Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: S

Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne


  • Sktl. § 17-1 til § 17-4.
  • Ftrl. § 15-6, § 15-7, § 16-7, § 17-5 og § 17-6
  • Lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) VIII
  • Forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for uføre

1 Lav alminnelig inntekt

1.1 Hvem som har krav på skattebegrensning

1.1.1 Generelt
Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17-1, omfatter skattytere som mottar følgende ytelser
  • overgangsstønad etter ftrl. § 16-7 (tidligere familiepleier)
  • overgangsstønad etter ftrl. 17-6 (gjenlevende ektefelle)
  • pensjon etter ftrl. § 16-7 (tidligere familiepleier)
  • pensjon etter ftrl. § 17-5 (gjenlevende ektefelle)
Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad etter ftrl. § 15-6 omfattes i utgangspunktet ikke av skattebegrensningsregelen. Fra inntektsåret 2017 gjelder dette også hvor overgangsstønad ble innvilget før 1. april 2014.Alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og gammel avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor gir ikke rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1. Skattyter som mottar slike ytelser omfattes av reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt». Dette gjelder også for personer som mottar støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerende stønad til personer med kort butid i Noreg.Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden eller uføreytelser fra andre ordninger er ikke omfattet av skattebegrensningsregelen fordi slike ytelser skattlegges som lønnsinntekt. Om overgangsregler, se pkt. 1.1.2.Med andre ordninger menes uføreytelser fra
  • offentlige tjenestepensjonsordninger
  • tjenestepensjonsordninger i privat sektor
  • individuelle pensjonsforsikringsavtaler og pensjonsspareavtaler (inkl. tidligere IPA)
  • kollektive livrenteavtaler inngått før 2007
  • uføreytelser fra utlandet når mottaker er skattepliktig som bosatt i Norge
For skattyter som i samme inntektsår både har mottatt ytelser som gir rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1 og ytelser som gir rett til skattefradrag etter sktl. § 16-1, skal skatten fastsettes etter den regelen som gir lavest skatt. Nærmere om dette, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt», pkt. 2.3.
1.1.2 Overgangsregel - uføre
For uføre som for inntektsåret 2015 fikk en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgang til ny uføretrygd og endret skattlegging av uføreytelser, er det gitt overgangsregler i forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for uføre. Overgangsreglene gjelder til og med inntektsåret 2017. Overgangsordningen gjelder ifølge forskriften § 2 for skattytere som
  • har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd fra folketrygden i 2015 fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, eller
  • har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse i 2014 og 2015 fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, men uten å fylle vilkårene for uføreytelse fra folketrygden
Skattyter som etter 1. januar 2015 har fått innvilget rett til uførepensjon med virkning fra før 1. januar 2015 omfattes ikke av overgangsregelen, jf. forskriften § 2 annet ledd.I tillegg må skattyter
  • ha fått skattebegrensning etter sktl. § 17-1 første ledd bokstav a for inntektsåret 2014, og ville fått skattebegrensning for inntektsåret 2015 etter forskriften § 4 annet ledd bokstav b jf. § 3, og
  • ha høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter i både 2014 og 2015. Er skattyter gift, tas det utgangspunkt i ektefellenes samlede kapitalutgifter og kapitalinntekter. Ektefellene må til sammen ha minst én krone mer i kapitalutgifter enn kapitalinntekter jf. forskriften § 3.
For inntektsåret 2015 skulle skattefradraget settes til nedgang i inntekt etter skatt beregnet etter forskriften § 4, fratrukket kr 4 000. Maksimalt skattefradrag var kr 100 000. For inntektsåret 2017 gis fradrag med 33 % av det fradraget som er gitt for inntektsåret 2015. Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av inntektsskatter og trygdeavgift. Ubenyttet beløp kan ikke fremføres til senere fradrag eller overføres til ektefellen, jf. forskriften § 5. Uføretrygdede som fylte 67 år i løpet av 2016 får ikke skattefradrag for 2017.Samboere som mottar uføreytelser har ikke lenger meldeplikt etter ftrl. § 25-4 og skal behandles som enslige.
1.1.3 Skattytere bosatt i annen EØS-stat
Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt omfatter også skattyter bosatt i annen EØS-stat som er begrenset skattepliktig for pensjon, føderåd, livrente mv., jf. sktl. § 17-1 femte ledd, jf. § 2-3 fjerde ledd. Dette gjelder dersom hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 7.1.2. Det er et vilkår at Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold utlevert fra bostedsstaten.

1.2 Inntektsgrenser

1.2.1 Generelt
Skattytere som faller inn under reglene om skattebegrensning, har krav på at det ikke fastsettes skatt på alminnelig inntekt eller at skatten reduseres dersom alminnelig inntekt før fradrag for særfradrag, men med visse korreksjoner, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd og § 17-2, ikke overstiger visse beløpsgrenser, jf. sktl. § 17-1 annet ledd. Ved prøvingen av om vilkårene for skattebegrensning etter sktl. § 17-1 er oppfylt brukes samme korrigerte inntekt som benyttes som beregningsgrunnlag for selve reduksjonen, se nedenfor. Denne prøvingen gjøres maskinelt.Ektefellers inntekt skal i utgangspunktet fastsettes hver for seg ved skattebegrensningen. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene skattlegges felles eller særskilt, jf. sktl. § 17-2 første ledd.Etter SSV § 6-4 utgjør beløpsgrensene
  • kr 143 150 for enslige, herunder enslige forsørgere og ikke meldepliktige samboere.
  • kr 131 600 for hver ektefelle
  • kr 263 200 til sammen for ektefeller (herunder registrerte partnere og meldepliktige samboere). Disse får korrigert alminnelig inntekt fastsatt under ett, jf. sktl. § 17-2 annet ledd.
1.2.2 Inntekt over grensen
Når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter korrigeringer som nevnt nedenfor) overstiger inntektsgrensene, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlag, jf. sktl. § 17-1 annet ledd.

1.3 Beregningsgrunnlaget

1.3.1 Generelt
I utgangspunktet er beregningsgrunnlaget for skattebegrensning årets alminnelige inntekt før fradrag for:
  • særfradrag for enslig forsørger etter sktl. § 6-80
  • særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter sktl. § 6-82
  • særfradrag for store sykdomsutgifter etter overgangsregelen til sktl. § 6-83
Alminnelig inntekt regnes inklusiv aksjeutbytte/-gevinster uten fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10-12 og § 10-31. (Siden skjerming ifølge sktl. § 10-12 og § 10-31 gis i «fastsatt» alminnelig inntekt, vil beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen ikke bli redusert med skjermingsfradraget.) Aksjeutbytte etter fradrag for skjerming og aksjegevinster og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming multipliseres med 1,24, jf. sktl. § 10-11 første ledd første punktum og § 10-31 første ledd tredje punktum. Slik oppjustering skal ikke tas med ved fastsettingen av alminnelig inntekt som grunnlag for skattebegrensningen, jf. sktl. § 17-1 sjette ledd.Inntektstillegget ved utdeling til personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 10-42 trekkes fra i beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen, jf. sktl. § 17-1 første ledd første punktum. Gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting skal derimot tas med. Gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming multipliseres med 1,24, jf. sktl. § 10-44 første ledd annet punktum. Slik oppjustering skal ikke tas med ved beregningen av grunnlaget for skattebegrensningen.Gevinst og tap ved realisasjon av andre formuesobjekter som inngår i alminnelig inntekt, inngår i beregningsgrunnlaget.Alminnelig inntekt skal regnes etter fradrag for tidligere års underskudd til fremføring. Inntekten skal også reduseres med særskilt fradrag for sjøfolk, særskilt fradrag for fiskere, særskilt fradrag for skiferprodusenter, reindriftsfradrag og jordbruksfradrag.
1.3.2 Korrigering av inntekten for formue
Alminnelig inntekt tillegges 1,5 % av den delen av skattyters nettoformue ved skattefastsettingen som overstiger kr 200 000 for enslige og kr 100 000 for hver ektefelle, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd.Formuesverdi av primærbolig, skal holdes utenfor den formuen som skal være grunnlag for inntektstillegget med 1,5 % av nettoformuen, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd siste punktum. Dette gjelder også formuesverdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig og våningshus med naturlig arrondert tomt. Om hva som er primærbolig, se emnet «Bolig – formue», pkt. 2.6. Det tas ikke hensyn til nettoformue i utlandet når denne er unntatt fra skatteplikt i Norge etter skatteavtale.Om fordelingen av formue mellom ektefeller, se pkt. 1.3.8.
1.3.3 Inntekter og fradrag som ikke har innvirkning på beregningsgrunnlaget
Inntekt som helt unntas fra beskatning i Norge, f.eks. på grunn av skatteavtale med annet land, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden inngår derimot i beregningsgrunnlaget, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.1.
1.3.4 Reindrift og skogbruk
For skattyter som omfattes av reglene om gjennomsnittsfastsetting for inntekt fra reindrift eller overgangsreglene for skogbruk, er det gjennomsnittsinntekten som skal legges til grunn. Økt inntekt på grunn av avbrudd av gjennomsnittsfastsetting skal også tas med.
1.3.5 Etterbetaling av ytelser
Ved etterbetaling av ytelser som gir rett til skattebegrensning, skal ytelsene fordeles over de årene etterbetalingen omfatter så fremt dette fører til mindre skatt, se emnet «Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn». Foretas slik fordeling, er det ytelsene for hvert år etter fordelingen som inngår i vedkommende års beregningsgrunnlag.
1.3.6 Opsjon mv. i arbeidsforhold
Ved beregning av skattebegrensningen legges den faktiske inntekten vedrørende innløsning av opsjoner i arbeidsforhold til grunn, uten hensyn til fordeling på de årene det berører. Om den alternative beregningen av skatt ved slik innløsning, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold», pkt. 4 flg.
1.3.7 Bosatt i Norge en del av året
Har skattyteren bare vært skattepliktig som bosatt her i landet en del av inntektsåret, må alminnelig inntekt her i landet omregnes til årsinntekt (omregnet på grunnlag av antall hele måneder) før skattebegrensningen foretas. Skattebegrensningen må deretter reduseres forholdsmessig, jf. sktl. § 17-1 fjerde ledd.
1.3.8 Ektefeller
Ektefeller skal behandles individuelt ved skattebegrensningen, jf. sktl. § 17-2 første ledd. Dette skal gjelde uavhengig av om ektefellene skattlegges felles eller særskilt.Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntektstillegget for nettoformue settes til 50 % av ektefellenes samlede nettoformue. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt formue og gjeld i skattemeldingene.Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, fordeles med en halvpart på hver, jf. sktl. § 17-2 første ledd. Om hvilke inntekts- og fradragsposter som kan fordeles fritt, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 2.4 flg. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt inntekt og fradrag i skattemeldingene. Underskudd fra den andre ektefellen inngår ikke i beregningsgrunnlaget.Fordelingen, som nevnt ovenfor, legges til grunn ved vurderingen av om beregningsgrunnlaget er lavere enn grensebeløpet, slik at det ikke skal fastsettes skatt eller trygdeavgift.Den skatt som beregnes før skattebegrensningen, og som faller bort eller begrenses, skal beregnes på vanlig måte. Ektefellenes valg av fordelingen av poster i skattemeldingen kan dermed få betydning for størrelsen på den skatt som skal nedsettes.
1.3.9 Barn
Barns inntekt som skattlegges sammen med skattyteren, skal tas med i beregningsgrunnlaget.
1.3.10 Dødsfall
Overtar gjenlevende ektefelle/registrert partner eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Overtar meldepliktig samboer boet udelt som enearving, behandles avdøde og gjenlevende likt med ektefeller i dødsåret. I andre tilfeller behandles gjenlevende ektefelle/samboer/registrert partner som enslig.Dødsbo skal for det året dødsfallet fant sted ha den skattebegrensningen avdøde hadde krav på, beregnet på grunnlag av avdødes og boets sammenlagte beregningsgrunnlag etter inntektsgrensen for enslige. Tillegg i beregningsgrunnlaget for 1,5 % av netto formue over kr 200 000 brukes bare i den utstrekning boet har formue ved årets utgang. For senere år enn dødsåret skal dødsbo ikke ha skattebegrensning.Ved dødsfall i året skal grunnlaget av praktiske grunner ikke omberegnes til årsinntekt.

1.4 Hvilke skatter som begrenses

1.4.1 Generelt
Skattebegrensningen omfatter
  • skatt av alminnelig inntekt,
  • de to laveste nivåene av trinnskatt, og
  • trygdeavgifter (lav, mellom og høy sats)
Skattebegrensningen omfatter ikke de to høyeste nivåene på trinnskatten og ikke formuesskatt.Tilleggsskatt og tvangsmulkt inngår ikke i skattebegrensningen. Eventuell tilleggsskatt beregnes av den skatten som fremkommer etter at det er tatt hensyn til eventuell skattebegrensning.
1.4.2 Fradrag i skatt
Skattebegrensningen regnes før alle fradrag direkte i skatt, f.eks. fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), jf. sktl. § 17-1 annet ledd annet punktum. Fradrag direkte i skatt gis etter at skattebegrensningen etter sktl. § 17-1 er gjennomført.Om behandlingen av skattebegrensningen ved beregning av kreditfradrag, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4.12.
1.4.3 Ektefeller
For ektefeller vil det være den skatten som – uten skattebegrensning – ville blitt beregnet ut fra de alminnelige regler om fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom ektefeller som skal begrenses. Om disse reglene, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 2.3.

2 Vilkår ved liten skatteevne etter sktl. § 17-4

2.1 Hvem som har krav på skattebegrensning ved liten skatteevne

Etter sktl. § 17-4 kan det gis skattebegrensning når en enslig skattyter eller et ektepar, som ikke er mottaker av ytelser som omfattes av reglene ovenfor, etter en totalvurdering er i en slik økonomisk stilling at den enslige skattyter eller ekteparet har et påtakelig behov for skattebegrensning. Skattyteren må selv i sin skattemelding sette fram krav om skattebegrensning etter sktl. § 17-4. Det er et vilkår at skattyteren har så lav alminnelig inntekt at den sammen med andre fordeler som har tilflytt skattyter, ikke er tilstrekkelig til å dekke et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og de personer vedkommende har plikt til å forsørge.Ved totalvurderingen skal det legges vekt på hva skattyteren selv eller andre personer i husstanden har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig. Det skal også tas hensyn til arv, gaver, gevinster og andre typer tilfeldige inntekter. Derimot skal det ses bort fra sosiale stønader. Det skal heller ikke tas hensyn til tilbakebetalt skatt eller restskatt.Etter sktl. § 17-4 tredje ledd skal det i alminnelighet likevel ikke gis skattebegrensning når:
  • skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn
  • skattyteren har rett til lån fra Lånekassen for en større del av året, dvs. 6 måneder eller mer (mer enn et semester)
  • inntektsnedgangen er forbigående (ikke varer mer enn 2-3 år)
  • den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket o.l.
Frivillig avkall på inntektsmulighet gir i alminnelighet ikke rett til skattebegrensning.Se for øvrig LRD 14. januar 2000 (Gulating) i Utv. 2000/75. (Forbigående inntektsnedgang i forbindelse med etablering av egen advokatvirksomhet ga ikke rett til skattereduksjon. Faktisk inntekt for de aktuelle inntektsårene åpnet isolert for skattereduksjon, men tidligere inntjening og forventet utvikling tilsa at inntektsnedgangen var midlertidig og derfor ikke kvalifiserte til skattereduksjon.)Om hvilke personers formue og inntekt som skal vurderes sammen med skattyteren, se nedenfor.For skattyter som etter ovenstående anses å ha et påtakelig behov for skattebegrensning, skal det foretas en beregning av grunnlaget for eventuell skattebegrensning. Om hvilke inntekter/ytelser og fradrag det skal tas hensyn til ved beregningen, se pkt. 2.3.Skattebegrensning etter sktl. § 17-4 kan innenfor samme inntektsår ikke kombineres med skattebegrensning etter sktl. § 17-1 eller skattefradrag etter sktl. § 16-1.

2.2 Ektefeller

Ektefellers inntekt skal ses under ett ved skattebegrensning etter sktl. § 17-4, uansett om de skattlegges særskilt eller felles, jf. sktl. § 17-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere, jf. sktl. § 2-16. Ektefeller skal også ses under ett for det året ekteskap inngås selv om de skattlegges hver for seg (atskilt). Ektefellene vurderes hver for seg som enslige fra og med separasjonsåret. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

2.3 Beregningsgrunnlaget

2.3.1 Generelt
Beregningsgrunnlaget for skattebegrensning ved liten skatteevne er i utgangspunktet det samme som etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det tas utgangspunkt i alminnelig inntekt, enten denne er positiv eller negativ, og foretas de korrigeringer som er nevnt i pkt. 1.3. I de fleste tilfeller må det foretas ytterligere korrigeringer som medfører at beregningsgrunnlaget blir et annet enn alminnelig inntekt, og ikke det samme som ved skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17-1, se nedenfor.
2.3.2 Korrigering av beregningsgrunnlaget for skattefri inntekt
Det skal i utgangspunktet gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget for alle skattefrie inntekter. Det skal således gjøres tillegg for
  • arv,
  • gave,
  • barnetrygd,
  • kontantstøtte til småbarnsforeldre,
  • skattefrie gevinster og andre inntekter som f.eks. skattefrie leieinntekter fra fritaksbehandlet bolig,
  • lotterigevinster,
  • stipendier,
  • inntekter som er skattefrie på grunn av skatteavtale mv.,
  • skattefritt underholdsbidrag for barn som er 16 år eller yngre og som skattyter bor sammen med. Om slikt underholdsbidrag til barn som er eldre, se pkt. 2.3.8.
Listen er ikke uttømmende. Det må også vurderes om noen av de angitte punktene ovenfor skal unnlates tillagt, fordi den skattefrie inntekten ikke får særlig betydning for det daglige underhold. Det kan være aktuelt hvor inntektene består av naturalia som ikke kan forventes solgt eller det gjelder boliggevinst som skal reinvesteres i ny bolig.Det skal ikke gjøres tillegg for sosiale stønader fra det offentlige. Det samme gjelder når slik støtte ytes til noen som skattyteren har plikt til å forsørge. Støtte som nevnt vil bl.a. være grunn- og hjelpestønad etter folketrygdloven, bostøtte, ytelser etter sosiallovgivningen o.l.Det skal heller ikke korrigeres for tilbakebetalt skatt eller betalt restskatt.
2.3.3 Korrigering av beregningsgrunnlaget for enkelte fradragsposter
Selv om det tas utgangspunkt i alminnelig inntekt skal fradrag som reelt sett ikke har noen betydning for skattyterens evne til et nødvendig, nøkternt underhold for seg selv og/eller andre han har plikt til å forsørge, tillegges beregningsgrunnlaget ved vurderingen av behovet for skattebegrensning, jf. sktl. § 17-4 fjerde ledd.Tillegg må f.eks. gjøres for
  • særskilt fradrag for sjøfolk
  • særskilt fradrag for fiskere
  • fradragsførte gjeldsrenter når disse gjelder låneopptak til dekning av fritidseiendom, fritidsbåt, unødig kostbar bolig og bil o.l.
  • etterbetalt pensjon for tidligere år som ikke er tatt med i alminnelig inntekt i året
  • tidligere års underskudd framført til fradrag i alminnelig inntekt i inntektsåret
  • fradragsført tap ved realisasjon av fast eiendom utenfor virksomhet, og
  • fradragsført tap ved realisasjon av aksjer mv. utenfor virksomhet.
Gaver som det er krevd fradrag for etter sktl. § 6-50 må også tillegges ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget.Det særskilte inntektsfradraget i Finnmark og Nord-Troms, jf. sktl. § 15-5 tredje ledd, skal ikke tillegges. Det skal heller ikke gjøres tillegg for minstefradrag, fradragsberettiget underholdsbidrag eller foreldrefradrag.
2.3.4 Spesielt om korrigeringer knyttet til virksomhet
Utgangspunktet for å komme fram til beregningsgrunnlaget for skattebegrensning etter sktl. § 17-4 er den fastsatte alminnelige inntekten i skattemeldingen, se ovenfor. Denne bygger for virksomhetens vedkommende på den næringsinntekten/næringsunderskuddet som er overført fra næringsoppgaven til skattemeldingen. For de næringsdrivende som ikke plikter å levere næringsoppgave (omsetning under kr 50 000), og som derfor skal føre tallene direkte i skattemeldingen, vil det også være nettoresultatet som inngår i alminnelig inntekt.Inntektsfradrag for den næringsdrivende som ikke knytter seg til faktiske utlegg eller verdiforringelse, må tillegges ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for skattebegrensning etter sktl. § 17-4. Dette gjelder i første rekke lovbestemte inntektsfradrag som
  • jordbruksfradrag, jf. sktl. § 8-1 femte ledd,
  • reindriftsfradrag, jf. sktl. § 8-1 sjette ledd og
  • særskilt fradrag for skiferprodusenter i Nord-Troms og Finnmark, jf. sktl. § 8-1 syvende ledd.
Det må videre gjøres tillegg for andre fradrag som åpenbart ikke har redusert skattyters beløp til disposisjon for å dekke levekostnader. Dette kan for eksempel gjelde fradragsført tap fra gevinst- og tapskonto knyttet til tidligere års tap.Ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget må det gjøres fradrag for eventuell del av virksomhetsinntekt som i inntektsåret åpenbart ikke har bidratt til dekning av levekostnader for skattyter. Dette kan for eksempel gjelde inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto vedrørende realisasjonsgevinster fra tidligere år, samt tilsvarende inntektsføring fra negative saldo mv.For øvrig må det foretas en helhetsvurdering av den næringsdrivendes økonomi, herunder om inntektssvikten kan være forbigående, se pkt. 2.1.
2.3.5 Spesielt om skattlegging av skogbruk og reindrift
For skattyter som gjennomsnittsfastsetter inntekt fra reindrift, skal gjennomsnittsinntekten trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Deretter tillegges/fradras faktisk årsinntekt/underskudd.For skogbruk er reglene om gjennomsnittsligning opphevet fra og med inntektsåret 2017 og erstattet med regler om såkalt tømmerkonto. Skattytere som i 2017 har inntektsført gjennomsnittsunderheng etter lov 20. desember 2016 nr. 120 om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) VII, skal trekke ut gjennomsnittsunderhenget fra beregningsgrunnlaget. Har skattyter fradragsført gjennomsnittsoverheng, skal dette legges til. Om gjennomsnittsunderheng og gjennomsnittsoverheng, se emnet «Skogbruk», pkt. 2.1.16.Inntektsført beløp fra tømmerkonto skal trekkes ut og ev. fradragsført beløp fra tømmerkonto skal legges til. Deretter skal faktisk overskudd/underskudd legges til/trekkes fra.
2.3.6 Korrigering av beregningsgrunnlaget for formue
Beregningsgrunnlaget skal tillegges et beløp svarende til 1,5 % av skattyters nettoformue over kr 200 000. Det gis bare ett fradrag på kr 200 000 selv om flere personers nettoformue er slått sammen. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformuen. Dette gjelder også verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig og våningshus med naturlig arrondert tomt.Det skal også tas hensyn til positiv nettoformue tilhørende andre som deltar i skattyterens husholdning, f.eks. ikke-meldepliktig samboer og barn mv. Nettoformue i utlandet som er unntatt fra skatteplikt i Norge skal også tas med.
2.3.7 Etterbetaling av pensjon/lønn
Ved etterbetaling av pensjon eller lønn går det som er utbetalt inn i beregningsgrunnlaget, selv om utbetalingen vedrører tidligere år.
2.3.8 Ikke-meldepliktige samboere og andre personers inntekt
For ikke-meldepliktige samboere skal det fastsettes et tillegg i beregningsgrunnlaget for inntekt tilhørende personer som deltar i skattyterens husholdning, f.eks. foreldre, samboer, søsken og barn, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. Størrelsen på tillegget beror på en konkret skjønnsmessig vurdering.
2.3.9 Barn
Barns inntekt som skattlegges sammen med skattyteren, skal ikke trekkes ut av beregningsgrunnlaget.
2.3.10 Dødsfall
Overtar gjenlevende ektefelle eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Ellers behandles gjenlevende som enslig.Dødsboet har ikke krav på skattebegrensning ved liten skatteevne, verken for avdødes eller for egen inntekt i dødsåret. Dette i motsetning til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt hvor dødsbo for dødsåret også omfattes, se sktl. § 17-3.

2.4 Krav til saksbehandlingen ved avslag på skattebegrensning etter sktl. § 17-4

Hvis skattyter har krevd skattebegrensning, må skattekontoret foreta en vurdering av hvorvidt vilkårene er oppfylt. Avslås kravet, må det gis en begrunnelse hvor det redegjøres for det faktiske grunnlaget for avgjørelsen og hovedelementene i skjønnsavveiningen, se for øvrig Sivilombudsmannen i Utv. 1997/276. (Det var i overligningsnemndas vedtak lagt til grunn at den lave inntekten var forbigående, uten at dette var tilstrekkelig underbygget. Ombudsmannen la til grunn at det av vedtaket burde framgå hva man konkret bygget på når det ble antatt at inntektsnedgangen var forbigående og ba om at saken ble tatt opp til ny behandling.)

2.5 Fordeling mellom ektefeller

Den samlede skattenedsettelsen skal fordeles mellom ektefellene ut fra forholdet mellom hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

3 Maskinell skatteberegning

Ved skattebegrensning ved liten skatteevne (sktl. § 17-4), skal det korrigerte beregningsgrunnlaget registreres særskilt av hensyn til den maskinelle beregningen.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.