Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
1 Generelt
2 Prinsipper ved skattlegging i forbindelse med oppløsningen
3 Når anses et selskap mv. for oppløst
3.1 Formelt gjennomført oppløsning
3.2 Opphør av virksomhet
3.3 Konkursbehandling
3.4 Alle andelene samles på én hånd
3.4.1 Generelt
3.4.2 Eierskifte, uttreden mv.
3.4.3 Utelukking
3.4.4 Deltakerne fusjonerer
3.4.5 Deltakerne inngår ekteskap
3.4.6 Overdragelse av andeler mellom ektefeller
3.4.7 Overdragelse til mindreårige barn
3.4.8 Gaveoverføring
3.4.9 Arv
3.5 Omdanning fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap
3.6 Deling av selskap
4 Skattlegging av selskapet i oppløsningsåret
5 Skattlegging av deltakerne ved oppløsningen
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefri arbeidsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattestedet
Skogbruk
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
1 Fradragsrett for egne reiser
2 Kostnadsfradragets størrelse
3 Forholdet til minstefradraget
4 Opplysninger
5 Kostnadene dekket av arbeidsgiver
6 Kostnader dekket av leverandør mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning


  • Selskapsloven § 2-32, § 2-37, § 2-38, § 2-39, § 2-40, § 2-41, § 2-42
  • Sktl. § 10-44, § 10-45, § 14-48 annet ledd
  • FSFIN § 10-44-1, § 10-44-2

1 Generelt

Nedenfor behandles bare oppløsning av selskap med deltakerfastsetting. Om hvilke selskaper dette gjelder, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».Selskap som deltakerfastsettes er ikke egne skattesubjekter. Transaksjoner mellom selskap og deltaker skal imidlertid behandles som transaksjoner mellom selvstendige skattesubjekter, jf. sktl. § 10-45.Om oppløsning av sameie som deltakerfastsettes etter bruttometoden, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».Med virkning for inntektsåret 2017 ble skatteloven § 14-81 endret slik at enkelte skogeiende selskaper med deltakerfastsetting ikke lenger ble ansett for å oppfylle virksomhetskravet. For disse selskapene er det gitt egne regler om oppløsning i FSFIN § 8-2-2. Om dette, se emnet «Skogbruk», pkt. 18.

2 Prinsipper ved skattlegging i forbindelse med oppløsningen

Ved innløsning av andelene i forbindelse med oppløsningen av et selskap med deltakerfastsetting, skal det foretas et gevinst-/tapsoppgjør for de eiendelene som er igjen i selskapet ved selve oppløsningen og som ikke er realisert tidligere. Oppløsningen skal i tillegg behandles som en realisasjon av andelene for deltakerne, jf. sktl. § 10-44 første ledd, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel». Vederlaget ved realisasjonen av andelen, jf. sktl. § 10-44 annet ledd, vil være nettoverdien av det som deltakeren mottar fra selskapet som oppgjør i forbindelse med oppløsningen/innløsningen av andelene. Overtar deltakeren noen av selskapets forpliktelser, reduserer dette vederlaget. Mottar deltakeren andre formuesobjekter enn kontanter i norsk valuta, må omsetningsverdien for formuesobjektet fastsettes på oppløsningstidspunktet. Dette vil f.eks. gjelde fast eiendom, driftsløsøre, aksjer og fordring(er) i utenlandsk valuta.Overdragelse av virksomhet eller formuesobjekter til en deltaker eller til andre før innløsningen av andelene/oppløsningen av selskapet, behandles etter de alminnelige reglene for realisasjon og uttak. Gevinst/tap vil inngå i selskapets inntekt og fordeles mellom deltakerne, og behandles hos deltakerne etter vanlige regler, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». Dette gjelder selv om overdragelsen foretas i oppløsningsåret og selv om overdragelsen er til en deltaker. I tillegg kan det eventuelt være grunnlag for utdelingsbeskatning, jf. sktl. § 10-42, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling».Dersom samtlige andeler overtas av én deltaker, foreligger det ikke lenger et selskap. For at en overføring av andel mellom eksisterende deltakere skal behandles etter reglene om oppløsning, forutsettes det at samtlige deltakere, unntatt den som skal sitte igjen, overfører sine andeler til denne. Overføring til én deltaker som blir eneeier, anses å bygge på en beslutning om oppløsning av selskapet, se SKD 2. april 1993 i Utv. 1993/506. Har derimot et selskap for eksempel tre deltakere og bare én av deltakerne trer ut av selskapet, skal overdragelsen for denne behandles etter de ordinære reglene om realisasjon av andel, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel». Ved en senere oppløsning vil det da bare være de to siste deltakerne som skal behandles etter reglene om oppløsning.Om eksempler på gevinst-/tapsberegningen, se pkt. 5.9.

3 Når anses et selskap mv. for oppløst

3.1 Formelt gjennomført oppløsning

Et selskap med deltakerfastsetting registrert i Foretaksregisteret anses skattemessig oppløst når det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav a. Etter reglene i selskapsloven vil oppløsning normalt foregå ved beslutning i selskapsmøte jf. selskapsloven § 2-37 til § 2-42. Selskapet anses skattemessig oppløst det inntektsåret avviklingen er gjennomført.

3.2 Opphør av virksomhet

3.2.1 Selskaper registrert i Foretaksregisteret
Selskap med deltakerfastsetting registrert i Foretaksregisteret, og som ikke har gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven, anses skattemessig oppløst når
  • virksomheten har opphørt, og
  • selskapet i de to foregående inntektsår ikke har levert selskapsmelding eller annen oppgave som nevnt i sktfvl. § 8-9, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav b.
Det samme gjelder dersom selskapet har levert oppgaver som er så mangelfulle at det må gjennomføres skjønnsfastsetting etter sktfvl. § 12-2. Oppløsning kan skje selv om selskapet har skatteposisjoner som ikke er inntekts-/fradragsført.Oppløsning kan skje når vilkårene er oppfylt. Manglende levering av meldinger og oppgaver i 2015 og 2016 vil kunne medføre oppløsning av selskapet i 2017, se nærmere Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 4.10.6.
3.2.2 Selskaper som ikke er registrert i Foretaksregisteret
Selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, anses oppløst når virksomheten har opphørt jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav c. Om hva som anses som opphør av virksomhet, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

3.3 Konkursbehandling

Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen åpnes jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav e. Nærmere om deltakernes gevinst-/tapsoppgjør, se nedenfor.

3.4 Alle andelene samles på én hånd

3.4.1 Generelt
Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen én eier til det tidligere selskapets eiendeler/virksomhet jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d første punktum. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum.
3.4.2 Eierskifte, uttreden mv.
Andelene kan samles på én hånd ved at alle deltakerne overdrar sine andeler til en tredjemann, som kan være en fysisk eller en juridisk person.Det kan også skje ved at alle deltakerne, med unntak av en, trer ut av selskapet jf. selskapsloven §§ 2-32 flg. Uttreden kan enten skje ved at andelene overdras til én deltaker eller ved at andelene innløses.Oppløsning anses å ha funnet sted på det tidspunktet det blir sittende igjen bare en eier i «selskapet».
3.4.3 Utelukking
Andelene kan samles på én hånd som følge av at en deltaker utelukkes fra selskapet, jf. selskapsloven § 2-36. Er det uenighet om vilkårene for å utelukke en deltaker er oppfylt og saken bringes inn for rettsapparatet, skal åttemånedersfristen i FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum ikke begynne å løpe før rettskraftig avgjørelse foreligger.
3.4.4 Deltakerne fusjonerer
Et selskap anses oppløst dersom alle andelene i selskapet er eid av flere aksjeselskaper, men alle andelene samles på én hånd som følge av at aksjeselskapene fusjonerer til ett selskap. Se FIN 5. mars 1996 i Utv. 1996/399. Oppløsningen anses gjennomført ved ikrafttredelsen av fusjonen jf. asl. § 13-16/asal. § 13-17. Selskapet skal likevel ikke anses som oppløst dersom gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum.
3.4.5 Deltakerne inngår ekteskap
Driver to deltakere sammen et selskap som er registrert i Foretaksregisteret, og vilkårene i FSFIN § 10-48-1 første ledd er oppfylt, vil inngåelse av ekteskap ikke få noen innvirkning for deltakerfastsettingen.Dersom to deltakere som i fellesskap driver et selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet skattlegges som enkeltpersonforetak fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører jf. FSFIN § 10-48-1 femte ledd.Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene for å behandle ektefellene som selvstendige deltakere oppfylles innen åtte måneder etter ekteskapsinngåelsen jf. FSFIN § 10-48-1 femte ledd siste punktum. Om vilkårene for at ektefeller skal kunne behandles som selvstendige deltakere, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.Hvis deltakerne driver et indre selskap sammen, innebærer ekteskapsinngåelsen at det ikke lenger foreligger noe selskap, siden ektefeller i et indre selskap ikke vil kunne oppfylle de generelle vilkårene for å anses som selvstendige selskapsdeltakere, jf. FSFIN § 10-48-1 tredje ledd første punktum. Ektefeller som er deltakere i indre selskaper uten andre deltakere, behandles under ett. Ektefeller behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og ektefellene har levert felles deltakermeldinger jf. FSFIN § 10-48-1 tredje ledd annet og tredje punktum.
3.4.6 Overdragelse av andeler mellom ektefeller
Ektefeller skal på nærmere bestemte vilkår anses som selvstendige deltakere i et selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.Når ektefellene er eneste deltakere i selskapet, vil overdragelse av hele andelen til den andre ektefellen innebære overgang til skattlegging som enkeltpersonforetak.Selskapet vil da anses som oppløst. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum.Når det også er andre deltakere i selskapet enn ektefellene, vil overdragelse av hele eierandelen fra en ektefelle til den andre ektefellen ikke ha betydning for skattleggingsmåten og klassifiseringen av selskapet. Om realisasjonsbeskatning ved overdragelse av eierandel i selskap med deltakerfastsetting mellom ektefeller, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel».
3.4.7 Overdragelse til mindreårige barn
Et selskap med to deltakere anses oppløst hvis den ene deltakeren overdrar sin andel til et mindreårig barn, siden et mindreårig barn ikke kan være selskapsdeltaker. Om unntak i arvetilfellene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.5. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum. Tilsvarende gjelder hvis den mindreårige innen samme frist overdrar en andel videre.
3.4.8 Gaveoverføring
Det anses som oppløsning av selskapet at de andre deltakerne overfører sine andeler til en av deltakerne ved gaveoverføring, selv om dette isolert sett ikke er en realisasjon. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum.
3.4.9 Arv
Et selskap med to deltakere anses skattemessig oppløst når den ene dør og den andre arver avdødes andel. Eierskiftet anses å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d tredje punktum. Selskapet anses ikke oppløst når avdødes andel er overtatt av dødsbo så lenge denne andelen ikke er overtatt av arvingen ved utlodning fra bo eller ved udelt boovertakelse.Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10-44-2 bokstav d annet punktum.

3.5 Omdanning fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap

Omdanning fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap, behandles i utgangspunktet som oppløsning av det opprinnelige selskapet og stiftelse av et nytt selskap. Dette gjelder selv om begge selskapene har de samme eierne. Om skattefrihet ved slik omdanning når visse vilkår er oppfylt, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

3.6 Deling av selskap

Et selskap med f.eks. to deltakere anses oppløst om det splittes i to enkeltpersonforetak. Oppsplitting av et selskap med tre deltakere i ett enkeltpersonforetak og et selskap med deltakerfastsetting, anses likt med at en av deltakerne trer ut av selskapet mens de andre fortsetter.

4 Skattlegging av selskapet i oppløsningsåret

4.1 Generelt

Det må fastlegges et oppgjørstidspunkt for oppløsningen av selskapet av hensyn til tilordning av inntekter/kostnader og gevinst/tap. Inntekter/kostnader og gevinst/tap oppstått før dette tidspunktet er selskapets inntekt/fradrag.Det samme oppgjørstidspunktet må legges til grunn for beregningen av utgangsverdien («vederlaget») hos deltakerne for realisasjonen av selskapsandelen ved oppløsningen. For deltakeren er dette tidspunktet også avgjørende for om verdier er overført til deltakeren i forbindelse med oppløsningen, slik at de inngår i gevinst/-tapsberegningen ved realisasjonen av andelen eller om det foreligger en utdeling som skal behandles etter sktl. § 10-42. Det samme tidspunktet må legges til grunn for selskapet ved fastsettingen av utgangsverdien ved gevinst-/tapsberegningen for de eiendelene som anses realisert i forbindelse med oppløsningen.

4.2 Årets inntekt i selskapet

Det skal på vanlig måte fastsettes inntekt i selskapet i oppløsningsåret frem til selskapet anses oppløst, se pkt. 4.1. Ofte vil selskapet realisere sine eiendeler til en tredjemann eller til deltakeren til full omsetningsverdi før oppløsningen. Salgsvederlag/gevinst/tap i oppløsningsåret skal behandles etter de vanlige reglene. Alle skatteposisjoner skal gjøres opp i oppløsningsåret.Om eventuell uttaksbeskatning av selskapet ved overdragelse til underpris, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».Resultatet av gevinst-/tapsberegningen mv. inngår i selskapets inntekt i oppløsningsåret og fordeles mellom deltakerne på vanlig måte. Dette gjelder også gevinst/tap ved realisasjon eller uttak av eiendeler til deltakerne i forbindelse med at andelene innløses. Denne inntekten skal også fordeles på deltakerne etter de vanlige reglene.

5 Skattlegging av deltakerne ved oppløsningen

5.1 Generelt

Oppløsning av selskapet behandles som en realisasjon av andelene fra deltakerne til selskapet. Om beregning av gevinst/tap ved realisasjonen, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel». Ved beregning av gevinst/tap ved oppløsningen vil verdien av selskapets formuesobjekter som overføres til deltakerne inngå i deres vederlag for andelen. Formuesobjektene verdsettes til omsetningsverdi.

5.2 Skjermingsfradrag

Det skal ikke beregnes skjermingsfradrag for oppløsningsåret.

5.3 Inngangsverdi for andelene

Inngangsverdien for andelen, jf. sktl. § 10-44 tredje ledd, fastsettes på samme måte som skjermingsgrunnlaget fastsettes. Det skal ikke beregnes skjermingsfradrag for oppløsningsåret, og det skal dermed ikke beregnes noe gjennomsnittlig innskudd dette året. Netto endringer i skjermingsgrunnlaget frem til oppløsningstidspunktet får likevel virkning for inngangsverdien. Såkalte «uegentlige» innskudd/tilbakebetalinger som oppstår i oppløsningsåret, skal tas med som korreksjonsposter til inngangsverdien, jf. sktl. § 10-42 syvende ledd. Ubenyttet skjerming etter sktl. § 10-42 niende ledd påvirker ikke inngangsverdien, men kan føres til fradrag i en eventuell gevinst ved oppløsningen.

5.4 Deltakernes individuelle gevinst- og tapskonto

Deltakernes individuelle gevinst- og tapskonto påvirkes ikke av selskapets oppløsning. Deltakerne må fortsatt inntektsføre og fradragsføre fra konto etter de vanlige reglene, jf. sktl. § 14-45.

5.5 Konkurs

Slås et selskap med deltakerfastsetting konkurs, anses dette som en oppløsning av selskapet. Det må foretas et gevinst-/tapsoppgjør for deltakerne. Gevinst-/tapsberegningen foretas på vanlig måte, se ovenfor og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel».Som utgangsverdi («vederlag» for andelen) ved gevinst-/tapsberegningen benyttes den reelle nettoverdien for andelen på konkursåpningstidspunktet, dvs. forholdsmessig andel av omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter minus selskapets gjeld. Utgangsverdien vil normalt være negativ. Fordi omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter sjelden vil være klarlagt ved konkursåpningen, bør gevinst-/tapsberegningen vanligvis utstå inntil disse verdiene er klarlagt, f.eks. ved boets realisasjon av formuesobjektene. Fordi verdistigning fra konkursåpning til boets realisasjon av formuesobjektene er skattefrie, jf. sktl. § 2-33 første ledd, skal verdistigning i denne perioden ikke påvirke utgangsverdien. Det samme gjelder for verdinedgang.Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget ved oppløsning ved konkurs fastsettes på samme måte som ved annen oppløsning, se pkt. 5.2 og pkt. 5.3.

5.6 Deltakers dekning av selskapets gjeld

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, skal dette anses som et innskudd i selskapet. Dette gjelder også ved dekning av gjeld etter konkursbehandling.Må en deltaker dekke selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordelingen i selskapsavtalen, har han krav på å få det overskytende tilbake fra de øvrige deltakerne (regressansvar). Den betalende deltakerens krav på de øvrige deltakerne er en fordring. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis selskapet drev virksomhet. Tapet inngår ikke i beregning av gevinst/tap på andelen, men kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne ved ettergivelse av slik gjeld, se emnet «Underskudd».

5.7 Tilbakeføring av underskudd

Om tilbakeføring av underskudd hos deltakerne hvis virksomheten opphører i forbindelse med oppløsningen, se emnet «Underskudd».

5.8 Inngangsverdi mv. på overtatte formuesobjekter

Deltakerens inngangsverdi for de formuesobjektene vedkommende overtar som oppgjør ved oppløsningen, blir den verdien som er brukt på objektet ved fastsettingen av andelens utgangsverdi (vederlaget for andelen), jf. FIN 15. januar 1993 i Utv. 1993/489.Deltakernes ervervstidspunkt for overtatt bolig eller jord- og skogbrukseiendom, er det tidspunktet deltakeren overtok eiendommen fra selskapet.

5.9 Eksempel

Balanse per 1. januar i oppløsningsåret

Driftsmidler

510 000

Egenkapital Guri

120 000

Kontanter

150 000

Egenkapital Erik

120 000

Egenkapital Fred

120 000

Gjeld

300 000

Sum eiendeler

660 000

Sum egenkapital og gjeld

660 000

Alle tall i eksemplet er skattemessige verdier.

Guri, Fred og Erik er deltakere med 1/3 hver. Selskapets resultat for tidligere år er kr 0. Egenkapitalen per 1. januar er derfor innbetalte beløp fra deltakerne.

Resultatet av driften i oppløsningsåret viser et overskudd på kr 90 000. Av dette har Fred krav på særskilt arbeidsgodtgjørelse med kr 60 000. Godtgjørelsen blir ikke utbetalt, men overført til hans kapitalkonto og først utbetalt i forbindelse med oppløsningen av selskapet per 1. september.

Som ledd i oppløsningen blir driftsmidlene solgt til Erik for kr 450 000, som tilsvarer virkelig verdi. Dette gir et tap på kr 60 000 (450 000 minus 510 000). Skattemessig resultat etter fradrag for tapet på driftsmidlene og etter at arbeidsgodtgjørelsen er fratrukket, gir et underskudd på kr 30 000 (driftsoverskuddet på kr 90 000 fradratt tapet på kr 60 000 og arbeidsgodtgjørelsen på kr 60 000).

Driftsmidlene anses realisert med skattemessig virkning før den skattemessige oppløsningen av selskapet. I balansen på oppløsningstidspunktet må derfor driftsmidlene settes til kr 0. Kontantene økes med overskudd av driften kr 90 000 og virkelig verdi av driftsmidlene kr 450 000, dvs. til kr 690 000. Underskudd til fordeling på deltakerne er kr 30 000, hvilket reduserer egenkapitalen av hver av deltakerne med kr 10 000. I tillegg er Freds egenkapital øket med ikke utbetalt arbeidsgodtgjørelse på kr 60 000.

Balanse på oppløsningstidspunktet den 1. september

Driftsmidler

0

Egenkapital Guri

110 000

Kontanter

690 000

Egenkapital Erik

110 000

Egenkapital Fred

170 000

Gjeld

300 000

Sum eiendeler

690 000

Sum egenkapital og gjeld

690 000

Inngangsverdien skal korrigeres for endring i skjermingsgrunnlaget i eierperioden, jf. sktl. § 10-44 tredje ledd. (Det gis imidlertid ikke skjermingsfradrag for oppløsningsåret.) Endringene i skjermingsgrunnlaget vil her være skattefordelen av årets underskudd (kr 10 000 x 24 % på hver), og ikke utbetalt arbeidsgodtgjørelse (kr 60 000 på Fred).

Gevinstberegning Erik og Guri

Utgangsverdi (andel egenkapital ved oppløsningen)

110 000

-

Inngangsverdi 1. januar

120 000

-

Reduksjon for skattefordel av underskudd (10 000 x 24 %)

2 400

117 600

=

Tap

7 600

Sammendrag av de skattemessige konsekvenser for Erik og Guri

Fradrag for andel underskudd, jf. sktl. § 10-41

10 000

-

Tap ved realisasjon, jf. sktl. § 10-44

7 600

=

Netto fradrag i alminnelig inntekt

17 600

Gevinstberegning Fred

Utgangsverdi (andel egenkapital ved oppløsningen)

170 000

-

Inngangsverdi 1. januar

120 000

-

Reduksjon for skattefordel av underskudd (10 000 x 24 %)

2 400

+

Innskudd (særskilt godtgjørelse)

60 000

177 600

=

Tap

7 600

Sammendrag av de skattemessige konsekvenser for Fred

Beskatning av arbeidsgodtgjørelse

60 000

-

Fradrag for andel underskudd (etter fradrag for arbeidsgodtgjørelse)

10 000

-

Tap ved realisasjon, jf. sktl. § 10-44

7 600

=

Netto til beskatning som alminnelig inntekt

42 400

I tillegg får Fred beskatning av arbeidsgodtgjørelsen som personinntekt, jf. sktl. § 12-2 bokstav f.

Tapet blir ved skatteberegningen multiplisert med 1,24.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.