Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: J

Jordbruk – jordbruksfradrag Til oversikt


  • Sktl. § 8-1 femte ledd.

  • FSFIN §§ 8-1-10 til 8-1-13.

1 Vilkår for fradrag

1.1 Generelt

Det skal gis jordbruksfradrag i alminnelig inntekt til personlig skattyter som:

  • har hatt inntekt fra virksomhet i form av jordbruk, gartneri og/eller hagebruk i over halvparten av inntektsåret, jf. sktl. § 8-1 femte ledd, og/eller

  • har drevet bihold (honningproduksjon) og/eller pelsdyrhold som virksomhet, selv om virksomheten er drevet uten tilknytning til jordbruk, gartneri eller hagebruk, jf. Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) pkt. 7.3.3.

Det er i FSFIN § 8-1-10 til § 8-1-13 gitt nærmere regler om jordbruksfradrag.

Hovedregelen er at skattyteren må ha bodd på driftsenheten ifølge reglene om folkeregistrering i over halvparten av inntektsåret. Om hva som er driftsenhet, kravet til bosetting og om lempelig praktisering av kravet i visse tilfeller i forbindelse med generasjonsskifte, forpaktning og virksomhet vedrørende bihold og pelsdyr uten tilknytning til jordbruk, se nedenfor.

Det er ikke satt krav om at skattyteren eier driftsenheten. Jordbruksfradrag kan således gis til person som leier eller forpakter driftsenheten, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Fradrag gis ukrevet også i de tilfellene inntekten fastsettes skjønnsmessig etter skfvl. 12-4 på grunn av manglende levering av skattemelding eller mangelfull skattemelding, under forutsetning av at vilkårene for fradrag er oppfylt.

Med virkning fra og med inntektsåret 2017 er det vedtatt følgende endringer i reglene om jordbruksfradrag i sktl. § 8-1 femte ledd.

  • Kravet til at skattyter må ha bodd på driftsenheten er falt bort

  • Det er lovfestet at ektefeller ikke kan kreve hvert sitt jordbruksfradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og skattlegges hver for seg etter sktl. § 2-12.

I Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 7.3 er det også varslet at det vil bli vurdert en endring i FSFIN § 8-1-2 slik at passive deltakere ikke skal ha rett til jordbruksfradrag.

1.2 Hva som er jordbruk og hagebruk

1.2.1 Generelt

Som jordbruk og hagebruk regnes virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr.

Som jordbruk og hagebruk i denne forbindelse regnes også:

  • gartneridrift

  • dyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planter (produksjon av planter fra frø eller stiklinger)

  • pelsdyrnæring

  • avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest såfremt dette skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsakelig (mer enn 50 %) ved bruk av egenprodusert fôr, og/eller

  • bihold.

Se FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 1 til 5.

1.2.2 Inntekt av alpakkahold

Inntekt ved hold av alpakka omfattes også av reglene om jordbruksfradrag.

1.2.3 Inntekt av reindrift og skogbruk

Inntekt av skogbruk og reindrift gir ikke rett til jordbruksfradrag. Om eget reindriftsfradrag, se emnet «Reindrift», pkt. 10.

1.3 Kravet til utøvelse av virksomhet

For å få jordbruksfradrag er det en forutsetning at skattyteren driver virksomhet av den art som er angitt ovenfor i over halvparten av inntektsåret, jf. sktl. § 8-1 femte ledd fjerde punktum. Det er videre en forutsetning at virksomheten går ut på produksjon av egne produkter. Det er ikke noe vilkår at skattyteren selv deltar aktivt i jordbruksvirksomheten.

Generelt om hva som anses som virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

1.4 Kravet til bosetting

Fra og med inntektsåret 2017 er kravet til bosetting på gårdsbruket som vilkår for jordbruksfradrag opphevet.

Hovedregelen er at den som kan få jordbruksfradrag, må ha vært bosatt i mer enn halve inntektsåret, etter reglene om folkeregistrering, på ett av de brukene som utgjør driftsenheten, jf. sktl. § 8-1 femte ledd sjette punktum. Om hva som er en driftsenhet, se nedenfor.

I tilfeller der virksomheten drives av et selskap med deltakerfastsetting, er det tilstrekkelig at én av deltakerne oppfyller bosettingskravet når vilkårene for øvrig er oppfylt..

Ektefeller som skattlegges hver for seg (atskilt), må bo på hvert sitt gårdsbruk og for øvrig fylle vilkårene for å ha krav på hvert sitt fradrag.

I særlige tilfeller skal kravet til bosetting praktiseres med en viss lempe, se Ot.prp. nr. 1 (2002/2003) side 21, pkt. 6.4. Den lempelige praksisen gjelder ved generasjonsskifte der de som overtar driften av et gårdsbruk bor utenfor selve bruket, men i rimelig nærhet, og den eldre generasjonen fortsetter å bo på bruket. Med generasjonsskifte menes at det er foretatt en reell overdragelse av eiendommen til barn, barnebarn eller andre arveberettigede. Bokravet skal praktiseres lempelig selv om det er flere boenheter på bruket slik at tidligere brukers fortsatte bosetting ikke er til hinder for tilflytting. Ved opphør av tidligere brukers bosetting på bruket, må den nye brukeren bosette seg der for å kunne beholde jordbruksfradraget. Den lempelige praksisen skal også gjelde når en forpakter er forhindret fra å bo på eiendommen fordi bortforpakteren bor der. Forutsetningen er at forpakteren bor i rimelig nærhet av den forpaktede eiendommen og at forpakteren ikke gjør krav på jordbruksfradrag for andre bruk som han eier eller forpakter, se Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) pkt. 7.3.3. Også andre årsaker enn ovennevnte kan være grunnlag for å fravike kravet til bosetting hvis skattyter faktisk er forhindret fra å bo på eiendommen. Et eksempel på dette kan være at landbrukseiendommen ligger i en støysone hvor støyen er så høy at det ikke er anbefalt for folk å bo i dette området. Skattyter kan heller ikke i disse tilfellene samtidig gjøre krav på jordbruksfradrag for andre bruk som han eier eller forpakter.

Ved praktiseringen av den lempelige praksisen, nevnt ovenfor, vil avstand under 20 km alltid anses som rimelig nærhet. Kravet om bosetting kan også anses oppfylt dersom en person faktisk må ha sin overveiende døgnhvile på gårdsbruket, f.eks. på grunn av husdyrhold, men etter folkeregistreringsreglene skal registreres som bosatt et annet sted der hvor ektefelle og/eller egne mindreårige barn bor.

Videre skal den lempelige praksisen omfatte inntekt av bihold (honningproduksjon) og pelsdyrnæring når virksomhetene drives uten tilknytning til alminnelig jordbruk, se Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) pkt. 7.3.3.

1.5 Forpaktning

1.5.1 Forpakter

Jordbruksfradrag skal gis hos produsenten, dvs. den som utøver jordbruksdriften. Forpakter av jordbrukseiendom vil således normalt være berettiget til jordbruksfradrag. Om krav til bosetting, se ovenfor.

1.5.2 Bortforpakter

Bortforpakter vil normalt ikke ha krav på jordbruksfradrag. Unntak fra dette er de tilfellene bortforpakter selv driver virksomhet med en ikke ubetydelig produksjon av egne produkter på gårdsbruket og fyller kravene til bosetting, se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001), pkt. 7.4 side 43 og 44.

2 Fradragets størrelse

2.1 Generelt

Jordbruksfradraget utgjør inntil kr 63 500 tillagt 38 % av eventuell virksomhetsinntekt i jordbruk mv. som overstiger kr 63 500, opp til et maksimalt fradrag på kr 166 400 per skattyter, se pkt. 2.3.

Jordbruksfradrag, reindriftsfradrag og fradrag i inntekt fra skiferproduksjon kan til sammen ikke overskride kr 166 400, jf. sktl. § 8-1 åttende ledd. Fradraget fordeles mellom virksomhetene i forhold til nettoinntekten i vedkommende virksomhet.

Etter dette vil fradraget bli som følger:

Virksomhetsinntekt kr 0 til kr 63 500

Inntektsfradrag er lik virksomhetsinntekten

Virksomhetsinntekt kr 63 500 til kr 334 290

Inntektsfradrag kr 63 500 pluss 38 % av virksomhetsinntekt over kr 63 500

Virksomhetsinntekt kr 334 290 eller høyere

Inntektsfradrag kr 166 400

Fradraget kan bare gis i positiv inntekt. Fradraget kan således ikke være større enn nettoinntekten av jordbruket mv.

2.2 Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget

2.2.1 Generelt

Jordbruksfradraget skal beregnes av netto virksomhetsinntekt i jordbruks- og/eller hagebruksvirksomhet. Om hva som skal anses som jordbruk og hagebruk i denne forbindelsen, se pkt. 1.2. For enkeltpersonforetak vil dette i praksis være det resultatet som føres i post 435 i skjemaet «Landbruk» (RF-1177).

Nettoinntekter fra følgende aktiviteter kan tas med i grunnlaget for jordbruksfradrag dersom aktivitetene drives i tilknytning til jordbruks- eller hagebruksvirksomheten, jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 6:

  • utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter

  • uttak av jord, sand, stein og torv

  • sanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignende

  • utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som nyttes minst 60 % i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at aktiviteten inngår som en del av jordbruksvirksomheten og ikke utøves som selvstendig virksomhet. Nærmere om når det foreligger én eller flere virksomheter, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 7. Se også FIN 15. november 2012 i Utv 2012/1698.

I tillegg skal følgende inntekter tas med i grunnlaget dersom aktiviteten drives i tilknytning til jordbruks- eller hagebruksvirksomheten:

  • inntekt ved utleie av driftsbygninger, våningshus og kårbolig som tilhører jordbrukseiendommen når utleien ikke er selvstendig virksomhet

  • inntekt fra utleie av hytter som tilhører gårdsbruket når utleien ikke er selvstendig virksomhet. Om når utleien er selvstendig virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.3.12

  • inntekt ved bortfeste av tomter, også når tomtene ligger i skog som er egen virksomhet

  • inntekt ved utleie av fallrettigheter.

For utleie av bygninger, herunder hytter, er det ikke noe krav om bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet, se FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt siste punktum. Derimot er det for driftsbygning et krav om at denne tidligere må ha vært driftsmiddel i jordbruksvirksomheten (hos nåværende eller tidligere eier), se FIN 15. november 2012 i Utv. 2012/1698.

Nærmere om grensen mellom én eller flere virksomheter, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 7.

Inntekt ved bortfeste av tomter omfattes uavhengig av om festeren bruker tomten til bolig, fritidsbolig eller annet formål, herunder næringsvirksomhet.

Gevinster innvunnet ved realisasjon av eiendeler som nevnt ovenfor, tas med i grunnlaget. Dette gjelder imidlertid ikke gevinster innvunnet ved realisasjon av bortfestede tomter beliggende i skog som er egen virksomhet.

Jordbruker som eier og bor på egen driftsenhet, og hvor driftsenheten inngår i en samdrift (selskap med deltakerfastsetting), skal ta sin del av overskuddet, arbeidsgodtgjørelse og leieinntekter fra selskapet med i sitt grunnlag for beregning av jordbruksfradraget, jf. FSFIN § 8-1-12. På tilsvarende måte skal eventuelt underskudd fra selskapet redusere grunnlaget. Inntektene ved utleie til selskapet skal inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Dette gjelder selv om denne utleieaktiviteten i seg selv er så omfattende at den anses som en egen virksomhet.

Biinntekt fra annen virksomhet kan tas med i grunnlaget for jordbruksfradrag når omsetningen ikke overstiger kr 30 000, jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav b. Dette gjelder også fra virksomheter som ikke har tilknytning til skattyters jord- og hagebruksvirksomhet.

2.2.2 Spesielt om nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved

Skattyter som for øvrig fyller vilkårene for jordbruksfradrag, kan velge å ta en sjablongberegnet nettoinntekt fra produksjon av biobrensel inn i grunnlaget for jordbruksfradraget, jf. FSFIN § 8-1-13. Valget må tas for hvert enkelt inntektsår, og valget må omfatte hele inntekten fra slik produksjon.

Velger skattyteren å ta inntekt fra biobrensel-/vedproduksjon knyttet til skogbruk som er egen virksomhet inn i grunnlaget for jordbruksfradrag, anses denne sjablongberegnede nettoinntekten skattemessig som jordbruksinntekt og skal ikke tas med i skogbruksinntekten.

Biomasse til energiformål vil vanligvis utnyttes som biobrensel. Biobrensel omfatter bl.a. planteprodukter, gjødsel, slakteavfall og trevirke, herunder ved, flis, pellets og bark.

Denne regelen gjelder selv om produksjonen av biobrensel er en egen virksomhet og omsetningen fra denne overstiger kr 30 000 i året. Den omfatter også nettoinntekt ved produksjon for salg til andre av all slags biomasse som skal brukes til energiformål, herunder tømmer, ved mv., og selv om virket kommer fra skog som er egen virksomhet. Det er ikke noe krav at skattyteren foredler eget tømmer for leveranse som ved, pellets mv. direkte til forbrukeren. Videre gjelder bestemmelsen for produksjon på grunnlag av innkjøpt råstoff, såfremt den videre foredlingen skjer i tilknytning til jordbruks-/skogbruksvirksomheten ellers. Nettoinntekt ved rent videresalg (uten foredling) av innkjøpte produkter, f.eks. omsetning av innkjøpt ved som er ferdig kappet/kløyvd og lagt i sekker, inngår ikke i grunnlaget for jordbruksfradraget, jf. Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) pkt. 7.3.2.1.

Den nettoinntekten som kan tas inn i grunnlaget for jordbruksfradraget, er fastsatt til 55 % av brutto omsetning (eksklusiv mva.) i denne produksjonen, se FSFIN § 8-1-13. Denne prosenten er den samme for alle typer av biobrenselproduksjon og for alle grader av foredling.

Se for øvrig Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) pkt. 7.3.

2.2.3 Sykepenger

Sykepenger som erstatter inntekt som det kan gis jordbruksfradrag i, inngår i grunnlaget for jordbruksfradraget med bruttobeløpet.

2.2.4 Kostnader, underskudd mv. som reduserer beregningsgrunnlaget

Beløpet som jordbruksfradraget skal beregnes av er alle inntekter av den art som inngår i grunnlaget, fratrukket alle kostnader/underskudd som vedrører disse inntektene. Grunnlaget skal ikke reduseres med kostnader knyttet til annen inntektsgivende aktivitet eller underskudd i slik aktivitet. Grunnlaget skal heller ikke reduseres med tidligere års underskudd til framføring, herunder framførbart underskudd fra inntektsårene 1995 til 2004 ved drift av våningshus.

Kostnader vedr. driftsmidler som brukes både i jordbruket og i skogbruket, herunder avskrivning, må fordeles mellom disse virksomhetene i forhold til utnyttelsen av driftsmidlene. Dette vil f.eks. gjelde traktor.

2.3 Nærmere om maksimumsgrensen for fradrag

2.3.1 Generelt

Maksimumsgrensen for jordbruksfradraget på kr 166 400 gjelder per skattyter per inntektsår og per driftsenhet.

Således kan ikke en skattyter få mer enn ett jordbruksfradrag med en samlet maksimumsgrense på kr 166 400. Dette gjelder selv om vedkommende driver forskjellige virksomheter som hver for seg fyller vilkårene til jordbruksfradrag og selv om driften foregår på forskjellige driftsenheter. Driver en skattyter for eksempel en egen virksomhet ved siden av deltagelse i et ANS, kan han ikke til sammen gjøre krav på mer enn ett jordbruksfradrag.

Ektefeller som bor på samme driftsenhet, vil til sammen bare ha krav på ett jordbruksfradrag med én samlet maksimumsgrense, jf. sktl. § 8-1 femte ledd åttende punktum. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene driver én felles virksomhet eller virksomhet hver for seg og selv om de driver på hver sin driftsenhet. Bor ektefellene på hver sin driftsenhet, og driver to atskilte virksomheter, kan de kreve hvert sitt jordbruksfradrag. Dette gjelder uavhengig av om de skattlegges som ektefeller eller atskilt. Ektefeller som bor på hver sin driftsenhet, men som driver begge driftsenhetene under ett som én virksomhet, kan velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngå selskapsavtale, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4. I et slikt tilfelle kan de kreve hvert sitt jordbruksfradrag, jf. pkt. 2.3.2 og pkt. 2.3.4.

2.3.2 Samdrift mellom personer med hver sin driftsenhet

Jordbrukere som har hver sin driftsenhet, samarbeider ofte om felles driftsløsninger gjennom ulike typer samdrift. I slike tilfeller skal de enkelte jordbrukerne (deltakende driftsenhetene) beregne hvert sitt jordbruksfradrag med hver sin maksimumsgrense i sitt nettoresultat av jordbruksinntekten, inklusiv inntekt av samdriften. Om hva som i disse tilfellene inngår i deltakernes grunnlag for beregning av jordbruksfradrag, se pkt. 2.2.

2.3.3 Samdrift på samme driftsenhet

Driver flere skattytere jordbruks- og/eller hagebruksvirksomhet sammen på samme driftsenhet (selskap med deltakerfastsetting), skal de til sammen bare ha ett jordbruksfradrag med maksimumsgrense på kr 166 400. De skal dele fradraget i samme forhold som de deler nettoinntekten.

2.3.4 Hva er en driftsenhet

Hva som skal anses som en driftsenhet, må vurderes konkret. Normalt vil en eiendom bare være én driftsenhet, men på visse vilkår kan en eiendom deles opp i flere driftsenheter som hver kan gi grunnlag for krav på ett fradrag, såfremt de drives av forskjellige skattytere. Det er en forutsetning at hver driftsenhet har et visst omfang og en viss størrelse med hensyn til produksjonen.

Dersom en del av driftsenheten forpaktes bort, vil bortforpakteren ha rett til jordbruksfradrag bare dersom han selv står for driften av en ikke ubetydelig produksjon på gårdsbruket. Det kan da bli to driftsenheter på samme jordbrukseiendom, se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001), pkt. 7.4 side 43 og 44. Er bortforpakter og forpakter i nær familie, vil de ikke ha krav på mer enn ett jordbruksfradrag med samlet maksimalgrense. Fradraget fordeles mellom dem i forhold til deres produksjonsinntekt fra bruket.

Der en person eier/leier/driver flere eiendommer, vil disse normalt anses som én driftsenhet, f.eks. hvor det er naturlig å anse driften av eiendommene som én virksomhet.

Driver en forpakter en annen eiendom, som han eier eller leier, i tillegg til den forpaktede eiendommen, vil den samlede virksomheten måtte ses på som én driftsenhet i forhold til jordbruksfradraget.

I et selskap med deltakerfastsetting hvor deltakerne deltar med hver sin jordbrukseiendom som drives av selskapet (samdrift), vil hver av eiendommene være en driftsenhet hvis vilkårene for den enkelte eiendommen er oppfylt.

3 Personinntekt

Jordbruksfradraget skal ikke redusere beregnet personinntekt.

4 Flere kommuner

Jordbruksfradraget gis i den kommunen der jordbruksinntekten er skattepliktig.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.