Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
1 Generelt
2 Derivater
2.1 Generelt
2.2 Opsjon
2.3 Terminkontrakt
2.4 Swapavtale
2.5 CFD (Contract for Difference)
2.6 Binære opsjoner/FBB (Financial binary betting)
2.7 FSB (Financial spread betting)
2.8 ETP – Exchange Traded Products (Børshandlede produkter)
2.8.1 Generelt
2.8.2 ETF – Exchange Traded Funds
2.8.3 ETN - Exchange Traded Notes
3 Diverse begreper knyttet til handel med finansielle instrumenter (alfabetisk ordnet)
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Finansielle instrumenter – begreper Til oversikt


  • Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-2.

1 Generelt

Klassifisering av et finansielt instrument er avgjørende for den skattemessige behandlingen, bl.a. for om instrumentet skal beskattes separat som et eget formuesobjekt, eller om det skal beskattes integrert med et underliggende objekt som instrumentet er knyttet til. Dette emnet gir en kort omtale/definisjon av begreper som er benyttet i de øvrige emnene om finansielle instrumenter, hvor den skattemessige behandlingen er nærmere beskrevet.

Finansielle instrumenter kan plasseres i hovedgruppene

  • aksjer og aksjerelaterte produkter

  • låneinstrumenter (innskudd, sertifikater og obligasjoner)

  • derivater, herunder opsjoner, terminkontrakter, swaps, CFD mv.

  • fondsandeler (andeler i verdipapirfond).

Om aksjer, se emnene om aksjer. Om låneinstrumenter, se emnet «Verdipapirer», og om fond, se emnet «Verdipapirfond».

2 Derivater

2.1 Generelt

Derivater er en felles benevnelse på finansielle instrumenter hvor verdien er avledet av andre underliggende objekter. Derivat gir innehaveren rettigheter og/eller plikter, og verdien av rettigheten/størrelsen på forpliktelsen er betinget av utviklingen i verdien av det underliggende objektet. I finansmarkedet brukes betegnelsen "finansielle derivater" om kontrakter som bare gir rett til finansielt oppgjør. Dette i motsetning til andre derivatkontrakter som gir rett til overlevering av underliggende objekt. Underliggende objekt i en derivatkontrakt kan være finansielle instrumenter (aksje, obligasjon, valuta, rente) eller råvarer (elektrisk kraft, olje, kaffebønner, gull, o.l.). Derivater kan også ha andre formuesgjenstander som fast eiendom, skip o.a. som underliggende objekt.

Skatteloven § 9-10 annet ledd bruker betegnelsen "finansiell opsjon" om opsjonskontrakt med finansielle instrumenter som aksjer mv. som underliggende objekt. Dette gjelder uavhengig av om det skal foretas et finansielt oppgjør eller levering av det underliggende objekt. Se pkt. 2.2.2. Dette i motsetning til begrepsbruken nevnt ovenfor hvor finansielle derivater, herunder finansielle opsjoner, bare omfatter derivater hvor det er forutsatt et finansielt oppgjør. Omtalen av opsjoner i emnene «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner» og «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner» bygger på den avgrensningen som framgår i sktl. § 9-10 annet ledd.

Verdipapirhandelloven § 2-2 femte ledd angir hvilke instrumenter som er derivater, men trekker ikke noe skille mellom hvilke derivater som er finansielle og ikke-finansielle.

2.2 Opsjon

2.2.1 Generelt

En kjøpsopsjon (call-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å kjøpe et formuesobjekt (det underliggende objektet) fra utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

En salgsopsjon (put-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å selge et formuesobjekt (det underliggende objektet) til utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

For aksjeopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for amerikanske opsjoner. For aksjeindeksopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for europeiske opsjoner.

I noen tilfeller er det avtalt eller forutsatt at det i stedet for levering av underliggende objekt, skal foretas et finansielt oppgjør (differanseavregning) se pkt. 3.13. Dette gjelder ikke for aksjeopsjoner som handles på Oslo børs. For opsjoner der det underliggende objektet er en verdiindikator (f.eks. en indeks), og ikke et formuesobjekt, vil det alltid foretas en differanseavregning.

2.2.2 Finansiell opsjon

Finansielle opsjoner etter sktl. § 9-10 annet ledd er opsjoner som har følgende underliggende objekter:

  • aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskaper, enten aksjen er børsnotert eller ikke. Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og tegningsrett til aksjer likestilles med aksjer. (Reglene omfatter ikke opsjoner vedrørende andeler i andre selskaper.)

  • norske eller utenlandske mengdegjeldsbrev, dvs. ihendehaverobligasjoner eller andre gjeldsbrev som det registreres mange av i sammenheng og med lik tekst

  • valuta

  • kursnotert finansielt instrument, se nedenfor, eller

  • variabel referansestørrelse, se nedenfor.

Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Skattelovens definisjon i § 9-10 annet ledd avviker fra det som i finansmarkedet omtales som finansielle derivater, se pkt. 2.1. Om begrepsbruken i finansmarkedet, se f.eks. sirkulære 1/2003 fra Oslo børs på www.oslobors.no/Oslo-Boers/Regelverk/Boerssirkulaerer/1-2003-Meldeplikt-innsideregler-flaggeplikt-og-tilbudsplikt-for-finansielle-derivater. Omtalen nedenfor og i de andre emnene om opsjoner, bygger på begrepsbruken i skatteloven.

Nærmere om finansielle opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner».

2.2.3 Ikke-finansiell opsjon

Med ikke-finansiell opsjon, jf. sktl. § 9-10 annet ledd, menes opsjon som har andre underliggende objekter enn nevnt i pkt. 2.2.2, for eksempel opsjon vedrørende fast eiendom, varer og andeler i selskaper med deltakerfastsetting.

Nærmere om ikke-finansielle opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner».

2.3 Terminkontrakt

2.3.1 Generelt

En terminkontrakt er en kontrakt om å kjøpe eller selge en avtalt mengde av det underliggende objektet (f.eks. råvarer) på et bestemt tidspunkt til en fastsatt pris, hvor begge parter er bundet av avtalen. Terminer i kraftmarkedet leveres over en tidsperiode. Vanligvis betaler ingen av partene premie e.l. til den annen part ved kontraktsinngåelsen. Dette i motsetning til for eksempel opsjoner hvor bare utstederen er forpliktet. Oppgjør og levering iht. en terminkontrakt vil alltid skje på et senere tidspunkt enn kontraktsinngåelsen. Terminkontrakter blir enten avsluttet gjennom levering av det underliggende formuesobjektet, ved at det foretas en differanseavregning eller ved stengningshandel, se nedenfor.

En terminkontrakt behøver ikke være børsnotert eller beregnet på omsetning i regulerte markeder.

Forwardkontrakter og futurekontrakter er terminkontrakter. Når Oslo Børs omtaler terminmarkedet inkluderer dette både forward- og futureskontrakter. CFD (Contract for difference) skiller seg fra terminkontrakter ved at det ikke er fastsatt noe bestemt tidspunkt for avslutning, se nærmere pkt. 2.5.

2.3.2 Forwardkontrakter

En forwardkontrakt (forward) er en gjensidig forpliktende avtale mellom to parter, hvor den ene forplikter seg til å kjøpe et objekt (f.eks. aksjer eller valuta) for et forhåndsbestemt beløp (fast kurs) på et forhåndsavtalt tidspunkt. Den andre parten forplikter seg tilsvarende til den motsatte posisjonen, dvs. å selge til avtalt pris og tidspunkt. Det skjer ingen betaling mellom partene før kontrakten forfaller. Det kan imidlertid påløpe handels- og clearingavgifter samt kurtasje. Vanligvis må man deponere et beløp («margin») til sikkerhet for fremtidige forpliktelser etter forwardkontrakten.

En forwardkontrakt kan gjøres opp fysisk eller finansielt (differanseavregning). En forward er et produkt som handles både på børs og utenfor børs. Fremfor å la en forwardkontrakt løpe ut kontraktstiden, er det mulig å avslutte den ved å inngå en motgående kontrakt («stengningshandel»). Gevinst eller tap gjøres i sin helhet opp ved stengningshandelen.

Nærmere om slike kontrakter, se emnet «Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards».

2.3.3 Futurekontrakter

En futurekontrakt er i likhet med en forwardkontrakt en avtale om fremtidig kjøp/salg av et underliggende objekt hvor pris, mengde og leveringstidspunkt er forhåndsdefinert. Futurekontrakter har standardiserte betingelser når det gjelder karakter og omfang av det underliggende objekt, kontraktstørrelse, løpetid og terminpris. En futurekontrakt er et standardisert instrument som kun handles på børs. Aksjefutures og aksjeindeksfutures (aksjeindeksen OBX) handles på Oslo Børs.

Futurekontrakter skiller seg fra forwardkontrakter ved at gevinst- og tap avregnes daglig (daglige markedsoppgjør) med godskriving/belastning av hver enkelt investors konto.

En futurekontrakt kan i likhet med en forwardkontrakt avsluttes ved en stengningshandel før utløpet av kontraktstiden. Da det for en futurekontrakt er foretatt daglig avregning, vil sluttoppgjøret ved en stengningshandel bare omfatte verdiendringen siden foregående handelsdag. Den daglige avregningen for futurekontrakter får ingen virkning for tidfestingen, da gevinsten/tapet først vil være realisert på det tidspunktet kontrakten avsluttes.

Nærmere om slike kontrakter, se emnet «Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards».

2.4 Swapavtale

En swap er en bytteavtale. De vanligste swapavtalene er renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap.

En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte rentebetingelser, normalt fast mot flytende (men også flytende mot flytende) til fastsatte betingelser i et nærmere avgrenset tidsrom.

En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks. norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden.

En rente- og valutaswap er en byttehandel der man både bytter rente- og valutabetingelser. To parter inngår en avtale om for en bestemt periode å bytte hovedstoler i ulike valutaer og tilhørende rentebetingelser. Normalt byttes valuta (til en avtalt vekslingskurs på inngåelsestidspunktet) kun ved forfall av kontrakten, men en rente- og valutaswapavtale kan inneholde flere forskjellige varianter av hovedstolbytte og bytte av rentebetingelser (også fast mot fast rente). Nærmere om rente- og valutaswapavtaler, se emnet «Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap».

2.5 CFD (Contract for Difference)

Contract for Difference (CFD), også benevnt som differansekontrakt, er et derivat med aksjer, råvarer, indekser mv. som underliggende objekt. En CFD er en avtale om en framtidig utveksling av et differansebeløp beregnet på grunnlag av en avtalt pris ved inngåelsen av kontrakten og markedsverdien av det underliggende objektet ved avslutning av kontrakten.

Nærmere om CFD, se emnet «Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)».

2.6 Binære opsjoner/FBB (Financial binary betting)

Ved handel med såkalte binære opsjoner, også benevnt som Financial binary betting (FBB), satser kjøperen et beløp på at kursen/verdien på det underliggende objektet enten skal stige eller falle, normalt innenfor en svært kort tidshorisont. Handelen har kun to mulige utfall. Det er uten betydning hvor mye verdien på det underliggende objektet stiger eller synker. Får kjøperen rett, vil han/hun få tilbake innsatsen med et avtalt prosentvis tillegg. Utvikler kursen/verdien seg i motsatt retning, tapes normalt hele innsatsen. Handel med binære opsjoner/Financial binary betting har klart preg av veddemål. Underliggende objekt kan være aksjer, valuta, indekser, råvarepriser etc. Gevinst er skattepliktig som tilfeldig gevinst etter sktl. § 5-50 første ledd, og fradragsretten er begrenset til kostnader knyttet til den konkrete skattepliktige gevinsten. Tap er ikke fradragsberettiget.

2.7 FSB (Financial spread betting)

FSB (Financial spread betting) er i likhet med CFD et instrument som gjør det mulig å spekulere i kursutviklingen på det underliggende objektet som f.eks. kan være en aksje, indeks eller råvare. I motsetning til for CFD hvor handelsplassen tar sin provisjon/kurtasje i form av et gebyr på transaksjonen, tar tilbyder av FSB sin provisjon ved å gi en dårligere kurs/pris enn hva kursen/prisen på det underliggende objektet tilsier. I likhet med CFD, anses en FSB-kontrakt som et eget formuesobjekt, og den skattemessige behandlingen blir tilsvarende som for en CFD, se emnet «Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)».

2.8 ETP – Exchange Traded Products (Børshandlede produkter)

2.8.1 Generelt

ETP er en fellesbetegnelse på børsomsatte produkter utstedt av en bank, et verdipapirforetak eller en fondsforvalter. De handles i børsenes åpningstid med noterte kjøps- og salgskurser.

ETP kan være knyttet til aksje-, rente-, eiendoms- og råvaremarkeder over hele verden og til spesifikke bransjer og sektorer. Investor handler gjennom megler/nettmegler og betaler kurtasje ved kjøp og salg. De mest vanlige ETP-ene kalles ETF (Exchange Traded Funds) og ETN (Exchange Traded Notes). ETPer registrert i VPS er forhåndsutfylt i skattemeldingen.

2.8.2 ETF – Exchange Traded Funds

ETF er en forkortelse for "Exchange Traded Funds" – et børsnotert fond som handles på børs på samme måte som man handler aksjer. Det handles i børsens åpningstid med kjøps- og salgskurser som for aksjer. De aller fleste ETFene er såkalte "index trackers", det vil si passivt forvaltede fond som forsøker å gi samme avkastning som en gitt referanseindeks. Den mest vanlige typen er indeksfond som forsøker å følge en gitt referanseindeks så nært som mulig. En ETF kan være knyttet opp mot ulike aktivaklasser som f.eks. aksjer, eiendom, råvarer mv. Med ETFer kan det således settes sammen en portefølje etter en fordeling mellom forskjellige instrumenter. I ETF skjer handelen av andeler på børsen og ikke direkte i fondet. Investeringen kan gjøres med eller uten gearing. Kjente ETFer på Oslo Børs er Bull- og Bear-fondene med OBX-indeksen som referanseindeks, som typisk søker å gi henholdsvis to ganger positiv avkastning (Bull) eller to ganger negativ avkastning (Bear). Slike gearede ETFer er derivater.

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder det nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond. Alle derivater regnes som andre verdipapirer enn aksjer ved fastsettelsen av aksjeandelen. Derivatbaserte fond omfattes etter dette ikke av fritaksmetoden, da man ved fastsettelsen av aksjeandelen i fondet ikke skal medta derivater som har aksjer som underliggende verdipapirer. Det innebærer at inntekter et aksjeselskap mottar fra fond som utelukkende har investert i derivater faller utenfor fritaksmetoden.

Nærmere om kriteriene for klassifisering av utdeling fra verdipapirfond som aksjeutbytte eller renter, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.1.

2.8.3 ETN - Exchange Traded Notes

ETN er en forkortelse for "Exchange Traded Notes" som er gjeldsinstrument (derivat) notert på Oslo Børs og kjøpes og selges på samme måte som aksjer. Risikoen ved en investering vil typisk være knyttet til utviklingen i det underliggende markedet som den aktuelle ETN er knyttet til. Markedet som det investeres i kan f.eks. speiles gjennom et utvalg av aksjer, gjennom en eller flere indekser eller gjennom priser på råvarer som f.eks. olje, aluminium, kobber og kraft. Investeringen kan gjøres med eller uten gearing. Gevinst/tap ved realisasjon er skattepliktig/fradragsberettiget med mindre fritaksmetoden kommer til anvendelse.

3 Diverse begreper knyttet til handel med finansielle instrumenter (alfabetisk ordnet)

3.1 Ad hoc-opsjoner

Ad hoc-opsjoner er opsjoner som er spesialtilpasset for partene, dvs. ikke beregnet på alminnelig omsetning. Ad hoc-opsjoner benevnes også som OTC-opsjoner («Over The Counter»), eller «Taylor Made» (TM) derivater». I Norge handles OTC-opsjoner både direkte mot bankene og på handelsplassen Oslo Connect. Nærmere om Oslo Connect, se pkt. 3.39.

3.2 Aksjeindeks

En aksjeindeks er en volum- eller kapitalveid sammensetning av en gitt gruppe aksjer, for eksempel OBX-indeksen ved Oslo Børs.

3.3 Aksjeindeksobligasjon

En aksjeindeksobligasjon er en obligasjon der avkastningen er knyttet til kursutviklingen på ett eller flere aksjemarkeder. Hvert aksjemarked representeres av en aksjeindeks. Aksjeindeksobligasjoner består av en obligasjonsdel og en opsjonsdel. Opsjonsdelen kan gi en fortjeneste (avkastning) på forfallsdagen dersom aksjeindeksen stiger. Avkastningen tilsvarer den respektive indeksens prosentvise oppgang multiplisert med en avkastningsfaktor. Dersom aksjeindeksen synker, oppnås ingen avkastning. Kun obligasjonsdelen (et garantert beløp) blir da utbetalt på forfallsdagen.

Nærmere om den skattemessige behandlingen av avkastning på slike obligasjoner, samt gevinst og tap ved innløsning, se emnet «Verdipapirer», pkt. 3.4.

Om bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning, se emnet «Renteinntekter», pkt. 1.4.

3.4 Amerikansk opsjon

Om amerikansk opsjon, se pkt. 2.2.1.

3.5 Bortfall

Bortfall av en opsjon/future-/forwardkontrakt er tidspunktet for opphør av rettigheter og plikter som følge av at rettighetene etter avtalen/kontrakten ikke utnyttes eller pliktene opphører. Bortfall av en opsjon som er "in-the-money" skjer normalt ved at den utnyttes til erverv av det underliggende objektet på bortfallsdagen. Bortfallsdagen for børsnoterte opsjoner er normalt den tredje torsdagen i hver måned.

3.6 Børsnotert finansielt instrument

Et børsnotert finansielt instrument er f.eks. en aksje, en opsjon, terminkontrakt eller swapavtale hvor det foreligger noterte markedsverdier og som handles over børs.

3.7 Call(-opsjon)

Call (-opsjon) er en kjøpsopsjon, se pkt. 2.2.1.

3.8 CFD (Contract for Difference)

3.9 Clearing

Clearing innebærer at begge parter i et oppgjør forholder seg til en sentral motpart som tar rollen som kjøper overfor selger og rollen som selger overfor kjøper. Den sentrale motparten garanterer for oppgjøret mellom partene i en handel, samt leveranse av verdipapirer som er handlet. Om sentrale motparter, se verdipapirhandelloven § 13. Begrepet «clearing» brukes også som betegnelse på selve avregningen/oppgjøret mellom partene i en handel.

3.10 Clearingsentral

Om oppgjørssentral (clearingsentral), jf. verdipapirhandelloven § 13-1, se pkt. 3.34.

3.11 Depotkonto

Begrepet «depotkonto» brukes i litt ulike betydninger. «Depotkonto» brukes om en konto hvor investor har innestående midler, og som megler belaster/godskriver ved investors kjøp/salg av verdipapirer. Begrepet brukes også om en bankkonto hvor investor setter inn kontanter som sikkerhet for handel med opsjoner, forwards og futures. Om såkalt «marginkonto» som brukes som sikkerhet ved handel med CFD-er, se pkt. 3.27.

I VPS brukes ordet «depotkonto» om en egen depottjeneste VPS tilbyr til selskaper som ønsker å opptre som forvalter (Nominee) på vegne av sine kunder. På disse kontiene kan det kun være registrert verdipapirfond. En depotkonto i VPS vil ha en annen rettslig status enn en ordinær VPS konto og registreringene på depotkontoen gir ikke rettsvern etter verdipapirregisterloven. Overførsler av verdipapirer på disse kontiene kan kun skje mellom depotkonti ført av samme forvalter.

3.12 Derivater

Om derivater, se pkt. 2

3.13 Differanseavregning

Differanseavregning foretas når en ved innløsning ikke leverer eller overfører det underliggende objektet, men i stedet beregner differansen mellom innløsningsprisen og omsetningsverdien for objektet (eventuelt verdien av den variable referansestørrelsen, se nedenfor) og gjør opp differansen, vanligvis i kontanter.

3.14 Differansekontrakt

Differansekontrakt er en annen betegnelse på en såkalt CFD (Contract for Difference), se pkt. 2.5 og emnet «Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)».

3.15 Europeisk opsjon

Om europeisk opsjon, se pkt. 2.2.1.

3.16 Fish Pool

Fish Pool er en organisert markedsplass for omsetning av varederivater med fisk og annen sjømat som underliggende vare. Slike varederivater gir blant annet aktører i det underliggende markedet (for eksempel lakseoppdrettere) anledning til å sikre seg mot prissvingninger. Drift av denne type markedsplass krever konsesjon etter børsloven. Oslo børs er majoritetseier i Fish Pool med 97 % av aksjene.

3.17 Forwardkontrakter

Om forwardkontrakter, se pkt. 2.3.2.

3.18 Futurekontrakter

Om futurekontrakter, se pkt. 2.3.3.

3.19 Gearingeffekt

Gearingeffekt (hevestangeffekt) kan for eksempel oppnås ved å finansiere en investering direkte med lånte midler.

Eksempel på investering med lånte midler

En investor har en egenkapital på kr 100 000 og låner i tillegg kr 900 000. Han kjøper så aksjer for summen, dvs. kr 1 000 000. Bare 1/10 av investeringen er foretatt med egenkapital. I et slikt tilfelle eksponeres investor for et tapspotensiale på 1 000 000, og gearingeffekten på egenkapitalen vil være 10. Faller aksjekursen med 10 %, har han tapt hele egenkapitalen. Faller aksjekursen med 30 %, har investor tapt hele egenkapitalen pluss kr 200 000 av lånte midler.

Gearingeffekt oppnås vanligvis gjennom handel med derivater som for eksempel opsjoner eller terminkontrakter, herunder differansekontrakter (CFD). Dette gir mulighet for større gevinst på innsatt kapital enn om plasseringen hadde blitt gjort direkte i det underliggende objektet. På den annen side kan gearingeffekten medføre større tap dersom prisutviklingen på det underliggende objektet utvikler seg annerledes enn forventet.

Eksempel på gearing ved handel med opsjoner

A kjøper en kjøpsopsjon på aksje og betaler 10 for opsjonen. Opsjonen gir A rett til å kjøpe aksjen for 200 innen seks måneder. Etter fem måneder har aksjekursen steget til 240. A gjør bruk av opsjonen og sitter igjen med en gevinst på 30. (Verdiøkningen på aksjen på 40 minus opsjonspremien på 10). Hadde A eid aksjen i samme tidsrom ville han ha tjent 20 % på sin investering (40 utgjør 20 % av 200). Ved bruk av opsjonen har han tjent 300 % på sin investering (30 i fortjeneste ved investering på 10).

3.20 In-the-money

Uttrykket “In-the-money“ brukes om et derivat med positiv verdi. For en kjøpsopsjon vil det si at innløsningskursen er lavere enn kursen på det underliggende objektet. For en salgsopsjon vil det si at innløsningskursen er høyere enn kursen på det underliggende objektet. Om “Out-of-the-money“, se pkt. 3.41.

3.21 Indeksopsjon/Indekstermin

Indeksopsjon/indekstermin er en avtale hvor den underliggende verdien ikke er et verdipapir, men en indeksverdi. En slik avtale gjøres ikke opp med levering av finansielle instrumenter, men med en avregning av avtalens verdi i penger.

3.22 Innehaver

Innehaver er den som til enhver tid har retten etter en opsjonsavtale.

3.23 Innløsning

Innløsning er utnyttelse av retten til å kjøpe eller selge de underliggende objektene.

3.24 Innløsningspris

Innløsningspris er prisen innehaver av kjøpsopsjon skal betale for det underliggende verdipapiret eller prisen en innehaver av en salgsopsjon skal selge det underliggende verdipapiret for dersom opsjonen innløses, eventuelt den verdien som den variable referansestørrelsen skal sammenlignes med ved differanseavregning («strike»).

3.25 Kursnotert finansielt instrument

Et kursnotert finansielt instrument er f.eks. en aksje, en opsjon, terminkontrakt eller swapavtale hvor det foreligger noterte markedsverdier, f.eks. børsnotering.

3.26 Libor

London Inter Bank Offered Rate – Libor – er en referanserente som er basert på utlånsrenter som fastsettes for de enkelte valutaer på Interbank-markedet i London.

3.27 Marginkonto

Ved handel med for eksempel CFD kreves det at investor oppretter en marginkonto som sikkerhet. Nærmere om marginkonto, se emnet «Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)».

3.28 Markedsoppgjør

Markedsoppgjør er daglig oppgjør mellom kjøper og selger av terminer (futures) på bakgrunn av endringer i sluttkurs fra dagen før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved saldering av investors bankkonti (depotkonti).

3.29 Nibor

Norwegian Interbank Offered Rate – NIBOR – er den renten norske banker er villige til å låne hverandre penger for i en spesifisert periode.

3.30 NordPool

NordPool er en nøytral markedsplass for kjøp og salg av kraft i det europeiske markedet. NordPool driver på konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

3.31 NOS

NOS er forkortelse for NOS Clearing som er oppgjørssentral (clearingsentral) for bl.a. Fish Pool, derivater knyttet til maritime fraktkontrakter og kraftkontrakter. NOS clearing eies av Nasdaq OMX.

3.32 OBX (OBX Total Return Index)

OBX (OBX Total Return Index) er en indeks som består av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs hovedindeks i de foregående 6 månedene. Indeksen er handlebar i derivatmarkedet, og det er notert både futures og opsjoner på OBX-indeksen. Sammensetningen blir vurdert og eventuelt endret i juni og desember hvert år. OBX-indeksen er en avkastningsindeks og justeres for alle utbytter i sin helhet.

3.33 OBX-opsjoner

OBX-opsjoner er kontantavregnede europeiske opsjoner med OBX-indeksen som underliggende verdi.

3.34 Oppgjørssentral (clearingsentral)

Oppgjørssentralens viktigste oppgave er å opptre som garantist for at begge partene i en handel oppfyller sine forpliktelser, og den bærer derfor den økonomiske risikoen hvis den ene av partene ikke gjør opp for seg. Oppgjørssentralen trer inn som motpart i kontraktene, som kjøper overfor selger og som selger overfor kjøper. Partene i en handel er derfor uavhengige av hverandre etter at kontrakten er inngått. Oslo Clearing ASA er bl.a. oppgjørssentral for aksjer og derivater som handles på Oslo Børs. NOS Clearing ASA er oppgjørssentral for bl.a. Fish Pool, derivater knyttet til maritime fraktkontrakter og kraftkontrakter. Oppgjørsvirksomhet kan bare drives av oppgjørssentral med tillatelse fra departementet, jf. verdipapirhandelloven § 13-1 første ledd.

3.35 Opsjonspremie

Opsjonspremie er

  • for den opprinnelige innehaver og for utsteder av opsjonen, det vederlaget som betales til utstederen ved utstedelse av opsjonen. Premien er det vederlaget opsjonsutstederen tar for å påta seg risikoen for verdiendringer på underliggende objekt i opsjonsperioden.

  • for senere innehaver av opsjonen, prisen som er betalt i annenhåndsmarkedet.

3.36 Oslo Axess

Oslo Axess er en regulert markedsplass med konsesjon fra Finansdepartementet som drives av Oslo Børs. Kriteriene for å noteres på Oslo Axess er noe mer lempelige enn for notering på Oslo Børs når det gjelder krav til størrelsen på selskapet og antall års historikk. Oslo Axess er i det alt vesentlige underlagt de samme lov- og direktivkrav som Oslo Børs, herunder overvåkning av kjøp og salg av aksjer mv. samt sanksjonering av eventuelle overtredelser.

3.37 Oslo Børs

Oslo Børs er regulert som børs og har konsesjon av Finansdepartementet. Oslo Børs tilbyr notering av, og handel i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter.

3.38 Oslo Clearing

Oslo Clearing er et allmennaksjeselskap som er gitt konsesjon for å handle som en sentral motpart iht. verdipapirhandelloven. Oslo Clearing driver slik virksomhet for aksjer, finansielle derivater og låneprodukter.

3.39 Oslo Connect

Oslo Connect er en markedsplass som hører inn under Oslo børs. På Oslo Connect handles OTC-opsjoner («Over The Counter»), eller «Taylor Made» (TM) derivater». Tilgang til denne markedsplassen krever medlemskap. Slikt medlemskap gis bare til verdipapirforetak og andre godkjente institusjoner.

3.40 OTC-opsjoner («Over The Counter»)

OTC-opsjoner benevnes også som Ad hoc-opsjoner, se pkt. 3.1.

3.41 Out-of-the-money

Uttrykket “Out-of-the-money“ brukes om et derivat uten realverdi. For en kjøpsopsjon vil det si at innløsningskursen er høyere enn kursen på det underliggende objektet. For en salgsopsjon vil det si at innløsningskursen er lavere enn kursen på det underliggende objektet. Om “In-the-money“, se pkt. 3.20.

3.42 Put(-opsjon)

Put(-opsjon) er en salgsopsjon, se pkt. 2.2.1.

3.43 Realisasjon

Skattemessig vil et derivat anses realisert når det ikke lenger er noen finansiell risiko knyttet til posisjonen. Dette kan f.eks. skje ved utøvelse av retten knyttet til derivatet, salg i annenhåndsmarkedet, stengningshandel eller ved at retten knyttet til derivatet opphører på bortfallsdagen som følge av at den ikke blir utøvet.

3.44 Separat eller integrert beskatning

Opsjons- og terminkontrakter skal normalt beskattes separat, dvs. som egne skatteobjekter uavhengig av sitt underliggende objekt.

Unntaksvis skal slike kontrakter beskattes integrert med sitt underliggende objekt. Det vil si at kontrakten ikke beskattes som sådan, men at urealisert gevinst/tap på kontrakten videreføres til underliggende objekt og at dette objektet blir bestemmende for både skatteplikt/fradragsrett og tidfesting.

Skillet kan få betydning for skatteplikt/fradragsrett, for tidfesting og for formuesbeskatning.

Finansielle opsjoner som definert i sktl. § 9-10 beskattes separat som egne formuesobjekter. Det samme gjelder futures. Andre opsjoner og terminkontrakter beskattes separat når de er ment til/opprettet for omsetning eller tilsvarende utnyttelse uavhengig av det underliggende objektet. Dette gjelder for eksempel når

  • det underliggende objektet ikke er en individuelt bestemt gjenstand, men et objekt som er artsbestemt og som kan omsettes i effektive markeder, for eksempel statsobligasjoner,

  • det underliggende objektet er av en slik art at det ikke kan leveres, eller

  • det er avtalt eller forutsatt at underliggende objekt ikke skal leveres.

Eksempel på kontrakter som beskattes separat som egne formuesobjekter er opsjoner og terminer hvor det underliggende objektet er en definert kvalitet råolje eller elektrisk kraft. Derivater som omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 femte ledd skal normalt beskattes separat, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.5.2, side 78. Også derivater som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 kan beskattes separat, såfremt de regnes som selvstendige formuesobjekter.

Eksempel på kontrakter som beskattes integrert er opsjoner og terminer hvor underliggende objekt er fast eiendom eller individuelt bestemte løsøregjenstander og kontrakten ikke er ment til/opprettet for omsetning uavhengig av det underliggende objektet.

3.45 Shortsalg

Shortsalg innebærer salg av lånte aksjer. Innlåneren forplikter seg til å levere tilbake aksjene til utlåneren innenfor et visst tidsrom. Om beskatning ved utlån av aksjer og dekket shortsalg, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

3.46 Sikring

Ved sikring ønskes det å redusere/eliminere risiko ved å nøytralisere eller motvirke inntektssvingninger av pris-, rente- og valutaendringer. Dette kan f.eks. gjøres ved at det inngås sikringstransaksjoner som har motsvarende verdi som det objektet som er utsatt for risiko, og at verdiendring på sikringsinstrumentet oppveies av verdiendring på sikringsobjektet.

Eksempel

A inngår kontrakt om kjøp av en fritidseiendom i Frankrike. Kjøpesummen på 600 000 euro skal gjøres opp ved overtakelse av eiendommen 6 måneder senere. A ønsker å sikre seg mot at kursen på euro stiger i forhold til NOK fram til oppgjørstidspunktet, og inngår derfor en terminkontrakt med sin bank om å få levert 600 000 euro til dagens kurs om 6 måneder. A har derved sikret seg mot å betale mer i NOK om et halvt år enn det dagens kurs tilsier. På den annen side vil A med en slik terminkontrakt gå glipp av muligheten til å kunne betale mindre målt i NOK hvis kursen på euro skulle falle i forhold til NOK fram til oppgjørstidspunktet.

3.47 Skattemessig sikring

Skattemessig sikring er et ulovfestet sikringsinstitutt som innebærer at gevinsten og tapet på det finansielle instrumentet, som er brukt som sikringsinstrument i en sikringstransaksjon, tidfestes integrert med sikringsobjektet etter de prinsipper som gjelder for sikringsobjektet.

For at skattemessig sikring skal foreligge må det være fullstendig sammenfall mellom det underliggende objektet og sikringsinstrumentet, dvs. at de sammenfaller i verdiutvikling, mengde, beløp og tid.

3.48 Standardiserte derivater

Standardiserte derivater er finansielle instrumenter som er beregnet på alminnelig omsetning. Standardiserte derivater omsettes gjerne over børs og er gjenstand for clearing gjennom oppgjørssentral (clearingsentral). Etter at en handel har kommet i stand går oppgjørssentralen inn som motpart i alle kontrakter, og garanterer oppfyllelse av disse.

3.49 Stengningshandel

En stengningshandel foretas ved at investoren kjøper tilbake en identisk kontrakt hvis han har solgt, eller selger en identisk kontrakt hvis han har kjøpt. Dette kan f.eks. være en opsjonskontrakt, future eller CFD. Ved stengningshandel vil den opprinnelige posisjonen oppveies. Stengningshandel kalles også "lukking" eller "utligning".

3.50 Swapavtale

3.51 Tegningsretter

Tegningsrett til aksjer kan oppstå på flere grunnlag iht. aksjelovene. Det de fleste forbinder med tegningsrett er fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer til tegning av aksjer ved kapitalutvidelse besluttet av generalforsamlingen iht. asl./asal. § 10-4.

Aksjeloven og allmennaksjeloven hjemler i tillegg tre ulike grunnlag for tegningsretter som ikke er tradisjonelle fortrinnsretter etter asl./asal. § 10-4:

  • Rett for långiver til å kreve utstedt nye aksjer iht. asl./asal. § 11-1 (lån med rett til å kreve aksjer). Er debitor et aksjeselskap, kan denne tegningsretten ikke omsettes uavhengig av fordringen, jf. asl. § 11-1 annet ledd. I allmennaksjeselskaper kan generalforsamlingen bestemme at tegningsretten kan omsettes uavhengig av fordringen, jf. asal. § 11-2 annet ledd nr. 13

  • Rett iht. asl./asal. § 11-10 for aksjonær til på et senere tidspunkt å kreve utstedt flere aksjer ved en kapitalforhøyelse etter asl./asal. § 10-1 uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen (tegningsrettsaksjer)

  • Rett iht. asl./asal. § 11-12 til på et senere tidspunkt å kreve utstedt aksjer uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen (frittstående tegningsretter). Frittstående tegningsretter omtales også som warrants, se pkt. 3.58.

3.52 Termindag

Termindag er tidspunktet for oppgjør av en terminkontrakt.

3.53 Terminpris

Terminprisen er prisen som er avtalt for levering av det underliggende objektet i kontrakten.

3.54 Underliggende objekt

Det underliggende objektet er enten det objektet som kan kjøpes eller selges i opsjonen/terminkontrakten eller den variable referansestørrelsen som opsjonen/terminkontrakten avregnes etter.

3.55 Utsteder av opsjon

Utsteder av en opsjon er den som er forpliktet etter opsjonsavtalen, jf. sktl. § 9-10. Utstederen mottar en opsjonspremie som vederlag for å påta seg risikoen for verdiendring på det underliggende objektet i opsjonsperioden.

3.56 Variabel referansestørrelse

Variable referansestørrelser er verdiindikatorer som indekser og noterte, variable rentesatser. Eksempler på variable referansestørrelser er LIBOR, NIBOR, OBX-indeksen på Oslo Børs og systemprisen på NordPool.

3.57 Verdipapirsentralen ASA (VPS)

Verdipapirsentralen ASA (VPS) leverer infrastruktur og tjenester for oppgjør og registrering av de fleste finansielle instrumenter så som aksjer, obligasjoner, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), sertifikater og fondsandeler. VPS leverer sine tjenester til investorer og utstedere gjennom kontoførere (meglere, banker og forvaltningsselskaper). Det er kontoførerne som forvalter kunderelasjonene og som har den daglige kontakten med VPS.

3.58 Warrants

3.58.1 Børnoterte warrants

Børsnoterte warrants behandles skattemessig på samme måte som finansielle opsjoner, men har ofte lenger løpetid enn vanlige opsjoner. Ved bruk av børsnoterte warrants skjer oppgjøret i form av en kontant sluttavregning på bortfallsdagen. Slike warrants utstedes av banker og andre finansinstitusjoner med ulike børsnoterte aksjer eller indekser som underliggende objekt. Det utstedes både kjøps- og salgswarrants. En warrant gir innehaveren rett til å innløse denne til en forhåndsbestemt pris for det underliggende objektet på en bestemt forfallsdag/bortfallsdag. En kjøpswarrant vil ha positiv verdi hvis det underliggende objektet har en høyere verdi enn innløsningsprisen på bortfallsdagen. Innehaveren av en kjøpswarrant på aksje som har steget i verdi vil på bortfallsdagen sitte igjen med en positiv differanse mellom dagens kurs og den forhåndsbestemte kjøpskursen. En salgswarrant vil ha positiv verdi hvis verdien av det underliggende objektet på bortfallsdagen er lavere enn innløsningsprisen.

3.58.2 Warrants i form av frittstående tegningsretter

Begrepet "warrants" brukes også om en type frittstående tegningsretter med lang varighet, ofte over mange år. Dette kan f.eks. være tegningsretter som gis til spesielle nøkkelpersoner i et selskap, ofte i forbindelse med bonusavtaler, og er uavhengig av antall aksjer mottaker har fra før. Slike warrants er ikke omsettelige verdipapirer. , se pkt. 3.51. Et selskap som har utstedt en slik warrant, må utstede nye aksjer dersom innehaveren av warranten krever det. Se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995/1268 og 28. januar 1998 i Utv. 1998/449.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.