Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F

Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag Til oversikt


  • Sktl. § 4-2 første ledd bokstav e – g og § 6-25.

1 Generelt

I dette emnet behandles kostnader til egen forskning og utvikling (FoU) mht. virkningen for skattepliktig formue og inntekt.

Sktl. § 6-25 om forskning og utvikling og sktl. § 16-40 om SkatteFUNN er to selvstendige regelsett. Begrepet «forsknings- og utviklingsprosjekt» i sktl. § 16-40 har et annet innhold enn begrepet «konkret prosjekt» i sktl. § 6-25, og er dermed ikke avgjørende for tolkningen av aktiveringsplikten. Nærmere om SkatteFUNN-ordningen, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN».

2 Fradrag i inntekt

2.1 Fradragsrett

Kostnader til forsknings- og utviklingsarbeid er som utgangspunkt direkte fradragsberettiget dersom kostnadene har tilknytning til skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1 første ledd. Hvor kostnadene er «knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller har blitt til driftsmidler», foreligger aktiveringsplikt, jf. sktl. § 6-25. Nærmere om vilkårene, se nedenfor i pkt. 2.2.

Blir det ikke noe av et prosjekt hvor kostnadene er aktivert, vil eventuelt tap i utgangspunktet være fradragsberettiget hvis det er lidt i virksomhet, jf. sktl. § 6-2 annet ledd. Det samme gjelder utenfor virksomhet hvis hovedformålet med forsknings- og utviklingsarbeidet er å erverve skattepliktige inntekter, jf. sktl. § 6-1, sml. HRD i Utv. 2008/1 (Rt. 2007/1822) (Drilling Supervision Consulting).

2.2 Kostnader knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller har blitt driftsmidler

Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel, jf. sktl. § 6-25. Sktl. § 6-25 er i hovedsak en kodifisering av HRD i Utv. 1993/1351 (Rt. 1993/1012) (Forland), se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.3.

Egne kostnader til forskning og utvikling skal aktiveres dersom

  • de referer seg til et konkret prosjekt med sikte på å utvikle et nærmere bestemt driftsmiddel (så vel materielt som immaterielt driftsmiddel)

  • det er sannsynlighetsovervekt for at driftsmidlet blir en realitet. I sannsynlighetsvurderingen må alle vesentlige forutsetninger for at prosjektet kan bli et driftsmiddel være oppfylt, herunder tekniske, kommersielle og økonomiske forutsetninger for å fullføre prosjektet, og

  • det er sannsynlighetsovervekt for at den økonomiske levetiden for driftsmidlet vil være minst tre år, se emnet «Driftsmiddel – direkte fradragsføring», pkt. 2.

Se HRD i Utv. 2015/921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg), FIN 30. mai 2005 i Utv. 2005/833 og FIN 26. oktober 2011 i Utv. 2011/1487.

Forsknings- og utviklingskostnader knyttet til utvikling av varer faller utenfor aktiveringsplikten. Avgjørende for klassifiseringen av eiendelen som utvikles, er hvilken funksjon den har i virksomheten. Egenutvikling av prototyper, tekniske spesifikasjoner og lignende kunnskap som ligger til grunn for produksjon av (egentilvirkede) varer, kan etter omstendighetene være driftsmidler som skal aktiveres.

Aktiveringsplikten inntreffer på det tidspunkt det konstateres at prosjektet «kan bli driftsmiddel», dvs. fra det tidspunkt det er sannsynlig at driftsmidlet blir en realitet. Fradragsførte kostnader forut for dette tidspunktet skal likevel ikke aktiveres.

I utgangspunktet gjelder aktiveringsplikten alle kostnader som kan henføres til prosjektet, typisk lønn og andre personalkostnader samt forbrukte materialer og tjenester.

Aktiveringsplikten etter sktl. § 6-25 får ikke betydning for kostnader som er aktiveringspliktige etter andre regler i skatteloven. Kostnader til erverv eller avskrivning av bygg og løsøre mv. skal dermed følge ordinære aktiverings- og avskrivningsregler, selv om utgiftene har et klart FoU-formål. Se FIN 26. oktober i Utv. 2011/1487.

Det er bare pådratte kostnader som er aktiveringspliktige. Det er ikke grunnlag for å aktivere eventuell merverdi (markedsverdi utover kostpris).

2.2.1 Avskrivning

Om avskrivning av driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

3 Formue

Omsetningsverdien av forsknings- og utviklingsprosjekter formuesbeskattes, så vel hos den som opparbeider verdien som hos senere erverver. Dette gjelder likevel ikke for den forretningsverdi dette eventuelt resulterer i, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav f og emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel». Det samme gjelder egenutviklede patenter jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav e. Forsknings- og utviklingskostnader som er aktivert med sikte på senere fradragsføring har ofte ikke omsetningsverdi.

Eventuelt krav på reduksjon direkte i skatt (SkatteFUNN) for andel av forsknings- og utviklingskostnader, skal ikke føres opp som formue ved utgangen av det året kostnadene er påløpt. Etter at skatten for dette året er fastsatt og skattyteren har krav på utbetaling ved et årsskifte, skal dette kravet føres opp som formue. Nærmere om SkatteFUNN, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.