Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: B

Bil – privat bruk Til oversikt


  • Sktl. § 5-13, § 5-20 tredje ledd, § 6-12 og overgangsregel til § 6-12 annet ledd (endringslov 10. desember 2004 nr. 77).

  • FSFIN § 5-13 og § 6-12.

  • FSSD § 5-13.

  • Takseringsreglene § 1-2-15

1 Nøkkeltall

Inntektstillegg for privat bruk av bil settes for 2016:

  • for biler med beregningsgrunnlag til og med kr 293 200; til 30 % av beregningsgrunnlaget, dvs. inntil kr 87 960.

  • for biler med beregningsgrunnlag over kr 293 200; til kr 87 960 pluss 20 % av beregningsgrunnlaget over kr 293 200.

Beregningsgrunnlaget for standardtillegg for privat bruk av bil settes som hovedregel til

  • 100 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret er 40 000 km eller mindre

  • 75 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret overstiger 40 000 km

  • 50 % av listepris for bil som utelukkende drives med elektrisk kraft (elbil) uavhengig av yrkeskjøringens lengde i inntektsåret. Nærmere om hva som er «elbil», se pkt. 6.2.1.

Beregningsgrunnlagene ovenfor reduseres med 25 % hvis bilen er 3 år eller eldre per 1. januar i inntektsåret.

For varebiler klasse 2 og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg, reduseres beregningsgrunnlaget med 50 %, begrenset til kr 150 000. Fordelen kan alternativt fastsettes etter en kilometersats på kr 3,40, forutsatt at det føres elektronisk kjørebok.

2 Generelt

2.1 Innledning

Fordel ved privat bruk skal fastsettes etter en standardregel basert på et beregningsgrunnlag med utgangspunkt i listepris i Norge som ny på tidspunktet for førstegangsregistrering. Det beløpet som framkommer når listeprisen er multiplisert med de fastsatte prosentsatsene, skal omfatte all fordel ved den private bruken, herunder arbeidsreiser og besøksreiser for pendlere. Om fastsettingen av størrelsen på den private fordelen, se pkt. 6.

2.2 Privat bruk av bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver mv.

Fordel ved privat bruk av bil stilt til disposisjon i arbeidsforhold, skal fastsettes enten etter en standardregel eller etter en individuell verdsetting, se nedenfor. Slikt tillegg skal gjøres uavhengig av om det er arbeidsgiver, sponsor, idrettslag, aksjeselskap o.l. som stiller bilen til disposisjon. Det er ikke noe krav at eieren får fradrag for bilkostnadene.

2.3 Eiers/leasers private bruk

Krever eier/leaser mv. av bil fradrag for de faktiske kostnadene for bruk av bil etter reglene for yrkesbil, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader», og han bruker den til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise, skal de fradragsberettigede kostnadene reduseres med den beregnede verdien av fordelen ved den private bruken. Verdien av den private bruken fastsettes enten etter standardregelen eller etter en individuell verdsetting, se nedenfor. I praksis gjennomføres dette ved et tillegg i inntekten.

Om begrensning i tilbakeføring av fordel for personer som blir regnskapsbehandlet for bilen, se pkt. 7.

2.4 Deltakers private bruk av bil tilhørende selskap med deltakerfastsetting

Disponerer en deltaker bil som tilhører et selskap med deltakerfastsetting, skal fordel ved privat bruk inntektsføres hos selskapet. Den private fordelen fastsettes etter en standardregel eller etter en individuell verdsetting, se nedenfor. Bestemmelsen om begrensning av tilbakeføring for privat bruk for personer som regnskapsbehandles for bilen, gjelder også i de tilfellene hvor deltaker i selskap med deltakerfastsetting disponerer bil tilhørende selskapet, se pkt. 7.

Hvis selskapet behandler fordelen som arbeidsgodtgjørelse, skal fordelen skattlegges som personinntekt hos deltakeren. Hvis fordelen ikke behandles som arbeidsgodtgjørelse, skal den deltakeren som disponerer bilen tilordnes fordelen som utdeling etter sktl. § 10-42.

3 Hvilke biler som omfattes av standardregelen for privat bruk

3.1 Hovedregel

Standardregelen for fastsetting av fordel ved privat bruk gjelder både for arbeidstakers bruk av arbeidsgivers bil og bruk av egen yrkesbil, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader».

Reglene for fastsetting av fordel ved privat bruk gjelder i utgangspunktet for alle biltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privat bruk, jf. FSFIN § 5-13-1 første ledd. Dette omfatter personbiler, varebiler, kombinerte biler, bobiler, busser, lastebiler mv. For elbiler gjelder særlige regler, se pkt. 6.2.1.

3.2 Unntak, lastebiler, busser, biler med forbud mot privat bruk mv.

Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv om de brukes privat, jf. FSFIN § 5-13-1 annet ledd bokstav a-c

  • lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer

  • busser registrert for mer enn 15 passasjerer

  • biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted, (se f.eks. kgl. res. av 11. desember 1981 «Alminnelige bestemmelser om bruk av statens motorvogner» som er tatt inn i Statens personalhåndbok). Dette vil omfatte alle statens motorvogner med mindre vedkommende institusjon i helt spesielle tilfelle har gitt dispensasjon. Statsaksjeselskapene og statsforetakene er ikke omfattet av kgl. res. 11. desember 1981

  • biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise. Det forutsettes at bilen ikke brukes privat utover arbeidsreise. (Brukes bilen til annen privatkjøring, herunder besøksreiser, skal brukeren likevel beskattes etter standardregelen, se pkt. 6.)

Brukeren skal i disse tilfellene fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreiser samt for annen faktisk privatkjøring, se pkt. 8.1.

Om hva som anses som kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

3.3 Særregel for varebil klasse 2 og lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg

Fordel ved privat bruk av varebiler klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift 19. mars 2001 om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6, fastsettes etter reglene i FSFIN § 5-13-1 fjerde og femte ledd. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.

Etter FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd kan fordelen fastsettes enten ved

  • ordinær sjablongmetode, men med et særskilt bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på 50 %, begrenset til kr. 150 000, eller

  • individuelt etter kilometersats på kr 3,40 for privat kjøring, med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok.

Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsettelse for hele inntektsåret. Det er ikke anledning til å kombinere sjablongmodell og individuell verdsettelse for samme bil innenfor inntektsåret.

Om fastsettingen av privat fordel i slike tilfeller, se nærmere pkt. 8.2.

4 Hvilke persongrupper som omfattes av standardregelen for privat bruk

4.1 Persongrupper som omfattes

Standardregelen for fastsetting av fordel ved privat bruk av bil omfatter

  • skattytere som regnskapsbehandles for bruk av bil i yrket, herunder egen virksomhet

  • deltakere som bruker bil som blir regnskapsbehandlet og som tilhører et selskap med deltakerfastsetting, og

  • arbeidstakere (ikke næringsdrivende) som bruker bil privat og bilen er stilt til disposisjon av/gjennom arbeidsgiver.

Reglene gjelder selv om en ansatt er hovedaksjonær i det selskapet han arbeider i, forutsatt at ansettelsesforholdet (og ikke bare aksjonærforholdet) gir en rimelig grunn til bilholdet.

4.2 Persongrupper som ikke omfattes av standardregelen

Det kan forekomme at andre skattytere enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet, men hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne anses som utbytte. Videre kan det gjelde pensjonister som får benytte tidligere arbeidsgivers bil etter at arbeidsforholdet er opphørt. Om fastsettingen av privat fordel i slike tilfeller, se pkt. 8.3.

5 Krav til den private bruken

5.1 Generelt

Standardregelen for beregning av fordel ved privat bruk skal bare nyttes såfremt skattyter faktisk har brukt bilen til privatkjøring i løpet av inntektsåret.

Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til hjemmet.

Skattyteren skal derfor som hovedregel ha standardtillegget dersom han bruker bilen mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) selv om han ikke bruker bilen til annen privatkjøring. Om unntak, se pkt. 3.2.

Dersom arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted ville vært skattefri etter FSFIN § 5-15-6 femte ledd pga. ekstraordinære forhold i arbeidet, vil bruk av arbeidsgivers bil ikke utløse fordelsbeskatning etter standardregelen. Om hva som anses som ekstraordinære forhold, se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)», pkt. 10.2.

Om når reise mellom hjem og arbeidssted ikke anses som privatkjøring, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

5.2 Arbeidsgivers bil – sporadisk bruk

Sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil skal ikke utløse fordelsbeskatning for skattyter, jf. FSFIN § 5-13-2 første ledd. Den private bruken anses som sporadisk når

  • bruken ikke overstiger 10 kalenderdager per år, og

  • samlet privat årlig kjørelengde ikke overstiger 1 000 kilometer.

Begge vilkår må være oppfylt for at bruken skal anses som sporadisk. Om ett av vilkårene ikke er oppfylt utløses fordelsbeskatning på vanlig måte.

Ved anvendelse av grensen på 10 dager vil det avgjørende være antall påbegynte døgn skattyter har brukt bilen. Har skattyter lånt bilen, anses den å være brukt også dager der den står parkert. Om skattyter f.eks. låner bilen i 11 dager for å reise på hyttetur, vil grensen på 10 dager være overskridet selv om bilen har stått parkert ved hytta mesteparten av tiden.

Om tilfeller hvor bilen bare har vært til disposisjon en del av året, se pkt. 6.8.

5.3 Egen yrkesbil

For skattyter som disponerer egen yrkesbil må det legges til grunn at adgangen til bruk alltid er mer enn sporadisk. Det vil i praksis likevel måtte godtas at det unnlates tilbakeføring ved helt sporadisk faktisk bruk.

5.4 Vurdering av påstand om ikke-bruk privat

Ved uenighet mellom skattyter og skattekontoret om hvorvidt en bil er brukt privat eller ikke, må skattekontoret foreta en fri bevisvurdering av alle foreliggende opplysninger i saken og legge det mest sannsynlige faktum til grunn, se Prop. 38 LS (2015-2016) pkt. 18.6.3. Ved vurderingen av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, vil bl.a. følgende momenter være av betydning

  • hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)

  • antall førerkort i familien

  • type og antall andre biler til disposisjon

  • privatbilen(e)s stand og kjørt distanse

  • yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp mot den typen virksomhet hvor bilen brukes

  • familiesammensetning

  • privatboligens beliggenhet

  • yrkesbilens egnethet til privatkjøring.

En riktig ført kjørebok som redegjør for den totalt utkjørte distanse i løpet av året, og som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt.

Det kan ikke legges stor vekt på utsagn fra/avtale med f.eks. arbeidsgiver om at skattyteren ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat, med mindre arbeidsgiveren har hatt tilfredsstillende kontroll med at den faktisk ikke er brukt privat.

Det er ikke avgjørende at skattyteren selv ikke har førerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. at skattyters nærstående har benyttet bilen. Det er heller ikke avgjørende at skattyteren har annen bil til disposisjon privat. Heller ikke kan det tillegges avgjørende vekt at det oppbevares verktøy eller lignende i bilen.

6 Fastsetting av den private fordelen etter standardregelen

6.1 Generelt

Standardfordelen for privat bruk fastsettes ved

  • først å fastslå beregningsgrunnlaget for standardfordelen og

  • deretter multiplisere dette grunnlaget med de fastsatte prosentsatsene.

6.2 Beregningsgrunnlag

6.2.1 Generelt

Beregningsgrunnlaget for standardtillegg for privat bruk av bil settes som hovedregel til

  • 100 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i løpet av året er 40 000 km eller mindre, jf. sktl. § 5-13 første ledd

  • 75 % av listepris som ny når det kan dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i året, jf. FSFIN § 5-13-5 første ledd første punktum

  • 50 % av listepris for elbiler uavhengig av yrkeskjøringens lengde i året, jf. FSFIN § 5-13-5 første ledd annet punktum. Som elbil regnes motorvogn som bare bruker elektrisk kraft som framdrift, herunder bil hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller som nevnt i Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i. Som elbil regnes ikke bil hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av forbrenningsmotor (hybridbil).

  • Nærmere om listepris, se pkt. 9.

Beregningsgrunnlagene ovenfor skal reduseres med 25 % hvis bilen er 3 år eller eldre per 1. januar i inntektsåret, se sktl. § 5-13 første ledd tredje punktum og FSFIN § 5-13-5 første ledd annet punktum.

Er bilen importert brukt fra utlandet, er det tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet som er avgjørende.

For biler som er eldre enn tre år og som omfattes av FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd (varebiler klasse 2 og lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg), skal listeprisen reduseres med 25 % (fradrag for alder) før beregning av bunnfradraget. Se pkt. 8.2.

Hvis det er gjort reduksjon i grunnlaget på 50 % for el-biler, gis det ikke i tillegg bunnfradrag etter § 5-13-1 fjerde ledd. Se for øvrig pkt. 8.2.

6.2.2 Nærmere om reduksjon av beregningsgrunnlaget ved yrkeskjøring over 40 000 km

Hvis det kan dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, skal bilen verdsettes til 75 prosent av bilens listepris som ny.

Varebiler klasse 2 og lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, som oppfyller vilkårene for bunnfradrag i FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd, gis ikke reduksjon i beregningsgrunnlaget for yrkeskjøring over 40 000 km. Se for øvrig pkt. 8.2.

Det er skattyterens samlede kjøring i yrket med den/de bilene som han fordelsbeskattes for, som skal legges til grunn for 40 000-kilometersgrensen. Dette gjelder selv om skattyteren har brukt flere biler. Yrkeskjøringen for ektefeller skal ikke legges sammen.

Reduksjon av beregningsgrunnlaget til 75 % av listeprisen skal ikke foretas for år hvor yrkeskjøringen er kortere enn 40 000 km, uansett årsaken til den reduserte kjøringen. Redusert beregningsgrunnlag kan f.eks. ikke brukes et år yrkesbruken blir under 40 000 km fordi bilordningen starter/opphører.

Skattyteren må kunne godtgjøre at yrkesbruken er over 40 000 km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok.

6.2.3 Kombinasjon av høy årlig kjørelengde og bil eldre enn 3 år

For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, dvs. registrert første gang i 2012 eller tidligere og som kjøres over 40 000 km i yrket i året, blir grunnlaget 56,25 % (75 % x 75 %) av listeprisen.

Eksempel

En bil er førstegangsregistrert i 2012 (eldre enn 3 år) og hadde da en listepris på kr 580 000. Bilen kjøres årlig over 40 000 km i yrket.

Fordel for privat bruk etter hovedregelen beregnes da slik:

Beregningsgrunnlaget er 580 000 x 75 % (kjøres over 40 000 km i yrket i året) x 75 % (eldre enn 3 år),= kr 326 250.

Privat fordel i 2016 beregnes til

  kr 87 960 (kr 293 200 x 30 %)

+ kr 6 610 (20 % av (kr 326 250 minus kr 293 200))

= kr 94 570

6.2.4 Elbil eldre enn 3 år

For elbiler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, dvs. registrert første gang i 2012 eller tidligere, blir grunnlaget 37,5 % (50 % x 75 %) av listeprisen.

6.2.5 Særlige tilfeller hvor listeprisen ikke tilsvarer bruksverdi privat

I særlige tilfeller hvor standardfordelen basert på listepris ved førstegangsregistrering klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. FSFIN § 5-13-5 annet ledd.

Særregelen kan komme til anvendelse når listeprisen ved bruk av standardregelen vil gi grunnlag for en for høy beregnet fordel. Det samme gjelder ved for lav beregnet fordel. Denne bestemmelsen skal bare brukes hvor avviket er betydelig.

Særregelen kan bl.a. være aktuell for bil registrert som lastebil med en vekt fra 3 500 kg inntil 7 500 kg og enkelte større eller spesialinnredede varevogner (for høy beregnet fordel basert på listepris). Særregelen er også aktuell dersom det er foretatt svært omfattende ombygging eller restaurering av bilen som fører til at markedsverdien langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering (for lav beregnet fordel basert på listepris). Videre kan særregelen tenkes anvendt for veteranbiler med en markedsverdi som langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering.

Når vilkårene for å anvende særregelen er oppfylt fordi standardfordelen basert på listepris blir for høy, og firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessige fastsatte fordelen settes til minimum kr 52 000, se takseringsreglene § 1-2-15 tredje ledd.

I de tilfellene hvor standardfordelen basert på listepris ved førstegangsregistrering blir for lav (for eksempel ved svært omfattende ombygging eller restaurering), kan man ved fastsettingen av fordelen benytte en hjelpestørrelse i form av en korrigert listepris som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) etter standardregelen, se takseringsreglene § 1-2-15 fjerde ledd. Markedsverdi vil i disse tilfellene normalt kunne anvendes som korrigert listepris.

6.3 Fastsetting av standardfordelen

Inntektstillegget fastsettes til 30 % av bilens listepris som ny inntil kr. 293 200 og til 20 % av overskytende listepris, jf. sktl. § 5-13 første ledd og FSSD § 5-13-1. Inntektstillegget for 2016 blir da for biler med listepris som ny

  • inntil kr. 293 200, 30 % av beregningsgrunnlaget og

  • over kr 293 200, kr 87 960 (dvs. 30 % av kr 293 200) tillagt 20 % av beregningsgrunnlaget over kr. 293 200.

Om beregningsgrunnlaget, se pkt. 6.2. Om fastsettelse av beregningsgrunnlaget for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, se pkt. 8.2.1.

Standardregelen for fastsetting av fordelen brukes enten skattyter eier/leaser en regnskapsbehandlet yrkesbil, er deltaker i selskap med deltakerfastsetting, eller får bilen stilt til disposisjon av arbeidsgiver.

6.4 Brukshindring

Så lenge bilen er yrkesbil for brukeren eller er stilt til disposisjon fra arbeidsgiver, skal standardfordelen ikke avkortes fordi skattyteren av individuelle grunner har vært forhindret fra å kjøre bil privat i løpet av året, f.eks. fordi han har vært syk, vært på ferie, vært på tjenestereise, har avtjent militærtjeneste eller fått inndratt førerkortet, jf. FSFIN § 5-13-6 tredje ledd.

Brukshindring som knytter seg til forhold ved bilen, f.eks. ved service og reparasjon på verksted, skal heller ikke redusere standardfordelen, jf. FSFIN § 5-13-6 annet ledd.

6.5 Bytte av bil i året

Byttes bil som brukes privat i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal standardfordelen beregnes etter listepris for hver av bilene ut fra hele kalendermåneder, jf. FSFIN § 5-13-7 annet ledd.

For den kalendermåneden bilbyttet skjer, skal fordelen bare beregnes på grunnlag av listeprisen for en av bilene som om skattyteren har disponert denne bilen hele måneden. Dette gjelder

  • ved bruk av arbeidsgivers bil; den bilen som disponeres på vanlig tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned eller

  • i alle andre tilfeller; den av bilene med høyest listepris f.eks. når skattyter regnskapsbehandles for den bilen han bruker privat.

6.6 Flere biler til disposisjon samtidig

Standardregelen om fastsetting av fordel ved bruk av bil gjelder for hver bil som skattyteren har til privat disposisjon samtidig, såfremt han bruker bilene privat. Om vekselbruk av flere biler, se nedenfor.

6.7 Flere bruker samme bil

Bytter flere skattytere på å disponere en bil til privat bruk, og de ikke har noen annen firmabilordning utenom dette, skal standardfordelen beregnes forholdsmessig for hver skattyter etter varigheten av den enkeltes disponering. Slik vekselbruk kan for eksempel være aktuelt ved vaktordninger utenfor ordinær arbeidstid. Fordelsbeskatning skal foretas selv om vedkommende i vaktperioden må ha med seg bilen med nødvendig utstyr til enhver tid av hensyn til tidsmomentet ved eventuell utrykning. Det skal ses bort fra perioder hvor bilen eventuelt har stått udisponert.

6.8 Bil til disposisjon en del av året

Har skattyteren bare hatt bil til disposisjon til privat bruk en del av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres for det antall hele og påbegynte kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilen har vært til disposisjon, jf. FSFIN § 5-13-6 første ledd.

Om brukshindring i tidsrom hvor skattyteren disponerer en yrkesbil/har bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver, se pkt. 6.4.

Er det eieren som bruker bilen privat, vil forholdsmessig beskatning f.eks. være aktuelt dersom bilen blir yrkesbil eller opphører å være yrkesbil i løpet av inntektsåret.

Er bilen stilt til disposisjon for andre enn eieren, vil slik forholdsmessig fordelsbeskatning f.eks. være aktuelt dersom bilordningen er innført i løpet av inntektsåret. Videre kan det forekomme at bilordningen opphører f.eks. fordi skattyteren slutter hos vedkommende arbeidsgiver.

6.9 Vekselbruk av flere biler

Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, beregnes standardfordelen ut fra gjennomsnittet av beregningsgrunnlagene for de bilene som den ansatte har tilgang til. I praksis er det arbeidsgiveren som må ta stilling til dette ved trekkberegningen for hver lønnsperiode.

6.10 Betaling for privat bruk

Verdien av fordelen ved privat bruk av bil skal ikke reduseres selv om brukeren helt eller delvis dekker kostnadene som påløper ved bilholdet, jf. sktl. § 5-13 første ledd tredje punktum. Dette gjelder for eksempel ved at han

  • betaler eieren/leaseren av bilen for den private bruken

  • dekker noen av de faktiske kostnadene til bruken privat, f.eks. betaler drivstoff på ferieturer uten å få kostnadene refundert og/eller

  • betaler en del av bilens kostpris, f.eks. ekstrautstyr eller prisforskjellen mellom en sedan og stasjonsvogn.

Verdien av fordelen skal ikke reduseres i tilfeller hvor arbeidsgiveren leier (leaser) en bil og fremleier denne til brukeren, og brukeren dekker alle kostnader som påløper ved bilholdet, herunder arbeidsgiverens kostnader til leie (leasing) av bilen, se FIN 4. november 1998 i Utv. 99/208 og URD 16. desember 1998 (Nedre Romerike herredsrett) i Utv. 1999/120 (Retten la imidlertid til grunn at mottatt bilgodtgjørelse etter statlig regulativ ikke skulle skattlegges da brukeren i realiteten dekket alle kostnadene ved bilholdet).

6.11 Bil eid i sameie med arbeidsgiver

Er bilen eid i et reelt sameie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og den brukes av arbeidstaker privat, skal fordelen ved privat bruk beregnes med utgangspunkt i standardregelen. Bare den forholdsmessige delen av den beregnede standardfordelen som faller på arbeidsgivers eierandel skal tillegges arbeidstakeren som inntekt, se FIN 8. mars 1991 i Utv. 1991/238. Forutsetningen er at de totale kostnadene vedrørende bilen er utredet av eierne i forhold til eierandelene.

7 Begrensning av fordelen for personer som regnskapsbehandles for bil

Skattytere som regnskapsbehandles for yrkesbil skal i utgangspunktet beregne fordel ved privat bruk av yrkesbilen etter standardregelen, se ovenfor. Den beregnede fordelen tillegges inntekten (tilbakeføring). Tillegget/tilbakeføringen for den private bruken av bilen kan imidlertid ikke settes høyere enn 75 % av de samlede kostnadene ved bilholdet, jf. sktl. § 6-12 annet ledd.

I samlede kostnader ved bilholdet inngår

  • faktiske driftskostnader, f.eks. årsavgift, drivstoff, forsikring, verkstedkostnader mv. tillagt

  • verdiforringelse, eventuelt leasingleie, se nedenfor.

Eier skattyteren bilen selv, fastsettes verdiforringelsen ved denne beregningen ut fra 17 % årlige stipulerte saldoavskrivninger fra og med det inntektsåret bilen ble registrert første gang, se sktl. § 6-12 annet ledd annet punktum. Det opprinnelige saldogrunnlaget er bilens listepris på tidspunktet for førstegangsregistrering.

Dette gjelder også biler førstegangsregistrert før 1. januar 2005, uavhengig av om bilen er ervervet før eller etter denne datoen, jf. overgangsregel til sktl. § 6-12 (endringslov 10. desember 2004 nr. 77).

Faktiske fradragsførte saldoavskrivninger er ikke relevante i denne sammenhengen.

Leaser/leier skattyteren bilen, skal leien regnes med i de samlede kostnadene i stedet for tillegget for verdiforringelse.

Eksempel

Fordelen som skal tilbakeføres for privat bruk etter standardregelen, er beregnet til kr 75 000. De samlede bilkostnadene er kr 80 000 inklusiv leasingleie/verdiforringelse. Maksimal fordel for privat bruk er 75 % av de samlede kostnadene, dvs. kr 60 000 (80 000 x 75 %). Fordi den beregnede fordelen for privat bruk etter standardregelen er større enn 75 % av de samlede kostnadene, skal tilbakeføringen reduseres til 75 % av kostnadene, dvs. kr 60 000.

Har skattyter eid eller leid/leaset yrkesbil i flere måneder enn antall måneder han etter reglene skal gis tillegg for privatkjøring, avkortes samlede kostnader forholdsmessig etter antall dager, jf. FSFIN § 6-12-1 første ledd bokstav d. Dette vil være spesielt aktuelt hvis en annen person, f.eks. en ansatt, har disponert og blitt fordelsbeskattet for bilen i løpet av året.

Dersom skattyter anskaffer, realiserer eller lar seg uttaksbeskatte for yrkesbil i inntektsåret, skal alle de faktiske kostnadene i den perioden bilen regnskapsbehandles inngå i de samlede kostnadene, herunder eventuell leasingleie. Eventuell beregnet verdiforringelse (beregnet saldoavskrivning på 17 %), avkortes forholdsmessig etter antall dager (365-deler).

Eksempel

Skattyter anskaffer en bruktbil 1. april i år 2. Bilens listepris som ny ved førstegangsregistrering 1. juli år 1 var kr 300 000.

Verdiforringelse:

Beregningsgrunnlaget for verdiforringelse i år 2 = kr 300 000 – 17 % = kr 249 000

Verdiforringelse hele år 2 = kr 249 000 x 17 % = kr 42 330

Verdiforringelse fra 1. april til 31. des. år 2 = kr 42 330 x 275/365 = kr 31 892

Utgjør løpende driftsutgifter fra 1. april til 31. desember kr 40 000, vil maksimal tilbakeføring for privat fordel i år 2 etter 75 % -regelen bli:

Samlede kostnader år 2 = kr 31 892 + kr 40 000 = kr 71 892

Maksimal privat fordel år 2 = kr 71 892 x 75 % = kr 53 919

Beregningsgrunnlaget for verdiforringelse i år 3:

kr 249 000 – kr 42 330 = kr 206 670

8 Fastsetting av privat fordel hvor bruken ikke omfattes av standardregelen

8.1 Biler som er unntatt fra standardregelen

For biler som etter FSFIN § 5-13-1 annet ledd ikke faller inn under standardregelen, for eksempel lastebiler over 7 500 kg eller busser med mer enn 15 passasjerplasser, fastsettes fordelen på grunnlag av faktisk bruk, se FSFIN § 5-13-1 tredje ledd. For slike biler fastsettes fordelen etter en kilometersats på kr 3,40 for faktisk privatkjøring, se takseringsreglene § 1-2-15 . Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 kilometer. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 kilometer til sammen i året, brukes en sats på kr 1,50 for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

8.2 Fastsetting av fordel for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg

Etter FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd kan den skattemessige fordelen ved privat bruk av varebiler klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg fastsettes enten etter

  • ordinær sjablongmetode, men med et særskilt bunnfradrag, se pkt. 8.2.1, eller etter

  • kilometersats for privat bruk, med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok, se pkt. 8.2.2.

Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsettelse for hele inntektsåret. Det er ikke anledning til å kombinere sjablongmodell og individuell verdsettelse for samme bil.

8.2.1 Sjablongmetode med særskilt bunnfradrag

Ved bruk av sjablongmetode gis det et særskilt bunnfradrag som skal kompensere for at varebiler klasse 2 og lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk.

Bunnfradraget innebærer at beregningsgrunnlaget reduseres med 50 %, begrenset oppad til kr 150 000. For yrkesbiler som er eldre enn tre år settes grunnlaget til 75 % av listepris før beregning av bunnfradraget. For elbiler hvor det er gjort reduksjon i grunnlaget på 50 %, gis det ikke bunnfradrag. Det gis ikke reduksjon for yrkeskjøring over 40 000 km i tillegg til bunnfradraget.

Eksempel 1:

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og en velger ordningen med sjablongbeskatning med bunnfradrag. Bilen har en listepris på kr 350 000. Bilen er ny, så det skal ikke gjøres fradrag for bilens alder. Det skal beregnes et bunnfradrag på 50 % av listeprisen, men maks kr 150 000. Fordelen beregnes slik:

Beregningsgrunnlag:

Kr 350 000 (listepris) – kr 150 000 (bunnfradrag) = kr 200 000

Skattepliktig fordel:Kr 200 000 kr x 30 % = kr 60 000

Den skattepliktige fordelen blir altså kr 60 000.

Eksempel 2:

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og en velger ordningen med sjablongbeskatning med bunnfradrag. Bilen har en listepris som ny på 400 000 kr. Bilen er registrert første gang 11.11.2011, og det skal derfor gjøres en reduksjon i listepris for biler som er eldre enn tre år. Det skal i tillegg beregnes et bunnfradrag på 50 % av beregningsgrunnlaget, men maks kr 150 000. Fordelen beregnes slik:

Beregningsgrunnlag:

Kr 400 000 (listepris) x 75 % (reduksjon for alder) = 300 000 kr

Kr 300 000 – kr 150 000 (bunnfradrag) = kr 150 000

Skattepliktig fordel:150 000 kr x 30 % = 45 000 kr

Den skattepliktige fordelen blir altså kr 45 000.

8.2.2 Kilometersats for privat bruk med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok

Verdsettelse av privat fordel ved bruk av varebiler klasse 2 eller lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg kan også baseres på faktisk bruk, nærmere bestemt etter en fast kilometersats på kr 3,40 uansett kjørelengde.

Fastsettelse basert på kilometersats forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. Den elektroniske kjøreboken må administreres av arbeidsgiver, og metoden med individuell fastsettelse (kilometersats) må være lagt til grunn ved beregning av forskuddstrekk mv.

Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring, slik at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat.

Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats etter denne bestemmelsen gjelder for all privatkjøring, ikke bare reiser til og fra jobb.

Eksempel:

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og en velger ordningen med kilometersats dokumentert ved elektronisk kjørebok. Den elektroniske kjøreboken viser at arbeidstaker i løpet av året har kjørt 5 000 km som ikke er yrkeskjøring. Dette inkluderer all privat kjøring, også kjøring mellom hjemmet og fast arbeidssted. Fordelen blir fastsatt slik:

5 000 km x kr 3,40 = kr 17 000.

Den skattepliktige fordelen utgjør altså kr 17 000.

8.3 Personer som ikke inngår i personkretsen standardregelen gjelder for

Det forekommer at andre skattytere enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet, hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne anses som utbytte. Videre kan det gjelde pensjonister som får benytte tidligere arbeidsgivers bil etter at arbeidsforholdet er opphørt. Det skal da foretas en individuell verdsetting i samsvar med sktl. § 5-3 («omsetningsverdi») basert på faktisk privat bruk. I disse tilfellene kan de standardiserte reglene anvendes så langt de passer.

Under forutsetning av at bilen brukes hele året, kan fordelen beregnes ved å ta utgangspunkt i bilens listepris og multiplisere denne med prosentsatsene i henhold til standardregelen, se pkt. 6.3. Resultatet divideres med en gjennomsnittlig normalkjørelengde på 15 000 km, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 2.3.4 tabell 2.3 note 2. Det fremkommer da en fordel per kilometer som skal multipliseres med det faktiske antall kilometer bilen er benyttet til privat bruk i løpet av inntektsåret. Denne beregningsmetoden kan benyttes med mindre en annen metode gir bedre uttrykk for «omsetningsverdi», jf. sktl. § 5-3.

9 Listepris

9.1 Generelt

Bilens listepris som ny settes til hovedimportørens listepris for vedkommende bilmodell inkl. merverdiavgift og vrakpant, ekskl. frakt- og registreringsomkostninger, levert importsted på tidspunktet for førstegangsregistrering hos Statens vegvesens trafikkstasjon. Om tilleggsutstyr, se nedenfor. Listeprisen som skal brukes som grunnlag for fastsetting av standardfordelen, påvirkes ikke av at bilens kostpris er lavere enn listeprisen, f.eks. fordi det er gitt rabatter eller er gitt refusjon av avgifter ved kjøp av bil til bruk som drosje. Listeprisen påvirkes heller ikke av at bilprisene senere har gått ned, f.eks. som følge av avgiftsreduksjoner. Om de særlige reglene når listepris ved førstegangsregistrering ikke står i forhold til fordel ved den private bruken, se pkt. 6.2.5.

Dersom en bilmodell selges til en særskilt pris («kampanjepris» e.l.) vil denne prisen bare kunne brukes som listepris dersom prisen er lagt til grunn som listepris av Opplysningsrådet for Veitrafikken på tidspunktet for førstegangsregistrering.

Reglene om listepris ved førstegangsregistrering, gjelder også om bilen er kjøpt brukt. Er bilen kjøpt brukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet.

Har skattyter selv importert bilen som ny fra utlandet, skal listeprisen i Norge for samme bilmodell brukes.

For bilmodeller som ikke har listepris i Norge, må det skjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt i pris for tilsvarende bilmodell i Norge.

Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertid ikke når skattyteren oppholder seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Flytter skattyter til Norge og tar med seg bilen, skal listepris som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet brukes.

Kan skattyteren ikke dokumentere opprinnelig listepris som ny, må den fastsettes ved skjønn.

Omregistreres en varebil til personbil, skal en bruke listepris for tilsvarende personbil da bilen ble registrert første gang. Er denne listeprisen ikke kjent, må det gjøres et tillegg for det som normalt utgjør differansen i listepris mellom varebil og personbil for tilsvarende biltyper på tidspunktet for førstegangsregistrering.

Listeprisen skal ikke reduseres selv om bilen er utstyrt med reklame.

Det tas ikke hensyn til at skattyteren eventuelt ville ha valgt en rimeligere bil om han skulle bekoste privat bilhold selv. Når en dyrere firmabil faktisk disponeres og brukes privat, må skattleggingen uten videre bygge på det. Dette gjelder for eksempel eksklusive biler som disponeres av bilselgere.

9.2 Tilleggsutstyr

Bilens listepris ved førstegangsregistrering skal tillegges hovedimportørs listepris for ekstrautstyr ved beregning av standardfordelen. Har ikke hovedimportør listepris for ekstrautstyret, typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til en bilmodell og som ikke er fabrikkmontert, benyttes faktisk anskaffelsespris.

Ekstrautstyr som skal medregnes, kan f.eks. være vinterhjul, radio/musikkanlegg, navigasjonsutstyr, lasteholdere, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon mv.

For biler med spesialinnredning/ekstrautstyr som utelukkende har verdi for yrkesbruken, skal (liste-) prisen for dette utstyret holdes utenom ved valg av fordelssats. Som slikt ekstrautstyr regnes f.eks. alarm i arbeidsgivers bil.

Blir det på et senere tidspunkt kjøpt ekstrautstyr til bilen som ville påvirket listepris om utstyret hadde blitt kjøpt samtidig med bilen, skal slikt utstyr tillegges bilens listepris og dermed inngå i grunnlaget for beregning av standardfordelen fra og med den måneden ekstrautstyret ble anskaffet.

10 Hva tillegget for fordel ved privat bruk av bil omfatter

10.1 Generelt

Beløpet som framkommer etter standardregelen (prosentberegningen) ovenfor, omfatter all privat bruk av bilen. Det fastsettes således ikke særskilt tillegg for arbeids- og besøksreiser. Skattyter har likevel rett til avstandsfradrag for arbeidsreiser og besøksreiser etter de vanlige reglene selv om han benytter bilen til slike reiser, se emnene «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet» og «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)». Dette gjelder selv om avstandsfradraget overstiger tillegget for privat bruk.

10.2 Trafikkbøter mv.

Dersom arbeidsgiver dekker ikke-fradragsberettigede trafikkbøter mv., skal dette ikke inngå i fordelsberegningen, men behandles som lønn til den ansatte. Om fradragsrett for trafikkbøter mv., se emnet «Bot, gebyr mv.».

10.3 Kostnader pådratt under privatkjøring

10.3.1 Generelt

Tillegget for privat bruk av bil omfatter alle bilkostnader pådratt i forbindelse med privatkjøring. Dette gjelder for eksempel kostnader til drivstoff, til reparasjoner, assistanse ved havari etc. Det har ingen betydning om det er skattyter selv, hans ektefelle, barn eller andre som har pådratt kostnaden.

10.3.2 Kostnader til ferge, bompenger, piggdekkavgift, parkeringsavgift mv.

Kostnader som ikke anses som bilkostnader, f.eks. kostnader til ferge, bompenger, piggdekkavgift og parkeringsavgift, inngår ikke i tillegget. Dekker arbeidsgiveren slike kostnader i forbindelse med den private bruken, herunder ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), skal kostnadsdekningen behandles som ordinær lønn. Dette gjelder også når kostnaden dekkes ved klippekort. Det samme gjelder abonnement/månedskort/årskort o.l. såfremt dette er kjøpt/tegnet hovedsakelig av hensyn til den private bruken. Er abonnementet/kortet hovedsakelig anskaffet til yrkesbruk, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».

11 Opplysningsplikt og innrapportering

11.1 Eiers private bruk

For skattytere som eier/leaser yrkesbil, skal fordelen ved den private bruken beregnet etter standardregelen, eventuelt begrenset etter begrensningsregelen, tas med i skattemeldingen, eventuelt næringsoppgaven.

11.2 Bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver

Fordel ved fri bil etter standardregelen er i arbeidsforhold trekk- og arbeidsgiveravgiftspliktig. Arbeidsgiver beregner selv fordelen og innrapporterer denne. Bilens listepris ved førstegangsregistrering med tillegg for ekstrautstyr inklusive avgifter og bilens registreringsnummer, skal være oppgitt sammen med opplysninger om i hvilket tidsrom arbeidstakeren har disponert fri bil.

11.3 Bil stilt til disposisjon av andre enn arbeidsgiver

Det forekommer at andre skattytere enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne beskattes som utbytte.

Om fastsettingen, se pkt. 8.3. Fordelen beregnes av skattyteren og tas med i skattemeldingen.

11.4 Selskap med deltakerfastsetting

Om fremgangsmåten når bilen eies av et selskap med deltakerfastsetting og brukes av en deltaker, se pkt. 2.4 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».

12 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreiser

Fordelen ved privat bruk beregnet etter standardregelen omfatter all privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), og/eller besøksreiser til hjemmet. Skattyter kan derfor kreve avstandsfradrag for reise mellom hjem og arbeidssted/besøksreiser til hjemmet etter de alminnelige reglene, se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)» og emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

13 Garasje

Om den skattemessige behandlingen av garasje som tilhører bruker av bil, se emnet «Bolig – garasje».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.