordel ved helt eller delvis fri briller med spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm, er ikke skattepliktig for arbeidstaker dersom behovet for slike briller er godtgjort av sakkyndig lege/optiker.

4.13 Campingvogn

Om skattlegging av helt eller delvis fri campingvogn, se emnet «Campingvogner».

4.14 Datautstyr

4.14.1 Generelt
Arbeidsgiver kan finansiere arbeidstakers private bruk av datautstyr på følgende måter:
  • Datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiveren utplasseres hjemme hos arbeidstakeren.
  • Arbeidsgiveren refunderer arbeidstakers kostnader til å kjøpe eller lease eget datautstyr.
  • Arbeidsgiveren overfører eiendomsretten til datautstyr til arbeidstakeren.
Fordel ved bruk av datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiver anses som utgangspunkt som skattepliktig inntekt, men vil kunne være skattefri etter nærmere regler i FSFIN § 5-15-4. Denne skattefritaksordningen gjelder ikke i de to sistnevnte tilfellene, hvor arbeidstaker selv eier eller leaser datautstyret.Arbeidsgivers dekning av kostnader til bruk av internett, bredbånd mv. omfattes av reglene om elektronisk kommunikasjon og faller således utenfor hjemme-PC-ordningen, se pkt. 4.14.3 og emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».
4.14.2 Arbeidsgivers utplassering av datautstyr hos arbeidstaker
Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er skattefri når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, se FSFIN § 5-15-4. Reglene gjelder hvor arbeidsgiver er eier eller leaser av det utplasserte datautstyret og den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PC-ordningen varer.Med «datautstyr» menes datamaskin, programvare og uselvstendig tilleggsutstyr. Med datamaskin menes stasjonær PC, bærbar PC og nettbrett. Med «uselvstendig tilleggsutstyr» menes datautstyr som ikke har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet opp til datamaskinen, for eksempel skriver eller skanner.Privat fordel ved bruk av selvstendig tilleggsutstyr faller utenfor hjemme-PC-ordningen, og anses normalt som skattepliktig inntekt. Dette gjelder for eksempel kamera, videokamera og MP3-spiller. Hvis slikt utstyr har karakter av arbeidsredskaper for den ansatte, foretas det ikke beskatning av sporadisk privat bruk.Med «tjenstlig bruk» menes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister og andre maskinelle produkter til arbeidsgiveren, samt øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon. Øvelsesbruk må være egnet til å gi arbeidstakeren en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller fremtidige stilling i samme selskap eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Det settes ikke noen grense for øvelsesbruk ved at arbeidstakeren anses utlært, se FIN 8. februar 2000 i Utv. 2000/552. Vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hver enkelt del/funksjon av utstyret. Vilkåret setter dermed grenser for hvilke typer datautstyr/funksjoner som kan utplasseres uten beskatning av eventuell privat fordel.
4.14.3 Overdragelse av eiendomsretten til datautstyr brukt i arbeidsforhold
Skattefritaket for utplassering av datautstyr omfatter ikke helt eller delvis vederlagsfri overføring av eiendomsretten til utstyret til arbeidstakeren.Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiver (eventuelt finansieringsselskap) til arbeidstaker, foreligger en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Når det gjelder beregning av denne fordelen for brukt datautstyr, har Skattedirektoratet fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettingen, se takseringsreglene § 1-2-16.Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyret, vil den tidligere skattefritaksregelen om trekk i bruttolønn i FSFIN § 5-15-4 fjerde ledd, ikke gjelde.

4.15 Elektrisk kraft

Helt eller delvis fri elektrisk kraft i arbeidsforhold er skattepliktig naturalytelse. Verdien av fordelen fastsettes normalt til arbeidsgivers kostnader inklusiv alle avgifter dersom den er innkjøpt av arbeidsgiveren spesielt for arbeidstaker. For øvrig verdsettes elektrisk kraft til markedsverdi inklusiv alle avgifter. Om ladestasjon til el-bil ved arbeidsstedet, se pkt. 4.29.Når fri elektrisk kraft medfølger som en tilleggsytelse til fri bolig, skal fordelen verdsettes sammen med boligen på forskuddsstadiet og medregnes i trekkgrunnlaget. Se emnet «Bolig – fri bolig».

4.16 Forsvarets dekning av besøksreiser

Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i «Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret» (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. FSFIN § 5-15-6 syvende ledd.

4.17 Fritidsbåt

Om skattlegging av helt eller delvis vederlagsfri bruk av fritidsbåt, se emnet «Fritidsbåter» og emnet «Velferdstiltak».

4.18 Gaver

Gaver i arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig. Fritak for skatteplikt etter FSFIN § 5-15-1 og § 5-15-2 omfatter visse gaver i og utenfor ansettelsesforhold. Se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

4.19 Helsestudio, treningssenter mv.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til helsestudio, treningssenter mv., se emnet «Velferdstiltak».

4.20 Helsetjeneste

Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser (dvs. avverge sykdom, belastningsskader mv.) og ikke behandling av sykdom mv. Mindre, kurative tiltak (reseptutstedelse mv.) som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste (småkurativ behandling) vil imidlertid være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader. Dersom det tilbys kurativ behandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenester, vil fordelen være skattepliktig. Se FIN 12. november 1998 i Utv. 1998/1402. Det vises til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) § 3-3 og forskrift 6. desember 2011 nr. 13. Henvisningen til forskriften innebærer blant annet at det stilles krav om at eventuelle forebyggende tiltak er spesifikt rettet inn mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen. F.eks. vil kreftscreening av de ansatte i en bedrift der det ikke foreligger noen spesielle risikofaktorer ikke bli ansett for å være ledd i en vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste, se BFU 7/2012.Om når arbeidsgiver betaler medlemskap i privat medisinsk senter for arbeidstakere, se FIN 15. oktober 1990 i Utv. 1990/1092.Om skattefrie treningsordninger, se pkt. 4.38 og emnet «Velferdstiltak», pkt. 3.12.

4.21 Julekurv o.l.

Om fordel ved å motta julekurv o.l. fra arbeidsgiver, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

4.22 Kantine

Om rimelig mat i bedriftskantine, se emnet «Velferdstiltak».

4.23 Kontingenter

Om fordel ved at arbeidsgiver dekker arbeidstakers foreningskontingenter, se emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

4.24 Kost

4.24.1 Hovedregel
Fordel ved helt eller delvis fri kost i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig. Dette vil også omfatte pendlere som får kosten dekket etter regning eller administrativ forpleining under arbeidsopphold utenfor hjemmet (kostbesparelse). Skatteplikten omfatter likevel ikke fordel ved fri kost under yrkesopphold, se nedenfor.SKD fastsetter forskuddssatser for fri kost og losji og for kostbesparelse. De endelige satsene fastsettes i takseringsreglene § 1-2-17 og § 1-2-1. Satsen for fri kost (alle måltider) og kostbesparelse er den samme. Disse satsene skal benyttes i arbeidsgiverens lønnsregnskap. Verdien av ytelsen fremkommer derfor direkte av lønnsregnskapet og skal innrapporteres. Det skal derfor ikke gjøres tillegg til den innrapporterte lønnen for verdi av slike ytelser ved fastsettingen.Dersom verdsetting etter satsene i særlige tilfeller skulle virke åpenbart urimelig, kan ytelsen settes noe lavere ved fastsettingen av skattegrunnlaget. Slike fravik forutsettes bare å skulle foretas i helt spesielle tilfeller, f.eks. dersom lønnstakeren har en uvanlig stor familie som alle har hatt fri kost hos lønnstakerens arbeidsgiver. Totalbeløpet for fri kost etter satsene kan da bli urimelig høy, sammenlignet med hva det ville ha vært i egen husholdning. Satsen for kostbesparelse i hjemmet skal ikke fravikes selv om skattyter har sitt hjem i et annet land hvor levekostnadene avviker vesentlig fra det norske nivået, se HRD i Utv. 2015/2115 (Rt. 2015/1239) (Ventor). Om fri kost, se nærmere emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 9.1.1.
4.24.2 Unntak, kost i møte/kurs
Mat på møter/kurs kan serveres skattefritt til interne og eksterne deltakere. Det forutsettes at kostnadene til serveringen er rimelige sett i sammenheng med det aktuelle møtet/kurset. Fritt måltid reduserer eventuelt skattefri kostgodtgjørelse, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 11.3.3 og emnet «Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting», pkt. 3.3.2.
4.24.3 Unntak, kost til frivillige
Fri kost til frivillige regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. FSFIN § 5-15-9 første punktum. Dette vil for eksempel gjelde for personer som yter frivillig innsats på eldresentre, idrettsarrangementer mv. Skattefriheten gjelder ikke for frivillige som også mottar annen skattepliktig godtgjørelse ved slik aktivitet, jf. FSFIN § 5-15-9 annet punktum.
4.24.4 Unntak, kost på tjenestereise/under yrkesopphold
Fordel ved kostbesparelse i hjemmet/fri kost ved opphold i forbindelse med tjenestereiser/yrkesopphold er ikke skattepliktig når kosten dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining (dette gjelder ikke under pendleropphold), jf. FSFIN § 5-15-6 fjerde ledd. Dette gjelder selv om skattyter får 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.I arbeidsforhold skal antall døgn med helt eller delvis fri kost på tjenestereise/yrkesopphold innrapporteres.Om kostbesparelse i forbindelse med kostgodtgjørelse, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet».Om skillet mellom yrkesopphold og pendleropphold utenfor hjemmet, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».
4.24.5 Unntak, kost på skip og sokkelinnretning
Verdien av fri kost for sjøfolk om bord på skip er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e. Om fritt opphold om bord på oljeplattformer på kontinentalsokkelen, se emnet «Sokkelarbeidere».

4.25 Losji

I utgangspunktet er verdien av fritt losji i arbeidsforhold skattepliktig inntekt. Fritt losji på tjenestereise/yrkesopphold er ikke skattepliktig. Det samme gjelder fritt losji for sjøfolk om bord på skip og for sokkelarbeidere på oljeplattform, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Fri bolig/fritt losji for pendlere blir i praksis heller ikke skattlagt dersom vedkommende ville hatt krav på fradrag for kostnader til losji. Om når pendler har krav på fradrag, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet».Om skatteplikt for fritt losji for utenlandske arbeidstakere som ikke er på tjenestereise/yrkesopphold, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 12.2.Om verdsetting av fri bolig, se emnet «Bolig – fri bolig» og om verdsetting av fritt losji, se takseringsreglene § 1-2-17.

4.26 Lån i arbeidsforhold

Om rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet «Lån i arbeidsforhold».

4.27 Matkuponger

Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte regnes ikke som skattepliktig inntekt, se FSFIN § 5-15-6 annet ledd når
  • den ansatte ikke har tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet til å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet
  • kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe av ansatte i bedriften
  • kupongene bare benyttes av ansatte som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften
  • kupongene bare benyttes i arbeidstiden
  • matkupongens pålydende ikke overstiger 50 kr for hver arbeidsdag og arbeidsgivers tilskudd maksimalt utgjør 50 % av dette
  • en enkelt kupong ikke er pålydende mer enn 50 kr
  • matkupongen bare kan anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet
  • den ansatte ikke kan motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger
  • kupongene er påstemplet bedriftens navn
  • de kafeer mv. som mottar kupong som vederlag for servering returnerer denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen
Skattefritaket etter disse reglene gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i inntektsåret dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordningen brytes. Om skatteplikt for differansen mellom kupongens pålydende og eventuelt beløp den ansatte betaler, se pkt. 4.24. Fordelen skal innrapporteres.

4.28 Minstefradrag

Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag.

4.29 Parkeringsplass ved arbeidsstedet

Når arbeidsgiver stiller parkeringsplass ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker skattlegges ikke dette i praksis. Dette gjelder selv om arbeidsgiver leier parkeringsplassen og selv om arbeidstakeren ikke har behov for bil i arbeidet/yrket. (Refunderer arbeidsgiver arbeidstakerens kostnader til parkering, er dette skattepliktig.) Det samme gjelder ladestasjon til el-bil som arbeidsgiver stiller til disposisjon for arbeidstaker ved arbeidsstedet. (Refunderer arbeidsgiver arbeidstakerens kostnader til ladestasjon, er dette skattepliktig.)

4.30 Personalrabatt

Om når personalrabatt er skattefri, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.», pkt. 4.

4.31 Piggdekkgebyr

Arbeidsgivers dekning av kostnader til piggdekkgebyr likestilles med dekning av kostnader til bompenger, se pkt. 4.34.2. For arbeidstaker som bor utenfor det avgiftsbelagte området gjelder dette fullt ut. For arbeidstaker som bor innenfor det avgiftsbelagte området vil arbeidsgivers dekning i utgangspunktet anses som lønn, med mindre den kan anses som utgiftsgodtgjørelse.

4.32 Premier for forslag

Om skattefritak for gjenstandspremier fra arbeidsgiver for forslag om forbedring av organisasjon mv., se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

4.33 Regnskapsfører, arbeidsgivers dekning av autorisasjonsgebyr for ansatte regnskapsførere

Arbeidsgivers dekning av autorisasjonsgebyr for en ansatt regnskapsfører utløser ikke fordelsbeskatning hos den ansatte. Arbeidsgivers refusjon eller utgiftsgodtgjørelse for slikt autorisasjonsgebyr vil følge nettometoden, jf. sktl. § 5-11.

4.34 Reiser

4.34.1 Private reiser - generelt
Dersom arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens private reiser vil dette som utgangspunkt anses som en skattepliktig arbeidsinntekt for den ansatte. Det samme gjelder hvor arbeidsgiveren stiller transportmiddel til arbeidstakerens disposisjon, eller der arbeidsgiveren anskaffer billetter til offentlig kommunikasjon til de ansatte, se pkt. 4.34.2 og pkt. 4.34.3. Som privat reise anses også reise mellom hjem og fast arbeidssted. Om arbeidsgivers dekning av kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)», pkt. 10. Om bruk av arbeidsgivers bil til arbeidsreiser, se emnet «Bil – privat bruk», pkt. 3.
4.34.2 Private reiser - enkeltbilletter, klippekort, bompenger, fergekostnader o.l.
Dekker arbeidsgiver reisekostnader (f.eks. buss-/togbillett, bompenger, fergekostnader) i form av enkeltbillett/klippekort/verdikort, regnes det beløpet arbeidsgiver betaler som skattepliktig arbeidsinntekt når billettene mv. brukes av arbeidstakeren til privatturer, herunder reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Kostnader til klippekort, verdikort el.l. må i denne forbindelse fordeles forholdsmessig mellom privat bruk og yrkesbruk. Mindre faktiske fordeler ved privat bruk av klippekort/verdikort kan man se bort fra.Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av f.eks. enkeltbillett/klippekort/verdikort, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet», pkt. 6.5.Dekning av kostnader på yrkesreise, er som hovedregel skattefri også for personer som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.
4.34.3 Private reiser – arbeidsgiver dekker månedskort, årskort, o.l.
Dekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort/årskort til kollektivtransport (f.eks. buss, tog eller ferge) og/eller bompenger for arbeidstaker og/eller arbeidstakers bil, og kortet brukes både til yrkesformål og av arbeidstakeren privat, skal det arbeidsgiver har betalt
  • anses skattepliktig i sin helhet hvis skattyter bruker kortet til daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)
  • anses skattepliktig for en skjønnsmessig andel hvis skattyter i noen utstrekning bruker kortet til private reiser, herunder sporadisk kjøring med bil mellom hjem og fast arbeidssted. Fordelen kan normalt settes til 50 % av arbeidsgivers kostnad. Hvis reisene lar seg identifisere kan eksakt fordeling foretas
Brukes abonnementet hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser og skattyter ikke bruker abonnementet på vei til eller fra fast arbeidssted (arbeidsreise), vil fordelen normalt være så liten at det ikke bør gis tillegg.Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av månedskort, årskort og lignende eller kort som gjelder for et ubegrenset antall reiser på fly for et angitt tidsrom, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet», pkt. 6.5.
4.34.4 Private reiser – rabatterte billetter, månedskort o.l.
Oppnår arbeidstaker rabatt på billetter til offentlige kommunikasjonsmidler mv., anses dette som en skattepliktig fordel for den ansatte, hvis det er tilstrekkelig sammenheng mellom fordelen og arbeidsforholdet. Slik sammenheng kan foreligge selv om arbeidsgiveren ikke har betalt noe for rabatten. Skatteplikt foreligger f.eks. hvor arbeidsgivers forhandlingsstyrke eller posisjon har vært avgjørende for oppnåelsen av rabatten, se FIN 8. oktober 2007 i Utv. 2007/1575. Se også SKD 17. desember 2016 i Utv. hefte 5/2017 om rabatterte periodebilletter. Skatteplikt ble ansett å foreligge hvor rabatten ble oppnådd som følge av et samarbeid mellom arbeidsgiver og offentlige myndigheter og hvor også arbeidsgiver betalte et mindre beløp pr. ansatt.Skatteplikt vil ikke foreligge hvis tilsvarende rabatt lett kan oppnås uavhengig av arbeidsforholdet, f.eks. ved medlemskap i ulike foreninger.
4.34.5 Feriereiser mv. for ansatte
Fordel ved at arbeidsgiver dekker feriereiser og andre privatreiser for ansatte, eventuelt med familie, er skattepliktig inntekt for den ansatte, se imidlertid pkt. 4.34.7. Dette gjelder også slike reiser med billetter uten begrensning av hvor mange reiser som kan foretas, som f.eks. årskort, «Travel Pass Unlimited» og lignende ordninger. Eventuell fordel for den ansatte beregnes på samme måte som ved forskuddstrekket, jf. Skattebetalingsforskriften § 5-8-30 første ledd bokstav e). Fordelen fastsettes dermed med utgangspunkt i "normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise". Standarden på reisen, f.eks. om årskortet gjelder reiser på "business class" eller ikke, har betydning for verdsettelsen. Det er derimot ikke nødvendig å ta høyde for at noen flybilletter kan refunderes og har fleksibelt avreisetidspunkt, mens andre flybilletter ikke har disse egenskapene. Dersom årskortet brukes hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser, og den enkelte reise er av lav verdi (f.eks. reiser lokalt med buss), vil enkeltstående privatreiser være av så lav verdi at inntektsføring ikke er nødvendig.Om avgrensning mot skattefrie velferdstiltak, se emnet «Velferdstiltak». Om avgrensning mot studiereiser mv., se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».Det foreligger også skatteplikt hvis arbeidsgiver dekker ekstrakostnader ved reise og forlenget opphold i forbindelse med privatreise som følge av uforutsette omstendigheter, som for eksempel at man blir «askefast», se SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866. Dette gjelder selv om hjemreisen skjer i arbeidsgivers interesse.Dersom arbeidstaker blir kalt hjem fra privatreise tidligere enn planlagt pga. forhold hos arbeidsgiver, anses hjemreisen som tjenestereise. Arbeidsgivers dekning av merkostnader som følge av dette er skattefritt. Eventuell dekning utover dette er skattepliktig.
4.34.6 Utvidet opphold under tjenestereise
Dekker arbeidsgiver et utvidet (privat) opphold på en tjenestereise, skattlegges ikke dette dersom følgende vilkår er oppfylt
  • tjenestedelen av reisen er av minst to dagers varighet
  • utvidelsen bare omfatter inntil 2 døgn ekstra
  • arbeidsgiver ikke må betale mer for reisen med et slikt utvidet opphold enn for en tilsvarende kortere, ren tjenestereise
Har arbeidsgiveren hatt merkostnader i forbindelse med utvidet opphold i forhold til hva den kortere tjenestereisen ville ha kostet, er merkostnaden skattepliktig for den ansatte. Om grensen mot feriereiser, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».Dekning av kostnader til utvidet opphold på tjenestereise som følge av uforutsette omstendigheter, for eksempel innstilte flyavganger, er ikke skattepliktig, se blant annet SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866.
4.34.7 Private reiser, ansatte i trafikkselskaper o.l.
Etter praksis fra skatteforvaltningen skal ansatte i trafikkselskaper o.l. ikke skattlegges for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Dette gjelder f.eks. ansatte i NSB og i private eller offentlige selskaper som driver rutebil-, båt- eller flytrafikk. Se for øvrig emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)».
4.34.8 Besøksreiser
Om arbeidsgiveres dekning av kostnader til besøksreise, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet» og emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet».
4.34.9 Feriereiser, pensjonister
Feriereiser som er dekket av pensjonistens tidligere arbeidsgiver er skattepliktig for mottakeren.
4.34.10 Feriereiser, belønning
I en del tilfeller mottar forhandlere eller deres ansatte feriereiser som belønning fra forretningsforbindelser. Om behandling av slike reiser, se emnet «Velferdstiltak», pkt. 3.9 og emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.», pkt. 6.2.

4.35 Røykeavvenningskurs

Fordel ved at arbeidsgiver arrangerer/refunderer røykeavvenningskurs for de ansatte er skattefri, se FSFIN § 5-15-6 åttende ledd.

4.36 Sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver

Etter FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd er følgende sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver skattefri:
  • utgifter til skjermet transport, se FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav a. Skattefritaket gjelder også nødvendig sikkerhetskjøring som ikke skjer i tilknytning til arbeid/tjeneste, se Prop.1 LS (2016-17) pkt. 17
  • utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, se FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav b. Dette kan f.eks. være særskilte avanserte alarmanlegg, se Prop. 1 LS (2016-17) pkt. 17
  • utgifter til særlig sikker bolig, se FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav c.
Reglene omfatter både arbeidstakere og personer som innehar valgte verv og ombud. Det innebærer at personer som er folkevalgt eller innehar f.eks. styreverv skal behandles på samme måte som personer som er ansatt. Se Prop. 1 LS (2016-17) pkt. 17.Det er et vilkår for at arbeidsgiverfinansierte sikkerhetstiltak skal være skattefri at sikkerhetstiltaket er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen må gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen må også angi hva sikkerhetstiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. Se FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav c, annet og tredje punktum.For tiltak til særlig sikker bolig, jf. FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav c, er det et vilkår for skattefritak at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter sktl. § 7-2 første ledd. Dersom dette vilkår ikke er oppfylt, skal Skattedirektoratet fastsette verdien av den private fordelen. Se FSFIN § 5-15-6 ellevte ledd bokstav c, fjerde og femte punktum.

4.37 Telefon

Om fordel ved fri telefon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

4.38 Treningsordninger mv.

Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn.For bedrifter som har yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordninger mv. som på profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom, samt å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften og som gjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e.l., kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte. For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel for de ansatte, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget mv. Videre er det en forutsetning at treningsordningen mv. ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader og sykdom hos den ansatte. Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger mv., vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, se BFU 60/2007.Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.Om når treningsordning kan anses som rimelig velferdstiltak, se emnet «Velferdstiltak», pkt. 3.12.

4.39 Velferdstiltak

Om skattlegging av velferdstiltak, se emnet «Velferdstiltak».

4.40 Utdanning

Om arbeidsgiver som etablerer utdanningstilbud til arbeidstaker, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader».Om arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning for arbeidstakers ektefelle og barn, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader», pkt. 10.

5 Lønnsrapportering av naturalytelser

Skattepliktige naturalytelser skal innrapporteres etter reglene i a-opplysningsloven, se sktfvl. § 7-2 nr. 1. Også enkelte skattefrie naturalytelser skal innrapporteres. Se nærmere Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 7-2.

6 Arbeidsgiveravgift

Trekkpliktige naturalytelser inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.