Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: G

Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold Til oversikt


  • Sktl. § 5-20 tredje ledd, § 5-42 bokstav a og bokstav c, § 5-50 tredje ledd, , § 6-42, § 6-50, § 6-52 og § 9-7.

  • Skfvl. § 7-10 annet ledd bokstav a og bokstav c

  • Skfvfs. § 7-10 A og C

  • FSFIN § 6-50.

1 Avgrensning

Nedenfor behandles ikke tilskudd fra det offentlige. Om dette, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd».

Om gaver i arbeidsforhold og erkjentlighetsgaver for enkeltstående arbeidsprestasjoner utenfor ansettelsesforhold, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

Om bidrag fra lønnstakerorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

2 Hva regnes som gave

En gave er en frivillig overføring av verdier uten motytelse, se f.eks. HRD 8. mai 2012 i Utv. 2012/1046 (Rt. 2012/744) (Skagen AS). Gaven kan bestå av et fysisk objekt, et immaterielt objekt, tjeneste eller annen ytelse, for eksempel rentefritt lån mellom foreldre og barn. En frivillig ytelse behandles ikke etter reglene om gave dersom ytelsen kan ses i sammenheng med en motytelse fra «gavemottaker» til «giver», f.eks. byttearbeid. Som gave regnes også arveforskudd samt overdragelser der vederlaget bare er symbolsk og lavere enn inngangsverdien. Om hva som regnes som et symbolsk vederlag, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 3.8.2.

3 Gavesalg

Er vederlaget mer enn symbolsk eller høyere enn inngangsverdien, men mindre enn omsetningsverdien, foreligger et gavesalg. Gavedelen i transaksjonen følger da reglene om gave, se pkt. 6. Overtar gavemottakeren gjeld i forbindelse med gaven, skal den overtatte gjelden behandles som et salgsvederlag til giveren.

Når det gis arveforskudd til et barn, med den betingelse at barnet skal betale et beløp til sine medarvinger, regnes det som barnet skal yte til medarvingene som vederlag til den som har ytet arveforskuddet. Verdien av vederlaget regnes som gave/arveforskudd fra opprinnelig giver til medarving.

Mottar giveren vederlag som er mer enn symbolsk (gavesalg), skal giveren gevinstbeskattes dersom vederlaget overstiger inngangsverdien og betingelsene for skattlegging for øvrig er oppfylt. Om eventuell skattlegging av giveren etter uttaksregelen, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester». Om giverens adgang til å unnlate inntektsoppgjør etter sktl. § 9-7 sjette ledd ved overdragelse av virksomhet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.2.

4 Skatteplikt for mottaker

4.1 Hovedregel

Gaver utenfor arbeidsforhold er som hovedregel ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-50 tredje ledd. Om unntak, se nedenfor.

4.2 Regelmessig personlig understøttelse

Regelmessig personlig understøttelse som skattyteren ifølge lov eller overenskomst har krav på, er som hovedregel skattepliktig, jf. sktl. § 5-42 bokstav a. Skatteplikten vil foreligge uansett om understøttelsen har karakter av gave. Det finnes flere unntak fra hovedregelen. Se emnet «Underholdsbidrag».

4.3 Utdeling fra stiftelse eller legat

Utdeling fra stiftelse/legat er som hovedregel skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-42 bokstav c. Dette gjelder uavhengig av om utdelingen skjer som en engangsutbetaling eller som en løpende ytelse. Om unntak for utdanningsstipend, se emnet «Stipend».

Humanitære naturalytelser som f.eks. fritt nattlosji, tøyutlevering, matutlevering, fellesturer, helsebehandling og julegaver vil normalt ikke omfattes av det økonomiske støttebegrepet og er ikke skattepliktig.  Det samme vil kunne gjelde enkeltstående kontante bidrag til dekning av akutte, legitime behov.

4.4 Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag

Om skatteplikt der «avlønning» av medarbeidere i en organisasjon skjer ved direkte pengestøtte fra tredjemann, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.», pkt. 6.3.

4.5 Fri bruk av andres eiendeler

Helt eller delvis vederlagsfri bruk av andres eiendeler, for eksempel bolig eller fritidseiendom, er skattepliktig, se sktl. § 5-20 tredje ledd. Skatteplikten vil foreligge uansett om den helt eller delvis vederlagsfrie bruken har karakter av gave, se emnet «Bolig – formue». Om skattefrihet for nære slektninger som dekker alle kostnader vedrørende boligen, se emnet «Bolig – fri bolig», pkt. 3.1.

5 Inngangsverdi

Mottaker har rett og plikt til å overta giverens inngangsverdi for de formuesgoder som overføres, jf. sktl. § 9-7 tredje ledd. Reglene gjelder som utgangspunkt for alle gaveoverføringer, både i og utenfor virksomhet. Kontinuitet gjelder også ved overføring av aksjer og andeler i selskaper med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-33 og § 10-46, jf. § 10-33. Nærmere om anvendelsen av kontinuitetsprinsippet, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

6 Generelt om fradragsrett for giver

Kostnader til gaver er som hovedregel ikke fradragsberettiget for giveren. Ved gaveoverføringer vil det som utgangspunkt mangle tilknytning mellom kostnaden og inntektservervet etter hovedregelen i sktl. § 6-1. Fradragsrett vil likevel foreligge hvis hovedformålet med å yte gaven er å erverve skattepliktig inntekt, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 4.2. Om grensen mellom gaver og reklamekostnader, se også emnet «Reklameinntekter/-kostnader», pkt. 2.3.

«Tap» ved gaveoverføring er som utgangspunkt heller ikke fradragsberettiget. Om særregler for visse typer gaver, se nedenfor.

Om fradrag for tap ved gave og gavesalg, se emnet «Tap».

7 Regelmessig personlig understøttelse

Det er i utgangspunktet fradragsrett for yteren av regelmessig personlig understøttelse når vedkommende er forpliktet etter lov eller overenskomst, jf. sktl. § 6-52. Fradragsretten vil foreligge uansett om understøttelsen har preg av gave. Om begrensning av fradragsrett i visse tilfeller, se emnet «Underholdsbidrag».

8 Gaver til visse frivillige organisasjoner

8.1 Generelt

Skattyter kan på bestemte vilkår og innenfor bestemte beløpsbegrensninger få fradrag for pengegave til visse frivillige organisasjoner, jf. sktl. § 6-50. Fradragsretten omfatter både gaver som ytes av personlige skattytere og av selskap, f.eks. aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting.

Det er ikke noe krav at giveren er medlem av vedkommende organisasjon. Eventuelt gaveelement i medlemskontingenten vil ikke være fradragsberettiget etter regelen i sktl. § 6-50, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 2.5.4.

Fradrag etter sktl. § 6-50 kan gis i tillegg til fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring etter sktl. § 6-42 til samme organisasjon, hvis vilkårene for fradrag er oppfylt etter begge bestemmelsene, se nedenfor. Det er ikke et krav om at skattyter må ha positiv alminnelig inntekt i året. Fradrag for slike gaver kan således etablere eller øke et underskudd til framføring.

8.2 Krav til organisasjonen

8.2.1 Generelt

For at det skal kunne gis fradrag, må mottakeren være et selskap, stiftelse eller sammenslutning som oppfyller følgende vilkår

  • har sete i Norge eller i en annen EØS-stat

  • ikke har erverv til formål

  • oppfyller visse krav til aktivitet, se nedenfor

  • er registrert i Enhetsregisteret, eller i et relevant offentlig register i hjemstaten for den aktuelle organisasjonen

Selskaper og sammenslutninger må i tillegg ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis, jf. sktl. § 6-50 annet ledd første punktum. Tros- og livssynssamfunn må også oppfylle kravet til nasjonalt omfang. For stiftelser gjelder ikke noe slikt krav. Stiftelser må derimot motta offentlig støtte fra stat, fylkeskommune eller kommune i det år gaven gis. En utenlandsk stiftelse må fremlegge bekreftelse på at den mottar offentlig støtte i hjemlandet.

8.2.2 Nærmere om kravet ikke erverv til formål

Organisasjonen mv. som mottar gaven kan ikke ha erverv til formål. Om hvilke organisasjoner mv. som ikke har erverv til formål, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.».

I tillegg må organisasjonens vedtekter inneholde bestemmelser om dets formål. Vedtektene må også bestemme at ved en eventuell oppløsning av organisasjonen, skal midlene disponeres for organisasjonens formål, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 2.5.2. Er organisasjonen en stiftelse etter lov 15. juni 2001 nr. 59 (stiftelsesloven), vil virkningen av oppløsning følge av loven, og vilkåret vil dermed være oppfylt.

8.2.3 Nærmere om kravet til nasjonalt omfang

Ved vurderingen av om organisasjonen mv. har nasjonalt omfang, kan det legges vekt på organisasjonens formål og aktiviteter, jf. FSFIN § 6-50-1. I kravet til nasjonalt omfang ligger det at aktiviteten må drives ut over det rent lokale, men det kreves ikke aktivitet i alle fylker. For medlemsbaserte organisasjoner kreves det i tillegg at medlemmene har landsdekkende spredning. For giverorganisasjoner som har til formål å samle inn og donere penger til for eksempel utviklingshjelp, kreves det ikke nødvendigvis aktivitet på flere steder, men det stilles krav om at giverne har landsdekkende spredning. Selv om det ikke er et krav om et minste antall medlemmer/givere, vil antallet være en indikasjon på aktivitet og utbredelse av organisasjonen.

Lokale organisasjoner som ikke har nasjonalt omfang kan, ved å slutte seg til en sentralorganisasjon, bli en del av en større organisasjon som regnes å ha nasjonalt omfang. Det stilles imidlertid et minstekrav til formell/organisatorisk binding mellom de enkelte underorganisasjoner før de som kollektiv kan regnes å ha nasjonalt omfang. Det kreves at underorganisasjonene er bundet av ett felles formål, samt at formålet fremgår av den sentrale organisasjonens vedtekter. Det er videre en forutsetning at det er det sentrale ledd som fører regnskap over mottatte gaver og som gir de nødvendige opplysninger i maskinlesbar form til Skattedirektoratet. Kravet er ikke til hinder for at underorganisasjonene kan motta og registrere gavene.

8.2.4 Nærmere om krav til organisasjonens aktivitet

Organisasjonen som mottar gaven må minst drive en av følgende aktiviteter

  • omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper

  • barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.

  • religiøs eller annen livssynsrettet aktivitet

  • aktivitet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp

  • katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader

  • kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern

Finansdepartementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern, jf. strekpunkt 6, som skal være omfattet. Slik forskrift er ikke gitt.

8.2.5 Nærmere om kravet til registrering

Organisasjonen mv. må være registrert i Enhetsregisteret på innrapporteringstidspunktet, jf. FSFIN § 6-50-3 tredje ledd.

Det er ikke krav om at utenlandske organisasjoner mv. må være registrert i Enhetsregisteret. Utenlandske organisasjoner mv. må imidlertid være registrert i et relevant offentlig register i hjemstaten for de aktuelle organisasjonene.

8.2.6 Brudd på vilkår

Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata organisasjonen retten til å motta gaver med fradragsrett, jf. sktl. § 6-50 tredje ledd.

8.2.7 Utelukkelse fra gavefradragsordningen ved brudd på folkeretten

Finansdepartementet kan bestemme at organisasjoner som ellers oppfyller vilkårene i gavefradragsordningen ikke kan motta gaver med rett til fradrag for giver, jf. sktl. § 6-50 fjerde ledd. Bestemmelsen skal sikre norsk oppfølging av vedtak i FNs sikkerhetsråd. Et slikt vedtak kan gjelde både for organisasjoner som allerede er godkjent og for organisasjoner som oppfyller vilkårene, men som ennå ikke er godkjent.

Fradragsretten bortfaller ved departementets vedtak. Gaver som er gitt frem til vedtak er truffet er fradragsberettiget hvis vilkårene for fradrag var oppfylt da gaven ble ytet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innhenting av opplysninger fra organisasjonen til bruk ved vurdering av utelukkelse fra gavefradragsordningen, jf. sktl. § 6-50 fjerde ledd tredje punktum. Slike regler var ikke gitt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet.

8.2.8 Offentlig innsyn i mottatte gavebeløp

Skattedirektoratet utarbeider så langt som mulig årlig en offentlig tilgjengelig liste over alle organisasjonene som har mottatt fradragsberettiget gave etter sktl. § 6-50, med oversikt over samlet gavebeløp for den enkelte organisasjon.

8.3 Vilkår knyttet til gaven

8.3.1 Generelt

Fradragsretten gjelder for gaver som oppfyller følgende vilkår

  • består av et pengebeløp

  • minst utgjør kr 500 i løpet av inntektsåret

  • innrapporteres elektronisk til Skattedirektoratet

Maksimalt fradrag er kr 25 000 per år.

Maksimalt fradragsbeløp er økt til kr 30 000 med virkning fra og med inntektsåret 2017

8.3.2 Nærmere om minstebeløpet

Skattyter må gi minst kr 500 til den enkelte organisasjon for å få fradrag, jf. sktl. § 6-50 femte ledd første punktum. Mindre pengebeløp til organisasjonen flere ganger i løpet av året gir rett til fradrag, forutsatt at organisasjonen totalt mottar minst kr 500 fra den enkelte giver i løpet av inntektsåret. Gaver til flere organisasjoner kan ikke legges sammen ved anvendelsen av den nedre grensen.

8.3.3 Nærmere om det maksimale fradragsbeløp

Det gis maksimalt fradrag med et beløp på kr 25 000 årlig, jf. sktl. § 6-50 femte ledd annet punktum. Dette gjelder uavhengig av hvor mange organisasjoner skattyter har gitt gaver til. Har skattyteren gitt mer enn maksimumsbeløpet ett inntektsår, kan det overskytende ikke overføres til fradrag et senere år. For ektefeller gjelder beløpsgrensen for hver av dem. Hver ektefelle kan således få fradrag for eget innrapportert beløp inntil kr 25 000, men det er ikke adgang til å overføre beløp som er innrapportert hos den ene ektefellen til fradrag hos den andre. Om adgang til å korrigere feil ved innrapporteringen, se nedenfor.

8.3.4 Innrapportering

Det er et vilkår for fradrag at mottatte gaver innrapporteres elektronisk til Skattedirektoratet fra organisasjonens sentrale ledd innen visse frister, jf. FSFIN § 6-50-3 annet ledd. Regler om opplysningsplikten er gitt i skfvl. § 7-10 bokstav c og i skfvfs. § 7-10 C. Nærmere om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

Skattytere som gir gaver til utenlandske organisasjoner mv. med sete i EØS-området må selv gi opplysninger om gaven i sin skattemelding. Skattyter må på forespørsel kunne fremlegge kvittering fra organisasjonen over mottatt gave. Kvitteringen må inneholde alle opplysninger som er nødvendig for riktig fastsetting av fradraget, herunder givers navn, adresse, norsk fødselsnummer/organisasjonsnummer og gavebeløp i norske kroner.

8.4 Saksbehandling

8.4.1 Generelt

Organisasjonen mv. må selv søke skattekontoret om forhåndsgodkjenning etter sktl. § 6-50. Søknad fra utenlandske organisasjoner skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknaden kan sendes til et hvilket som helst skattekontor eller til Skattedirektoratet som vil fordele søknaden videre til forhåndsgodkjenning hos det aktuelle skattekontoret.

En søknad skal inneholde

  • en redegjørelse for at organisasjonen mv. ikke har erverv til formål

  • en redegjørelse for hvilken type aktivitet organisasjonen mv. driver, samt at denne faller inn under godkjente formål i sktl. § 6-50 første ledd alternativene a) til f)

  • en redegjørelse for at organisasjonen mv. har nasjonalt omfang per 1. januar i det året gaven mottas. Omfanget må dokumenteres, f.eks. ved oversikt over omfanget av organisasjonens aktivitet, hvor aktiviteten utøves, antall medlemmer/givere, geografisk utbredelse mv.

  • organisasjonens vedtekter, herunder kreves at vedtektene inneholder bestemmelse om organisasjonens formål, samt at organisasjonens midler i tilfellet oppløsning skal tilfalle tilsvarende godkjent formål

  • organisasjonens årsregnskap og årsberetning

  • for stiftelser skal dokumentasjon for mottatt offentlig støtte vedlegges søknaden

Det er skattekontoret som tar stilling til om organisasjonen tilfredsstiller vilkårene for å motta gave med fradragsrett for giveren.

Kommer skattekontoret til at vilkårene er oppfylt, sendes kopi av forhåndsgodkjenningen til Skattedirektoratet. Dersom Skattedirektoratet ikke har innvendinger mot godkjenningen, vil organisasjonen bli ført opp på listen over godkjente organisasjoner på skatteetaten.no. Har Skattedirektoratet innvendinger mot godkjenningen, vil organisasjonen motta et begrunnet avslag.

Dersom skattekontoret har kommet til at ett eller flere av vilkårene for godkjennelse ikke er oppfylt, vil organisasjonen motta en begrunnelse for dette. Dersom en organisasjon ikke er enig i skattekontorets vurdering, kan organisasjonen forelegge saken for Skattedirektoratet.

8.4.2 Lokale organisasjoner tilknyttet sentral sammenslutning

Lokale organisasjoner som ikke har nasjonalt omfang kan ved å slutte seg til en sentralorganisasjon bli en del av en større organisasjon som regnes å ha nasjonalt omfang, se pkt. 8.2.3. Det er en forutsetning at det er det sentrale ledd som fører regnskap over mottatte gaver og som gir de nødvendige opplysninger elektronisk til Skattedirektoratet innen fastsatt frist.

Det stilles også krav om at regnskapet blir revidert av revisor dersom gavene overstiger kr 10 000 i året, jf. FSFIN § 6-50-3 første ledd. Lokale organisasjoner kan etter dette motta og registrere gaver, men må så rapportere dette til det sentrale leddet i organisasjonen som har ansvaret overfor skattemyndighetene for at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt.

9 Gaver til en stats alminnelige statskirke

Det er fradragsrett for gaver til Den norske kirke og en EØS-stats alminnelige statskirke innenfor rammene for gaver til frivillige organisasjoner. Dette gjelder under forutsetning av at gaven blir innrapportert på tilsvarende måte som for frivillige organisasjoner, jf. sktl. § 6-50 sjette ledd.

10 Tilskudd til yrkesopplæring og vitenskapelig forskning

10.1 Avgrensning mot kontingenter mv.

Det er ikke fradragsrett for medlemskontingenter o.l. i foreninger eller institutter som driver yrkesopplæring eller forestår vitenskapelig forskning og heller ikke for lodd i lotterier hvor inntektene skal gå til slike formål.

10.2 Maksimumsfradrag

Fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten driver

  • yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet, og/eller

  • vitenskapelig forskning

kan på visse vilkår samlet gis med inntil kr 10 000 uten begrensning i forhold til skattyters inntekt. Fradrag for tilskudd med inntil kr 10 000 kan dermed etablere eller øke et underskudd til framføring. Kreves det fradrag for mer enn kr 10 000, kan samlet fradrag gis med inntil 10 % av skattyterens alminnelige inntekt (før fradrag for tilskuddet) etter fradrag for framførte underskudd fra tidligere år. Se sktl. § 6-42. Hvis alminnelig inntekt omfatter aksjeutbytte, utdeling fra selskap med deltakerfastsetting eller gevinst ved realisasjon av aksjer eller andeler, som er oppjustert i henhold til sktl. § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b eller § 10-44 første ledd tredje punktum, skal oppjusteringen regnes med ved beregningen av maksimalt fradrag. Tilsvarende justering skal foretas hvis det ved realisasjon foreligger et fradragsberettiget tap.

10.3 Vilkår for fradrag, tilskudd til yrkesopplæring

Skattyteren kan kreve fradrag for tilskudd til institutt som forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet. Det settes som vilkår at Stortinget eller et departement har rett til å oppnevne ett eller flere styremedlemmer til instituttet. Om rekkevidden av bestemmelsen, se FIN 4. juni 1985 i Utv. 1985/396 og FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273.

Det er en forutsetning at yrkesopplæringen kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet eller for hans bransje, utover den betydning en mer allmenpreget opplæring har for alle eller de fleste næringsdrivende. Om de kravene som stilles for at opplæringen skal anses som fagspesifikk yrkesopplæring, se FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273.

Tilskudd kan ytes til både faste skoler og enkeltstående kurs.

Fradrag for tilskudd til yrkesopplæring gis i den virksomheten den vedrører.

10.4 Vilkår for fradrag, tilskudd til vitenskapelig forskning

Det kan kreves fradrag ved inntektsfastsettingen for tilskudd (gave, donasjon mv.) til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning. Det er ikke noe krav om at giveren driver virksomhet.

Vitenskapelig forskning vil som regel være undersøkelses- og utredningsarbeid som foretas av vitenskapelig kvalifisert personale og som får vitenskapelige artikler og/eller bøker som resultat. Arbeid med innsamling og katalogisering av informasjon vil være en naturlig del av underlagsarbeidet for forskningen. Som kostnad til vitenskapelig forskning anses også lønn for vitenskapelig personale, erverv av vitenskapelig materiale, f.eks. fagbøker, utstyr og instrumenter til bruk i forskningen.

For at kravet til statlig medvirkning skal være oppfylt må staten være representert i instituttets styre ved at vedkommende fagdepartement (eventuelt Regjeringen eller Stortinget) er gitt adgang til å oppnevne en representant til instituttets styre. Slik oppnevning må også være gjennomført. Dette vilkåret er oppfylt bl.a. for universitetene, vitenskapelige høyskoler og institutter ved disse. Om rekkevidden av bestemmelsen, se FIN 4. juni 1985 i Utv. 1985/396 og FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273. Om at bidraget må behandles separat og øremerkes når instituttet ikke utelukkende driver vitenskapelig forskning, se FIN 29. september 1988 i Utv. 1988/720.

10.5 Innrapportering

Institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, og som mottar tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven, har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene om mottatte tilskudd, jf. skfvl. § 7-10 bokstav a. Nærmere om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

10.6 Saksbehandling

Instituttet må selv søke skattekontoret om forhåndsgodkjenning. En søknad skal inneholde instituttets vedtekter, og det må fremgå av disse at et departement (eventuelt Regjeringen eller Stortinget) er gitt adgang til å oppnevne en representant til instituttets styre. Vedtektene må også bestemme at overskytende midler ved en eventuell oppløsning skal anvendes i overensstemmelse med instituttets formål. Videre bør det redegjøres for instituttets aktivitet og for øvrig på hvilket grunnlag vilkårene i § 6-42 anses oppfylt.

Skattekontoret sender forhåndsgodkjenningen til Skattedirektoratet som, hvis det ikke har innvendinger, fører instituttet opp på listen over godkjente institutter. Dersom skattekontoret har kommet til at ett eller flere av vilkårene for godkjennelse ikke er oppfylt, vil instituttet motta en begrunnet uttalelse om dette. Dersom instituttet ikke er enig i skattekontorets vurdering, kan instituttet forelegge saken for Skattedirektoratet.

Oversikt over institutter registrert som godkjent finnes på skatteetaten.no.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.