Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: P

Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år


  • Sktl. § 14-80.
  • Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverksloven).

1 Generelt

Opphavsmannen til åndsverk og/eller patentert oppfinnelse kan på visse vilkår kreve å få sin samlede personinntekt fordelt over tre år dersom dette fører til lavere trygdeavgift og eventuell trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015), jf. sktl. § 14-80. Fordelingen omfatter alle arter av personinntekt, og gis virkning for trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015), trygdeavgift og pensjonspoeng. Alminnelig inntekt fordeles ikke.Det er en forutsetning for fordeling at skattyteren har personinntekt av åndsverk eller patentert oppfinnelse i det samme inntektsåret som kravet om fordeling fremsettes for. Det er ikke noe krav om at skattyteren har hatt slik inntekt i de to forutgående årene. Endringen av fastsatt skatt foretas for disse forutgående årene.

2 Hva er åndsverk

Med «åndsverk» forstås litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, jf. åndsverkloven § 1, som f.eks.
  • skrifter av alle slag
  • muntlige foredrag
  • sceneverk, slik som
    • dramatiske verk
    • musikkdramatiske verk
    • koreografiske verk
    • pantomimer
    • hørespill
  • musikkverk, med eller uten tekst
  • filmverk
  • fotografiske verk, se nedenfor
  • malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
  • skulpturer av alle slag
  • bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
  • billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, både forbildet og selve verket
  • kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
  • datamaskinprogrammer
  • oversettelser og bearbeidelse av verk som nevnt ovenfor
Utenfor bestemmelsen faller
  • utøvende kunstnerisk arbeid, f.eks. som skuespiller, sanger eller musiker
  • utøvende teknisk eller vitenskapelig arbeid som ikke resulterer i noe objekt for opphavsrett, slik som utøvelse av teknisk eller annen faglig bistand f.eks. ingeniør, advokat, revisor e.l.
En skattyter i vitenskapelig undervisningsstilling, f.eks. en professor, antas heller ikke å komme inn under bestemmelsene for forelesninger og andre verk som han utarbeider i forbindelse med sin stilling og som han ikke får godtgjort på annen måte enn gjennom den faste lønnen. Tilsvarende antas også å gjelde f.eks. for de arbeider som en arkitekt utfører i fast lønnet stilling. Iscenesetting vil i de fleste tilfelle falle utenfor bestemmelsen.For fotografier må en skille mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Fotografiske bilder er ikke åndsverk, se åndsverksloven § 1 tredje ledd og § 43A, og gir ikke grunnlag for fordeling etter bestemmelsen i sktl. § 14-80. Grensen mellom fotografiske verk (som er et åndsverk) og fotografiske bilder bestemmes av hvorvidt den innsats som ligger bak fotografiet anses skapende. F.eks. vil et bilde tatt av et automatisk kamera for overvåking ikke være et fotografisk verk.

3 Patentert oppfinnelse

Patentert oppfinnelse er oppfinnelse som er beskyttet ved at det er tatt ut patent etter lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter. Ordningen administreres av Patentstyret.Design etter lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) anses ikke som en patentert oppfinnelse, og faller dermed utenfor området for dette emnet. Med design menes utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteristiske trekkene ved linjene, konturene, fargene, strukturen eller materiale til produktet eller produktets ornamentering, jf. designloven § 1.

4 Hvem som er opphavsmann

Opphavsmann er den som har skapt åndsverket eller funnet opp den patentbeskyttede oppfinnelsen, og som opphavsretten utledes fra. Inntekt fra åndsverk eller patentert oppfinnelse hos opphavsmannens rettsetterfølger omfattes ikke av bestemmelsen.

5 Vilkår for fordeling

5.1 Skatteplikt

Fordeling kan bare kreves dersom skattyteren har vært skattepliktig som bosatt i Norge i de to forutgående inntektsår.

5.2 Vesentlig økning i samlet personinntekt

5.2.1 Generelt
Skattyters samlede personinntekt må ha blitt vesentlig større i forhold til de to foregående år.
5.2.2 Sammenligningsgrunnlag
Det kan ikke kreves at skattyters personinntekt i inntektsåret skal være større enn personinntekten for hvert av de to foregående år. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor gjennomsnittlig personinntekt for de to foregående år.
5.2.3 Krav til økningens størrelse
For at inntektsøkningen skal anses vesentlig bør det som hovedregel kreves at personinntekten siste år overstiger gjennomsnittet av de to foregående år med minst 25 %.
5.2.4 Økning i åndsverksinntekt
Økningen i den samlede personinntekt må i alle fall for en del skyldes økning i åndsverksinntekten. Åndsverksinntekten må heller ikke utgjøre en uvesentlig del av skattyters samlede personinntekt.Dersom åndsverksinntekten ikke har økt, eller den har gått ned, foretas ikke fordeling, selv om samlet personinntekt har økt vesentlig.
5.2.5 Ektefelles personinntekt
Ektefelles personinntekt holdes utenfor ved sammenligningen, både for inntektsåret og for de to foregående år. Dette gjelder uansett om ektefellene skattlegges særskilt eller under ett, med eller uten fordeling av skatt.

6 Frist for krav om fordeling

Skattyter må kreve fordeling innen fristen for levering av skattemeldingen, se sktl. § 14-80 fjerde punktum. Også krav som kommer senere må vurderes. Er kravet kommet for sent til at det kan behandles før skatteberegningen er gjennomført, må kravet behandles som en klage over skatteberegningen, jf. sktfvl. kap. 13.

7 Gjennomføring av fordelingen

Samlet personinntekt for de tre siste år skal fordeles likt over årene. Fordelingen foretas av skattekontoret.Korrigering for de to foregående år foretas ved endringssak.Det kan forekomme at personinntekten for ett av de to foregående år er høyere enn gjennomsnittet av alle tre år. Det blir da en reduksjon av toppskatt/trinnskatt, pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for dette året. Denne reduksjonen kommer til uttrykk i endringssaken. Se for øvrig FIN 4. juni 1962 i Utv. 1962/265.

8 Ny fordeling senere år

Dersom skattyter også det påfølgende året krever fordeling etter sktl. § 14-80, gjelder følgende
  • ved avgjørelsen av om kravet til vesentlig inntektsøkning er oppfylt, tas utgangspunkt i de opprinnelige personinntektene
  • ved fordelingen (utregning av gjennomsnittlig personinntekt for de tre årene, og ved endring av skattefastsettingen) tas utgangspunkt i tidligere beregnede gjennomsnittlige personinntekter

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.