Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
1 Generelt
2 Vilkår
3 Fradragets størrelse
4 Hvilken ektefelle/samboer som skal ha fradraget
5 Foreldre som ikke bor sammen
5.1 Eneomsorg for barnet
5.2 Delt omsorg for barnet
5.3 Endret omsorg
6 Kombinasjon av delt omsorg for særkullsbarn og fellesbarn med ektefelle/samboer
7 Fremføring av ubenyttet fradrag
8 Forholdet til særfradrag for store sykdomskostnader
9 Flere kommuner
10 Tidfesting av foreldrefradraget
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Foreldrefradrag Til oversikt


  • Sktl. § 6-3 fjerde ledd, § 6-48 og § 6-51.

  • SSV. § 6-2

  • Skfvl. § 7-10 bokstav b

  • Skfvfs. § 7—10 B

  • FSFIN § 6-51-1

  • Takseringsreglene § 1-3-9.

1 Generelt

Foreldrefradrag er et særskilt fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn, jf. sktl. § 6-48. Fradraget kan under visse forutsetninger kreves av ektefeller, enslig forsørger og samboere. I forhold til reglene om foreldrefradrag er meldepliktige samboere ikke likestilt med ektefeller.

2 Vilkår

2.1 Generelt

Foreldrefradrag kan innenfor et maksimumsbeløp kreves av foreldre for legitimerte kostnader til pass og stell av barn, dersom skattyteren har:

  • hjemmeværende barn som ved utgangen av inntektsåret er 11 år eller yngre, og/eller

  • hjemmeværende barn som ved utgangen av inntektsåret er 12 år eller eldre, såfremt barnet har særskilt behov for omsorg og pleie pga. handikap e.l. Det er ingen øvre aldersgrense for barnet i disse tilfellene.

Det er ikke noe krav at noen av foreldrene har hatt arbeidsinntekt.

Det er et vilkår for fradragsrett at betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn kr 10 000 i løpet av et kalenderår, jf. sktl. § 6-51 og FSFIN § 6-51-1.

2.2 Hvilke barn som omfattes

Fradraget kan i utgangspunktet bare gis for kostnader til stell og pass av skattyters egne barn og adopterte barn.

Ektefeller som bor sammen, kan likevel kreve fradraget også for den andre ektefellens særkullsbarn. Dette gjelder selv om ektefellene ikke har fellesbarn.

Samboere (både meldepliktige og ikke-meldepliktige) uten felles barn kan ikke kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn. Samboere med felles barn kan derimot kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn.

Fosterforeldre har ikke rett til foreldrefradrag for fosterbarn. Fosterforeldre som ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse for barnet, har likevel krav på foreldrefradrag. Biologiske foreldre har ikke rett til foreldrefradrag for barn som er i fosterhjem.

2.3 Kravet til at barnet er hjemmeværende

Det er et vilkår at barnet skal være hjemmeværende, dvs. bo i hjemmet til den som krever foreldrefradraget. Fradragsretten kan også gjelde hvor skattyters felles hjem med barnet er i utlandet. Dette kan være aktuelt for skattyter som pendler til hjem i utlandet og som har fradragsrett for merkostnader ved fravær fra dette hjemmet. Dette kan også være aktuelt for foreldre som bor sammen med sine barn i utlandet uten å pendle dersom de er skattepliktig som bosatt i Norge. For barn som adopteres fra utlandet gis det ikke foreldrefradrag før barnet kommer til Norge.

Bor ikke foreldrene sammen, innebærer kravet om hjemmeværende barn at bare den av foreldrene barnet bor hos kan kreve foreldrefradrag. Se likevel pkt. 5.2.

Barn som befinner seg utenfor foreldrehjemmet over seks måneder av inntektsåret, kan som hovedregel ikke anses å være hjemmeværende. Ved vurderingen av om barnet er hjemmeværende, legges til grunn de samme prinsippene som følger av reglene for hvor barnet skal registreres som bosatt i folkeregisteret ved opphold i institusjon, se § 5-8 i forskrift om folkeregistrering 9. november 2007 nr. 1268 (folkeregisterloven). Se også FIN 4. november 1998 i Utv. 1999/205.

2.4 Særskilt behov for omsorg og pleie for barn som er 12 år eller eldre

Grunnen til særskilt behov for omsorg og pleie kan være sykdom, psykisk og fysisk funksjonshemming, rusavhengighet mv.

Behovet må være særskilt stort og det må ha vært til stede en større del av året.

Behovet kan kreves dokumentert/sannsynliggjort ved attest fra lege, barnevern mv.

3 Fradragets størrelse

3.1 Maksimumsbeløp for fradrag

3.1.1 Generelt

Det gis fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn med inntil

  • kr 25 000 for ett barn, og

  • kr 15 000 i tillegg for hvert barn utover det første barnet,

se SSV § 6-2.

Maksimalt fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell blir da kr 40 000 til sammen for to barn, kr 55 000 for tre barn, osv. Det er uten betydning hvordan kostnadene fordeler seg mellom barna eller om det for ett eller flere av barna ikke er pådratt kostnader. Således kan for eksempel skattyter som har tre barn i den aktuelle aldersgruppen gis fradrag for kostnader på kr 55 000 selv om hele beløpet gjelder pass og stell av bare ett av barna. Maksimumsbeløpet er felles for ektefeller som har giftet seg før inntektsåret og det ikke foreligger samlivsbrudd i inntektsåret. Dette gjelder enten de har felles barn og/eller særkullsbarn, og uavhengig av skattleggingsmåten.

For samboere (meldepliktige og ikke-meldepliktige) gjelder maksimumsbeløpet felles for dem såfremt de har felles barn. Dette gjelder selv om en eller begge har særkullsbarn. Derimot gjelder maksimumsbeløpet særskilt for hver av samboerne såfremt de bare har særkullsbarn.

For enslig forsørger gjelder samme maksimumsbeløp.

3.1.2 Barn i del av året

Maksimumsbeløpet reduseres ikke selv om barnet er født eller avgått ved døden i løpet av året.

3.1.3 Ekteskap inngått i inntektsåret

Er ekteskapet inngått i inntektsåret, kan dette få betydning for beregning av maksimumsbeløpet. I utgangspunktet skal ektefellene ha felles maksimumsbeløp fra det tidspunktet ekteskapet er inngått, uavhengig av skattleggingsmåten. Har ektefellene før ekteskapet krav på fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp, skal det gunstigste alternativet legges til grunn for hele inntektsåret.

3.1.4 Ekteskap oppløst i inntektsåret

Oppløses ekteskapet i løpet av inntektsåret, er det som hovedregel den ektefellen som overtar omsorgen for barna som har krav på foreldrefradraget med inntil hele maksimumsbeløpet. Overtar derimot ektefellene omsorgen for hvert sitt barn, har hver av ektefellene krav på fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp, som for enslig forsørger. Om fradraget ved delt omsorg, se nedenfor.

3.1.5 Delt omsorg

Har foreldrene delt omsorg, og barnet bor vekselvis hos hver av foreldrene, innebærer ikke dette at hver av foreldrene kan kreve fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp. Ett og samme barn kan ikke begrunne to foreldrefradrag i samme inntektsår, selv om barnet skifter på å bo hos hver av sine foreldre. Om hvem som skal ha fradraget, se pkt. 5.2.

3.2 Pass og stell av barn, avgrensning mot andre kostnader

3.2.1 Kostnader som omfattes

Pass og stell av barn vil omfatte tilsyn, pleie mv. av barnet. Pass og stell av barnet kan skje i barnets hjem, i barnepassers hjem, barnehage, i skolefritidsordning på barneskole, institusjon mv.

Som pass og stell av barn regnes også fritidsordninger for barn i regi av klubber og foreninger som driver aktiviteter innenfor eget interessefelt. Dette kan f.eks. være aktiviteter innenfor idrett, teater, musikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen er etablert som et alternativ til skolefritidsordning på barneskole.

Betaling for formidling av barnepasstjenester anses som kostnader til pass og stell av barn.

Kostnader til å bringe barn til og fra barnehage, dagmamma eller skolefritidsordning skal tas med ved beregning av fradraget. Brukes det egen bil for å bringe barnet, skal kostnaden fastsettes på grunnlag av merkjøringen dette medfører utover for eksempel arbeidsreise og yrkesreise. Satsen for avstandsfradrag mellom hjem og fast arbeidssted på kr 1,50 per km brukes ved beregningen. Benyttes kollektivt transportmiddel, skal kostnadene settes til merkostnadene ved bruk av slikt transportmiddel.

3.2.2 Kostnader som ikke omfattes

Pass og stell må avgrenses mot

  • barnets leveomkostninger, dvs. kostnader til kjøp av klær, mat o.l.

  • renhold, stell av huset, matlaging, vask av tøy o.l. som kommer hele familien til gode

  • behandling av barnet for sykdom, funksjonshemming mv. Kostnader til behandling og særskilt undervisning, kan etter omstendighetene være sykdomskostnader. Om særfradrag for sykdomskostnader, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet»

  • kostnader i forbindelse med adopsjon av barn

  • skolepenger/vederlag for undervisning. Opphold på privat skole må anses som undervisning for samme aldersgrupper og i samme utstrekning som det ville vært på offentlig skole.

3.3 Legitimasjon av kostnadene

Andre kostnader enn bilkostnader må kunne legitimeres med originalbilag.

Barnehager, SFO og andre fritidsordninger, se ovenfor, skal innrapportere påløpte kostnader for foreldre og foresatte, jf. skfvl. § 7-10 bokstav b og skfvfs. § 7-10 B. Nærmere om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

Kostnader som ikke er innrapportert av barnehage, SFO, fritidsordninger mv. skal det gis tilleggsopplysninger om i skattemeldingen. Om lønnsopplysningsplikt for kostnader til pass og stell av barn, se Skatteforvaltningshåndboken.

3.4 Dekning av kostnadene

3.4.1 Generelt

Kostnadene må være dekket av skattyteren selv.

3.4.2 Arbeidsgivers tilskudd til barnehage

I visse tilfeller skal arbeidstaker skattlegges for arbeidsgivers tilskudd til barnehage, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold». Beløpet som skattlegges, anses som kostnad til pass og stell av barn i tillegg til foreldrenes egenbetaling.

3.4.3 Offentlige tilskudd

Om foreldrefradrag når det er ytet tilskudd i trygdeordningen eller etter lov om sosial omsorg, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 3.6.

3.4.4 Kontantstøtte til småbarnsforeldre

Mottatt kontantstøtte til småbarnsforeldre skal ikke redusere kostnadene som inngår i foreldrefradraget, se FIN 4. november 1998 i Utv. 1999/208.

4 Hvilken ektefelle/samboer som skal ha fradraget

4.1 Ektefeller

4.1.1 Ektefeller som ikke skattlegges hver for seg (atskilt), jf. sktl. §§ 2-10 og 2-11

For ektefeller som ikke skattlegges hver for seg, jf. sktl. §§ 2-10 og 2-11, blir foreldrefradraget fordelt med halvparten på hver, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling. Dersom fradraget overstiger den ene ektefellens inntekt, blir det overskytende beløpet overført til den andre ektefellen.

4.1.2 Ekteskap inngått i løpet av året

Er ekteskapet inngått i løpet av inntektsåret og ektefellene velger hvert sitt maksimumsbeløp pga. hver sine særkullsbarn, gis fradraget til den som er barnets forelder. Velger ektefellene felles maksimumsbeløp, skal hver av dem ha fradrag for sin halvpart, med mindre de fastsetter en annen fordeling.

4.1.3 Ekteskapet oppløst i året, den ene ektefellen får omsorgen alene

Blir ektefeller skilt eller separert, vil den av ektefellene som overtar eneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos ha rett til foreldrefradrag.

Er det flere barn, og hver av foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem, kan begge foreldrene ha krav på foreldrefradrag. Forutsetningen er at forholdet er reelt, f.eks. at foreldrene faktisk lever atskilt. Videre må det kunne kreves at delingen av barneflokken med hensyn til omsorgsfunksjonen har en varig karakter.

4.1.4 Ekteskapet oppløst i året, foreldrene har delt omsorg

Er ekteskapet oppløst i året og foreldrene har delt omsorg (ikke eneomsorg) for det enkelte barnet, fordeles foreldrefradraget mellom foreldrene innenfor maksimumsbeløpet, se pkt. 5.2.

4.2 Samboere (meldepliktig og ikke-meldepliktig)

4.2.1 Felles barn

Har samboerne felles barn, gis fradraget med en halvpart hos hver av samboerne, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling, jf. sktl. § 6-48 første ledd fjerde punktum. Dette gjelder uansett om en eller begge av samboerne også har særkullsbarn.

Er fellesbarnet født i løpet av inntektsåret, tillates det i praksis at samboerne velger hvert sitt maksimumsbeløp pga. hver sine særkullsbarn. Velger samboerne felles maksimumsbeløp, gis fradraget med en halvpart til hver av samboerne, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling.

Eksempel:

A og B er samboere og har i år 1 hvert sitt særkullsbarn. Hver av dem har da krav på foreldrefradrag med inntil kr 25 000. I år 2 får de et fellesbarn. For dette året kan hver av dem fremdeles kreve inntil kr 25 000 hver for særkullsbarna. I tillegg kan de til sammen kreve inntil kr 15 000 for fellesbarnet. For år 3 beregnes fradraget under ett som om alle barna var fellesbarn. Fradraget for dette året kan da maksimalt utgjøre kr 55 000.

4.2.2 Ikke felles barn

For samboere som ikke har felles barn, gis foreldrefradraget til den som er særkullsbarnets far eller mor. I disse tilfellene kan det ikke velges en annen fordeling. Har skattyter en samboer som har særkullsbarn, uten at paret har felles barn, kan skattyter ikke trekke fra kostnadene til barnepass i sin inntekt. Dette gjelder selv om samboerne er meldepliktige.

5 Foreldre som ikke bor sammen

5.1 Eneomsorg for barnet

Det er den av foreldrene som har hatt den daglige omsorgen for barnet (eneomsorg) som har krav på foreldrefradrag. Dette vil være den av foreldrene som barnet har bodd hos størstedelen av året.

5.2 Delt omsorg for barnet

Delt omsorg foreligger når barnet etter avtale skal eller rent faktisk oppholder seg tilnærmet like lenge hos hver av foreldrene (ingen av foreldrene har eneomsorg).

Er omsorgen delt og den ene betaler alle kostnadene, kan denne kreve fradraget fullt ut. Betaler begge foreldrene for pass og stell av barnet, kan hver av dem kreve foreldrefradrag hvert år innenfor et felles maksimumsbeløp i forhold til hvor stor andel av kostnadene som hver av dem har betalt. Dersom foreldrene er enige om det, kan de alternativt kreve at foreldrefradraget gis til hver av dem annethvert år.

5.3 Endret omsorg

Har bare en av foreldrene hatt eneomsorg og denne overføres i løpet av året, vil den av foreldrene som har hatt eneomsorgen den største delen av inntektsåret ha krav på foreldrefradraget.

Dør den av foreldrene som har omsorg, skal avdøde likevel gis foreldrefradrag. Overtar den gjenlevende av foreldrene omsorg for barnet, vil denne også ha krav på foreldrefradrag.

6 Kombinasjon av delt omsorg for særkullsbarn og fellesbarn med ektefelle/samboer

I noen tilfeller har den ene av foreldrene delt omsorg for særkullsbarn i tillegg til felles barn med ektefelle/samboer. Maksimumsbeløpet for fellesbarn gjelder samlet for samboerne/ektefellene. Deler foreldrene til særkullsbarnet kostnadene til barnepass for dette barnet, kan begge kreve fradrag. Maksimumsbeløpet må fastsettes særskilt for hver av foreldrene.

Eksempel 1

A og B bor sammen og har ett felles barn samtidig som A har ett særkullsbarn hvor vedkommende har delt omsorg med C. C har bare dette barnet. Det forutsettes at A og C deler kostnadene til barnepass, og at kostnadene for hvert av barna overstiger maksimumsbeløpene for fradrag.

Hvis A og C ikke velger å få fradrag annethvert år, kan C kreve fradrag for halvparten av kr 25 000, dvs. kr 12 500 hvert år. Fradragsberegningen for C blir uavhengig av at A har felles barn med en annen. A og B vil få kr 25 000 for fellesbarnet. For særkullsbarnet får A halvparten av kr 15 000, dvs. kr 7 500 da dette barnet for A blir «et ytterligere barn», jf. SSV § 6-2. Deler A og B fradraget for fellesbarnet, vil A få kr 12 500 + kr 7 500 = kr 20 000, og B får kr 12 500.

Velger A og C å få fradrag annethvert år, vil A annethvert år få kr 15 000 og kr 0 for særkullsbarnet foruten halvparten av fradraget for fellesbarnet med B. C vil få kr 25 000 og kr 0 annethvert år. Over en toårssyklus vil sum fradrag for henholdsvis A og C bli det samme med begge løsningene.

Eksempel 2

Som eksemplet ovenfor, men C dekker alle kostnadene til barnepass for deres barn. C får fradrag for kr 25 000 hvert år. A og B vil få til sammen kr 25 000 hvert år for deres fellesbarn.

7 Fremføring av ubenyttet fradrag

Det er ikke adgang til å fremføre underskudd som skyldes foreldrefradraget til senere inntektsår, jf. sktl. § 6-3 fjerde ledd annet punktum. Foreldrefradraget anses alltid å være den kostnaden som kommer sist til fradrag.

8 Forholdet til særfradrag for store sykdomskostnader

Faktiske kostnader som det kreves fradrag for etter reglene om foreldrefradrag, kan ikke samtidig tas med som sykdomskostnad ved eventuelt krav om særfradrag for store sykdomskostnader etter overgangsreglene til den tidligere bestemmelsen i sktl. § 6-83, se forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.

9 Flere kommuner

Har skattyteren inntekt i flere kommuner, fordeles foreldrefradraget forholdsmessig, se emnet «Fordelingsfradrag».

10 Tidfesting av foreldrefradraget

Tidfesting av foreldrefradraget følger realisasjonsprinsippet etter sktl. § 14-2 annet ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.