Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: R

Regnskap – revisjon


  • Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).
  • Lov 13. juni 1997 nr. 44 og nr. 45 om hhv. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kap. 7.

1 Revisjonsplikt

1.1 Revisjonsplikt etter revisorloven uavhengig av driftsinntektenes størrelse

Følgende foretak har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1 uavhengig av driftsinntektenes størrelse
  • aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
  • ansvarlig selskap (ANS og DA) og kommandittselskaper hvor antallet deltakere overstiger fem, inkludert eventuell stille deltaker
  • kommandittselskaper der komplementaren er en juridisk person og hvor samtlige deltakere har begrenset ansvar, dersom kommandittselskapet har balansesum høyere enn 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn ti årsverk.
  • ansvarlig selskap (ANS og DA) hvor samtlige deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar, dersom selskapet har balansesum høyere enn 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn ti årsverk
  • stiftelser
Revisjonsplikten gjelder ikke for visse aksjeselskaper, hvis styret etter fullmakt fra generalforsamlingen i henhold til aksjeloven § 7-6, har truffet beslutning om at årsregnskapene ikke skal revideres. Se pkt. 1.4.

1.2 Revisjonsplikt etter revisorloven avhengig av driftsinntektenes størrelse

1.2.1 Generelt
Alle andre foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd, se emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt», har også revisjonsplikt, forutsatt at driftsinntektene av den samlede virksomhet i regnskapsåret er minst 5 millioner kroner eksklusive merverdiavgift, se revisorloven § 2-1 annet ledd første punktum jf. første ledd. Dette gjelder for eksempel
  • enkeltpersonforetak som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
  • ansvarlig selskap (ANS og DA) og kommandittselskaper hvor antallet deltakere er fem eller færre og antall ansatte utgjør færre enn fem årsverk
  • samvirkeforetak
  • utenlandsk foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk sokkel
Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsår. Synker driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret.
1.2.2 Offentlig eid foretak
Revisjonsplikten etter revisorloven omfatter også statlige, kommunale og fylkeskommunale foretak som fyller betingelsene ovenfor.

1.3 Revisjonsplikt etter andre bestemmelser

Spesialbestemmelser om revisjon er gitt for
  • advokater, se forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 (domstolloven av 13. august 1915)
  • boligbyggelag, se kap. 8 i lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag
  • borettslag, se kap. 9 i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
  • finansforetak, se kap. 8 del V i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
  • gjeldsforhandling, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs
  • konkursbo, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs
  • statsforetak, se kap. 9 i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.

1.4 Unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper

1.4.1 Generelt
Etter revisorloven § 2-1 tredje ledd kan visse aksjeselskaper treffe beslutning om å velge bort revisor, jf. aksjeloven § 7-6. Slik beslutning kan treffes hvor
  • driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner,
  • selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og
  • gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.
Overstiger årsregnskapet terskelverdiene, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres.Valgadgangen gjelder ikke for aksjeselskap som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap, jf. regnskapsloven § 3-2 tredje ledd eller som er morselskap etter aksjeloven § 1-3 eller foretak som står under tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven § 1, jf. asl. § 7-6 første ledd annet punktum, jf. revisorloven § 2-1 femte ledd.Beslutning om å velge bort revisor treffes av selskapets styre, etter at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer, har gitt styret fullmakt til å treffe slik beslutning, jf. asl. § 7-6 første ledd.Selskapet skal straks gi melding til Foretaksregisteret dersom styret har truffet beslutning om å benytte fullmakten til å velge bort revisor, jf. asl. § 7-6 sjette ledd jf. femte ledd. Fravalg får virkning fra og med det inntektsåret styrets beslutning er registrert i Foretaksregisteret.For at beslutning om å velge bort revisor skal få virkning for det regnskapsåret beslutningen tas, må beslutningen være registrert i Foretaksregisteret innen regnskapsårets slutt. For de som har kalenderåret som regnskapsår vil det si 31. desember. Se FIN 4. november 2011.
1.4.2 Tilbakekall av fullmakt
En senere generalforsamling kan trekke tilbake en fullmakt om å velge bort revisor, dersom forslaget får tilslutning fra mer enn en tredel av den aksjekapital eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen, eventuelt av en slik andel av aksjekapitalen eller stemmene som i følge asl. § 5-18 trengs for å hindre vedtektsendring, jf. asl. § 7-6 fjerde ledd. Selskapets årsregnskap skal i så fall revideres for det påfølgende regnskapsår, se asl. § 7-6 tredje ledd.
1.4.3 Begrenset revisjon
Hvor det er truffet beslutning om å velge bort revisor, kan en aksjeeier fremsette forslag om begrenset revisjon, jf. asl. § 7-7. Tingretten kan på begjæring treffe beslutning om begrenset revisjon, hvis forslaget har fått tilslutning av aksjeeiere som har minst en tiendedel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Revisor skal da vurdere om det er forhold som gir grunn til å tro at regnskapet ikke er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, jf. asl. § 7-8.
1.4.4 Pålegg om revisjon
Aksjeselskap der det er truffet beslutning om fravalg av revisor kan pålegges revisjon etter sktfvl. § 11-2 og skattebetalingsloven 5-13b. Skattekontoret kan gi pålegg på grunnlag av at årsregnskapet er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven, bokføringsloven, god regnskapsskikk eller bokføringsskikk. Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår, samt de tre foregående årene. Pålegg om revisjon kan ikke gjøres gjeldende for mer enn tre regnskapsår. Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet.Se for øvrig Skatteforvaltningshåndboken.

2 Krav til revisor

Årsregnskapet til revisjonspliktige etter revisorloven § 2-1, skal revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor, se revisorloven § 2-2, jf. § 3-7.Den revisjonspliktige kan selv velge hvorvidt det skal benyttes registrert eller statsautorisert revisor.Revisorloven setter i kap. 3 krav til godkjenning mv. av person eller selskap som utfører revisjon etter revisorloven. Finanstilsynet fører register over de som er godkjent etter loven, jf. revisorloven § 10-1.

3 Revisors bekreftelse mangler

3.1 Selskapet har ikke revisor

Brudd på revisjonsplikten vil ofte fremgå ved at revisors bekreftelse mangler på næringsoppgaven, skjemaet «Lønns- og pensjonskostnader» (RF-1022) og andre oppgaver som skal gis etter skatteforvaltningsloven. I slike tilfeller bør skattyteren anmodes om å rette på forholdet. Viser det seg da at selskapet har brutt plikten til å ha revisor og revisor ikke blir valgt innen en fastsatt frist, bør forholdet innrapporteres til Finanstilsynet.

3.2 Revisor unnlater å bekrefte

Revisor har verken rett eller plikt til å underrette skattemyndighetene om feil i skattyterens årsregnskap. Derimot skal revisor unnlate å bekrefte opplysninger etter skatteforvaltningsloven, f.eks. næringsoppgaven og skjemaet «Lønns- og pensjonskostnader» (RF-1022), dersom han avdekker vesentlige feil ved disse som påvirker skattemeldingen. Revisor skal ukrevet sende skattekontoret kopi av brev til den revisjonspliktige som begrunner den manglende bekreftelsen, se revisorloven § 6-2 fjerde ledd annet punktum jf. § 5-2 fjerde ledd nr. 5. Dette og andre nummererte brev fra revisor er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, se pkt. 6.

4 Inhabilitet som revisor

Detaljerte inhabilitetsgrunner er angitt i revisorloven kap. 4, jf. forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer kap. 4.

5 Revisors plikter og ansvar

Revisor har i utgangspunktet plikt til å bekrefte den revisjonspliktiges næringsoppgave. Ved sin bekreftelse innestår revisor for at de regnskapsmessige opplysninger som gis i næringsoppgaven er de samme som fremgår av regnskapet og at de er omfattet av revisjonshandlinger gjennomført i overensstemmelse med lov, forskrift og god revisjonsskikk, jf. revisorloven kap. 5, og at det ikke er avdekket vesentlige feil eller mangler.Oppdager revisor, etter at beretningen/næringsoppgaven er bekreftet, forhold som ville ført til at han ikke ville ha bekreftet denne, skal han trekke tilbake bekreftelsen overfor skattemyndighetene.Revisor har plikt til, uten ugrunnet opphold, å si fra seg oppdraget som revisor for en revisjonspliktig, når revisoren under sitt arbeid har avdekket og påpekt vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er underlagt, og den revisjonspliktige ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette på forholdene, jf. revisorloven § 7-1.Nærmere om revisors plikter i forbindelse med kontroll av skatter av avgifter, se attestasjonsstandarden «SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter», publisert på revisorforeningen.no.

6 Nummererte brev

Revisor skal nummerere rapporter/brev som inneholder kommentarer overfor den revisjonspliktige kunden. Disse rapporter/brev skal oppbevares betryggende. Unnlater revisor å bekrefte næringsoppgaven mv., skal begrunnelsen fremgå i nummerert brev. Kopi av brevet skal ukrevet sendes skattekontoret, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd annet punktum.For den revisjonspliktige vil rapportene/brevene være en del av regnskapsmaterialet, jf. bokføringsloven § 13 første ledd nr. 4. I utgangspunktet er det den regnskapspliktige som skal utlevere disse til skattemyndighetene. Brevene, og annen dokumentasjon som er i revisors besittelse, kan imidlertid kreves utlevert av revisor dersom den revisjonspliktige ikke har oppfylt sin plikt til å utlevere dokumentene, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd.

7 Innberetning til Finanstilsynet

Finanstilsynet kan etter revisorloven kap. 9 og finanstilsynsloven § 4 treffe forføyninger overfor revisor dersom vedkommende anses uskikket som revisor, fordi vedkommende har gjort seg skyldig i urettskaffent forhold eller forsettlig eller grovt uaktsomt har misligholdt sine plikter.I saker der det synes å foreligge pliktforsømmelse fra revisors side av betydning for skatte- og avgiftsberegningen, skal innrapporteringen sendes til Finanstilsynet med kopi til Skattedirektoratet. Se for øvrig SKDs melding Ko nr. 4/2000 30. november 2000.Finanstilsynet er ikke et klageorgan, men et tilsynsorgan som utøver tilsyn med landets registrerte- og statsautoriserte revisorer. Dette innebærer at skattemyndighetene som har innrapportert et slikt forhold ikke er part i saken. Finanstilsynet avgjør ut fra tilsynsfaglige hensyn om et innrapportert forhold skal behandles, og i tilfelle når. Finanstilsynets enkeltvedtak i innrapporterte saker er tilgjengelig for skattemyndighetene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.