Skatte-ABC 2017

Publisert: 13.09.2017

  • Skriv ut


Innhold: U

Utgiftsgodtgjørelse


  • Sktl. § 5-11.
  • FSFIN § 5-11
  • Takseringsreglene

1 Generelt

Utgiftsgodtgjørelser er godtgjørelser som en arbeids- eller oppdragsgiver utbetaler, normalt pengebeløp, til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid/oppdrag eller verv, se sktl. § 5-11 første ledd.Utgiftsgodtgjørelser dekker normalt bare kostnader som er fradragsberettigede, men kan i tillegg inneholde arbeidsvederlag.Utlegg som arbeidstaker har på vegne av arbeidsgiver, og som refunderes av arbeidsgiver på grunnlag av originalbilag, anses som ordinære driftskostnader, og ikke som utgiftsgodtgjørelse.Om naturalytelser, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».Nedenfor behandles de generelle reglene for utgiftsgodtgjørelser. Nærmere om behandlingen av de enkelte typene utgiftsgodtgjørelser, se vedkommende emner.

2 Inntektsbeskatning av mottakeren

2.1 Næringsdrivende

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales til næringsdrivende skal inntektsføres med bruttobeløp i regnskapet når utgiftsgodtgjørelsen gjelder virksomheten eller bruk av virksomhetens driftsmidler mv. til formål utenfor virksomheten, f.eks. bil som er driftsmiddel. Utgiftsgodtgjørelser som ikke vedrører virksomheten eller virksomhetens driftsmidler, behandles på samme måte som utgiftsgodtgjørelser til arbeidstakere, se nedenfor.

2.2 Arbeidstakere o.l.

2.2.1 Generelt
Med utgiftsgodtgjørelse i arbeidsforhold menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag, verv mv., jf. sktl. § 5-11 første ledd.Som utgiftsgodtgjørelse anses bare godtgjørelser som er knyttet opp mot og vurdert i forhold til kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeidet. Andre typer godtgjørelser anses fullt ut som lønn og kan ikke i ettertid splittes opp i en lønnsdel og en utgiftsgodtgjørelsesdel. Dette gjelder selv om arbeidstaker har dekket kostnader i forbindelse med arbeidet. Ofte vil dette være en aktuell problemstilling ved provisjonsavlønning.Utgiftsgodtgjørelser som utbetales lønnstakere o.l. skal enten behandles etter
  • nettometoden, eller
  • bruttometoden,
se sktl. § 5-11 annet ledd og nedenfor. Dette gjelder både ved fastsetting av alminnelig inntekt og personinntekt.Reglene om behandling av utgiftsgodtgjørelse i forhold til arbeidsgiveravgift er annerledes, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag».
2.2.2 Nettometoden
Nettometoden for godtgjørelser innebærer at brutto godtgjørelse sammenholdes med de fradragsberettigede kostnadene som godtgjørelsen er ment å dekke. Bare eventuelt overskudd eller underskudd tas med i skattemeldingen. Eventuelt overskudd behandles som lønn. Eventuelt underskudd inngår i minstefradraget dersom kostnadene er av den art som omfattes av dette, jf. sktl. § 6-30. Den skattemessige behandlingen er uavhengig av om det foreligger trekkplikt etter bestemmelsene om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til folketrygden.Nettometoden brukes på godtgjørelser til dekning av kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeid. Nettometoden brukes også i visse andre tilfeller, f.eks. på godtgjørelser til dekning av pendleres merkostnader ved arbeidsopphold med overnatting utenfor hjemmet. Om når nettometoden kan brukes på andre typer godtgjørelser enn de som etter loven er definert som utgiftsgodtgjørelser, se de øvrige emnene i Skatte-ABC hvor vedkommende type kostnader behandles.Nettometoden kan ikke brukes på utbetalinger som av arbeidsgiveren er klassifisert som lønn.Nettometoden gjelder ikke for utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost og losji ved pendleropphold utenfor hjemmet og besøksreise til hjemmet, dersom skattyter krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved fastsettingen for vedkommende inntektsår, jf. FSFIN § 5-11-1 annet ledd. Godtgjørelsen er da skattepliktig arbeidsinntekt med bruttobeløpet. (Skattyteren får ikke fradrag for kostnadene i tillegg til standardfradraget.) Dette gjelder både for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og for personer med begrenset skatteplikt. Om standardfradrag for øvrig, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 12.2.
2.2.3 Bruttometoden
Bruttometoden for godtgjørelser innebærer at brutto godtgjørelse inntektsføres i skattemeldingen og inngår i grunnlaget for minstefradraget. Skattyteren må kreve fradrag for kostnadene på vanlig måte. Kostnadene inngår i minstefradraget dersom de er av en slik art. Om hvilke kostnader som inngår i minstefradraget, se emnet «Minstefradrag», pkt. 4.Bruttometoden brukes som hovedregel på godtgjørelser til dekning av mottakerens private kostnader eller kostnader som ikke er pådratt i direkte forbindelse med utførelse av arbeidet. Det samme gjelder for refusjon av slike kostnader. Enkelte slike kostnader kan være fradragsberettigede, for eksempel fagforeningskontingent eller reise mellom hjem og arbeidssted. Godtgjørelser som dekker slike kostnader behandles normalt etter bruttometoden, dvs. helt ut som lønn i alle sammenhenger.Om tilfeller der nettometoden likevel kan brukes, se ovenfor.

2.3 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)

2.3.1 Agenthonorar ved spilleroverganger
Om behandling av kjøpende klubbs dekning av agenthonorar ved spillerovergang, se emnet «Idrett», pkt. 4.2.3.
2.3.2 Arbeidsreise, hovedregel
Om behandling av godtgjørelse til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)», pkt. 10.
2.3.3 Besøksreise til hjemmet
Godtgjørelse til dekning av-, eller refusjon av fradragsberettigede kostnader til besøksreise til hjemmet, behandles etter nettometoden. For skattytere som krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved fastsettingen for samme inntektsår, behandles slike ytelser likevel etter bruttometoden.Om hvilke kostnader som kan avregnes mot godtgjørelsen, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».Om besøksreise til hjem i utlandet, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet» og emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 14.4.Om besøksreise ved arbeidsopphold utenfor Norge, se emnet «Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge».
2.3.4 Briller
Godtgjørelse til dekning av kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm, behandles etter nettometoden når behovet for slike briller er godtgjort av lege/optiker.
2.3.5 Doktor-/lisensiatgrad
Om arbeidsgivers dekning av fradragsberettigede kostnader etter sktl. § 6-43 vedrørende doktor- eller lisensiatgrad, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader», pkt. 3.
2.3.6 Flyttegodtgjørelse
Om behandling av flyttegodtgjørelse, se emnet «Flyttekostnader», pkt. 3.
2.3.7 Kontingenter
Når arbeidsgiver dekker arbeidstakers kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon, anses dette normalt som dekning av en privat kostnad. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til deltakelse i kurs mv. i regi av fagforening, se LRD 4. desember 2013 (Gulating) i Utv. 2014/10. Arbeidsgivers dekning av private kostnader skal følge bruttometoden, det vil si at dekningen behandles som lønn i alle sammenhenger. Den ansatte vil bli skattlagt for fordelen, og arbeidsgiver vil få fradrag for kontingenten som vanlig lønnskostnad. Nærmere om dette, se FIN 20. november 2003 i Utv. 2004/80. Unntaksvis kan arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kontingenter være skattefri dersom medlemskapet er pålagt i arbeidsavtale, se FIN 18. juni 2007 i Utv. 2007/1256.
2.3.8 Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid
Det er i sktl. § 5-15 første ledd bokstav a gitt en egen bestemmelse om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon. Kostnadene som dekkes må være tilstrekkelig nært knyttet til utøvelsen av vervet som tillitsvalgt. Kostnader til kurs for tillitsvalgte, herunder reise- og oppholdskostnader og sentrale foreningsaktiviteter som årsmøter og lignende, vil f.eks. omfattes av skattefritaksregelen, se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt. 5.2. Det er ikke et vilkår at arbeidsgiver er forpliktet til å dekke kostnadene etter tariffavtale eller annen overenskomst.
2.3.9 Merkostnader til kost og losji ved å bo utenfor hjemmet
Om behandling av godtgjørelse til dekning av kost og losji ved å bo utenfor hjemmet på grunn av arbeidet, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 11.Om utenlandske arbeidstakere, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet» og emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 12.2.Om arbeidsopphold utenfor Norge, se emnet «Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge».
2.3.10 Privatreiser/yrkesreiser
Om dekning av kostnader til privatreiser, herunder merkostnader som følge av uforutsette omstendigheter, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 4.34.5. Om dekning av kostnader til utvidet opphold ved yrkesreiser, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 4.34.6.
2.3.11 Styreansvarsforsikring
Selskapets dekning av styremedlems forsikringspremie knyttet til erstatningsansvar etter asl./asal. § 17-1, skal behandles etter nettometoden.
2.3.12 Godtgjørelse uten kostnadsfradrag
Mottar en lønnstaker godtgjørelse uten selv å ha kostnader, skal hele godtgjørelsen regnes som overskudd når betingelsene for øvrig foreligger. Dette gjelder f.eks. dersom en lønnstaker som har fri bil fra sin arbeidsgiver, mottar bilgodtgjørelse fra andre.
2.3.13 Utdanningskostnader
Om arbeidsgivers dekning av arbeidstakers utdanningskostnader, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader».Om arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning for arbeidstakers ektefelle og barn, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader», pkt. 10.
2.3.14 Verktøyhold
Når skattyteren har mottatt tariffestet godtgjørelse for verktøyhold, anses denne vanligvis ikke å gi overskudd. Se skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd.

3 Arbeidsgiveravgift

Etter ftrl. § 23-2 tredje ledd skal arbeidsgiveravgift som hovedregel beregnes av utgiftsgodtgjørelser i den utstrekning de er trekkpliktige. Se for øvrig emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.