Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: B

Bil – formue Til oversikt


  • Sktl. § 4-1.

  • Takseringsreglene § 1-1-3 og § 2-1-2.

1 Yrkesbiler som avskrives

Det er med virkning fra og med inntektsåret 2017 innført en rabatt ved verdsettingen av bl.a. driftsmidler som eies av formuesskattepliktige skattytere, se sktl. § 4-17 annet ledd. Rabattordningen vil dermed omfatte biler som er driftsmidler. For inntektsåret 2017 er rabatten fastsatt til 10 %. Rabatten er forutsatt økt til 20% med virkning fra og med inntektsåret 2018, se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4. Fradrag for tilhørende gjeld skal reduseres tilsvarende ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-19. Nærmere om rabattordningen og reduksjonen av tilhørende gjeld, se Nytt for 2017 under emnene «Formue» og «Gjeld».

For yrkesbiler som avskrives, fastsettes formuesverdien normalt til saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Skattyteren kan likevel kreve en lavere verdi lagt til grunn dersom han kan dokumentere at den faktiske verdien av driftsmidlene i saldogruppen er lavere. Er saldoverdien negativ, settes formuesverdien til null. Om hva som regnes som yrkesbiler, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader».

2 Privatbiler som ikke avskrives

2.1 Generelt

For biler som ikke er saldoavskrevet, settes formuesverdien ved utgangen av inntektsåret 2016 etter følgende skala, i prosent av bilens opprinnelige listepris som ny hos hovedimportør, jf. takseringsreglene § 1-1-3. Dette gjelder selv om bilen brukes i inntektsgivende aktivitet. Verdsettingen i tabellen nedenfor tar utgangspunkt i bilens registreringsår som ny. Dette gjelder også om bilen er førstegangsregistrert i utlandet:

År

Verdi

2016

75 %

2015

65 %

2014

55 %

2013

45 %

2012

40 %

2011

30 %

2010

20 %

2001-2009

15 %

1987-2000

kr 1 000

1986 og eldre (veterankjøretøy) verdsettes individuelt til antatt salgsverdi.

Verdien kan settes lavere dersom bilen av spesielle grunner er gått særlig mye ned i verdi.

2.2 Trygdefinansiert bil

Biler finansiert av folketrygden er skilt i to grupper. Gruppe 1 er vanlige personbiler der det ikke er omfattende rådighetsbegrensninger. Gruppe 2 vil være spesialtilpassede biler som har rådighetsinnskrenkninger.

Vanlige personbiler ervervet etter 1. april 2003 (biler i gr. 1), anses som formue for skattyter selv om de er helt eller delvis finansiert gjennom folketrygden. Det gis fradrag for gjeld på vanlig måte.

Bil som eies av skattyter og som

  • det hefter vesentlige rådighetsbegrensninger ved (spesialtilpasset bil, gr. 2), og/eller

  • er ervervet før 1. april 2003 og

  • fullt ut eller delvis er finansiert av folketrygden,

beskattes i praksis ikke som formue for skattyter. Det gis i slike tilfelle ikke fradrag for gjeld knyttet til bilen til NAV i skattyters øvrige formue, se SKD 27. november 1979 i Utv. 1980/71.

2.3 Privatbil som ikke er importert til Norge

Privatbil som skattyter eier i utlandet, og som ikke har vært importert til Norge, verdsettes til antatt salgsverdi i det landet den er registrert. Takseringsreglene § 1-1-3 kan brukes tilsvarende med utgangspunkt i bilens listepris som ny i det landet den er registrert, med mindre skattyter godtgjør at bilen har en lavere verdi.

3 Biler som inngår i varelager

Biler som inngår i varelager formuesbeskattes etter reglene om varelager, se emnet «Varebeholdning». Demonstrasjonsbiler skal normalt behandles som varelager, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.3.2.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.