Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
1 Generelt
2 Anvendelsesområdet for deltakerfastsetting etter nettometoden
3 Fastsetting etter nettometoden
4 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)
4.1 Aksjer
4.2 Andeler i andre selskaper med deltakerfastsetting
4.3 Arbeidsgodtgjørelse til deltaker
4.4 Arbeidsgodtgjørelse til ektefelle
4.5 Bil
4.6 Bolig
4.7 Deltakers dekning av selskapets gjeld
4.8 Dødsfall
4.9 Finansielle instrumenter med aksjer mv. som underliggende objekt
4.10 Fisjon
4.11 Forretningsverdi
4.12 Fri bruk av formuesobjekter
4.13 Fribeløp i formue for kontanter mv.
4.14 Fusjon
4.15 Innbo
4.16 Inngangsverdier hos selskapet
4.17 Jordbruk, skogbruk og reindrift
4.17.1 Selskapets leie av besetning
4.17.2 Realisasjon av eiendom
4.17.3 Gjennomsnittsfastsetting
4.17.4 Skogfond
4.18 Konserninterne overføringer
4.19 Leieforhold mellom selskap og deltaker
4.20 Overdragelse/overføring av eiendeler mellom selskap og deltaker
4.21 Overføring av eiendeler i virksomhet til andre selskaper
4.22 Premie betalt til pensjonsordning i arbeidsforhold, til fordel for deltaker
4.23 Renter til deltaker
4.24 Selskapets kostnader betales av deltaker
4.25 Utland
4.26 Uttreden
5 Formelle krav
6 Skattested
7 Klage over fastsetting
8 Overgangsbestemmelser
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefri arbeidsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattestedet
Skogbruk
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden


  • Selskapsloven § 2-25 og § 2-26.
  • Sktl. § 2-2 annet og tredje ledd, § 2-38, § 4-2, § 4-3, § 4-40, § 4-41,§ 10-40, § 10-41, § 10-43, § 10-45 og § 14-48.
  • Sktfvl. § 8-9.
  • FSFIN § 10-44-1, § 10-48-1.

1 Generelt

Om hvilke selskaper som skal omfattes av deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».Ved deltakerfastsetting er det den enkelte deltaker som er skattesubjektet, ikke selskapet, jf. sktl. § 2-2 annet ledd. Når deltakerfastsettingen foretas etter nettometoden, fastsettes selskapets formue og inntekt som om selskapet var eget skattesubjekt. Deretter fordeles nettoen til skattlegging hos deltakerne. Se sktl. § 10-41 første ledd.Disposisjoner mellom selskapet og deltakerne behandles skattemessig på samme måte som disposisjoner mellom selvstendige skattesubjekter, se sktl. § 10-45.Om beskatning ved utdeling til deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling».

2 Anvendelsesområdet for deltakerfastsetting etter nettometoden

2.1 Hovedregel

Deltakerfastsetting etter nettometoden skal som hovedregel gjennomføres for ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap og partrederi, jf. sktl. § 10-40 første ledd. Se nærmere emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.2. Om unntak, se nedenfor. Selskaper som omfattes av sktl. § 10-40 første ledd er ikke egne skattesubjekter, jf. sktl. § 2-2 annet ledd. Som utgangspunkt er det et vilkår for deltakerfastsetting etter nettometoden at selskapet driver virksomhet eller har drevet virksomhet. Det er en klar presumsjon for at selskaper registrert i Foretaksregisteret driver eller har drevet virksomhet og dermed skal omfattes av reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden, se Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) pkt. 1.6.3. Den vanlige avgrensningen mot ikke-økonomisk aktivitet gjelder også for selskaper med deltakerfastsetting. Om denne grensedragningen, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.5.Sameier hvor det drives virksomhet er å anse som et ansvarlig selskap, og skal dermed omfattes av reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden. Det samme gjelder et sameie som i Foretaksregisteret er registrert med en av de selskapsformer som nevnt i forrige avsnitt, selv om virksomheten er opphørt. Selskapet anses da ikke oppløst med mindre selskapet ikke har levert oppgaver og meldinger for de to foregående inntektsår, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning», pkt. 3.2.

2.2 Særskilte unntak fra nettometoden

Reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden gjelder ifølge sktl. § 10-40 annet ledd ikke for
  • samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten (ofte kalt «Joint Venture») som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd
  • selskaper som hovedsakelig driver produksjon av vannkraft, såfremt deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis. Dette gjelder også i byggefasen, såfremt det er bestemt at deltakerne skal selge det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis, se FIN 27. februar 2003 i Utv. 2003/576
Reglene gjelder heller ikke for boligselskap der andelshaverne skattlegges etter sktl. § 7-3 første ledd, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».

2.3 Spesielt om interkommunale selskaper

Selskap som omfattes av lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skal skattlegges som aksjeselskaper, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav g.

2.4 Ektefeller

Om ektefeller som deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.

3 Fastsetting etter nettometoden

3.1 Generelt

I selskap med deltakerfastsetting fastsettes skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt hos selskapet som om dette var skattyter, jf. sktl. § 10-41 første ledd. Nettoresultatet fordeles på deltakerne og overføres til beskatning hos dem. Formue og alminnelig inntekt skal fordeles på alle deltakerne selv om noen av deltakerne ikke er skattepliktige for sin andel av formuen og/eller inntekten. Dette gjelder f.eks. hvor deltakeren
  • er et vanlig aksjeselskap som ikke skattlegges for formue,
  • er et skipsaksjeselskap som heller ikke skal skattlegges for inntekt, se sktl. § 8-15, eller
  • ikke er skattepliktig til Norge etter skatteavtale.
Om begrensning i fradrag for selskapets negative formue (underbalanse ved formuesfastsettingen) for kommandittister og stille deltakere, se pkt. 3.2.3. Om begrensning i fradragsretten for underskudd, se pkt. 3.3.6.

3.2 Formue

3.2.1 Fastsetting hos selskapet
Som grunnlag for formuesbeskatning av deltakerne fastsettes det en nettoformue hos selskapet, som om det var et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 4-40. Skattelovens vanlige regler om hva som skal regnes som bruttoformue, hvordan bruttoverdier fastsettes og hva som kan trekkes fra som gjeld, anvendes på selskapet, se emnene «Formue» og «Gjeld».Ved fastsettingen av formuesverdien av andelen skal det ikke tas hensyn til individuelle poster hos deltakerne, som f.eks. over- og underpris for andeler som deltakere har ervervet etter at selskapet ble stiftet.
3.2.2 Fordeling av formue på deltakerne
Den fastsatte nettoformuen fordeles på deltakerne i samsvar med selskapsavtalen/selskapslovens regler. Fordeling foretas normalt etter eierandel ved utgangen av inntektsåret. Deltakerne antas å ha like eierandeler med mindre noe annet er avtalt.Positiv formue kommer til beskatning hos deltakeren etter vanlige regler. Negativ formue kommer til fradrag i deltakerens øvrige formue og behandles på samme måte som gjeld.
3.2.3 Særlig om begrensning av negativ formue hos kommandittister og stille deltakere
Kommandittist skattlegges for sin andel av selskapets netto formue. Innskudd som ikke er innkalt, er ikke formue for selskapet, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a og ikke gjeld for deltakeren, jf. sktl. § 4-3 første ledd bokstav a.Når innskuddet er besluttet innkalt, skal hele den innkalte, men ikke innbetalte delen av innskuddet være tatt med som fordring i fellesregnskapet og være behandlet som formue i selskapet. Dette har som konsekvens at det innkalte, men ikke innbetalte beløpet, skal trekkes fra som gjeld hos kommandittisten.Er gjelden i selskapet større enn formuesverdien av selskapets eiendeler, kan underbalansen bare føres til fradrag i deltakerens øvrige formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt, jf. sktl. § 4-41. Dette medfører at dersom innskuddet enten er fullt innbetalt eller det er fullt innkalt og ført som fordring i selskapet, kan slik underbalanse ikke føres til fradrag i kommandittistens øvrige formue.Det skal ikke foretas justering av fradragsrammen ved formuesfastsettingen pga. deltakernes individuelle forhold, som f.eks. over- eller underpris ved erverv av andel.
3.2.4 Fordeling av formue mellom ektefeller
Ektefeller kan på nærmere vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 med tilhørende forskrift FSFIN § 10-48-1. Om vilkårene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.Er vilkårene oppfylt, skal formuen fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling jf. FSFIN § 10-48-1 annet ledd bokstav b. Dersom ektefellene ønsker det, kan selskapet legge en annen fordeling til grunn i selskapsmeldingen. Ønsker ektefellene en annen fordeling enn den selskapet har innrapportert, kan de endre dette ved å legge en annen fordeling til grunn i deres skattemeldinger og deltakermeldinger.Er vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere ikke oppfylt, skal formuen tilordnes den ektefelle som fremstår som deltaker.
3.2.5 Skjev egenkapital
Har deltakerne ulik egenkapital i finansregnskapet i forhold til sine eierandeler i selskapet (skjev egenkapital), må det tas hensyn til dette ved fordelingen av nettoformue mellom deltakerne. Deltakere som har en høy egenkapital i forhold til eierandelen, har en fordring på de som har forholdsmessig lavere egenkapital.En deltakers fordring på/gjeld til de øvrige deltakerne beregnes på grunnlag av tallene i finansregnskapet. Dette gjøres ved at vedkommende deltakers egenkapital i selskapet reduseres med den egenkapitalen deltakeren ville ha hatt om egenkapitalen ikke hadde vært skjevt fordelt, dvs. deltakerens eierandel i selskapet multiplisert med den totale egenkapitalen ifølge finansregnskapet.Når resultatet er negativt, trekkes dette fra andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen. Er resultatet positivt, tillegges dette andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen.

Eksempel

I et ansvarlig selskap har deltaker A kr 50 000 i egenkapital og 25 % eierandel, B har kr 40 000 og 35 % og C har kr 70 000 og 40 %. Summen av deltakernes egenkapital i selskapet blir da kr 160 000. Den enkelte deltakers gjeld/fordring blir som følger:

A:

50 000

-

(160 000 x 25 %)

=

+

10 000

B:

40 000

-

(160 000 x 35 %)

=

-

16 000

C:

70 000

-

(160 000 x 40 %)

=

+

6 000

A øker sin andel av nettoformuen med kr 10 000, B reduserer sin andel av nettoformuen med kr 16 000, og C øker sin andel av nettoformuen med kr 6 000.

3.3 Alminnelig inntekt

3.3.1 Fastsetting hos selskapet
Ved deltakerfastsetting etter nettometoden foretas et eget inntektsoppgjør for selskapet. Ved fastsettingen av resultatet på grunnlag av selskapets inntekter og kostnader, behandles selskapet som om det var eget skattesubjekt. Spørsmål om skatteplikt eller fradragsrett for selskapets inntekts- og fradragsposter avgjøres etter de alminnelige bestemmelser i skatteloven ut fra selskapets egne forhold. Om skattefritak for aksjeinntekter og inntekter fra annet selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 4.1 og pkt. 4.2.Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 første ledd behandles regnskapsmessig som en driftskostnad hos selskapet, jf. selskapsloven § 2-25 første ledd annet punktum, men er ikke fradragsberettiget ved beregningen av selskapets inntekt etter sktl. § 10-41. Skattemessig skal arbeidsgodtgjørelsen oppgis som alminnelig inntekt (og personinntekt) hos deltakerne via deltakermeldingene.Samtlige skattemessige disposisjoner må foretas av selskapet og har bindende virkning for deltakerne. Selskapet skal føre saldoer for driftsmidler, egen gevinst- og tapskonto mv.
3.3.2 Fordeling på deltakerne
Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles på deltakerne i samsvar med selskapsloven § 2-25.Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 første ledd tilordnes vedkommende deltaker direkte. Arbeidsgodtgjørelsen er hos deltakeren skattepliktig som virksomhetsinntekt etter sktl. § 5-1, og som personinntekt etter sktl. 12-2 bokstav f, se emnet «Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting».Arbeidsgodtgjørelsen tilordnes deltakeren som er berettiget til arbeidsgodtgjørelse før resten av overskudd/underskudd fordeles på alle deltakerne i henhold til selskapsavtale, eller hvis det ikke foreligger selskapsavtale, etter selskapsloven.Fordeler som bare kommer enkelte deltakere til gode, vil også være en del av selskapets inntekt og skal medtas i selskapets næringsoppgave og selskapsmelding. Dette kan for eksempel gjelde privat bruk av selskapets bil, bolig eller andre eiendeler, se pkt. 4.5, pkt. 4.6 og pkt. 4.12.1. Skattemyndighetene skal normalt legge til grunn selskapets fordeling av slike fordeler.Fordeler som bare kommer enkelte deltakere til gode (se ovenfor), vil regelmessig være utdelt, og kommer som tillegg i alminnelig inntekt som utdeling etter sktl. § 10-42 på de aktuelle deltakerne. Nærmere om utdeling, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling».Arbeidsgodtgjørelse utbetalt til deltakere med begrenset ansvar (kommandittist eller stille interessent) behandles som lønn dersom selskapet velger å behandle utbetalingen som lønn. Har selskapet ikke behandlet utbetalingen som lønn, behandles utbetalingen som virksomhetsinntekt hos deltakerne.Om begrensninger i fradrag for underskudd for kommandittist og stille deltaker, se emnet «Underskudd», pkt. 2.3.
3.3.3 Fordeling ved eierskifte av andel i løpet av året
Skifter andel eier i løpet av et inntektsår, skal alminnelig inntekt/underskudd som faller på den overdratte andelen, fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen, jf. sktl. § 10-41 tredje ledd. Overdragelsesmåneden tilordnes erververen. Partene kan ikke velge en annen fordeling, jf. FIN i Utv. 1996/388.
3.3.4 Ektefeller som driver et selskap med deltakerfastsetting sammen
Ektefeller kan på nærmere bestemte vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 med tilhørende forskrift FSFIN § 10-48-1. Om vilkårene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.Er vilkårene oppfylt, skal overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene i samsvar med den deklaratoriske hovedregelen i selskapsloven § 2-25. Dersom en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret legges denne til grunn. Ektefellene kan ikke velge en annen fordeling enn den som er bestemt i selskapsavtale som er registrert i Foretaksregisteret. Underskudd fordeles på tilsvarende måte, se nærmere FSFIN § 10-48-1 annet ledd bokstav a.Er vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere oppfylt, kan ektefellene ikke velge å la seg skattlegge etter reglene om felles bedrift. For inntektsårene 2015 og 2016 var det gitt et unntak fra dette i endringsforskrift til FSFIN av 19. desember 2014 nr. 1890 II overgangsregel A, men disse unntakene gjelder ikke fra og med inntektsåret 2017. Hvis vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere ikke er oppfylt, skal ektefellene skattlegges etter reglene om felles bedrift, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.1.
3.3.5 Ektefeller som er deltakere i et selskap med deltakerfastsetting sammen med andre
Hvor ektefeller er deltakere i et selskap med deltakerfastsetting sammen med andre og ektefellene anses som selvstendige deltakere, skal ektefellenes andel av overskudd eller underskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene i samsvar med den deklaratoriske hovedregelen i selskapsloven § 2-25, jf. FSFIN § 10-48-1 annet ledd bokstav a. Dersom en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret legges denne til grunn. Ektefellene kan seg i mellom ikke velge en annen fordeling enn den som følger av selskapsavtalen.Om vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4. Er vilkårene oppfylt, kan ektefellene ikke velge å la seg behandle som én deltaker, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 4.9.6. Er vilkårene ikke oppfylt, skal andel av overskudd/underskudd skattlegges etter reglene om felles bedrift, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.1.
3.3.6 Særlig om kommandittister og stille deltakere
Kommandittister og stille deltakere har ikke adgang til å trekke fra andel av underskudd i selskapet i inntekt fra andre kilder. Underskuddet må fremføres til fradrag i senere års overskudd fra selskapet, eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap jf. sktl. § 10-43. Underskudd som ikke er avregnet senest når andelen realiseres faller bort. Realiseres bare en del av andelen, kan det underskuddet som ikke er avregnet fremføres i sin helhet.Underskudd fra 2014 eller tidligere som etter de tidligere reglene om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ikke har kommet til fradrag på grunn av fradragsrammen, kan fremføres i senere års andel av overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel.Om begrensning av fradrag for negativ formue hos kommandittister og stille deltakere, se pkt. 3.2.3.

3.4 Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling til deltaker

Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter reglene i sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling». Om skattestedet, se emnet «Skattestedet», pkt. 2.4.

3.5 Deltaker bosatt/hjemmehørende i utlandet

Skattyter som er bosatt/selskap som er hjemmehørende i utlandet, men som er deltaker i et selskap som driver virksomhet i Norge, vil være skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav b.Nærmere om omfanget av skatteplikten, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.2.Fordelingen av selskapets formue og alminnelige inntekt når en av deltakerne ikke er skattepliktig for sin andel til Norge, skjer på vanlig måte, og etter den fordelingsnøkkelen som måtte ligge til grunn i selskapsavtalen.

4 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)

4.1 Aksjer

4.1.1 Realisasjon av aksjer
Gevinst og tap på aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden skal ikke inngå i selskapets alminnelige inntekt, jf. sktl. § 10-41 annet ledd. Om hvilke aksjer som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2. Gevinst og tap på aksjer mv. som ikke omfattes av fritaksmetoden skal tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt.Et selskap med deltakerfastsetting vil aldri kunne oppregulere inngangsverdien for aksjene per 1. januar 1992 etter overgangsreglene. Om deltakers adgang til å ta hensyn til slike oppreguleringsbeløp, se pkt. 8.2.
4.1.2 Aksjeutbytte som selskapet mottar
Aksjeutbytte fra selskap som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2, inngår ikke i inntekten til selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-41 annet ledd, se pkt. 3.3.1. Aksjeutbytte fra selskap som ikke omfattes av fritaksmetoden skal derimot tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt.
4.1.3 Sjablongmessig inntektsføring av tre prosent av utbytte som er skattefritt etter fritaksmetoden
Et selskap med deltakerfastsetting som mottar aksjeutbytte mv. som ikke inngår i selskapets inntekt, skal foreta sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, se sktl. § 10-41 annet ledd. Nærmere om sjablongmessig inntektsføring av tre prosent av utbytte der utbyttet er skattefritt etter fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.1.

4.2 Andeler i andre selskaper med deltakerfastsetting

4.2.1 Realisasjon av andeler i andre selskaper med deltakerfastsetting, generelt
Gevinst og tap ved realisasjon av andel i annet selskap med deltakerfastsetting skal som utgangspunkt ikke inngå i selskapets alminnelige inntekt, se sktl. § 10-41 annet ledd, jf. § 2-38 annet ledd bokstav b. Dette gjelder både ved realisasjon av andeler i norske selskaper med deltakerfastsetting og andeler i tilsvarende utenlandske selskaper. Fra dette utgangspunktet gjelder det ulike unntaksregler, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstavene e og f.
4.2.2 Gevinst, unntak
Gevinst ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting er skattepliktig, dersom dette selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a til d, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 % av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 10-41 annet ledd, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav e.
4.2.3 Tap, unntak
Tap på andel i selskap med deltakerfastsetting er fradragsberettiget, dersom dette selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a til d, i en sammenhengende periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 % av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 10-41 annet ledd, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav f.
4.2.4 Utdeling fra annet selskap med deltakerfastsetting
Det skal ikke beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter sktl. § 10-42 første ledd når et selskap med deltakerfastsetting mottar utdeling fra et annet selskap med deltakerfastsetting, siden skatteplikten etter sktl. § 10-42 bare gjelder utdeling direkte fra selskapet til en personlig deltaker.
4.2.5 Sjablongmessig inntektsføring av tre prosent av utdeling fra annet selskap med deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting som mottar utdeling fra annet selskap med deltakerfastsetting, hvor utdelingen ikke inngår i det mottakende selskapets inntekt, skal foreta sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Nærmere om beregningen av det sjablongmessige inntektstillegget i slike tilfeller, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.2.

4.3 Arbeidsgodtgjørelse til deltaker

4.3.1 Deltaker med ansvar som ikke er begrenset til et beløp
Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 første ledd skal for den ansvarlige deltakeren skattemessig behandles som virksomhetsinntekt. Arbeidsgodtgjørelsen skal beskattes som personinntekt i virksomhet hos deltakeren, jf. sktl. § 12-2 bokstav f. Dette vil gjelde både for ansvarlig deltaker med ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser, f.eks. i et ANS, og deltaker med ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets forpliktelser, f.eks. i et DA. Slik arbeidsgodtgjørelse tilordnes deltakeren før resten av inntekten i selskapet fordeles etter selskapsavtale eller selskapsloven. Dette gjelder selv om selskapet har underskudd før fradrag for arbeidsgodtgjørelsen eller får det etter at denne er fradratt. Se også emnet «Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting».
4.3.2 Deltaker med ansvar begrenset til et beløp
Godtgjørelse for arbeid til deltakere med begrenset ansvar, dvs. kommandittist og stille deltaker, kan selskapet velge å behandle enten som lønn eller som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12-2 bokstav f (virksomhetsinntekt). En og samme deltaker kan normalt ikke tilordnes både lønn og arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12-2 fra samme selskap i samme inntektsår.

4.4 Arbeidsgodtgjørelse til ektefelle

Arbeidsgodtgjørelse fra selskap med deltakerfastsetting til en ansvarlig deltakers ektefelle, behandles på samme måte som arbeidsgodtgjørelse til andre deltakere. Dette gjelder fullt ut når ektefellen anses som selvstendig deltaker. Om når ektefellen skal anses som selvstendig deltaker, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.1.Hvis ektefellen ikke anses som selvstendig deltaker, behandles arbeidsgodtgjørelsen etter reglene om felles bedrift, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.1. Arbeidsgodtgjørelse til ektefelle av deltaker med ansvar begrenset til et beløp (kommandittist), kan selskapet velge å behandle enten som lønn eller som virksomhetsinntekt.

4.5 Bil

Regelen om når bil skal anses som avskrivbart driftsmiddel (yrkesbil) gjelder tilsvarende for selskap med deltakerfastsetting som for enkeltpersonforetak, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader». Deltakers private bruk behandles ikke som yrkeskjøring i forhold til 6 000 km-grensen for selskapet.Eventuell tilbakeføring for deltakers private bruk av selskapets bil tas med i selskapets fellesoppgjør. De vanlige reglene om tillegg for privat bruk av bil gjelder, herunder begrensning til 75 % av faktiske kostnader. I tillegg skal den deltakeren som har brukt bilen beskattes etter reglene om utdeling, såfremt fordelen ikke er behandlet som arbeidsgodtgjørelse.

4.6 Bolig

4.6.1 Skattlegging av bolig/fritidseiendom tilhørende selskapet
Bolig eller fritidseiendom som tilhører selskap med deltakerfastsetting, faller utenfor særreglene om skattefritak for fordel ved bruk av egen bolig eller fritidseiendom i sktl. kap. 7. Eventuell fordel ved helt eller delvis fri bolig for deltaker inngår som en del av selskapets skattepliktige inntekt, og er skattepliktig som utdeling hos deltakeren. Slike boliger skal alltid regnskapsbehandles. Dette gjelder selv om eiendommen hovedsakelig brukes av en eller flere deltakere.Har selskapet inntektsført leie fra deltaker, må det vurderes om leiebeløpet svarer til markedsleien. Bruker deltaker selskapets bolig uten at det inntektsføres leie i selskapet eller til redusert leie, skal fordelen skattlegges som arbeidsgodtgjørelse eller som utdeling etter sktl. § 10-42. I tillegg skal selskapet uttaksbeskattes etter sktl. § 5-2.Om skattlegging av andelseier i selskaper med delt ansvar som anses som boligselskaper, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».
4.6.2 Realisasjon av bolig/fritidseiendom
Ved realisasjon av bolig/fritidseiendom som tilhører selskap med deltakerfastsetting, vil gevinsten være skattepliktig og tap fradragsberettiget. Dette gjelder selv om en eller flere deltakere bor i boligen. Det vil heller ikke være skattefrihet for deltakerne. Om unntak for våningshus på gårdsbruk i visse tilfeller, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 5.
4.6.3 Avskrivning på egen boligdel i avskrivbart bygg
I ikke-seksjonert avskrivbart bygg hvor en eller flere av deltakerne benytter deler av bygget til egen bolig, skal de delene av bygget som benyttes som egen boligdel være med i selskapets saldoverdi for bygget og avskrives sammen med dette.
4.6.4 Underskudd på våningshus i jordbruk
Om begrensningen i fradrag for fremførbart underskudd fra inntektsåret 2004 eller tidligere på drift av våningshus i jordbruk, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.8.3.

4.7 Deltakers dekning av selskapets gjeld

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, anses dette som et innskudd i selskapet. Innskuddet anses som en del av innbetalt kapital knyttet til andelen og vil øke deltakerens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 3.7 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel», pkt. 3.5.Får de gjenværende deltakerne en økt innskuddsplikt ved at andre deltakere utelukkes fra selskapet som følge av manglende innbetalinger, anses også en slik innbetaling som et innskudd i selskapet. Deltakerne får ikke noen fordring på de utelukkede deltakerne. Selskapets krav mot de utelukkede deltakerne anses som et egenkapitalkrav. Kravet anses ikke som en fordring i virksomhet for deltakerne. Se HRD i Utv. 1998/1258 (Rt. 1998/1666).Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordeling i selskapsavtalen, og han har krav på å få det overskytende tilbake fra selskapet eller de øvrige deltakerne, anses dette som en fordring på selskapet, eventuelt på de øvrige deltakerne, og ikke som et innskudd i selskapet. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis det er lidt i virksomhet. Dette vil alltid være tilfelle når selskapet driver virksomhet. Tapet kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnene om tidfesting av inntekter og kostnader.Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne, se emnet «Underskudd».

4.8 Dødsfall

Når en deltaker dør, vil dette ikke påvirke selskapets inngangsverdier eller skatteposisjoner som f.eks. negativ saldo, tom positiv saldo og gevinst og tapskonto. Om når det blir igjen bare én deltaker etter dødsfallet, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning», pkt. 3.4.Om behandling av deltakerens individuelle forhold, som rett til oppskrivning mv., se nedenfor.

4.9 Finansielle instrumenter med aksjer mv. som underliggende objekt

For selskaper med deltakerfastsetting som realiserer finansielle instrumenter med aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden som underliggende objekt, skal gevinst eller tap ikke inngå i selskapets alminnelige inntekt, jf. sktl. § 10-41 annet ledd. Gevinst og tap ved realisasjon av finansielle instrumenter med aksjer mv. som ikke omfattes av fritaksmetoden som underliggende objekt skal tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt. Om hvilke aksjer som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2.3.5.

4.10 Fisjon

Om fisjon av selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Fisjon – innenlands».

4.11 Forretningsverdi

Det at deltaker ved erverv av andel i selskapet yter vederlag til selger av andelen for selskapets egenutviklede forretningsverdi (goodwill), gir ikke selskapet adgang til å foreta avskrivninger av forretningsverdien. Det er således uten betydning at forretningsverdien må anses ervervet for deltakeren. (Denne delen av vederlaget inngår som en del av kostprisen og skjermingsgrunnlaget for andelen.)

4.12 Fri bruk av formuesobjekter

4.12.1 Deltakers frie bruk av selskapets formuesobjekt
Verdien av fordel ved deltakers frie bruk av bolig, jaktrett mv. tilhørende selskapet skal tas med i selskapets skattemessige resultat, jf. sktl. § 5-2. Fordelen anses i tillegg som en utdeling etter sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 7, eventuelt som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12-2 bokstav f.
4.12.2 Selskapets frie bruk av deltakers formuesobjekt
Stiller deltaker et formuesobjekt til disposisjon for selskapet uten særskilt vederlag, skal deltakeren beskattes for en beregnet markedsleie, jf. sktl. § 10-45 og § 13-1. Se pkt. 4.19 og i emnet «Tilsidesettelse», pkt. 7. Deltakeren kan kreve fradrag for kostnadene vedrørende formuesobjektet i sin inntekt, hvis de alminnelige vilkår for fradrag er oppfylt. Selskapet skal på tilsvarende måte ha fradrag for en tilsvarende leiekostnad etter vanlige regler.

4.13 Fribeløp i formue for kontanter mv.

Har selskapet kontanter, sjekker mv. ved årsskiftet, kan selskapet ved fastsettingen av formuen ikke benytte seg av fribeløpet på kr 3 000 i henhold til sktl. § 4-20 første ledd bokstav a. Deltakerne kan ved beregningen av sin andel av selskapsformuen heller ikke nyttiggjøre seg dette fribeløpet.

4.14 Fusjon

Om fusjon av selskaper med deltakerfastsetting, se emnet «Fusjon – innenlands».

4.15 Innbo

Bruker en deltaker selskapets innbo privat vederlagsfritt, skal fordelen behandles på samme måte som deltakers bruk av selskapets bolig, se pkt. 4.6. Til gjengjeld skal selskapet ha fradrag for kostnader, herunder avskrivninger.Realisasjon av innbo følger reglene om avskrivbare driftsmidler.Har selskapet innbo mv. ved årsskiftet, kan selskapet ved fastsettingen av formuen ikke benytte seg av fribeløpet på kr 100 000 i henhold til sktl. § 4-20 første ledd bokstav b. Deltakerne kan ved beregningen av sin andel av selskapsformuen heller ikke nyttiggjøre seg dette fribeløpet.

4.16 Inngangsverdier hos selskapet

Inngangsverdiene i selskapet er uavhengig av de enkelte deltakernes forhold. Det foretas ingen endring av selskapets inngangsverdier for driftsmidler mv., verken med virkning for selskapet eller deltakerne om andeler i selskapet skifter eier.

4.17 Jordbruk, skogbruk og reindrift

4.17.1 Selskapets leie av besetning
Om selskapets leie av besetning fra deltaker, se SKD 18. mars 1994 i Utv. 1994/299.
4.17.2 Realisasjon av eiendom
Selskap med deltakerfastsetting kan realisere alminnelig gårdsbruk eller skogbruk skattefritt på nærmere bestemte vilkår, jf. sktl. § 9-3 sjette ledd og § 9-13. Se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 11.Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt jf. sktl. § 9-13 åttende ledd.Om eventuell oppregulering av inngangsverdien etter overgangsregelen til sktl. § 9-3 sjette ledd per 1. januar 2005, se pkt. 8.1.Om eventuell oppregulering av inngangsverdien etter overgangsreglene hos deltaker som var eier av andel i selskapet den 31. desember 1991, se pkt. 8.2.
4.17.3 Gjennomsnittsfastsetting
Om overgangsreglene ved opphør av gjennomsnittsfastsetting for skogbruk, se emnet «Skogbruk», pkt. 17.Om overgangsreglene ved opphør av gjennomsnittsfastsetting for reindrift, se emnet «Reindrift», pkt. 8.2.
4.17.4 Skogfond
Innestående på skogfond, følger med eiendommen når denne overdras. Nærmere om skogfond, se emnet «Skogbruk», pkt. 19.28.

4.18 Konserninterne overføringer

Etter sktl. § 11-21 første ledd bokstav b kan det overføres eiendeler mellom selskaper med deltakerfastsetting som omfattes av sktl. § 10-40 uten skattlegging, forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere. Se nærmere om konserninterne overføringer i FSFIN § 11-21 og emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

4.19 Leieforhold mellom selskap og deltaker

4.19.1 Generelt
Vederlag til deltaker for selskapets bruk av deltakers formuesobjekt behandles som leieinntekt for deltakeren (virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt) og leiekostnad for selskapet. Anses utleien i seg selv som virksomhet eller som en del av øvrig virksomhet, skal vederlaget behandles som virksomhetsinntekt for deltakeren. Utleieren skal ha fradrag for kostnadene vedrørende objektet etter vanlige regler. Fradraget inkluderer alle faktiske kostnader vedrørende objektet og eventuelle avskrivninger. Dette gjelder selv om det blir underskudd på utleien.Om utleie av bolig eller fritidseiendom fra deltaker til selskap, se emnet «Bolig – fritaksbehandling», pkt. 16.Eies det objektet som leies ut til selskapet av flere, vil dette være et sameie med bruttofastsetting dersom utleien ikke anses som virksomhet.Deltakers bruk av selskapets formuesobjekt mot vederlag behandles også som et ordinært leieforhold.Om deltakers frie bruk av selskapets eiendeler eller omvendt, se pkt. 4.12.
4.19.2 Spesielt om vederlag/leie ved deltakers yrkeskjøring for selskapet
Bruker deltaker sin egen bil til yrkeskjøring for selskapet, kan nettometoden brukes på leie utbetalt/godskrevet i form av kilometergodtgjørelse fra selskapet dersom bilen ikke er yrkesbil (total yrkeskjøring under 6000 km i året). Er bilen yrkesbil, kan deltakeren ikke anvende forenklet overskuddsberegning selv om leien utbetales etter gjeldende satser og legitimasjonskrav for kilometergodtgjørelse.

4.20 Overdragelse/overføring av eiendeler mellom selskap og deltaker

4.20.1 Generelt
Overdragelse/overføring av eiendeler mellom selskapet og deltaker behandles skattemessig som overdragelse/overføring mellom selvstendige subjekter, jf. sktl. § 10-45. Således vil overdragelse mot ikke-symbolsk vederlag av eiendel fra selskap til deltaker behandles som realisasjon av hele eiendelen, også for den andel deltakeren gjennom selskapsdeltakelsen eide før overføringen. Tilsvarende gjelder overføring fra deltaker til selskapet.
4.20.2 Fullt vederlag
Ytes det fullt vederlag ved overføring av eiendeler mellom selskap og deltaker, enten ved betaling eller ved godskriving/belastning av kapitalkonto, behandles dette fullt ut som et vanlig salg mot vederlag for overdrageren. Vederlaget blir kjøpers inngangsverdi.
4.20.3 Helt eller delvis vederlagsfritt
Hvis et formuesobjekt overføres fra selskapet til deltakeren helt eller delvis vederlagsfritt, vil det være aktuelt med utdelingsbeskatning etter sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 7, ev. at fordelen beskattes som arbeidsgodtgjørelse. Om betingelsene for uttaksbeskatning i slike tilfeller, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 2.Om skattlegging på grunnlag av et stipulert høyere vederlag ved overføringen fordi det ikke er ytet fullt vederlag på grunn av interessefellesskap, se emnet «Tilsidesettelse», pkt. 7.Skjer overføringen helt eller delvis vederlagsfritt fra deltaker til selskapet, kan det foreligge et innskudd i selskapet som skal regnes med i skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien på andelen samt innbetalt kapital, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 3.7. Om inngangsverdi for mottaker ved slike overføringer, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 11.2.

4.21 Overføring av eiendeler i virksomhet til andre selskaper

Overføring av eiendeler i virksomhet til andre selskaper er i utgangspunktet en realisasjon. Dette gjelder også overføring til et annet selskap med deltakerfastsetting selv om selskapene har de samme eiere med samme eierandeler.Enkeltstående eiendeler i virksomhet kan etter FSFIN §§ 11-21-1 flg. overføres skattefritt mellom selskaper med deltakerfastsetting som i det vesentlig har samme eiere, i samme utstrekning som skattefrie overføringer kan foretas mellom aksjeselskaper, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer». Derimot kan ikke eiendeler i virksomhet overføres skattefritt fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap mv.

4.22 Premie betalt til pensjonsordning i arbeidsforhold, til fordel for deltaker

Om premie/tilskudd som selskap med deltakerfastsetting betaler til pensjonsordning i arbeidsforhold, til fordel for deltaker, se emnene «Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon», pkt. 3.2.2, «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon», pkt. 3.3 og «Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon», pkt. 3.2.2.

4.23 Renter til deltaker

Etter selskapsloven § 2-25 annet ledd skal deltaker i visse tilfeller godskrives rente av innestående egenkapital i selskapet. Slike renter er i forhold til skattleggingen ikke en driftskostnad for selskapet eller en renteinntekt for deltakeren, men et ledd i fordeling av selskapets overskudd på deltakerne. Utdeles slik rente til deltakeren, anses den som en utdeling i forhold til sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 7.7.Renter av deltakers lån til selskapet behandles som renteinntekt for deltakeren og rentekostnad for selskapet, forutsatt at lånet ikke fremstår som en del av deltakerens innskudd/kapital i selskapet. Renteinntekten kan i tillegg være skattepliktig etter de særskilte reglene om ekstra beskatning i sktl. § 5-22, se emnet «Renteinntekter», pkt. 4.

4.24 Selskapets kostnader betales av deltaker

4.24.1 Med egne midler
Betaler deltaker direkte selskapets fradragsberettigede kostnader, skal kostnaden føres til fradrag hos selskapet og ikke hos deltakeren. Hos deltakeren vil dette være en fordring eller eventuelt et innskudd etter sktl. § 10-42 sjette ledd som skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, inngangsverdien og innbetalt kapital knyttet til andelen, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 3.7.
4.24.2 Utgiftsgodtgjørelse
I tilfeller hvor en deltaker får utgiftsgodtgjørelse til dekning av f.eks. kostutgifter, skal nettometoden anvendes. Det er imidlertid en forutsetning at deltakeren har dokumentert kostnadene samt at selskapet har fradragsrett for disse. Kostnader som ikke er dokumentert, vil inngå i selskapets overskudd og fordeles på deltakerne etter nettofastsettingsmetoden. Den udokumenterte delen vil også kunne anses som en utdeling etter sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling», pkt. 7. Godtgjørelse for å disponere formuesobjekt som deltaker(e) eier utenfor selskapet, behandles som leie og ikke som utgiftsgodtgjørelse, se pkt. 4.19. Dette vil f.eks. gjelde for bilgodtgjørelse.

4.25 Utland

4.25.1 Norsk deltaker i utenlandsk selskap
Ved fastsettingen av eventuell skattepliktig inntekt og formue for norsk deltaker i utenlandsk selskap tas det utgangspunkt i det utenlandske selskapets finansregnskap som omarbeides til nettoformue og alminnelig inntekt etter norske skatteregler. Det er bare det forholdsmessige resultatet som faller på de norske deltakere etter deres eierandeler som kommer til beskatning i Norge. Plikten til å levere selskapsmelding med vedlegg påhviler de deltakerne som er skattepliktige til Norge for sin andel. Om unngåelse av dobbeltbeskatning, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning».Skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt i det utenlandske selskapet skal omregnes til norske kroner etter valutakursen ved inntektsårets utgang, jf. Sktfvfs. § 8-9-2.
4.25.2 Norsk selskap med utenlandske deltakere
Deltakerfastsetting etter nettometoden gjennomføres på vanlig måte selv om selskapet har utenlandske deltakere som ikke vil være skattepliktige for sin andel av selskapets formue og inntekt. Bare formue og inntekt som faller på deltakere som er skattepliktig til Norge for andelen, vil være skattepliktig hit.
4.25.3 Opphør av deltakers skatteplikt til Norge
Opphører en deltakers skatteplikt til Norge for selskapsdeltakelsen uten at han realiserer andelen, skal deltakeren i opphørsåret inntektsføre/fradragsføre en forholdsmessig andel som etter det underliggende forhold må tilordnes ham av selskapets
  • gevinst- og tapskonto
  • negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j
  • tom positiv saldo i saldogruppene a–d og j
  • betinget avsatt gevinst ved ufrivillig realisasjon
  • inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatningsområde etter sktl. § 14-64
på det tidspunktet skatteplikten opphører, jf. sktl. § 14-48 tredje ledd.Selskapets tall på gevinst- og tapskonto, negativ saldo, tom positiv saldo mv. endres ikke. Ved opphør av deltakers skatteplikt i løpet av inntektsåret skal skattyteren skattlegges for sin andel av den øvrige nettoinntekten frem til opphørstidspunktet.Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap på andel i selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 10-70 når skatteplikten til riket for en fysisk person opphører etter sktl. § 2-1 tredje ledd eller en skatteavtale, se emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

4.26 Uttreden

Får deltakere økt sin eierandel som følge av at andre deltakere trer ut av selskapet, jf. selskapsloven §§ 2-32 flg., anses ikke dette som erverv av andel for de gjenværende deltakerne. Den uttredende deltakeren anses å ha realisert sin andel.

5 Formelle krav

5.1 Selskapet

5.1.1 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
Om bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt for selskapet, se emnene «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».
5.1.2 Revisjonsplikt
Om revisjonsplikt for selskapet, se emnet «Regnskap – revisjon».
5.1.3 Selskapsmelding m.m.
Selskap med deltakerfastsetting skal ikke levere skattemelding. Selskapene skal i stedet levere selskapsmelding, med tilhørende oppgaver (f.eks. næringsoppgave og deltakermelding), jf. sktfvl. § 8-9. Reglene om de relevante meldinger og oppgaver er nærmere beskrevet i Skatteforvaltningshåndboken.

5.2 Deltakerne

5.2.1 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
Deltakerne har ikke selvstendig bokføringsplikt for deltakelsen i det ansvarlige selskapet. Bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt påhviler selskapet.
5.2.2 Opplysningsplikt
Selskapets levering av selskapsmeldingen og deltakermeldinger fritar ikke den enkelte deltaker fra plikten til selv å gi skattemyndighetene de nødvendige opplysningene om selskapsdeltakelsen i sin egen skattemelding. Deltakeren skal ta med formue og inntekt i skattemeldingen, og legge ved deltakermeldingen. Dette er omtalt mer i detalj i Skatteforvaltningshåndboken, særlig i kommentarene til §§ 8-2 og 8-9.

6 Skattested

Om skattestedet for selskapsdeltakerne, se emnet «Skattestedet», pkt. 2.4.

7 Klage over fastsetting

Om klage over fastsettingen av formue og inntekt fra deltakelsen i selskapet, se sktfvl. kap. 13 og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

8 Overgangsbestemmelser

8.1 Selskapets rett til oppregulering av inngangsverdier per 1. januar 2005

Om anledning til å oppregulere inngangsverdi per 1. januar 2005 med utgangspunkt i historisk kostpris ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk i 2005 eller senere, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.2.

8.2 Deltakers rett til oppregulering av inngangsverdier per 1. januar 1992

8.2.1 Overgangsregel per 1. januar 1992, selskapets realisasjon av formuesobjekt
Skattyter som var deltaker den 31. desember 1991 eller har ervervet andel fra slik deltaker, kan iht. FSFIN § 10-44-1 på visse vilkår kreve fradrag for et oppreguleringsbeløp hos seg når selskapet realiserer:
  • formuesobjekt som deltakeren kunne solgt skattefritt 31. desember 1991 fordi objektet var arvet
  • formuesobjekt som kunne ha vært kostprisregulert etter dagjeldende bestemmelse i den tidligere sktl. § 43, femte ledd ved tenkt salg 31. desember 1991, eller
  • aksjer som deltakeren for sin del kunne solgt skattefritt den 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1992 side 13 under overskriften «Virkefelt for oppreguleringsadgang»
Dette gjelder bare i den utstrekning selskapets realisasjon er skattepliktig, se Innst. O. nr. 13 (1996-97) side 14.Om beregning av oppreguleringsbeløpet og fremgangsmåten, se emnet «Inngangsverdi», og for aksjer emnet «Aksjer – realisasjon».Realiserer selskapet bare en del av formuesobjektet, skal deltakerne fradragsføre en tilsvarende del av det fulle oppreguleringsbeløpet per 1. januar 1992.Fradragsføringen gjennomføres ved at deltakerens oppreguleringsbeløp føres på deltakerens gevinst- og tapskonto. Dersom selskapet ikke har rett/plikt til å føre gevinsten/tapet over sin gevinst- og tapskonto kan skattyteren velge å fradragsføre oppreguleringsbeløpet direkte i realisasjonsåret, se Innst. O. nr. 13 (1996-1997) side 14.Selskapet vil aldri ha rett til oppregulering av inngangsverdi etter overgangsreglene.
8.2.2 Overgangsregel per 1. januar 1992, deltakers realisasjon/overføring av andel
I den utstrekning det realiseres deltakerandel som gir rett til fradragsføring av oppreguleringsbeløp etter reglene ovenfor, skal rettighetene til fradrag ikke påvirke gevinst-/tapsberegning hos den som realiserer andelen.Retten til fradrag overføres alltid til den nye eieren, enten andelen f.eks. realiseres ved salg eller overføres ved arv eller gave, se FSFIN § 10-44-1 tredje ledd. Dette gjelder selv om den nye eieren ikke var deltaker i selskapet eller medeier i det formuesobjektet rettigheten knytter seg til den 1. januar 1992 og således isolert sett ikke tilfredsstiller vilkårene for fradrag selv.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.