Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: S

Skadeserstatning


  • Sktl. § 5-10 bokstav e, § 5-15 første ledd bokstav a, h, k og m, § 5-42 bokstav a og § 5-43 første ledd bokstav g.
  • Sktfvl. § 7-5

1 Formue

1.1 Skatteplikt

1.1.1 Hovedregel
Utestående krav på skadeserstatning er som hovedregel skattepliktig formue for skadelidte og gjeld for den ansvarlige. Den ansvarlige vil i regelen være skadevolderen eller et forsikringsselskap.
1.1.2 Unntak
Krav på erstatning i form av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, f.eks. pensjoner, regnes ikke som skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav c. Tilsvarende regnes erstatningen ikke som fradragsberettiget gjeld for debitor før kravet er forfalt, jf. sktl. § 4-3 første ledd bokstav c. Om hva som er periodiske ytelser, se emnet «Formue», pkt. 4.4.3.Om formuesbeskatning av livrenteforsikring som er ervervet med midler fra tilkjent erstatning for personskade før 6. oktober 2006, se emnet «Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)», pkt. 2.2.Om unntak fra formuesskatteplikten for visse engangserstatninger og forsikringsutbetalinger for personskader og tap av forsørger til barn og ungdom som ikke har fylt 22 år i inntektsåret, se emnet «Barn og ungdom», pkt. 1.3.

1.2 Verdsetting

Som formue regnes det fastsatte erstatningsbeløpet. Er beløpet ikke fastlagt skal det fastsettes skjønnsmessig, f.eks. hvis det er erkjent at det foreligger erstatningsansvar, men det er tvist om erstatningens størrelse. Er selve grunnlaget for kravet omtvistet, kan verdien i regelen settes til null både for skadelidte og for den som skal betale erstatningen.Krav på f.eks. brannskadeerstatning kan ikke formuesbeskattes for så vidt angår den del av erstatningen som etter forsikringsvilkårene bare blir utbetalt såfremt en betingelse inntrer, f.eks. at skaden utbedres eller ny bygning oppføres, se sktl. § 4-2 første ledd bokstav a og FIN 10. februar 1964 i Utv. 1964/22.

2 Inntekt

2.1 Tingskade i inntektsgivende aktivitet

2.1.1 Omsetningsgjenstander
Erstatning for hel eller delvis ødeleggelse av omsetningsgjenstander i inntektsgivende aktivitet er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-1.
2.1.2 Driftsmiddel, hel ødeleggelse
Om behandling av erstatningsbeløp i forbindelse med hel ødeleggelse (realisasjon) av driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel». Er skaden på et driftsmiddel meget omfattende, kan dette etter omstendighetene likestilles med hel ødeleggelse.Om hva som er ufrivillig realisasjon og om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, se emnet «Betinget skattefritak».
2.1.3 Driftsmiddel, delvis ødeleggelse
Får skattyter erstatning for delvis ødeleggelse av driftsmiddel i inntektsgivende arbeid eller aktivitet, skal kostnadene til utbedringen avregnes mot erstatningen. Overstiger kostnadene erstatningen, må det overskytende behandles enten som vedlikehold eller påkostning. Om denne grensen, se emnet «Vedlikehold». Vedlikeholdsdelen kan da fradragsføres, mens påkostningsdelen må aktiveres. Eventuell ubenyttet erstatning skal redusere inngangsverdien for driftsmidlet. Dette gjelder selv om saldoen/inngangsverdien blir negativ. Om behandling av negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 10. Negativ saldo i saldogruppene b og e til i skal ikke føres på gevinst- og tapskonto, men skal inngå i et eventuelt gevinstoppgjør ved en eventuell senere realisasjon eller uttak av driftsmidlet. I praksis kan en godta at erstatningen inntektsføres ved utbetaling og at kostnadene til vedlikehold og/eller reparasjon fradragsføres etter hvert. Det skal i slike tilfeller ikke foretas noen nedskrivning på saldo.Hvis utbedring ikke er gjennomført ved avgivelsen av skattemeldingen for utbetalingsåret, men det er sannsynlig at utbedring vil bli foretatt, kan skattyter vente med nedskrivningen inntil det er klart at det vil være et ubenyttet erstatningsoppgjør.
2.1.4 Ekspropriasjon
Ved tvangsavståelse av fast eiendom, skal erstatningsbeløp som knytter seg til den avståtte eiendommen behandles som vederlag ved realisasjon av eiendommen.Om betinget skattefritak, se emnet «Betinget skattefritak».
2.1.5 Ulempeerstatning
Hvis det f.eks. i forbindelse med ekspropriasjon av en del av en eiendom blir fastsatt ulempeerstatning som skal kompensere for verdiforringelse på den gjenværende del av eiendommen, skal ulempeerstatningen redusere inngangsverdien for den gjenværende delen. Dette gjelder i den grad erstatningen ikke benyttes til å avhjelpe ulempene. Nedskrivning av kostprisen skal foretas selv om ulempeerstatningen overstiger inngangsverdien for eiendommen, slik at inngangsverdien blir negativ.
2.1.6 Tapt inntekt/avkastning/avsavn
Erstatning for tapt inntekt/avsavn/avkastning av driftsmidler i inntektsgivende arbeid eller aktivitet er skattepliktig inntekt. Tilsvarende gjelder hvor det for eksempel i forbindelse med en ekspropriasjon eller tiltak på en naboeiendom ytes erstatning for økte kostnader i en begrenset periode. Ytes det erstatning på varig basis i form av et engangsbeløp, må erstatningen anses å gjelde verdinedgang på selve driftsmidlet. Om slik erstatning, se pkt. 2.1.5.

2.2 Annet formuestap i inntektsgivende aktivitet

Erstatning for økonomisk tap i inntektsgivende aktivitet som ikke gjelder tingskade, er skattepliktig når erstatningen trer i stedet for skattepliktige inntekter. Erstatning som trer i stedet for skattefrie inntekter, er ikke skattepliktig. Dette gjelder for eksempel hvis erstatningsbeløpet skal kompensere for bortfall av inntekt som ikke er skattepliktig til Norge.Påføres skattyter økte kostnader som følge av en skadevoldende handling og erstatningen skal dekke fradragsberettigede kostnader, skal erstatningsbeløpet redusere det fradragsberettigede beløp. Er kostnadene til å gjenopprette skaden allerede fradragsført, skal erstatningsbeløpet inntektsføres.Skal erstatningsbeløpet dekke kostnader som ikke er fradragsberettigede, vil erstatningsbeløpet ikke være skattepliktig. Dette gjelder for eksempel erstatning for økt skattebelastning som følge av ansvarsbetingende feil begått av virksomhetens skatterådgiver.

2.3 Tingskade utenfor inntektsgivende aktivitet

2.3.1 Hovedregel
Ved hel ødeleggelse (realisasjon) av formuesobjekt utenfor inntektsgivende aktivitet, er gevinst ved realisasjonen skattepliktig i samme utstrekning som gevinst i forbindelse med annen realisasjon (f.eks. et salg) ville vært skattepliktig. Tilsvarende vil et eventuelt tap i forbindelse med erstatningsoppgjør kunne være fradragsberettiget. Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, se emnet «Betinget skattefritak».Delvis skade på formuesobjekt anses ikke som realisasjon. Erstatning for slik skade vil derfor ikke være skattepliktig inntekt. Dette gjelder også ikke-avskrivbar boligeiendom som delvis er brukt i virksomhet. Om hva som regnes som en realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Erstatning for verdiforringelse nedskrives på formuesobjektets kostpris, i den grad erstatningen ikke er benyttet til reparasjon av formuesobjektet. Slik nedskrivning skal foretas selv om inngangsverdien blir negativ. Om ulempeerstatning på gjenværende eiendom, se pkt. 2.1.5.
2.3.2 Bolig/fritidseiendom
Om skatteplikt/fradragsrett for gevinst/tap ved erstatning for hel ødeleggelse av bolig og fritidseiendom, se emnet «Bolig – realisasjon».
2.3.3 Innbo og løsøre
Erstatning for skade på innbo og løsøre til eget privat bruk er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder også bil som ikke er avskrivbar yrkesbil.
2.3.4 Erstatning utmålt som arbeidsvederlag
Dersom en skattyter som mottar en erstatning for delvis skade på et formuesobjekt utenfor inntektsgivende aktivitet, reparerer skaden selv, er ingen del av erstatningen skattepliktig. Det forekommer også at skattyter utfører reparasjonen selv når skaden skal dekkes av et forsikringsselskap. I slike tilfeller utmåles erstatningen fra forsikringsselskapet etter en timesats for skattyters arbeid. Denne del av utbetalingen anses ikke som skattepliktig arbeidsvederlag, men som en skattefri skadeserstatning, jf. FIN 27. november 1985 i Utv. 1985/676.Det må imidlertid tas standpunkt til om verdiskapningen ved skattyters arbeid er skattepliktig fordel ved arbeid uavhengig av erstatningsutbetalingen, se f.eks. emnet «Bolig – eget arbeid».
2.3.5 Dekning av private kostnader
Erstatning for dekning av private kostnader er ikke skattepliktig inntekt.
2.3.6 Avkastning
Erstatning for tapt avkastning er skattepliktig inntekt hvis avkastningen ville vært skattepliktig.
2.3.7 Avsavn
Erstatning for avsavn utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder for eksempel dekning av boutgifter i en gjenoppbyggingsperiode etter brannskade.

2.4 Erstatning mv. for økonomisk tap ved personskade og dødsfall

2.4.1 Dødsfall
Skattepliktig
Engangserstatning for tap av forsørgerNei
Etterlattepensjon mv. som følge av tap av forsørgerJa
Pensjon fra pensjonsforsikring, livrente o.l. utbetalt etter tap av forsørgerJa
Livsforsikringsbeløp, se emnene om Forsikring
2.4.2 Personskade
Skattepliktig
Engangserstatning for fremtidig økonomiske tap ved tap av hele eller deler av ervervsevnen. (Legeattest til dokumentasjon av tap av ervervsevnen bør foreligge om ikke forholdet er klart.)Nei
Tap i erverv frem til tidspunkt for erstatningsutmålingen og/eller for et avgrenset fremtidig tidsrom. Sammenhengen mellom tap i erverv for et begrenset tidsrom og erstatning må ikke være for fjern. For eksempel vil erstatning for tap som følge av forlenget skolegang ikke anses som skattepliktig.Ja
Periodiske ytelser, også om engangserstatning for samme skade ikke ville vært skattepliktig. Om unntak for ménerstatning/invaliderenter ved yrkesskader, se nedenfor. (Grensen mellom engangserstatning i avdragsform og periodiske ytelser bestemmes av om dødsfallsrisikoen er knyttet til ytelsens samlede omfang. Skal antall terminer løpe uavhengig av inntrådt dødsfall, regnes ytelsene som avdrag på engangserstatning.)Ja
Erstatning for lidte og fremtidige utgifterNei
Erstatning for tapt hjemmearbeidsevneNei
Ved personskade blir ofte inntektstap og tap i fremtidig ervervsevne slått sammen i én post ved innrapporteringer fra forsikringsselskapene eller i opplysningsgrunnlaget på annen måte. Hvis dette er tilfelle, eller det er grunn til å anta at dette er tilfelle, må nærmere undersøkelser foretas og postene fordeles skjønnsmessig i en skattepliktig og en ikke-skattepliktig del.Om etterlønn/etterpensjon, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

2.5 Erstatning mv. for ikke-økonomisk skade.

2.5.1 Invaliderenter/invalidepensjoner mv.
Visse invaliderenter/invalidepensjoner som gis til dekning av ikke-økonomisk skade, anses ikke som skattepliktig inntekt, se sktl. § 5-43 første ledd bokstav g.Arbeidstaker som er blitt påført silikose/asbestskader e.l. før den 1. januar 1971, kan ha fått erstatning etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Den del av ytelsen som skal dekke ikke-økonomisk tap, er ikke skattepliktig inntekt.
2.5.2 Ménerstatning, oppreisning og yrkesskadeerstatning
Engangserstatning for ikke-økonomisk skade, f.eks. ménerstatning og oppreisning i og utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet, er ikke skattepliktig inntekt når utbetalingen er eller kunne ha vært foretatt med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-2, § 3-5 eller § 3-6, se sktl. § 5-15 første ledd bokstav h. Det vil f.eks. være tilfelle når noen har fremsatt uttalelser som er åpenbart ærekrenkende i strafferettslig forstand og erstatningen klart knytter seg til dette forhold. Tilsvarende gjelder oppreisning gitt som engangserstatning med hjemmel i lov 21. juni 2013 nr. 59 (likestillingsloven) § 28, lov 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven) § 13-9, lov 3. juni 2005 nr. 33 (diskrimineringsloven) § 14 og lov 20. juni 2008 nr. 42 (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) § 17. Det må fremstå som utvilsomt at beløpet ikke gjelder erstatning for økonomisk skade. Om skattefritak spesielt i forbindelse med usaklig oppsigelse eller avskjed, se pkt. 2.7.2.Det er heller ikke skatteplikt for ménerstatning ved yrkesskade etter ftrl. § 13-17. Skattefritaket gjelder for alle de nevnte typer erstatninger selv om de eventuelt er utbetalt i form av periodiske ytelser så lenge skattyteren lever.Kompensasjon/erstatning til ansatt som er truet med vold eller våpen anses som oppreisning (skattefri). Belønning til ansatt som avverger tyveri eller ran, vil imidlertid anses som lønn.
2.5.3 Periodiske ytelser
I utgangspunktet er periodiske ytelser skattepliktig inntekt, selv om de utbetales i forbindelse med ikke-økonomisk skade.Yrkesskadeerstatning for ikke-økonomisk skade etter ftrl. § 13-17 anses likevel ikke som skattepliktig inntekt selv om den utbetales i form av periodiske ytelser så lenge skattyteren lever, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav h. Tilsvarende gjelder ménerstatning ytt av skadevolder eller forsikringsselskap, jf. skadeserstatningsloven § 3-2.
2.5.4 Stortingets rettferdsvederlagsordning
Ytelser fra Stortingets rettferdsvederlagsordning som gis som engangserstatning for ikke-økonomisk skade er skattefrie, se FIN 5. februar 2009 i Utv. 2009/120.

2.6 Engangsutbetaling ved yrkesskadeforsikring

Engangsutbetaling i henhold til lov om yrkesskadeforsikring 16. juni 1989 nr. 65, er skattefri med unntak av erstatning for tapt inntekt fram til oppgjørstidspunktet, se pkt. 2.4.2 andre strekpunkt.

2.7 Erstatning fra arbeidsgiver i forbindelse med opphør av arbeidsforhold

2.7.1 Hovedregel
Alle utbetalinger fra arbeidsgiver til arbeidstaker er som hovedregel skattepliktig. Denne hovedregel gjelder også utbetalinger i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet, selv om utbetalingen er erstatning f.eks. for
  • påførte og/eller fremtidige private kostnader
  • lidt og/eller fremtidig tap av inntekt
  • varig tap eller reduksjon av ervervsevnen. Når erstatningen er ytet i medhold av arbeidsmiljølovens (lov 17. juni 2005 nr. 62) bestemmelser, se unntak for beløp inntil 1 1/2 G nedenfor
  • avfinnelsessum («fallskjerm»)
  • økonomisk tap
  • ikke-økonomisk tap når erstatningen er ytet i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser
  • sluttvederlag
Om unntak, se nedenfor.
2.7.2 Unntak, erstatning etter arbeidsmiljøloven for usaklig oppsigelse eller avskjed
Det er i følge sktl. § 5-10 bokstav e ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven 17. juni 2005 nr. 62 § 15-12, for beløp inntil 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.Tilsvarende gjelder ikke-økonomisk skade ved urettmessig avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14. Det er et vilkår at oppsigelsen er usaklig eller at avskjedigelsen er urettmessig. I tillegg må erstatningen knytte seg til en ikke-økonomisk skade som følge av dette forhold. Hvis det foreligger rettskraftig dom som slår fast at oppsigelsen er usaklig eller avskjedigelsen er urettmessig, legges dette til grunn. I andre tilfeller må skattyter sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt.Skattefriheten beregnes i forhold til grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet. 1 1/2 G var fra 1. januar til 30. april 2017 kr 138 864, og fra 1. mai 2017 kr 140 451.Utbetaling etter arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14 kan være
  • erstatning (oppreisning) for ikke-økonomisk skade (tort og svie)
  • erstatning for varig tap av fremtidig ervervsevne
Slik utbetaling kan imidlertid også inneholde erstatning for tapt arbeidsvederlag, som vil være skattepliktig i sin helhet.Når det i en rettskraftig dom er fastsatt størrelsen på erstatningsbeløpet for den ikke-økonomiske skaden, legges det normalt til grunn at denne ikke er skattepliktig for beløp inntil 1 1/2 G. Følger det ikke av dommen hvor stor del av erstatningen som gjelder den ikke-økonomiske skaden, må det foretas en konkret vurdering av hvor mye denne utgjør av det totale erstatningsbeløpet. Tilsvarende gjelder når en rettssak heves som forlikt eller når erstatningsutbetalingen følger av avtale mellom partene. Det er da ikke avgjørende hvilken betegnelse erstatningen er gitt, se Riksskattenemnda i Utv. 2001/208. Det er skattyter som må sannsynliggjøre at grunnlaget for skattefrihet er oppfylt. Fremtrer det som mest sannsynlig at erstatningen er en avfinnelsessum e.l. for å slutte i jobben, er den skattepliktig i sin helhet. Bevisvurderingen vil omfatte krav om
  • at arbeidsgiver har begått en virkelig krenkelse mot arbeidstaker, og
  • forholdsmessighet mellom krenkelsen og erstatningen for ikke-økonomisk skade.
Ved vurderingen av krenkelsen skal det normalt legges objektive mål til grunn. Krenkelsen kan ligge i selve det at oppsigelsen er usaklig eller i måten oppsigelsen ble gjennomført på.Eksempler på domsavgjørelser
  • LRD 3. juli 1987 (Eidsivating) i Utv. 1987/540. (Oppsigelsen ble ansett som usaklig, og skattyter ville hatt krav på erstatning etter arbeidsmiljøloven av 1977 § 62 annet ledd)
  • LRD 21. desember 1990 (Frostating) i Utv. 1991/119. (Skattyter som måtte slutte i lederstilling på dagen, ville fått tilkjent erstatning etter arbeidsmiljøloven for ikke-økonomisk skade dersom saken var blitt prosedert.)
Om behandling av arbeidsgivers dekning av den ansattes sakskostnader i forbindelse med tvist mellom partene, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.1.
2.7.3 Unntak, erstatning for ikke-økonomisk skade etter skadeserstatningsloven
Det er ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade dersom betingelsene for ménerstatning foreligger etter skadeserstatningsloven § 3-2, § 3-2a eller oppreisning etter § 3-5 og § 3-6. Dette gjelder likevel kun for den delen av beløpet som anses å være en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden. (Skattefriheten er ikke begrenset til 1,5 G.)Er det gitt erstatning for ikke-økonomisk skade i rettskraftig dom, legges dommen til grunn. Ellers er det skattyteren som må sannsynliggjøre at arbeidsgiveren har opptrådt på en slik måte at betingelsene er oppfylt etter skadeserstatningsloven for å gi slik erstatning for ikke-økonomisk skade.Når det gjelder oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 b) må arbeidsgiver (eller en som representerer ham) ha begått en forsettlig eller grov uaktsom krenkelse eller mislig adferd mot arbeidstaker. Krenkelsen/adferden må oppfylle vilkårene til straff i en av bestemmelsene i straffeloven som det er vist til i skadeserstatningsloven § 3-3. Vilkårene til årsakssammenheng mellom krenkelsen/atferden og den ikke-økonomiske skaden må også være oppfylt.Ved vurderingen av om en persons ære eller privatlivets fred er krenket etter skadeserstatningsloven § 3-6 må en bl.a. vurdere om handlemåten fyller de objektive straffevilkårene for ærekrenkelse eller krenkelse av personlig frihet. I straffeloven stilles et vilkår om forsett, mens det i forhold til skadeserstatningsloven er tilstrekkelig med uaktsomhet. Se HRD i Rt. 1997 s. 58.Da det bare unntaksvis vil være aktuelt med slik erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, må det stilles strenge krav til arbeidstakers sannsynliggjøring. Det må også kreves at det er et rimelig forhold mellom krenkelsen og størrelsen på erstatningen for den ikke-økonomiske skade. Har arbeidstakeren selv medvirket til og/eller forsterket den skaden som er oppstått, f.eks. ved å gå ut i massemedia, er arbeidsgiver ikke nødvendigvis ansvarlig for denne del av skaden. Upåregnelige, atypiske, fjerne og/eller avledede skader vil arbeidsgiver normalt ikke ha ansvaret for.

2.8 Kompensasjon for tapt arbeidsevne etter deltakelse i internasjonale operasjoner

Person som har tjenestegjort som militært personell i internasjonal operasjon i perioden 1. januar 1978 og fram til 31. desember 2009, og som følge av dette har pådratt seg varig psykisk belastningsskade og blitt varig ervervsmessig ufør, kan få økonomisk kompensasjon, jf. forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (i kraft fra 1. januar 2010).Utbetaling av kompensasjon skal som hovedregel gis som en engangsytelse. Dersom det samlede beløpet utgjør mer enn 9 ganger folketrygdens grunnbeløp, kan skadelidte velge å få engangsytelsen helt eller delvis utbetalt terminvis. De terminvise ytelsene utbetales månedlig frem til pensjonsalder og er å regne som avdrag på det totale kompensasjonsbeløpet. Dør skadelidte før det totale beløpet er utbetalt, utbetales gjenstående til de etterlatte, eller til dødsboet om avdøde ikke har etterlatte.Kompensasjonen skal dekke fremtidig økonomisk tap som følge av varig tap av ervervsevnen, og vil være skattefri. Dette gjelder både når utbetalingen skjer som engangserstatning og som terminvis ytelse. Se for øvrig FIN 18. desember 2009.

2.9 Utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere

Utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav m.

2.10 Renter av erstatningsbeløp

Renter av erstatningsbeløpet er alltid skattepliktig, selv om selve erstatningsbeløpet ikke er skattepliktig. Om hva som anses som renter, se emnet «Renteinntekter».

3 Minstefradrag

Minstefradrag gis i erstatningsutbetalinger dersom den inntekt erstatningen skal dekke ville ha gitt rett til minstefradrag. For periodiske ytelser gis alltid minstefradrag. Se for øvrig emnet «Minstefradrag».

4 Innrapportering av erstatningsutbetalinger

Om opplysningsplikten for skadeforsikringsselskap, se sktfvfs § 7-5-3 til § 7-5-6, og Skatteforvaltningshåndbokens omtale av § 7-5.

5 Fradrag for betaleren

5.1 I forbindelse med opphør av arbeidsforhold

Erstatning som ytes i forbindelse med arbeidstakers opphør av arbeidsforhold i inntektsgivende aktivitet, er i utgangspunktet en fradragsberettiget kostnad for arbeidsgiver, også om erstatningen gjelder tort og svie.Erstatning for økonomisk skade, «avfinnelsessum» o.l. behandles fullt ut som lønn.

5.2 Forsettlig handling

Den som må betale erstatning for egen skadegjørende handling (utenom erstatning i forbindelse med oppsigelse eller fratreden), vil som hovedregel ikke ha krav på fradrag hvis handlingen er utført med forsett, FIN 3. februar 1984 i Utv. 1984/52 og Utv. 1994/1569. Hvis skadevolderen er en ansatt som ikke kan identifiseres med arbeidsgiveren, vil fradrag likevel kunne innrømmes hos arbeidsgiveren, dersom arbeidsgiveren skal svare erstatning.

5.3 Uaktsom handling

Hvis det i inntektsgivende arbeid eller aktivitet er utført en skadevoldende handling ved simpel eller grov uaktsomhet, vil den erstatningsansvarlige ha krav på fradrag.

6 Inntekt hos skadevolder

Fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd, jf. lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling § 17, er skattefri, se sktl. § 5-15 første ledd bokstav k.

7 Tidfesting av inntekter og kostnader

Erstatningsbeløp som skal erstatte løpende inntekter som inntektsføres etter kontantprinsippet, f.eks. arbeidsinntekt, skal også inntektsføres etter kontantprinsippet. Det samme gjelder erstatning som ytes i form av pensjon.I andre tilfeller skal erstatninger i utgangspunktet inntekts-/fradragsføres på tidspunktet for skadens inntreden. Er det usikkert om erstatningsgrunnlag foreligger, utsettes tidfestingen av praktiske hensyn til grunnlaget er avklart. Er det sikkert at det blir erstatningsplikt, men usikkert hvor stor samlet erstatning blir, tidfestes inntekten/kostnaden i takt med avklaringen av erstatningsbeløpets størrelse.Om nedsettelse av skatt ved etterbetaling av lønn, se emnet «Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn».

8 Barns erstatning

For person som i inntektsåret ikke har fylt 22 år, er det skattefrihet for formue av engangserstatning og forsikringsutbetaling ved personskade og tap av forsørger, jf. sktl. § 4-22. Om dette, se emnet «Barn og ungdom», pkt. 4. Mottakere av slik utbetaling kan skattlegges særskilt for avkastning av engangserstatningen, se emnet «Barn og ungdom», pkt. 1.3

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.