Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: D

Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi Til oversikt


  • Sktl. § 6-10, § 14-40, § 14-43, § 14-50 og § 14-52.

1 Generelt

Dette emnet omfatter hovedreglene for behandling av inngangsverdi for formuesobjekter anskaffet og/eller tatt i bruk som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, både i og utenfor virksomhet, enten driftsmidlet er ervervet mot vederlag, er egentilvirket eller er ervervet ved arv eller gave. Emnet omfatter både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler og materielle og immaterielle driftsmidler.

Om behandlingen av inngangsverdi for formuesobjekt anskaffet for salg og ikke tatt i bruk som driftsmiddel av skattyteren (omsetningsgjenstander), se blant annet emnet «Varebeholdning» og emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse».

Generelt om hva som er inngangsverdi, se emnet «Inngangsverdi». Om inngangsverdi ved arv, gave og gavesalg, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

2 Hva er et driftsmiddel

2.1 Generelt

Et driftsmiddel er et formuesobjekt (fysisk eller immaterielt) som hovedsakelig er anskaffet til bruk i skattyters inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet). Formuesobjekt anskaffet for salg anses som omløpsmiddel (vare), og er derfor ikke driftsmiddel. Formuesobjekt anskaffet for salg kan senere tas i bruk som driftsmiddel, og må da omklassifiseres fra omløpsmiddel til anleggsmiddel.

2.2 Dels brukt i inntektsgivende aktivitet, dels utenfor

Dersom et formuesobjekt dels brukes i inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet) og dels til andre formål, f.eks. privat bruk, skal det som hovedregel ikke deles opp. Enten er hele formuesobjektet et driftsmiddel eller ingen del, jf. sktl. § 14-41 annet ledd. Se likevel om egen boligdel i avskrivbart bygg i emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

Formuesobjektet vil bare være driftsmiddel dersom bruken av formuesobjektet i inntektsgivende aktivitet utgjør minst halvparten av den totale bruken. I et selskap anses et formuesobjekt å være brukt i inntektsgivende aktivitet selv om formuesobjektet brukes av en aksjonær/ansatt. Det samme gjelder hvis det brukes av en aksjonær i et nærstående selskap. Ved vurderingen av formuesobjektets bruk i inntektsgivende aktivitet, er det uten betydning om aksjonær/ansatt betaler for bruken dersom bruken er skattepliktig for aksjonær/ansatt. Dette vil for eksempel gjelde for biler, lystbåter mv. som brukes av aksjonær/ansatt. I slike tilfeller kan det være aktuelt med uttaksbeskatning av selskapet og utbytte/lønnsbeskatning av aksjonær/ansatt, se nærmere emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 4. Se SKD 5. desember 2012 i Utv. 2012/1825 og SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252.

I enkeltpersonforetak vil gjenstander som hovedsakelig dekker eierens private behov ikke anses som driftsmidler.

Om driftsmidler som eies av skattefrie institusjoner og som delvis brukes i økonomisk virksomhet, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 6.12.5.

Om skjønnsmessig fradrag når formuesobjekter brukes hovedsakelig privat og noe i inntektsgivende aktivitet, se pkt. 4.2.

Det gjelder spesielle regler for når følgende gjenstander skal anses som driftsmidler

2.3 Særlig om bruk i lønnet erverv

Også en lønnstaker kan ha driftsmidler som han bruker i sitt arbeid, for eksempel en skogsarbeiders motorsag eller en journalists PC. Det er et vilkår at det foreligger en tilstrekkelig nær tilknytning mellom bruken av driftsmidlet og utøvelsen av inntektservervet. Hva som skal anses som driftsmiddel må vurderes konkret i forhold til arten av lønnstakerens arbeidsoppgaver. Det kan ikke oppstilles som et generelt krav at skattyter er pålagt av arbeidsgiveren å gå til anskaffelse av driftsmidlet, eller at han må anskaffe det for å få eller beholde stillingen. Det kan heller ikke stilles krav til at skattyter påviser inntektsøkning, men han må kunne sannsynliggjøre at minst halvparten av bruken skjer i yrket. Normalt må anskaffelse av gjenstander som faktisk brukes i arbeidet og som etter sin art ikke er egnet til privat bruk, godtas som anskaffelse av driftsmiddel.

Som driftsmiddel anses også gjenstander som etter sin art kan dekke private behov, hvis minst halvparten av bruken skjer i yrket. Dette kan normalt legges til grunn hvis gjenstanden står på arbeidsstedet og det er overveiende sannsynlig at den forblir der fremover i tid. Er vilkårene for øvrig oppfylt, kan gjenstanden være et driftsmiddel selv om denne står hjemme hos lønnstakeren. I disse tilfellene vil imidlertid plasseringen i hjemmet være et moment ved vurderingen av omfanget av den private bruken. Er det grunn til å anta at gjenstanden hovedsakelig er anskaffet for å dekke private behov, vil den ikke være et driftsmiddel. Dette vil ofte være tilfelle for gjenstander som er vanlig i privat eie, slik som TV, dekoder, dvd-spiller, stereoutstyr, kamera, pc, lesebrett mv. Om et tilfelle hvor flygel anskaffet av lønnstaker ble ansett som driftsmiddel, se URD 17. juni 1986 i Utv. 1988/3.

Kostnadene inngår normalt i minstefradraget, se sktl. § 6-30 og emnet «Minstefradrag».

2.4 Avtaler

Kontrakt om kjøp av et driftsmiddel er ikke et driftsmiddel. Det samme gjelder for opsjoner på kjøp av driftsmidler.

Leiekontrakt til f.eks. bygg eller grunn i inntektsgivende aktivitet, anses som et immaterielt driftsmiddel.

2.5 Grunnareal

Grunnareal brukt som opplagstomt, parkeringsplass mv. i inntektsgivende aktivitet regnes som driftsmiddel. Det samme gjelder naturlig arrondert tomt til bygning som er driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet. Jord- og skogbruksarealer som inngår i/er en del av jordbruks-/skogbrukseiendom hvor virksomheten ikke er nedlagt og hvor arealet ikke er omdisponert til annet formål regnes som driftsmiddel. Grunnarealer anskaffet for videresalg anses som omsetningsgjenstand (vare), og ikke som driftsmiddel.

Om klassifisering hvor tomten ikke var tatt i bruk, se FIN 26. november 1980 i Utv. 1981/72. Om klassifisering hvor tomten ikke har vært brukt i en lengre periode, se HRD i Utv. 1981/331 (Rt. 1981/534).

2.6 Returemballasje

Returemballasje er emballasje som følger med ved salget, men som forutsettes returnert. Slik emballasje betales det derfor pant for, f.eks. et bryggeris flasker, bokser og kasser. Returemballasje som destrueres ved panting/levering etter én gangs bruk, behandles som vare. Returemballasje som ikke destrueres ved panting/retur, men som forutsettes brukt flere ganger, kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmiddel eller som varer, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.23 og emnet «Varebeholdning».

2.7 Reservedeler

Reservedeler til egne driftsmidler kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmidler eller som varer, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.22 og emnet «Varebeholdning».

2.8 Demonstrasjonsvarer

Varer anskaffet for salg og som midlertidig brukes til demonstrasjon for deretter å tilbakeføres til lager for omsetning som salgsvare, anses ikke som driftsmiddel. Demonstrasjonsbiler kan vanligvis ikke anses som driftsmidler bestemt til varig bruk. I de aller fleste tilfellene vil disse bilene bli solgt etter kort tid, ofte etter bare noen måneder. Demonstrasjonsbilene anses derfor som en del av varebeholdningen som midlertidig tas ut til demonstrasjonsbruk for senere å gå tilbake til varebeholdningen uten reduksjon av inngangsverdien.

2.9 Buskap, akvatiske organismer mv.

Buskap på gårdsbruk, reinsdyr i reindriftsnæring, pelsdyr i pelsdyrnæring og akvatiske organismer i akvakultur, er ikke driftsmiddel, jf. sktl. § 8-1 fjerde ledd. Dette gjelder også for dyr/fisk som er brukt til avl.

3 Skillet mellom ett eller flere driftsmidler

3.1 Generelt

Fysiske eiendeler som funksjonelt og fysisk utgjør en enhet, regnes normalt som ett driftsmiddel. Fysisk integrasjon vil typisk foreligge når komponenter fysisk er koplet sammen, for eksempel ved at de er montert sammen. Funksjonell integrasjon foreligger når komponenter fungerer sammen i en prosess, for eksempel ved at komponentene sammen foretar en bearbeiding av en råvare. Nærmere om kriteriene for funksjonell og fysisk integrasjon, se SKD 27. juni 2014 i Utv. 2014/1447. Det må ifølge praksis foretas en konkret vurdering av om det er slik sammenheng mellom eiendelene at det er naturlig å anse dem som én enhet. Eiendeler som kan brukes hver for seg, regnes normalt som flere driftsmidler.

Bygninger og grunn behandles som forskjellige driftsmidler.

Faste tekniske installasjoner i bygg anses som egne driftsmidler atskilt fra bygget, jf. sktl. § 14-43 første ledd bokstav j.

I seksjonert bygning behandles hver seksjon som egen enhet.

Se for øvrig emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 6 og FIN 4. oktober 2005 i Utv. 2005/1172.

3.2 Oppdeling av et driftsmiddel

Som utgangspunkt vil kostpris for deler som til sammen er ett driftsmiddel, se ovenfor, ikke kunne deles opp, for eksempel for direkte fradragsføring for de enkelte delers vedkommende. F.eks. kan ikke en bil splittes opp i sine enkelte bestanddeler, slik som støtdempere, eksosanlegg, dekk mv. Dette vil også gjelde om driftsmidlet kjøpes i deler og så settes sammen. Utskifting av deler av driftsmidlet anses som vedlikehold og kostnadene skal normalt fradragsføres direkte.

Faste tekniske installasjoner i bygg skal behandles atskilt fra bygget, jf. sktl. § 14-43 første ledd bokstav j.

Se også emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 6.10.

3.3 Beholdning av driftsmidler

Utgangspunktet er at hvert driftsmiddel skal vurderes individuelt, også i forhold til beløpsgrensen på kr 15 000 i sktl. § 14-40 annet ledd. Imidlertid skal innkjøp av ikke-betydelige driftsmidler (hver enhet koster mindre enn kr 15 000) i visse tilfeller vurderes samlet som én beholdning, slik at den totale kostprisen aktiveres.

Ved vurderingen av om ikke-betydelige driftsmidler skal vurderes samlet, sees det hen til den fysiske og funksjonelle sammenhengen mellom driftsmidlene, herunder om de utfører samme funksjon og hvor likeartede de er, slik at det er naturlig å se dem som en enhet. Dette kan for eksempel være tilfelle ved innkjøp av kafébord og stoler, senger til et hotell og innkjøp av dvd-er for utleie. Se også BFU 12/2012 (Et nettselskaps investering i strømmålere ble ansett som én beholdning av driftsmidler. Det ble blant annet pekt på at alle strømmålerne hadde en funksjonell sammenheng både i forhold til de ulike kundene, og for nettselskapet som sådan. Av uttalelsen framgår også at utvidelse av beholdningen som følge av økt antall målepunkter, må aktiveres. Dette gjelder selv om kostprisen på den enkelte måleren er under kr 15 000. Kostnader til reparasjon og utskifting av defekte målere kan imidlertid fradras direkte som vedlikehold.)

4 Prinsipper for fradragsføring av inngangsverdi

4.1 Driftsmidler i inntektsgivende aktivitet

4.1.1 Generelt

Skattemessig inngangsverdi (kostprisen) for driftsmidler i inntektsgivende aktivitet, herunder lønnet erverv, skal som hovedregel enten

4.1.2 Krav til risikoen for driftsmidlets verdifall for rett til avskrivning/direkte fradragsføring

Rett til avskrivning/direkte fradragsføring er begrunnet i at eieren har risikoen for driftsmidlets verdireduksjon. Er eieren (kjøperen) ved ervervet sikret å få sin investering ubeskåret tilbake, foreligger ikke slik risiko. Dette vil f.eks. være tilfelle hvor eieren ved ervervet får en opsjon på å selge driftsmidlet (salgsopsjon) til selgeren eller en tredjemann, for samme pris som det ble kjøpt for. Eieren har da ingen rett til å fradra inngangsverdien verken ved

  • direkte fradragsføring, eller

  • avskrivninger,

se HRD i Utv. 1997/13 (Rt. 1996/1270), Utv. 1997/23 (Rt. 1996/1256) og Utv. 1998/298 (Rt. 1998/46). I disse tilfellene vil skattyter bare kunne få fradrag for driftsmidlets inngangsverdi ved gevinst-/tapsberegningen ved realisasjon av dette. Skattyteren vil i disse tilfellene kunne ha den finansielle risiko for innfrielsen av forpliktelsen, men dette medfører ikke at skattyteren får noen rett til direkte fradragsføring eller avskrivning.

Ved restverdileasing er bortleaser sikret å få tilbake en del av sin investering ved utløpet av leasingperioden. Fradrag for avskrivninger begrenses likevel ikke på bakgrunn av dette, se FIN 31. oktober 2005 i Utv. 2005/1249.

Får selgeren eller tredjemann ved ervervet en rett til å kjøpe driftsmidlet (kjøpsopsjon), vil dette i utgangspunktet ikke innvirke på adgangen til å kostnadsføre direkte eller avskrive på dette driftsmidlet. Unntak gjelder hvor opsjonen eller det øvrige avtaleverket gjør det overveiende sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.

Foreligger sikring mot risiko bare for en periode, vil det bare være i denne perioden at det ikke kan foretas direkte fradragsføring eller avskrivning. Dersom sikringen faller bort, slik at skattyteren på normalt vis får hele risikoen for reduksjonen av driftsmidlets verdi, kan skattyteren fra dette tidspunktet direkte fradragsføre eller avskrive etter vanlige regler og satser.

Den retten et selskap med deltakerfastsetting har til direkte fradragsføring eller avskrivning på driftsmidlers inngangsverdi, influeres ikke av at deltakere har en garanti som sikrer dem mot verdiforringelse av sin selskapsandel.

Et aksjeselskaps rett til direkte fradragsføring eller avskrivning på driftsmidlers inngangsverdi, influeres ikke av at aksjonærene har en rettslig garanti som sikrer dem å få tilbake aksjenes historiske kostpris.

4.2 Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet

Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken er i inntektsgivende aktivitet, følger ikke reglene for driftsmidler og kan ikke fradragsføres direkte eller ved avskrivning. Er vedkommende eiendel av en art som kunne vært fradragsført direkte eller avskrevet om det hadde vært driftsmiddel, kan eieren fradragsføre den delen av verdiforringelsen som etter en skjønnsmessig vurdering faller på bruken i inntektsgivende aktivitet. For biler er verdiforringelsen inkludert i fradragssatsen for yrkeskjøring med privatbiler. Om slik fradragsføring i jordbruket, se emnet «Jordbruk – allment» f.eks. under pkt. 10.9, pkt. 10.23 og pkt. 10.46.

4.3 Eiendeler ikke brukt i inntektsgivende aktivitet

Inngangsverdien på eiendel som ikke er anskaffet for eller senere tatt i bruk i inntektsgivende aktivitet, skal ikke komme til fradrag ved direkte fradragsføring eller avskrivning, men kommer til fradrag ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap.

4.4 Nedlegging av driften i virksomheten

Om opphør av rett til avskrivninger ved nedlegging av driften i virksomheten, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet», pkt. 3.1.2.

5 Oversikt over hovedregler

5.1 Fysiske driftsmidler som verdiforringes

5.1.1 Varige og betydelige driftsmidler

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler som

  • verdiforringes ved slit og/eller elde

  • er betydelig, dvs. har en inngangsverdi på kr 15 000 eller mer, se emnet «Inngangsverdi», og

  • er varig, dvs. har en levetid på 3 år eller mer,

skal aktiveres og normalt avskrives etter saldoreglene dersom alle vilkårene ovenfor er oppfylt, jf. sktl. § 14-40 første ledd. Om lineær avskrivning for visse driftsmidler i kraftverk, se emnet «Kraftforetak». Om lineær avskrivning på driftsmidler i vindkraftverk ervervet 15. juni 2015 eller senere, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.33.

Inngangsverdien for fysisk driftsmiddel som skattyteren tar inn i norsk beskatningsområde etter å ha brukt det som driftsmiddel utenfor norsk beskatningsområde, skal i visse tilfeller avskrives lineært, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde».

5.1.2 Når er et driftsmiddel betydelig

Nærmere om grensebeløpet på kr 15 000, se emnet «Driftsmiddel – direkte fradragsføring».

5.1.3 Når er et driftsmiddel varig

Nærmere om når et driftsmiddel er varig, se emnet «Driftsmiddel – direkte fradragsføring».

5.1.4 Ikke-varige og/eller ikke-betydelige driftsmidler

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler som verdiforringes ved slit og/eller elde, men som

  • er ikke-varig, dvs. har en levetid under 3 år, og/eller

  • er ikke-betydelig, dvs. har en inngangsverdi som er lavere enn kr 15 000,

kan som hovedregel fradragsføres direkte, jf. sktl. § 14-40 annet ledd.

Er driftsmidlet betydelig, men ikke-varig, kan skattyter velge å fradragsføre inngangsverdien fordelt over antatt levetid. Er driftsmidlet ikke-betydelig, men varig, kan skattyteren velge å føre inngangsverdien på saldo for avskrivning. Er et slikt driftsmiddel ikke-betydelig og ikke-varig, skal inngangsverdien fradragsføres i ervervsåret.

5.2 Fysiske driftsmidler som ikke verdiforringes

5.2.1 Generelt

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler som ikke verdiforringes gjennom slit og/eller elde, skal som hovedregel aktiveres uten fradragsføring, verken direkte eller gjennom avskrivning. Dette gjelder selv om driftsmidlet har en inngangsverdi under kr 15 000.

5.2.2 Hvilke driftsmidler verdiforringes ikke ved slit og/eller elde

Driftsmidler som ved vanlig vedlikehold ikke verdiforringes ved slit, elde, uhensiktsmessighet, teknisk utvikling osv., vil blant annet være

  • grunn

  • veier

  • boligeiendommer, og

  • kunstgjenstander, se HRD i Utv. 1980/618 (Rt. 1980/1429). (Kunstverket som saken gjaldt ble ikke verdiforringet ved slit og elde.)

Enkelte typer kunstgjenstander kan imidlertid være så preget av dagsaktuelle strømninger at man på tidspunktet for utarbeidelsen kan forutse at de med tiden vil bli foreldet.

Antikviteter verdiforringes normalt ikke, men vil i enkelte tilfeller kunne være utsatt for bruk som medfører fysisk slitasje. I disse tilfellene vil antikvitetene etter en konkret vurdering kunne anses som avskrivbare.

Endring i verdien pga. konjunktursvingninger tas ikke i betraktning ved vurderingen av om et driftsmiddel er avskrivbart, se HRD i Rt. 1920/884. Se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

5.3 Forretningsverdi (goodwill)

5.3.1 Egen opparbeidet forretningsverdi

Det er ingen særskilte regler for behandling av kostnader som fører til opparbeidelse av forretningsverdi (goodwill). Slike kostnader fradragsføres etter de reglene som gjelder for vedkommende kostnad.

5.3.2 Ervervet forretningsverdi

Om behandling av inngangsverdi for ervervet forretningsverdi, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

5.4 Immaterielle driftsmidler utenom forretningsverdi

5.4.1 Tidsbegrensede rettigheter

Inngangsverdien for immaterielle driftsmidler som er tidsbegrensede rettigheter (f.eks. patentrett, opphavsrett, tidsbegrenset lisensavtale, tidsbegrenset leierett, tidsbegrenset konsesjon), med varighet utover ervervsåret, skal aktiveres. Den nedre grense for aktiveringsplikt i saldoreglene gjelder ikke for slike immaterielle driftsmidler, verken beløpsgrensen eller varighetsgrensen. Er rettigheten brukt i inntektsgivende aktivitet kan inngangsverdien avskrives lineært, dvs. med like årlige beløp fordelt over den tiden rettigheten er i kraft, eventuelt over den kortere tiden rettigheten har økonomisk verdi.

5.4.2 Immaterielle driftsmidler utenom forretningsverdi og tidsbegrensede rettigheter

Inngangsverdien av andre immaterielle driftsmidler enn forretningsverdi og tidsbegrensede rettigheter skal aktiveres såfremt driftsmidlet er varig og betydelig, se sktl. § 14-40 og «Driftsmiddel – direkte fradragsføring». Se også FIN 30. mai 2005 i Utv. 2005/833 og FIN 26. oktober 2011 i Utv. 2011/1487. Om et tilfelle hvor det ikke forelå aktiveringsplikt for kostnader til utvikling av nye produktvarianter av et varemerke, se HRD i Utv. 2015/921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg). (Retten la til grunn at selv om utviklingsarbeidet førte til produktlansering, var det ikke sannsynlighetsovervekt for at produktene fikk en økonomisk levetid på minst 3 år. Utviklingskostnadene kunne derfor fradragsføres direkte).

Om hva som er immaterielle driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Om eventuell avskrivning på slike driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Om behandlingen av egne forsknings- og utviklingskostnader, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag» og emnet «Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN».

5.5 OPS-kontrakt (Offentlig-Privat Samarbeid)

Om fradragsføring av utbyggingskostnadene i forbindelse med OPS-kontrakt (Offentlig-Privat Samarbeid), se FIN 4. september 2002 i Utv. 2002/1298.

6 Hvem skal ha fradrag

6.1 Hovedregel

Direkte fradragsføring eller fradrag for avskrivning kan som hovedregel bare gis den som privatrettslig anses som den reelle eier av driftsmidlet.

I tilfeller hvor den privatrettslige eieren ikke får avskrivning fordi han ikke har risikoen for verdiforringelsen, se pkt. 4.1.2, er det heller ingen andre som kan få fradrag for avskrivning på vedkommende objekt.

Nærmere om hvem som anses som eier, se emnet «Eierbegrepet».

6.2 Selskap med deltakerfastsetting

Avskrivning på driftsmidler som eies av selskap med deltakerfastsetting beregnes hos selskapet med virkning for alle deltakerne. Den enkelte deltaker kan ikke foreta avskrivning.

6.3 Sameie med bruttofastsetting

I sameie med fastsetting etter bruttometoden, er det den enkelte sameier som skal foreta avskrivninger i forhold til sin inngangsverdi og eierandel, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

6.4 Avbetalingskjøp

Ved avbetalingskjøp er det kjøperen som kan foreta avskrivninger.

6.5 Ektefeller

Det er uten betydning for retten til avskrivning hvem av ektefellene som er eier av driftsmidlene.

6.6 Leid driftsmiddel

Avskrivning på driftsmidler som leies ut skal foretas hos utleieren, mens leietakeren får fradrag for betalt leie.

Påkoster leietaker et leid driftsmiddel, blir han normalt ikke eier av påkostningen. Dette gjelder selv om eieren ved utløpet av leietiden skal kompensere leietakeren for påkostningen. Kostnadene til påkostning kan derfor ikke saldoavskrives hos leietakeren. Påkostningene anses som en del av leiekostnaden, og føres til fradrag jevnt fordelt over leieperioden. Opphører leieforholdet, kan restbeløpet føres direkte til fradrag.

Skal leietakeren fjerne eller ta med seg påkostningen, anses han som eier av denne, og aktivering og avskrivning må foretas på leietakers hånd. Aktiveringen tilføres samme saldogruppe som det påkostede driftsmidlet. Påkostninger i forretningsbygg må f.eks. avskrives etter de reglene som gjelder for selve bygget. Hvis påkostningen f.eks. er en fast teknisk installasjon, må den avskrives på saldogruppe j.

Blir utleier eier av påkostning foretatt av leietaker, skal utleier beskattes for det beløp som utgjør fordelen for ham. Tidfesting av inntektsføringen skal skje når påkostningen er foretatt av leietaker, se HRD i Utv. 1986/304 (Rt.1986/97). I praksis kan det også godtas tidfesting over den resterende leieperioden. Den skattepliktige fordelen kan være et annet beløp enn leietakers kostnader, se for eksempel LRD 15. mars 2013 (Borgarting) i Utv. 2013/742. Utleieren kan aktivere den skattlagte fordelen for avskrivning.

Om behandling av vedlikeholdskostnader på leid formuesobjekt som fører til at objektet blir i bedre stand enn ved starten på leieperioden, se emnet «Vedlikehold», pkt. 9.2.

6.7 Leasing

Om hvem som kan avskrive et leaset driftsmiddel, se emnet «Leasing».

6.8 Dødsfall

Om avskrivning i forbindelse med dødsfall, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 8.7.

6.9 Konkurs

Om avskrivning i forbindelse med konkurs, se emnet «Konkurs».

6.10 Opphør av virksomhet

Om avskrivning i forbindelse med opphør av virksomhet, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.