Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: B

Bolig – tidsparter (time-share) Til oversikt


  • Sktl. § 4-10 og kap. 7.

1 Generelt

Kjøp av en tidspart gir vanligvis kjøperen rett til bruk av en fritidsbolig (leilighet, bungalow, hytte e.l.) i en avgrenset periode av året. Tidsparten gir i tillegg til bruksretten av boligen, også tilgang til fellestjenester og ofte ulike fellesanlegg. I tillegg til kjøpesummen, må det betales en årlig avgift som skal dekke utgifter til for eksempel strøm, vedlikehold og avgift ved bruk av golfbane (greenfee).

Beskatning av tidsparter vil være avhengig av hvordan eiendomsretten til eiendommen privatrettslig er organisert.

Tidspartordninger organiseres vanligvis etter sameiemodellen, enten som indirekte eiendomsrett gjennom aksjer, andeler eller lignende, eller etter bruksrettmodellen. Hvilken av modellene som foreligger i det enkelte tilfellet, beror på hvem som er eier av eiendommen, se FIN 3. juli 1992 i Utv. 1992/962 og emnet «Eierbegrepet».

2 Sameiemodellen

2.1 Generelt

Når skattyter eier del av eiendommen ved direkte eierandeler tilknyttet bruksrett (sameiemodellen), skal andelen ses på som andel i fast eiendom. Selve driften mv. kan være organisert gjennom et selskap.

2.2 Formue

Anses skattyter som deleier av eiendommen, settes formuesverdien av en tidspart til en andel av hele eiendommens formuesverdi etter reglene for fritidseiendommer. Eiendommens formuesverdi skal fordeles på tidspartene i forhold til antatt omsetningsverdi av den enkelte tidspart ved ferdigstillelse. Der dette ikke kan fastslås, skal verdien fordeles i forhold til den enkeltes eierbrøk.

2.3 Inntekt

Anses skattyter som deleier av eiendommen og den brukes av eieren som egen fritidsbolig, er fordel ved egen bruk skattefri og tidsparten omfattes av reglene om fritaksbehandling, jf. sktl. § 7-1 annet ledd. Ved utleie av fritaksbehandlet tidspart gjelder særreglene om utleie av fritaksbehandlede fritidsboliger, se emnet «Bolig – fritaksbehandling», pkt. 15.2.3. Forutsetningen for fritaksbehandling er at eieren over tid benytter tidsparten til egen bruk i rimelig omfang, og tidsparten ikke går over til å få karakter av et utleieobjekt.

Tidsparter hvor skattyter anses som deleier av eiendom og hvor eiendommen leies ut i et slikt omfang at den ikke oppfyller vilkårene for fritaksbehandling, skal regnskapsbehandles. Om regnskapsbehandling, se emnet «Bolig – regnskapsbehandling».

2.4 Realisasjon av tidspart

Realisasjon av tidspart, hvor skattyter anses som deleier av eiendommen, følger de vanlige reglene (eier- og botid) for realisasjon av fritidseiendom såfremt eiendommen brukes som egen fritidsbolig, se emnet «Bolig – realisasjon».

3 Indirekte eiendomsrett gjennom aksjer, andeler eller lignende

3.1 Generelt

Indirekte eiendomsrett foreligger når skattyter har bruksrett til eiendommen gjennom eierandel i form av aksjer, andeler eller lignende.

3.2 Formue

Andeler i «time-share»-selskaper skal anses som formue i fast eiendom. Dette gjelder når

  • den individuelle bruksavtalen gir andelseier en klar og mangeårig fysisk disposisjonsrett

  • skattyter har alminnelig juridisk disposisjonsrett over rettighetene, og

  • bruksretten gjelder en bestemt boenhet eller innen en bestemt gruppe identiske boenheter

Se FIN 3. juli 1992 i Utv. 1992/962.

Tidsparter som ikke oppfyller disse vilkårene, behandles etter reglene om rettigheter i fast eiendom, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

3.3 Inntekt

Har skattyteren en indirekte eiendomsrett til eiendommen gjennom aksjer, andeler eller lignende og boenheten brukes av eieren som egen fritidsbolig, er fordel ved egen bruk skattefri. Ved utleie av fritaksbehandlet tidspart gjelder særreglene om utleie av fritaksbehandlede fritidsboliger, se emnet «Bolig – fritaksbehandling», pkt. 15.2.3. Forutsetningen for fritaksbehandling er at eieren over tid benytter boenheten til egen bruk i rimelig omfang, og at boenheten ikke går over til å få karakter av et utleieobjekt.

Tidsparter hvor skattyter anses som deleier av eiendom og hvor boenheten leies ut i et slikt omfang at den ikke oppfyller vilkårene for fritaksbehandling, skal regnskapsbehandles. Om regnskapsbehandling, se emnet «Bolig – regnskapsbehandling».

3.4 Realisasjon av tidspart

Realisasjon av tidspart hvor skattyter anses å ha en indirekte eiendomsrett gjennom aksjer, andeler eller lignende, følger de vanlige reglene (eier- og botid) for realisasjon av fritidseiendom såfremt boenheten brukes som egen fritidsbolig, se emnet «Bolig – realisasjon».

4 Bruksrettsmodellen

4.1 Generelt

Bruksrettsmodellen kjennetegnes ved at eiendommen(e) eies av et selskap («trustee»). Dette selskapet har overdratt en eksklusiv og ugjenkallelig bruksrett til en klubb eller forening. Ved kjøp av en tidspart blir skattyter medlem i klubben eller foreningen. Medlemskap gir en bruksrett til en boenhet i anlegget i en begrenset periode hvert år og tilgang til anleggets utstyr og infrastruktur i samme periode.

4.2 Formue

En betydelig og varig disposisjonsrett til del av fast eiendom kan anses som formue i fast eiendom. Dette gjelder når

  • den individuelle bruksavtalen gir medlemmet en klar og mangeårig fysisk disposisjonsrett

  • skattyter har alminnelig juridisk disposisjonsrett over rettighetene

  • bruksretten gjelder en bestemt boenhet eller innen en bestemt gruppe identiske boenheter

Se FIN 3. juli 1992 i Utv. 1992/962.

Tidsparter som ikke oppfyller disse vilkårene, behandles etter reglene om rettigheter i fast eiendom, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

4.3 Inntekt

Tidsparter organisert etter bruksrettsmodellen anses i utgangspunktet ikke som en egen fritidsbolig, og behandles derfor etter reglene om rettigheter i fast eiendom.

Anses bruksretten som formue i fast eiendom, og boenheten brukes av eieren som egen fritidsbolig, er fordel ved egen bruk skattefri.

Ved utleie av fritaksbehandlet tidspart gjelder særreglene om utleie av fritaksbehandlede fritidsboliger, se emnet «Bolig – fritaksbehandling», pkt. 15.2.3. Forutsetningen for fritaksbehandling er at eieren over tid benytter boenheten til egen bruk i rimelig omfang, og at boenheten ikke går over til å få karakter av et utleieobjekt.

Tidsparter hvor bruksretten skal anses som formue i fast eiendom og hvor boenheten leies ut i et slikt omfang at den ikke oppfyller vilkårene for fritaksbehandling, skal regnskapsbehandles. Om regnskapsbehandling, se emnet «Bolig – regnskapsbehandling».

4.4 Realisasjon

Anses bruksretten som formue i fast eiendom, se ovenfor, kommer reglene om realisasjon av egen fritidseiendom til anvendelse hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.

Om et konkret tilfelle hvor en bruksrettsavtale til en leilighet ikke kunne anses å innebære en alminnelig juridisk disposisjonsrett for innehaveren, se BFU 17/2015. (Leilighetskomplekset var eid av en stiftelse, og innehaveren av bruksretten hadde ikke krav på noen form for refusjon av opprinnelig innskudd om han sa fra seg retten. Retten kunne heller ikke videreselges på det åpne markedet eller overføres ved arv, med unntak til ektefelle som var medlem av stiftelsens venneforening. Dette medførte at unntaket fra gevinstbeskatning ved realisasjon av fritidseiendom ikke kom til anvendelse.)

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.