Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefri arbeidsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattestedet
Skogbruk
1 Skogbruksaktivitet
2 Skogfond
3 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
4 Revisjonsplikt
5 Næringsoppgave mv.
6 Selskapsmelding og deltakermelding
7 Kostprisoppgave
8 Skattestedet
9 Formue
10 Spesielle forhold knyttet til fastsetting av skogverdien
11 Tidfesting av inntekter og kostnader
12 Gevinst ved realisasjon mv.
13 Ekspropriasjon eller avståelse hvor erververen kunne krevd ekspropriasjon
14 Skattlegging av skogoppgjør ved jordskifte
15 Salg av driftsmidler
16 Inntektsutjevning i enkeltpersonforetak
17 Opphør av regler for inntektsutjevning (gjennomsnittsfastsetting) for aksjeselskaper og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting
17.1 Generelt
17.2 Overgangsregler, adgang for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting til å velge gjennomsnittsfastsetting helt fram til og med inntektsåret 2019
17.2.1 Generelt
17.2.2 Fastsettingen i året for opphør av gjennomsnittsfastsettingen
17.2.3 Endring av ligning/fastsetting for aksjeselskaper og selskapsdeltakere som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting
17.2.4 Realisasjon av selskapsandel/oppløsning av selskap for deltakere som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting
17.2.5 Eksempel på avbruddsfastsetting
18 Oppløsning av selskap med deltakerfastsetting som følge av at vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet ikke er oppfylt
19 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Skogbruk


  • Sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f, § 4-11 annet ledd, § 8-2 og § 14-81.
  • Lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) X (Overgangsregel for avvikling av gjennomsnittsligning for aksjeselskap og deltaker i deltakerlignet selskap)
  • Lov 20. desember 2016 nr. 120 om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) VII (overgangsregel til endring i sktl. § 14-81.)
  • FSFIN § 8-2.
  • Takseringsreglene § 1-2-9, § 2-1-2, § 2-1-6, § 3-1-1, § 3-2-5, § 3-2-6, § 3-3-3 og § 4.

1 Skogbruksaktivitet

1.1 Generelt

All aktivitet i skog skal vurderes etter de alminnelige kriteriene for virksomhet slik de er formulert av Høyesterett, jf. HRD i Utv. 1985/386 (Rt. 1985/319) (Ringnes) og langvarig praksis. For at det skal foreligge virksomhet må aktiviteten
  • ta sikte på å ha en viss varighet
  • ha et visst omfang
  • være egnet til å gi overskudd og
  • drives for skattyters regning og risiko
Generelt om disse kriteriene, se emnet «Virksomhet – allment». På grunn av den lange omløpstiden for skog, må kravet til aktivitet, økonomisk avkastning mv. vurderes over en vesentlig lengre tidsperiode enn hva som er normalt for andre typer virksomhet.Hvis skattyter også driver jordbruksaktivitet sammen med skogbruksaktiviteten, er det den samlede aktiviteten som skal inngå i vurderingen av om det drives virksomhet.Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 1. mars 2016 i Utv. 2016/846 gitt retningslinjer for virksomhetsvurderingen.Skogbruksaktivitet som er egnet til å gi økonomisk overskudd, men som ikke er så vidt omfattende at den oppfyller kriteriene for å kunne anses som virksomhet alene eller sammen med jordbruksaktivitet, skal ikke behandles etter reglene for skogbruk, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekter. Dette vil alltid gjelde inntekt fra skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner mv. (såkalt "husbehovsskog").Om skattemessig behandling av husbehovsskog, se emnet «Jordbruk – allment».For enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet gjelder reglene i sktl. § 14-81 om utjevning av skogbruksinntekt ved bruk av tømmerkonto. Om reglene for bruk av tømmerkonto, se pkt. 16.

1.2 Kriterier for vurderingen av om det foreligger virksomhet

Momenter som tillegges vekt ved vurderingen av om skogbruksaktiviteten alene er egnet til å gå med overskudd over tid er blant annet
  • årlig nyttbar tilvekst
  • tømmerpriser og avvirkningskostnader
  • driftsforhold som terreng, avstand til bilvei, mv.
  • kostnader knyttet til ungskogpleie, vedlikehold av skogsbilveier og tynning mv.
  • miljørestriksjoner
  • det økonomiske formålet. For den som har driften av eiendommen som levebrød har Høyesterett uttalt at det økonomiske formålet med virksomheten må aksepteres, se HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig).
Det er uten betydning ved vurderingen av aktivitetskravet om arbeidet med skjøtsel og drift utføres av den som eier skogen selv eller om arbeidet utføres av andre på hans vegne. Aktivitetsnivået må vurderes konkret, og ses i sammenheng med den lange omløpstiden for skog.Som utgangspunkt vil aktivitet i skog med årlig nyttbar tilvekst opp til 100 kubikkmeter normalt ikke oppfylle kravene til virksomhet. Spesielt høyt aktivitetsnivå er et moment som kan tale for at det likevel drives virksomhet. Tilvekst og aktivitetsnivå må ses i sammenheng med det økonomiske formålet og egnethet til å gå med overskudd over tid.Høyt aktivitetsnivå i nedre del av intervallet mellom 100 og 200 kubikkmeter er et moment som taler for at det drives virksomhet, mens liten eller ingen aktivitet i øvre del av intervallet, kan indikere at det ikke drives virksomhet.Ved årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter vil det som oftest være grunn til å anta at kriteriene for å anse aktiviteten som virksomhet er oppfylt. Liten eller ingen aktivitet kan indikere at det likevel ikke drives virksomhet. Årsaken til lav aktivitet må være faktorer som gjør aktiviteten åpenbart uegnet til å gå med overskudd over tid, som vanskelig tilgjengelighet, uforholdsmessig høye avvirkningskostnader mv.

1.3 Vurdering sammen med annen aktivitet

Produksjon av juletre, pyntegrønt, biobrensel eller lignende fra egen skog anses som del av skogbruksaktiviteten. Det samme gjelder økonomisk utnyttelse av jakt- eller fiskerettigheter og korttidsutleie av inntil to utleiehytter når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet.Eksempler på aktiviteter som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig økonomisk og innholdsmessig nærhet til skogbruk er salg av foredlet trevirke, bygningsmaterialer og lignende. Det samme gjelder aktivitet knyttet til tomtesalg og tomtefeste.Økonomisk aktivitet av forskjellig art som har skogeiendommen som felles utgangspunkt, og består i utnyttelse av eiendommens potensiale, kan inngå i en samlet virksomhetsvurdering, se BFU 59/2006. Dette innebærer likevel ikke at det foreligger en skogbruksvirksomhet hvor reglene om tømmerkonto i sktl. § 14-81 kommer til anvendelse.

1.4 Særlig om jord- og skogbruksaktivitet som drives sammen

Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyller virksomhetskriteriene, anses som atskilte virksomheter.Der skattyter driver både jord- og skogbruksaktivitet, og vilkårene for virksomhet ikke er oppfylt for den ene eller begge aktivitetene, skal jordbruk og skogbruk vurderes samlet når det skal avgjøres om det drives virksomhet eller ikke, jf. HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig). Det er uten betydning i denne sammenhengen om skattyter eier jordbruksarealet, leier det eller kombinerer eie og leie.

1.5 Skogbruksaktivitet som ikke er virksomhet

1.5.1 Passiv kapitalforvaltning
Inntekt fra skog som ikke oppfyller alle kriteriene for virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk, men som er egnet til å gå med overskudd over tid, skattlegges som kapitalinntekt, jf. sktl. §§ 5-1 første ledd og 5-20 første ledd bokstav a. Skogeieren kan kreve fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekten, jf. sktl. § 6-1 første ledd.Retten til fradrag for kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing og markbearbeiding, rydding av hogstflater, ungskogpleie, tynning og lignende, samt til bygging og påkostninger på skogsveier jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd, gjelder uavhengig av om aktiviteten i skogen anses som virksomhet eller som passiv kapitalavkastning.Når vilkårene er oppfylt gis det fradrag for kostnader som er pådratt selv om inntektene kommer i et senere år.
1.5.2 Ikke-økonomisk aktivitet
Skogsdrift som ikke alene eller sammen med jordbruk er egnet til å gå med overskudd over tid, anses som ikke-økonomisk aktivitet (hobbyaktivitet), se HRD i Utv. 1985/386 (Rt.1985/319) (Ringnes). Inntekter fra slik aktivitet skattlegges ikke og det er heller ikke fradragsrett for kostnader knyttet til slik aktivitet. Dette gjelder uavhengig av om brutto omsetning et enkelt år overstiger grensen for registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven.

2 Skogfond

Etter lov om skogbruk 27. mai 2005 nr. 31 (skogbrukslova) gjelder det en ordning med pliktig avsetning til skogfond, se skogbrukslova kapittel 4 (§ 14 til § 17).Forskrift om skogfond o.a. 3. juli 2006 nr. 881 (skogfondforskriften) gir nærmere regler om avsetning til fondet, bruk av fondsmidler mv. Av forskriften § 6 framgår at avsetning til skogfond skal være minimum 4 % og maksimum 40 % av bruttoverdien av det solgte skogsvirket.Der skogfondsordningen omtales nedenfor, omfatter dette også den tidligere ordningen med skogavgift.

3 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt, se emnene «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».Selv om en skogeiendom berører flere kommuner, kan skogeieren føre samlet regnskap for eiendommen.

4 Revisjonsplikt

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

5 Næringsoppgave mv.

Enkeltpersonforetak og selskap med deltakerfastsetting innen skogbruk som bare har bokføringsplikt (ikke årsregnskapsplikt), skal ved levering av skattemelding/selskapsmelding også levere «Næringsoppgave 1» (RF-1175). Aksjeselskaper og andre med årsregnskapsplikt skal levere «Næringsoppgave 2» (RF-1167).Driver skattyter/selskap med deltakerfastsetting også annen virksomhet, skal det leveres én felles næringsoppgave for all virksomhet.I tillegg til næringsoppgave skal alle som driver skogbruk levere skjemaet «Landbruk» (RF-1177).Har skattyter/selskap med deltakerfastsetting positive saldoer vedrørende avskrivbare driftsmidler, andre eiendeler som avskrives eller negative saldoer i saldogruppene a, c, d eller j, skal skjemaet «Avskrivning» (RF-1084) leveres. Skjemaet «Gevinst- og tapskonto» (RF-1219) leveres der dette er aktuelt.Om plikt til å levere andre skjemaer, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. kap. 8.Skattemelding og næringsoppgave med vedlegg skal leveres elektronisk, jf. sktfvfs. § 8-1-2 annet ledd. Se for øvrig Skatteforvaltningshåndboken.

6 Selskapsmelding og deltakermelding

Selskap med deltakerfastsetting skal levere «Selskapsmelding for selskap med deltakerfastsetting» (RF-1215), «Selskapets melding over deltakerens inntekt og formue i selskap med deltakerfastsetting (selskapets deltakermelding)» (RF-1233) og skjemaet «Deltakerinntekt fra skogbruk og reindrift» (RF-1220). I tillegg skal det leveres næringsoppgave mv., se ovenfor.Hver enkelt deltaker skal levere «Deltakerens melding over egen inntekt og formue i selskap med deltakerfastsetting (deltakermelding)» (RF-1221). Se for øvrig emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».Plikten til elektronisk levering, se ovenfor, gjelder også meldinger/oppgaver/skjemaer fra selskap med deltakerfastsetting og deltakerne i slikt selskap, jf. sktfvfs, § 8-1-2. Se for øvrig Skatteforvaltingshåndboken.

7 Kostprisoppgave

7.1 Generelt

Ved kjøp eller annen overtakelse av skogbrukseiendom (eventuelt sammen med jordbrukseiendom), skal den nye eieren innen fristen for levering av skattemelding for det første eieråret levere skjemaet «Kostpris for landbrukseiendom» (RF-1013), nedenfor kalt «kostprisoppgave». Kostprisoppgave skal også leveres ved tilkjøp av skogbrukseiendom. Sammen med kostprisoppgaven skal det følge kopi av kjøpekontrakt, skjøte, føderådskontrakt, skifteoppgjør, arvelaters/givers siste balanseoppstilling mv. Kostprisoppgaven skal vise samlet inngangsverdi spesifisert på de ulike eiendelene. Skogfondsmidler som ved overdragelsen står inne på konto hos skogetaten, skilles ikke ut som egen eiendel, men inngår i kostprisen for skog og grunn. Den samlede kostprisen som fremgår av kostprisoppgaven, skal danne grunnlag for den nye eierens fordeling på de enkelte eiendelene ved overtakelsen av virksomheten. Det vises til rettledningen til kostprisoppgaven (RF-1014).Om behandling av kapitalisert verdi av borett (føderåd), se emnet «Jordbruk – allment».Kostprisoppgaven med vedlegg må leveres elektronisk sammen med skattemeldingen, jf. sktfvfs. § 8-1-2. Se for øvrig Skatteforvaltningshåndboken.

7.2 Inngangsverdi (kostpris)

Om inngangsverdi (kostpris) ved erverv av jord- og/eller skogbrukseiendom, se emnet «Jordbruk – allment».

8 Skattestedet

For forskuddspliktige skattytere skal formue i og inntekt av skogbruk skattlegges stedbundet i den kommunen hvor eiendommen ligger, jf. sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f. Skogfondsmidler som overføres til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der. Se for øvrig emnet «Skattestedet».

9 Formue

9.1 Skogverdi

9.1.1 Generelt
Formuesverdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. sktl. § 4-11 annet ledd. Fastsettingen av formuesverdier skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten. Reglene om verdsetting av skog er tatt inn i takseringsreglene § 4. Formuesverdsettingen etter ovennevnte regler gjelder uavhengig av om skogsdriften anses som virksomhet eller ikke. Skog som regnes som såkalt husbehovsskog formuesverdsettes som tidligere sammen med jordbrukseiendommen.Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skogeiendommens antall dekar økonomisk drivbar skog. Arealet fordeles på de fire bonitetsklassene: Svært høy bonitet (tilvekst 0,7 m3), høy bonitet (tilvekst 0,4 m3), middels bonitet (tilvekst 0,25 m3) og lav bonitet (tilvekst 0,08 m3).Det totale antallet kubikkmeter tilvekst på eiendommen multipliseres med fastsatte sjablongverdier for nettoavkastning per kubikkmeter. Det er utarbeidet flere sjablongverdier hvor det er tatt hensyn til variasjoner når det gjelder bl.a. priser og kostnader (både faste kostnader og driftskostnader). Sjablongene finnes i kapittel IV i RF-1017 (Rettledning til RF-1016 Formue av skogeiendom).Dersom de totale kostnadene ved drift av en skog over flere år vesentlig overstiger sjablongkostnaden som gjelder for det distriktet skogeiendommen tilhører, kan formuesverdien nedjusteres etter forskriften § 8. Det samme kan gjøres dersom eiendommen har en unormal hogstklassefordeling.Formuesverdien på skogeiendommen fastsettes ved at nettoverdien av tilveksten på eiendommen multipliseres med en kapitaliseringsfaktor (skogfaktoren). Skogfaktoren er fastsatt til 5, jf. forskrift 19. desember 2006 nr. 1514 for verdsetting av skog § 9.
9.1.2 Individuelle revisjoner av skogverdier
Det skal foretas individuell revisjon på skogeiendommer som har fått verdien vesentlig endret. Eksempler på årsak til verdiendring kan være:
  • frasalg
  • tilkjøp
  • fredning
  • naturskader
  • ny driftsplan med stor bonitetsendring.
Ved enkeltrevisjoner skal de retningslinjene og sjablongverdiene (unntatt skogfaktor) som er gitt av SKD ved den siste generelle revisjonen, legges til grunn. Skogfaktor som skal benyttes, er fastsatt til 5. Skjemaet «Formue av skogeiendom» (RF-1016), skal i disse tilfellene leveres sammen med skattemeldingen. Det er ikke adgang til å bygge på de faktiske prisene og driftskostnadene som gjelder i det året enkeltrevisjonen foretas.

9.2 Bygninger

Skogskoie mv. som i hovedsak nyttes i skogsdriften og derfor er driftsmiddel i skogbruket, verdsettes særskilt og skal ikke inngå i den beregnede verdien av skogen. Skogskoier vil bare unntaksvis anses som driftsmiddel i skogbruket, se pkt. 19.31.Verdi av våningshus på rene skogeiendommer, fritidsboliger mv. beregnet for eget bruk eller utleie, inngår ikke i skogverdien og føres i skattemeldingen som formuesverdi på boliger og fritidsboliger.

9.3 Sandtak, steinbrudd mv.

Verdi av sandtak, steinbrudd, torvtak mv. skal ikke tillegges skogverdien. Slike forekomster skal føres som annen fast eiendom i skattemeldingen.

9.4 Jaktrettigheter

9.4.1 Generelt
Verdi av jaktrettigheter skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Verdi av slik jaktrett skattlegges i praksis bare hvis skogeieren har så stort skogareal i kommunen at det gir fellingstillatelse til minst ett dyr etter arealnormene i kommunen. Viltnemnda kan gi opplysninger om kravet til arealstørrelse og gitte fellingstillatelser.
9.4.2 Egen utnyttelse av jaktretten
SKD fastsetter i takseringsreglene verdien av fordel ved egen utnytting ved jakt, se takseringsreglene § 3-1-1 sjette ledd hvor det fremgår at brutto leieverdi skal legges til grunn. Denne verdien multipliseres med en kapitaliseringsfaktor på 10, jf. takseringsreglene § 2-1-5. Formuesverdsettingen skal baseres på faktisk felte dyr.
9.4.3 Utleie av jaktretten
Er jaktrettighetene leid ut, beregnes formuesverdien ved at brutto utleieinntekt multipliseres med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2-1-5. Inntekter og kostnader knyttet til eventuell guiding, leie av hund, overnatting mv. holdes utenfor ved beregningen.

9.5 Fiske

Verdi av fiskerett som er av noe omfang, skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Formuesverdien fastsettes ved å multiplisere årlig leieinntekt med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2-1-5.

9.6 Bortfestede tomter

Verdien av bortfestede tomter skal ikke inngå i skogverdien. Nærmere om formuesbeskatningen ved bortfeste, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

9.7 Maskiner og redskaper

Formuesverdien for driftsløsøre settes til 90 % av saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, jf. takseringsreglene § 2-1-2 og sktl. § 4-17 annet ledd. Beregningsgrunnlaget (saldoverdien) kan fravikes dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn gruppenes saldoer.

9.8 Lager av skogsvirke

Lager av skogsvirke ved årets slutt, herunder ved, verdsettes til tilvirkningsverdi, se emnet «Varebeholdning». Mengden ved på lager ved årsskiftet oppgis i kubikkmeter.Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

9.9 Lager av innkjøpte varer

Innkjøpte varer, f.eks. kunstgjødsel, drivstoff mv. som ligger på lager ved inntektsårets utgang, skal tas med som formue til anskaffelseskost eksklusive merverdiavgift, jf. takseringsreglene § 2-1-3.

9.10 Skogfond

Innestående midler på skogfond er en betinget fordring som ikke skal tas med særskilt som formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a.

9.11 Husbehovsskog

Skog som hører til en jordbrukseiendom og som ikke er større enn til gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses som husbehovsskog og verdsettes derfor under ett med jordbrukseiendommen etter sktl. § 4-11 første ledd. I slike tilfeller skal også jakt- og fiskerettigheter tas med.

10 Spesielle forhold knyttet til fastsetting av skogverdien

10.1 Sakkyndig vurdering

Er de opplysningene skogeieren gir om areal og fordeling på boniteter hentet fra godkjent skogbruksplan (driftsplan), eller er de gitt etter en vurdering fra sakkyndige innenfor skogforvaltningen, skal disse benyttes.Erklæres oppgavene for uriktige av skogkyndige som de er fremlagt for, kan de fravikes. Hvis oppgavene fravikes, skal grunnene til dette anføres for hvert enkelt punkt.

10.2 Skjønnsfastsetting av skogverdi

Der skogeieren etter purring ikke har fastsatt skogverdien/levert skjemaet «Formue av skogeiendom» (RF-1016), skal skattemyndighetene fastsette skogverdien ved skjønn, jf. sktfvl. § 12-2. Skogverdien fastsettes på grunnlag av innhentede opplysninger om eiendommen fra den lokale skogforvaltningen og de gjennomsnittsprisene og sjablongverdiene som gjelder for det distriktet hvor skogeiendommen ligger.

10.3 Vern av skog

Ved midlertidig vern reduseres ikke skogens formuesverdi. Når det foreligger endelig vedtak om vern, skal eiendommens formuesverdi revideres, og skogeieren skal levere utfylt skjema RF-1016 sammen med skattemeldingen.

11 Tidfesting av inntekter og kostnader

11.1 Generelt

Som hovedregel skal inntekter og kostnader i skogbruksvirksomhet tidfestes etter realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».Det er i utgangspunktet salgssummen for det tømmeret som er levert (se nedenfor) i året, som skal inntektsføres.Det skal tas hensyn til endring i lager av skogsvirke mv. (avvirket men ikke levert).Skog på rot inngår ikke i varelageret.Om inntektsutjevning i skogbruket for enkeltpersonforetak ved bruk av tømmerkonto, se pkt. 16.Om overgangsregler ved opphør av gjennomsnittsfastsetting for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 2.17.Om skogfond, se pkt. 19.28.Om skattepliktig gevinst ved realisasjon av fast eiendom og varige driftsmidler som ikke kan avskrives, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

11.2 Leveringssalg

Vederlag for skogsvirke som er solgt på vanlige leveringsvilkår, skal inntektsføres det året virket blir levert, selv om oppgjøret foretas det etterfølgende året. Virket anses levert senest når det er målt og/eller merket.

11.3 Rotsalg

Tømmer solgt på rot etter forutgående individualisering, anses levert i det året rotkontrakten er inngått. Dette gjelder uansett om tømmeret er avvirket eller ikke. Hvis individualisering er foretatt etter at kontrakten om salg ble opprettet, anses leveringen å ha skjedd først ved individualiseringen.Etteroppgjør på rotkontrakt inntektsføres i avregningsåret.Salg av tømmer på rot til den som samtidig kjøper skoggrunnen, anses ikke som rotsalg, men er en del av salgssummen for eiendommen.

11.4 Verdsetting ved inntektsfastsettingen av tømmer som ikke er levert

Beholdning av tømmer som er avvirket, men som ikke er levert innen årets utgang (varelager), skal ved inntektsfastsettingen verdsettes til tilvirkningsverdien som settes til påløpte driftskostnader, se emnet «Varebeholdning». Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

11.5 Tidligere regler om ekstraordinær hogst ved naturskade/fordeling av inntekt

11.5.1 Generelt
Etter sktl. tidligere § 14-81 tredje ledd, som er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2017, kunne skattyteren søke om at nettoinntekten ved ekstraordinær hogst som han måtte foreta ved naturkatastrofe som f.eks. brann, vindfall eller billeskader, tillagt eventuell erstatning, ble fordelt til skattlegging over flere år enn normalt. Skattyter som har fått slik tillatelse, kan videreføre inntektsføringen i samsvar med denne.
11.5.2 Realisasjon/arv/gave før fordelingsperioden er slutt
Dersom en skogeier, som har fått fordelt inntekten ekstraordinært etter den opphevede bestemmelsen, realiserer skogeiendommen før fordelingsperioden er over, er skattyteren forpliktet til å ta med hele det gjenstående beløpet som årsinntekt i det siste hele inntektsåret som han eier skogen. Ved arv, gave og gavesalg gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7.

11.6 Underskudd

Om den skattemessige behandlingen av underskudd i skogbruket, se pkt. 19.39.

12 Gevinst ved realisasjon mv.

12.1 Fast eiendom

Om gevinst ved realisasjon av hele eller deler av skogbrukseiendom, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon» og emnet «Tomt», pkt. 3.6.2.Salg av påstående skog sammen med grunnen behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform. Innestående skogfondsmidler følger skogen ved realisasjon.

12.2 Skattefritak ved skogvern

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9-3 sjette ledd, jf. § 9-13 åttende ledd, og emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8.

12.3 Betinget skattefritak

Om betinget skattefritak ved
  • ufrivillig realisasjon etter sktl. § 14-70,
  • innløsning av festet tomt etter sktl. § 14-72,
  • makeskifte med kommune, fylkeskommune og staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene etter sktl. § 14-71, eller
  • ekspropriasjon av hele eller del av landbrukseiendom etter sktl. § 14-73
se emnet «Betinget skattefritak».

12.4 Rettigheter

Om gevinst ved stiftelse eller realisasjon av rettigheter, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

12.5 Tømmer på rot

Inntekt ved salg av tømmer på rot behandles som skogbruksinntekt.

13 Ekspropriasjon eller avståelse hvor erververen kunne krevd ekspropriasjon

13.1 Generelt

Når begrepet «ekspropriasjon» brukes nedenfor, omfatter dette også avståelse der erververen kunne krevd ekspropriasjon.Om skatteplikt for gevinst ved ekspropriasjon av grunn mv., se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon» og emnet «Tomt», pkt. 3.6.2.Ekspropriasjon av påstående skog sammen med grunnen, behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform.Om ulempeerstatning på gjenværende eiendom ved ekspropriasjon av en del av eiendommen, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 2.1.5.

13.2 Erstatning ved ufrivillig avvirkning av skog som ikke er hogstmoden

Gevinst ved engangserstatning for ufrivillig avvirkning av skog er skattepliktig inntekt. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975).

13.3 Kraftledningsgate

13.3.1 Generelt
Gevinst ved engangserstatning for retten til å anlegge kraftledningsgate i skog er skattepliktig etter sktl. § 5-1 første ledd da dette anses som en stiftelse av varig rettighet i fast eiendom. Om fastsetting av inngangsverdi, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 13.
13.3.2 Erstatning for skader i anleggsperioden
Erstatning for skader i anleggsperioden vil være skattepliktig når den skal dekke et inntektstap eller økte kostnader.
13.3.3 Erstatning for bruk av veier mv.
Erstatning for bruk av skogsveier mv. under anlegg og vedlikehold av kraftlinje mv., er skattepliktig inntekt. Engangserstatning inngår i skogbruksinntekten i det året erstatningen er fastsatt.
13.3.4 Erstatning for varig verdiforringelse
Erstatning for vanskeliggjort skogsdrift i nærheten av kraftgate, kantskade, fare for vindfall mv., må betraktes som ulempeerstatning. Erstatningsbeløpet anses skattefritt i utbetalingsåret når det er gitt som engangserstatning. Erstatningen skal redusere inngangsverdien på grunnen. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ.
13.3.5 Skogbestanden overtas av eksproprianten
Overtar eksproprianten skogbestanden i forbindelse med avståelse av bruksrett til grunnen, skal den delen av erstatningen som gjelder den påstående skogen behandles som skogbruksinntekt (rotsalg), se HRD i Utv. 1970/497 (Rt 1970/975).Når erstatningen ikke fremgår direkte av skjønnet, kan det vederlaget som skal skattlegges, beregnes ut fra den avsetningen til skogfond som skjønnet har fastsatt. En kan vanligvis legge til grunn at satsen for avsetning til skogfond er 10 %, og på dette grunnlaget regne seg fram til tømmerets bruttoverdi. Herfra trekkes de direkte driftskostnadene som kan påregnes ved rasjonell drift i vedkommende skogområde, og som det må antas at ekspropriasjonsskjønnet også har regnet med.I de tilfellene eksproprianten engasjerer skogeieren for å forestå utdriften, vil forholdet bli det samme som ved rotsalg, se pkt. 19.6.2.Overtar eksproprianten skogbestanden i forbindelse med ekspropriasjon av eiendomsrett til grunnen, anses erstatning for grunnen med påstående skog som salgssum for fast eiendom. Det samme gjelder når eksproprianten neddemmer grunnen og denne blir ubrukelig for eieren, se HRD i Utv. 1971/288 (Rt. 1971/337).
13.3.6 Skogbestanden overtas ikke av eksproprianten
Når skogbestanden ikke overtas av eksproprianten, vil skogeieren foreta avvirkning med salg for egen regning. Inntekten er da vanlig skogbruksinntekt. Det har ingen betydning for skatteplikten om en del av denne inntekten skriver seg fra ikke-hogstmoden skog.

14 Skattlegging av skogoppgjør ved jordskifte

14.1 Generelt

Overføring av skoggrunn ved jordskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 (jordskifteloven) anses ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9-2 tredje ledd bokstav g.Ved jordskifte vil grunneieren etter skiftet normalt ha et eget areal som representerer den samme grunnverdien som før skiftet. Ved skifte av grunnen tas det ikke hensyn til påstående skog, men denne blir taksert og verdiberegnet før og etter skiftet.Verdien av den stående massen som en grunneier hadde før skiftet, og verdien av den stående massen på det arealet han blir eier av etter jordskiftet, vil nesten alltid være forskjellig. Det vil derfor være nødvendig å foreta et oppgjør mellom grunneierne.Vederlag for avgitt skog (stående masse) som blir avregnet med kontantvederlag, kan ikke skattlegges hos mottakeren, fordi overføringen ikke anses som realisasjon. Den som betaler vederlaget må aktivere dette under skog og grunn. Hvis den som avgir skog får en hogstrett som vederlag, vil inntekten ved utøvelse av denne retten være skattepliktig som skogbruksinntekt. Dette gjelder enten hogstretten gis i den skogen han har måttet avgi eller i en annen skog.

14.2 Kostnader

Kostnader ved jordskifte kan fradragsføres direkte, se FIN i Utv. 1985/400.

15 Salg av driftsmidler

Om salg av driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

16 Inntektsutjevning i enkeltpersonforetak

16.1 Tømmerkonto

16.1.1 Generelt
Det er med virkning fra og med inntektsåret 2017 innført en ny løsning for inntektsutjevning for enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet, kalt tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81. Tømmerkontoen har store likhetstrekk med en gevinst- og tapskonto etter sktl. § 14-45, og avløser de tidligere reglene om gjennomsnittsfastsetting i enkeltpersonforetak. Reglene om tømmerkonto gjelder ikke for andre foretaksformer.Årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, herunder verdien av tømmer uttatt til eget bruk, kan inntektsføres direkte. Den delen av årets overskudd som skattyter velger å ikke inntektsføre direkte, skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 første ledd første punktum. Eventuelt underskudd fra skogbruksvirksomheten kan ikke fradras direkte i inntektsåret, men må føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 første ledd andre punktum.Ordningen med tømmerkonto gjelder også for skogbruksaktivitet som alene ikke er tilstrekkelig omfattende til å utgjøre virksomhet, men som sammen med jordbruksaktivitet fyller vilkårene for å anses som virksomhet.Inntekt fra skogbruksaktivitet som bare anses som passiv kapitalforvaltning, kan ikke føres på tømmerkonto.Minst 20 % av positiv saldo på tømmerkontoen må inntektsføres i året. Er saldoen negativ, kan inntil 20 % fradragsføres. Negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, jf. sktl. § 14-81 første ledd fjerde punktum. Det er gjenstående negativ saldo på tømmerkonto etter eventuell direkte avregning mot årets overskudd som er grunnlag for fradragsføring med inntil 20 % etter sktl. § 14-81 første ledd tredje punktum.Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto i sktl. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for tømmerkonto, jf. sktl § 14-81 første ledd femte punktum. Om gevinst- og tapskonto, se emnet «Gevinst- og tapskonto».Inntekter fra jakt, fiske, torvuttak og lignende og leieinntekter fra slike aktiviteter omfattes ikke av tømmerkontoordningen, men tidfestes etter alminnelige regler i sktl. § 14-2, jf. § 14-81 annet ledd. Det fremgår av samme bestemmelse at ikke-skattepliktig del av uttak fra skogfondskonto heller ikke omfattes, men slik inntekt er uansett skattefri.Det er resultatet før fradrag for gjeldsrenter som er grunnlag for overføring til tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81 tredje ledd.
16.1.2 Overgangsregel ved innføring av tømmerkonto
Det er gitt følgende overgangsregler ved overgang fra tidligere regler for gjennomsnittsfastsetting til ordningen med tømmerkonto, jf. lov 20. desember 2016 nr. 120 om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) VII:
  • Hvis summen av skogbruksinntekter i de inntil fire siste år (2013 til og med 2016), slik de er kommet til beskatning ved gjennomsnittsfastsettingen, er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode (gjennomsnittsunderheng), skal dette gjennomsnittsunderhenget inntektsføres i 2017. I stedet for inntektsføring i 2017, kan skattyter velge å føre gjennomsnittsunderhenget på tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81.
  • Hvis summen av skogbruksinntekter i de inntil fire siste år (2013 til og med 2016), slik de er kommet til beskatning ved gjennomsnittsfastsettingen, overstiger summen av faktiske skogbruksinntekter i samme periode (gjennomsnittsoverheng), skal gjennomsnittsoverhenget komme til fradrag i inntekten i 2017 og eventuelt etablere/øke et framførbart underskudd. Endring av inntektsfastsettingen for tidligere år skal som utgangspunkt i sin helhet tidfestes til det inntektsåret endringen gjelder og inngår ikke i noen gjennomsnittsinntekt, jf. tidligere sktl. § 14-81 første ledd bokstav d annet punktum. Gjelder endringen fastsettingen for inntektsåret 2015 og endringen fastsettes før meldingen om skatteoppgjøret for 2016 er utsendt, skal endringen likevel tas i betraktning ved gjennomsnittsfastsettingen for 2016, noe som også vil påvirke gjennomsnittsoverheng/-underheng etter overgangsregelen omtalt ovenfor. En endring av fastsettingen for 2016 skal i sin helhet tilregnes dette inntektsåret, og vil ikke påvirke gjennomsnittsoverheng/-underheng etter overgangsregelen.

17 Opphør av regler for inntektsutjevning (gjennomsnittsfastsetting) for aksjeselskaper og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting

17.1 Generelt

Reglene om gjennomsnittsfastsetting for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2015. For disse er reglene om gjennomsnittsfastsetting ikke erstattet med andre regler for inntektsutjevning.

17.2 Overgangsregler, adgang for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting til å velge gjennomsnittsfastsetting helt fram til og med inntektsåret 2019

17.2.1 Generelt
Etter overgangsreglene kan deltakere i selskaper med deltakerfastsetting som ble gjennomsnittslignet i 2014, velge å fortsette med gjennomsnittsfastsetting for 2015 og senere, men ikke lenger enn til og med inntektsåret 2019. Skattedirektoratet har lagt til grunn at også aksjeselskaper kan benytte de samme overgangsreglene.Ved gjennomsnittsfastsetting av skogbruksinntekt fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Gjennomsnittsberegningen foretas før fradrag for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det siste året. Ved fastsettingen av avkastningen av skogbruk tas med verdien av skogsvirke uttatt til eget bruk, av jakt, fiske, torvtak o.l., leieinntekter fra jakt, fiske, torvtak o.l. og utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid. I selskaper med deltakerfastsetting gjennomføres gjennomsnittsfastsettingen hos den enkelte deltaker. Hver av deltakerne kan fritt velge hvilket år han/hun vil avslutte gjennomsnittsfastsettingen innenfor ovennevnte tidsrom. Den enkelte deltaker er ikke bundet av hva øvrige deltakere i samme selskap gjør.
17.2.2 Fastsettingen i året for opphør av gjennomsnittsfastsettingen
For det året skattyter (aksjeselskapet eller deltaker i selskap med deltakerfastsetting) velger å avslutte gjennomsnittsfastsettingen gjelder følgende overgangsregel for oppgjør av gjennomsnittsoverheng og gjennomsnittsunderheng, se lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) X fjerde ledd:
  • Er summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting høyere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal denne differansen (gjennomsnittsoverhenget) komme til fradrag i skogbruksinntekten i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører.
  • Er summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal differansen (gjennomsnittsunderhenget) tas til inntekt i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører.

Eksempel på fastsetting i året for opphør av gjennomsittsfastsetting:

Aksjeselskap/selskapsdeltaker velger å avslutte gjennomsnittsfastsettingen etter inntektsåret 2016, slik at inntektsåret 2017 er første året uten gjennomsnittsfastsetting. Summen av skattlagte gjennomsnittsinntekter for årene 2013, 2014, 2015 og 2016 utgjør kr 800 000, mens summen av faktiske årsinntekter for samme periode utgjør kr 770 000. Skattyter skal da i 2017 ha et fradrag i faktisk skogbruksinntekt på kr 30 000.

De som velger gjennomsnittsfastsetting helt fram til og med 2019, må inntektsføre/fradragsføre gjennomsnittsunderheng/gjennomsnittsoverheng for perioden 2016 – 2019 i inntektsåret 2020.For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som i medhold av overgangsreglene ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting, vil beregningsgrunnlaget være vedkommendes andel av nettoinntekten etter at denne er fordelt på deltakerne. Deltakerens andel av nettoinntekten må fordeles mellom inntekter som kan gjennomsnittsfastsettes og inntekter som ikke kan gjennomsnittsfastsettes. Eventuell arbeidsgodtgjørelse til deltakeren inngår i gjennomsnittsberegningen.Nærmere om reglene for gjennomsnittsfastsetting av inntekt i skogbruket, se Skatte-ABC 2016/17 og Lignings-ABC for tidligere år. Disse reglene får i medhold av overgangsregelen tilsvarende anvendelse så lenge aksjeselskapet/selskapsdeltakeren velger å foreta gjennomsnittsfastsettingen (senest til og med 2019).
17.2.3 Endring av ligning/fastsetting for aksjeselskaper og selskapsdeltakere som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting
For skattyter som i medhold av overgangsreglene fortsatt foretar gjennomsnittsfastsetting, skal endring av ligning/fastsetting, både når den er til gunst og når den er til ugunst for skattyteren, bare få betydning for gjennomsnittsberegningen dersom endringen er vedtatt før melding om skatteoppgjøret for det påfølgende inntektsåret er sendt skattyteren. Senere endringer av fastsatt årsinntekt skattlegges i sin helhet det inntektsåret den enkelte endringen gjelder, uten at endringen får konsekvenser for gjennomsnittsberegningen for dette eller senere inntektsår. Se tidligere sktl. § 14-81 første ledd bokstav d, som ifølge overgangsregelen får anvendelse. Har skattyter opphørt med gjennomsnittsfastsetting, skal endring alltid tidfestes til det inntektsåret endringen gjelder.
17.2.4 Realisasjon av selskapsandel/oppløsning av selskap for deltakere som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting
Ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting, vil reglene om avbruddsfastsetting bare være aktuell for de av deltakerne som eventuelt ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsettingen. Ved oppløsning av selskap med deltakerfastsetting, anses samtlige deltakere å ha realisert sine andeler. Dette gjelder også den av deltakerne som eventuelt overtar skogeiendommen som eneeier.
17.2.5 Eksempel på avbruddsfastsetting

Årsinntekt (faktisk inntekt)

Gjennomsnitts-inntekt

År med høyere årsinntekt enn gjennomsnittsinntekt

År 1

120 000

100 000

20 000

År 2

50 000

94 000

År 3

53 600

72 800

År 4

218 000

100 800

117 200

Sum siste fire år

441 600

367 600

137 200

Differanse til skattlegging

74 000

Differansen, kr 74 000, skal fordeles forholdsmessig til skattlegging ved endring av fastsettingen for de årene de faktiske inntektene er større enn gjennomsnittsinntekten, altså:

År 1

=

10 787

År 4

=

63 212

18 Oppløsning av selskap med deltakerfastsetting som følge av at vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet ikke er oppfylt

Det er med virkning fra og med inntektsåret 2016 gitt en ny § 8-2-2 i FSFIN. Bestemmelsen gjelder skattemessig oppløsning av selskap med deltakerfastsetting som følge av at aktiviteten ikke fyller de alminnelige vilkårene for virksomhet etter skatteloven, men hvor denne likevel til og med inntektsåret 2015 har vært behandlet som skogbruk etter skatteloven § 14-81.Følgende vilkår må være oppfylt for at selskapet kan oppløses uten realisasjonsbeskatning etter skatteloven § 5-1 jf. § 9-2:
  1. Selskapet må ikke drive annen skattepliktig virksomhet.
  2. Skogeiendommen og andre eiendeler, rettigheter og plikter knyttet til skogeiendommen må overtas i sameie av de tidligere selskapsdeltakerne i samme forhold som de eide andeler i selskapet.
  3. Selskapets skatteposisjoner knyttet til skogsdriften, herunder skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt for overførte eiendeler, ikke skattlagte inntekter og pådratte, men ikke fradragsførte kostnader, må videreføres hos sameierne i samme forhold som de eide andeler i selskapet. Sameierens inngangsverdi på skogen må justeres for eventuell over- eller underpris betalt ved det opprinnelige ervervet av selskapsandelen (differanse mellom vederlaget for andelen og deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier på ervervstidspunktet.)
Selskap med deltakerfastsetting som omfattes av FSFIN § 8-2-2 og hvor deltaker kan ha inntektsåret 2019 som siste år med gjennomsnittsfastsetting, kan velge at selskapet ikke skal anses skattemessig oppløst før senest i 2020, selv om vilkårene for oppløsning i FSFIN § 10-44-2 er oppfylt. Dette følger av ikrafttredelsesbestemmelsen til FSFIN § 8-2-2. For selskapsdeltaker som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsettingen før oppløsningsåret, må eventuelt gjennomsnittsoverheng/-underheng fradragsføres/inntektsføres i oppløsningsåret, jf. lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) X (Overgangsregel for avvikling av gjennomsnittsligning for aksjeselskap og deltaker i deltakerlignet selskap.)

19 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)

19.1 Arbeidstøy

Om arbeidstøy, se emnet «Arbeidstøy mv.».

19.2 Aviskostnader

Om fradrag for aviskostnader, se emnet «Avis mv.».

19.3 Bil

19.4 Biomasseproduksjon til energiformål, herunder ved

Skogeier som også driver jordbruk, kan velge å ta nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved, inn i grunnlaget for det jordbruksfradraget han eventuelt har krav på. I slike tilfeller skal denne inntekten ikke tas med i skogbruksinntekten, men skal inngå i jordbruksinntekten. Nærmere om disse reglene, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», pkt. 2.2.2.

19.5 Bolig

Egen bolig innen skogkomplekset skal fritaksbehandles når vilkårene for fritaksbehandling for øvrig er oppfylt, se emnet «Bolig – fritaksbehandling».

19.6 Eget arbeid

19.6.1 Generelt
Verdi av eget arbeid med avvirkning kommer ikke til uttrykk i regnskapet på annen måte enn som en del av driftsresultatet.
19.6.2 Rotsalg
Når tømmeret selges på rot slik at hogst og fremdrift skjer for kjøpers regning, skal verdien av eventuelt arbeid som skogeieren utfører for kjøperen vedrørende det solgte tømmeret, anses som
  • lønnsinntekt når det gjelder hogst (gjelder ikke hogst med egen skogsmaskin)
  • virksomhetsinntekt når det gjelder bruk av egen traktor/-skogsmaskin
  • virksomhetsinntekt både for hogst og fremdrift, dersom hogst og fremdrift er avtalt som ett oppdrag.

19.7 Ektefeller

Om fordeling av inntekt fra felles bedrift mellom ektefeller, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere». Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan også velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngå selskapsavtale. Nærmere om dette, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting». I et slikt tilfelle vil det tidligere enkeltpersonforetaket opphøre i omdanningsåret.

19.8 Elektronisk kommunikasjon

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

19.9 Erstatning

Om erstatning ved ekspropriasjon, se pkt. 13.Om skadeserstatning, se pkt. 19.26.

19.10 Etterbetaling fra næringssamvirke

Etterbetaling fra skogeierandelslag hvor skogeieren er medlem, anses som virksomhetsinntekt, se emnet «Samvirkeforetak», pkt. 11.2.

19.11 Fallrettigheter

Inntekt fra fallrettigheter tidfestes i opptjeningsåret og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.

19.12 Festeinntekter

Festeinntekter tidfestes i opptjeningsåret og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.

19.13 Fiske

Inntekt, herunder fordel ved egen utnyttelse av rett til fiske i elv som renner gjennom vedkommende skogområde, skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 annet ledd.Kostnader til å opprettholde fiskebestanden er fradragsberettiget.

19.14 Føderåd

Om føderåd, se emnet «Føderåd», pkt. 3.2.2.

19.15 Grøfter

Kostnader til grøfting i skogbruket føres direkte til fradrag (skogkultur).

19.16 Hytter

19.16.1 Fritaksbehandlede hytter
Om hvilke hytter som skal fritaksbehandles, se emnet «Bolig – fritaksbehandling». Eventuelle skattepliktige utleieinntekter fra fritaksbehandlede hytter, se sktl. § 7-2 annet ledd, anses ikke som skogbruksinntekt, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.Om skogskoier, se pkt. 19.31.
19.16.2 Utleiehytter
Utleiehytter skal regnskapsbehandles, se emnet «Bolig – regnskapsbehandling».Inntekten fra korttidsutleie av 1 til 2 hytter som ligger på skogbrukseiendommen, anses som inntekt av skogbruk når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 annet ledd.Inntekten fra langtidsutleie av 1 til 4 hytter som ligger på skogbrukseiendommen, anses normalt som kapitalinntekt. Inntekten inngår ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt i skogbruket og heller ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.Nærmere om når utleie anses som virksomhetsinntekt, se emnet «Virksomhet – allment».Utleie av skogskoier som er driftsmiddel i skogbruket, inngår alltid i skogbruksinntekten, Inntekten skal uansett tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 annet ledd
19.16.3 Avskrivning
Regnskapsbehandlet hytte kan avskrives dersom det dreier seg om utleie med stadig skifte av leieboere, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.5.7. Hver hytte avskrives på egen saldo i saldogruppe h. Dette gjelder uavhengig av om hytteutleien anses som inntekt av skogbruk eller som egen virksomhet.

19.17 Jakt

19.17.1 Generelt
Inntekt av jakt, herunder bortleie av jaktrett skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 annet ledd Kostnader til viltpleie for å opprettholde terrengets jaktverdi er fradragsberettiget.I de tilfellene det er på det rene at eieren ikke har utnyttet jaktretten et år, skal han ikke inntektsbeskattes for jakten, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561 avd. I (Utv. 1977/117).
19.17.2 Egen utnyttelse
Inntekt av jakt, herunder fordel ved egen utnyttelse av jaktrett i egen skog, er skattepliktig. Dette gjelder også når utnyttelsen foregår ved deltakelse i jaktlag.Av praktiske grunner foretas beskatning bare dersom skogeieren har så stort areal innen kommunen at det tilsvarer areal for minst én fellingstillatelse etter de arealnormene som er fastsatt for vedkommende kommune, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Viltnemnda kan gi opplysning om hvilken arealstørrelse som kreves og om de fellingstillatelser som er gitt de enkelte jaktvald.Når eieren selv utnytter sin jaktrett, er det verdien per felte dyr som skal skattlegges. Det skal ikke gjøres fradrag i skogeierens inntekt for den delen som faller på vederlagsfri deltakelse fra slektninger og venner som har deltatt i jakten når disse ikke er eller har vært ansatt i skogeierens skogbruksnæring, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Inntekten per dyr skal settes overensstemmende med fordelen/bortleieverdien, men etter en nettobetrakting. SKD fastsetter beløpene i takseringsreglene § 3-2-5.Ved fastsetting av inntektsfordelen på denne måten (dvs. etter en nettobetraktning) skal det ikke gjøres fradrag for kostnader til hundehold, våpen, skyteprøve mv.I spesielle tilfeller kan reglene om nettofastsetting fravikes slik at inntekten fastsettes etter regnskap, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Fradragssatser for kostnader til gevær, ammunisjon, øvelsesskyting, spesielle klær mv., fastsettes i takseringsreglene § 3-3-3.
19.17.3 Ansattes utnyttelse
Hvis ansatte og pensjonister som har vært ansatt hos skogeieren får overdratt hele utnyttelsen av elgjakten vederlagsfritt, regnes dette fullt ut som lønn (naturalytelse). De må da skattlegges etter verdien av det kjøttet den enkelte mottar. Fordelsbeskatning unnlates i praksis hvis den kjøttkvoten som faller på hver ansatt som deltar i jaktlaget er av mindre verdi.
19.17.4 Bortleie
Hvis jaktretten leies bort, skattlegges leieinntekten som skogbruksinntekt.Dersom grunneieren etter utleieavtalen skal ha hele eller deler av felte dyr, skal han i tillegg til kontantvederlaget skattlegges for kjøttverdien av mottatt slakt.

19.18 Jordskifte/grensegang

Omkostninger ved jordskifte og grensegang kan fradragsføres direkte, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Om fradrag for kostnader til juridisk bistand i forbindelse med erverv av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.5.

19.19 Juletre- og pyntegrøntproduksjon

Juletre- og pyntegrøntproduksjon følger reglene om skattlegging av skogbruk, jf. sktl. § 8-2. Dette gjelder også der produksjonen foregår på tidligere dyrket mark. Drives det skogbruksvirksomhet på eiendommen, inngår resultatet fra produksjonen av juletrær og pyntegrønt i den inntekten som kan føres på tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81.

19.20 Kjøreinntekter

Det er i praksis lagt til grunn at FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt også skal gjelde for skogbruksvirksomhet. Det innebærer at kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av egne maskiner og redskaper, skal tas med som skogbruksinntekt når kjøringen foregår med traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i skogbruket, såfremt disse brukes minst 60 % i egen skog. Inntekten tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan føres på tømmerkontoen.

19.21 Konsernbidrag

Mottatt konsernbidrag kan ikke gå inn i eventuell gjennomsnittsfastsetting etter overgangsreglene for aksjeselskaper. Ytet konsernbidrag skal ikke redusere den årsinntekten som inngår i eventuell gjennomsnittsfastsetting etter overgangsreglene. Om avvikling av gjennomsnittsfastsettingen for aksjeselskaper, se pkt. 17.

19.22 Kontingenter

Skogbruksdelen av kontingenten til Norges Bondelag kan føres til fradrag i skogbruksinntekten selv om jordbruket ikke anses som virksomhet. Fradraget skal tidfestes etter vanlige regler. Om begrensning av fradraget, se emnet «Kontingenter».

19.23 Kraftverk

Inntekt fra kraftverk anses ikke som en del av skogbruksinntekten. Se for øvrig emnet «Kraftforetak».

19.24 Lønn

Lønn som påløper i forbindelse med selve driften av skogbruket, behandles som øvrige driftskostnader og reduserer nettoinntekten som kan føres på tømmerkontoen. Lønnskostnader som påløper ved tilvirkning av bygninger og anlegg som skal aktiveres, skal inngå i bygningens eller anleggets inngangsverdi, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.15.3.Om lønn til egne barn, se emnet «Barn og ungdom».

19.25 Mobiltelefon/sikringsradio

Sikringsradio anses som driftsmiddel for skattytere som arbeider i skogen. Om skattereglene vedrørende mobiltelefon som brukes i yrket, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

19.26 Skadeserstatning

Erstatning for skade på skogbestand, f.eks. ved brann eller storm, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt. Dette gjelder uavhengig av om skogen/trærne er totalskadet eller bare delvis skadet. Videre gjelder det uavhengig av om erstatningen er fra Statens Naturskadefond, et forsikringsselskap eller fra andre. Erstatninger inngår i skogbruksinntekten det året erstatningsutmålingen er fastsatt og tas med i grunnlaget for eventuell overføring til tømmerkonto. Om fordeling av inntekt fra inntektsåret 2016 eller tidligere i forbindelse med ekstraordinær hogst ved naturskade, se pkt. 11.5. Erstatning for skade på grunnen skal skrives ned på grunnens inngangsverdi. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen må avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975). Til gjengjeld gis ikke fradrag for kostnader ved denne avvirkningen som overstiger eventuelt vederlag for virket.Se for øvrig emnet «Skadeserstatning».

19.27 Skogbruksplaner og takster

Takst, skogbruksplaner, kart mv. behandles etter reglene for immaterielle driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel». I praksis kan nettokostnadene (etter fradrag for eventuelle tilskudd og uttak fra skogfond) fordeles til fradrag over 10 år.Er nettokostnadene under kr 15 000, kan beløpet føres til fradrag det året de pådras.

19.28 Skogfond

19.28.1 Generelt
Kapittel 4 i skogbrukslova inneholder bestemmelser om avsetning til skogfond og bruk av midler fra fondet. I skogfondforskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om skogfond.Avsetning til skogfond behandles som driftskostnad eller kapitalkostnad. For skogeier som ikke anses å drive inntektsgivende aktivitet, er ikke avsetningen fradragsberettiget.
19.28.2 Utbetaling
Utbetaling fra skogfondskonto behandles som inntekt i inntektsgivende aktivitet. For skogeier som ikke driver inntektsgivende aktivitet, er ikke utbetalingen skattepliktig inntekt.Utbetaling fra skogfond regnes som skattepliktig inntekt, for forskuddspliktige i den kommune hvor skogen ligger, jf. sktl. § 8-2 annet ledd. Godtar kommunen at skogfondsmidler overføres til bruk i skog i annen kommune, tas de til inntekt der. Skatteplikten gjelder uavhengig av om skogen har skiftet eier etter at midlene ble innbetalt.Som hovedregel skal skogfondsmidler inntektsføres når midlene er stilt til disposisjon, dvs. når utbetaling er foretatt. FIN har imidlertid uttalt at beløpet kan inntektsføres i det tidligere året kostnadene er påløpt. En forutsetning er at skogeieren innen utløpet av inntektsåret har fått melding om at beløpet er godkjent til utbetaling. Utbetales skogfondsmidler i året før kostnadene påløper, kan skogeieren vente med inntektsføringen, slik at inntekter og kostnader kommer på samme år.
19.28.3 Anvendelse med skattefordel
Av § 11 i skogfondforskriften fremkommer hvilke formål skogfondet kan benyttes til. Frigitte skogfondsmidler utbetalt i inntektsåret, og som brukes til
  • skogkultur (§ 11 nr. 1)
  • bygging og opprustning av skogsveier (§ 11 nr. 2)
  • sommervedlikehold av skogsbilvei (§ 11 nr. 3)
  • miljøtiltak (§ 11 nr. 4)
  • skogbruksplanlegging med miljøregistrering (§ 11 nr. 5)
  • investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser (§ 11 nr. 6)
  • forsikring mot stormskader og brann på skog (§ 11 nr. 7)
  • kompetansehevende tiltak (§ 11 nr. 8), og
  • oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog (§ 11 nr. 9),
tas til inntekt med 15 %, jf. sktl. § 8-2 annet ledd bokstav a og FSFIN § 8-2-1. Resterende 85 % av frigitte midler er endelig skattefrie.Særreglene for bruk av skogfondsmidler er knyttet til den enkelte skattyter og gjelder bare skog som er inntektsgivende aktivitet.For skattytere som har skog i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på den enkelte kommune i forhold til skogfondsmidler brukt med skattefordel i vedkommende kommune.
19.28.4 Kontrollmelding/kontoutskrift
Fylkesmannen skal ved slutten av hvert regnskapsår sende utskrift til skattemyndighetene og til den enkelte skogeier over avvirket kvantum, bruttoverdi og beløp satt av til skogfond, jf. skogfondforskriften § 10 siste ledd.

19.29 Skogkultur/skogplanting

Det er fradragsrett for samtlige påløpte kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing, markberedning, rydding av hogstflater, inngjerding av skogkulturfelt til vern av nyplanting, ungskogpleie, tynningshogster, gjødsling og sprøyting, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd. Om tilskudd til skogkultur, se pkt. 19.37.

19.30 Skogreising i skogfattige områder

Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller ennå ikke har inntektsgivende skog, kan få fradrag for kostnader til skogreising med inntil 10 % av inntekten ved skattefastsettingen i samme kommune, jf. sktl. § 8-2 femte ledd. Dette gjelder bare i områder som anses skogløse eller skogfattige. For etterskuddspliktige regnes fradraget av den delen av inntekten som skriver seg fra vedkommende kommune. Vedkommende departement avgjør med bindende virkning om et område skal anses som skogløst eller skogfattig.

19.31 Skogskoier

Skogskoie som i hovedsak nyttes i skogsdriften, avskrives på egen saldo i saldogruppe h. Det er da en forutsetning at skogskoia faktisk blir brukt av skattyter selv og/eller leid hjelp i betydelig grad i forbindelse med skogsdriften og at den ikke i vesentlig grad tjener skogeierens ferie- og fritidsformål. Det er bare i unntakstilfeller at nye eller moderniserte hytter kan anses som skogskoier, se LRD 6. april 1987 (Eidsivating) i Utv. 1987/391 og URD 29. november 1974 (Solør herredsrett) i Utv. 1975/19.For en arbeidende skogeier hvor hjemmet er langt borte fra eiendommen, kan skogskoie/hytte, i den grad denne ikke nyttes som fritidsbolig, ofte ha karakter av å være pendlerbolig på arbeidsstedet. Slik pendlerbolig gir ikke rett til avskrivning, men rett til fradrag for andel av driftskostnader til pendlerbolig, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 7.2.2. Dersom skogshusværet i hovedsak klassifiseres som fritidsbolig, skal det fritaksbehandles.

19.32 Skogsveier

Samtlige kostnader til bygging/påkostning av skogsveier skal fradragsføres løpende, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd. Det er ikke adgang til å aktivere kostnader til nye skogsveier og avskrive disse. Bygges det kombinert skogsvei og vei til hyttefelt, utfartsområde o.l., må veikostnadene fordeles slik at bare skogsveidelen kommer til fradrag. Det er en forutsetning for fradrag for skogbruksdelen at hovedbruken gjelder skogbruket. Om tilskudd til veibygging, se pkt. 19.37.Det gis ikke direkte fradrag for kjøp av andel i en allerede eksisterende skogsbilvei, men kostnadene skal aktiveres som en del av inngangsverdien på skoggrunnen.Om stiftelse av rettighet til bruk av skogsbilvei, se emnet «Rettigheter i fast eiendom», pkt. 3.1.For vei som for en del brukes i skogbruksvirksomheten, men hvor denne bruken utgjør mindre enn halvparten av den totale bruken, kan en forholdsmessig del av kostnader til vedlikehold mv. fradragsføres i skogbruksvirksomheten. Dette gjelder også kostnader til asfaltering av tidligere asfaltert vei. Se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 4.2. Hvis veien er driftsmiddel i annen inntektsgivende aktivitet, må den andelen av vedlikeholdskostnadene som belastes skogbruket, tilbakeføres/inntektsføres i den andre inntektsgivende aktiviteten.

19.33 Snøscooter

Snøscooter som i det vesentligste brukes til transport av skogsvirke, anses som driftsmiddel i virksomhet og aktiveres for avskrivning i saldogruppe d. Dette vil som regel bare gjelde større snøscootere som er hensiktsmessig konstruert for slik transport (ofte med fastmontert vinsj).Brukes slik snøscooter også privat, må kostnadene vedrørende privat kjøring tilbakeføres. Fordelen ved den private bruken kan i praksis beregnes etter en forholdsmessig fordeling av kostnadene.Mindre snøscootere som særlig er konstruert for persontransport, anses i alminnelighet ikke som driftsmiddel i skogbruket. Dersom de i en viss utstrekning skulle bli brukt til transport av skogsvirke, kan det gis fradrag med et skjønnsmessig beløp.

19.34 Studiereiser og kurs

Om studiereiser og kurs, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

19.35 Sykepenger

Sykepenger er skattepliktige, og føres direkte i skattemeldingen. De skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen. Sykepengene skal skattlegges i bostedskommunen selv om de erstatter skogbruksinntekt som skal skattlegges stedbundet.Se for øvrig emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

19.36 Telefon

Om kostnader til telefon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

19.37 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd)

Forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, har bestemmelser om tilskudd til bl.a.
  • skogkultur (§ 4)
  • veibygging (§ 5)
  • ulike miljøtiltak (§ 6)
  • drift med taubane, hest mv (§ 7)
  • utdrift av skogsvirke til bioenergi mv.(§ 8)
Felles for tilskuddene etter denne forskriften er at de skal dekke fradragsberettigede kostnader og/eller kompensere for tapte skattepliktige inntekter. Tilskuddene er skattepliktige i det året de innvilges, og inngår dette året i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen.Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til nærings- og miljøtiltak, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattyter utsette inntektsføringen til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas, se også emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 5. For å kunne utsette inntektsføringen, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringene som skal foretas.

19.38 Tomtesalg

Gevinst ved salg av tomt fra skoggrunn skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14-81 annet ledd. Om behandlingen av gevinst ved salg av tomt i forhold til personinntekt, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.3.3.

19.39 Underskudd

Årets underskudd i skogbruk kan overføres til fradrag i andre inntekter i samme inntektsår, både i skogkommunen og i andre kommuner. For enkeltpersonforetak kan det fra og med inntektsåret 2017 være fradragsført beløp fra tømmerkonto, som skal overføres skattemeldingen til fradrag i annen alminnelig inntekt. Fradragsført beløp fra tømmerkonto må imidlertid korrigeres for eventuelle leieinntekter mv. (etter fradrag for tilhørende kostnader) som ikke skal føres på tømmerkonto, men som skal anses som virksomhetsinntekt i skogbruket, jf. sktl. § 14-81 annet ledd.Om fradragsføring i inntektsåret 2017 og eventuell framføring til senere år av gjennomsnittsoverheng ved overgang fra gjennomsnittsfastsetting til tømmerkonto, se pkt. 2.1.16.For deltakere i selskap med deltakerfastsetting som i medhold av overgangsreglene fortsatt gjennomsnittsfastsetter inntekten for 2017, gjelder fortsatt forbudet mot å framføre udekket underskudd ved gjennomsnittsfastsettingen mot inntekt i senere inntektsår, se overgangsregel 19. desember 2014 nr. 80, jf. sktl. tidligere § 14-6 fjerde ledd. Om overgangsreglene, se pkt. 17. Underskuddet inngår i grunnlaget for eventuell gjennomsnittsfastsetting. Underskudd som selskapsdeltaker eller aksjeselskap har utenom skogbruket, kan føres til fradrag i skogbruksinntekt etter eventuell gjennomsnittsberegning etter overgangsreglene.

19.40 Ungskogforsikring

Ordningen med engangspremie til ungskogforsikring ble opphevet fra 1. juli 2005. Fordeling av resterende fradrag for slik engangsbetalt premie kan videreføres i den utstrekning skogeieren ikke har fradragsført hele premiesummen tidligere år. Det har vært lagt til grunn at slik premie bør fordeles til fradrag over 20 år (kostnadsfordeling). Det er likevel i praksis godtatt at premien fradragsføres over et kortere tidsrom, likevel ikke under fem år. For forsikring tegnet i 2005 og som er fordelt over 20 år, vil siste år med fradragsføring være år 2024.

19.41 Uttak av virke

19.41.1 Virke til eget bruk
Tømmer som uttas til eget bruk, verdsettes vanligvis til antatt salgsverdi på skogens vanlige leveringssted. Verdien reduseres med sparte kostnader sammenlignet med om tømmerkvantumet hadde vært solgt (herunder også spart avvirkningsavgift og eventuelt innsparte kostnader til fremdrift). Verdien økes med ekstra kostnader i forbindelse med kjøring til sagbruk eller til gården, slik at regnskapet skal vise det samme nettoresultatet som om tømmeret hadde vært levert for salg.Uttak av brensel skal settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD fastsetter i takseringsreglene § 3-2-6 beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig.Kostnadene fradragsføres i skogregnskapet på vanlig måte.
19.41.2 Virke gitt bort som gave eller arveforskudd
Hvis det gis bort skogsvirke, skal verdien av dette uttaksbeskattes hos skogeieren, jf. sktl. § 5-2. Verdien av avvirket skogsvirke settes til salgsverdien. Er det gitt bort tømmer på rot, settes verdien til rotverdi.

19.42 Verktøygodtgjørelse

Godtgjørelse på kr 31,50 per time til skogsarbeidere til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader) anses ikke å gi overskudd, jf. takseringsreglene § 1-2-9 (2016).

19.43 Vern av skog

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9-3 sjette ledd, jf. § 9-13 åttende ledd, og emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8. I dette punktet omtales også bestemmelsen i sktl. § 9-13 åttende ledd annet punktum om skattefrihet hos deltaker for utdeling fra selskap med deltakerfastsetting av midler som knytter seg til skogvernerstatning. Om lemping av skatt etter skatteforvaltningsloven § 9-9 for selskapsdeltakere som tidligere år er skattlagt for slik utdeling fra selskapet, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8. Se for øvrig Prop. 130 LS (2016-2017) punkt. 7.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.