Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: K

Klassefastsetting Til oversikt


  • Sktl. § 2-12, § 2-15, § 15-4 og § 15-5.

1 Innledning

1.1 Generelt

Det skal fastsettes skatteklasse for alle personlige skattytere (fysiske personer) ved skattleggingen. Det samme gjelder for dødsbo. Det fastsettes ikke skatteklasse for andre upersonlige skattytere enn dødsbo.

Det er tre skatteklasser; klasse 0, klasse 1 og klasse 2.

1.2 Virkninger av klassefastsetting

1.2.1 Formue

Fribeløpet ved beregningen av skatt på formue til kommunen er avhengig av om skattyter har rett på personfradrag etter sktl. § 15-4, jf. SSV § 2-3, dvs. at de har krav på klasse 1 eller 2. Om hvem som har krav på klasse 1 eller 2, se pkt. 3. Skattytere som skattlegges i klasse 0 skal ikke ha personfradrag og dermed heller ikke fribeløp ved skattleggingen av formuen.

Fribeløp ved beregning av skatt på formue til staten er ikke avhengig av klassen. Etter SSV § 2-1 har alle personlige skattytere og dødsbo krav på fribeløp.

Om størrelsen av fribeløp ved beregning av skatt på formue, se SSV § 2-1 og § 2-3, samt tabell i «Satser mv.» bak i Skatte-ABC under «Skatte- og avgiftssatser».

1.2.2 Alminnelig inntekt

Personfradrag som gis på grunnlag av skatteklasse 1 og 2 er ikke et fradragsbeløp ved inntektsfastsettingen, men et fribeløp i inntekten ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt. Personfradraget blir automatisk tatt hensyn til ved utregningen av skatten. Personfradraget kan ikke føre til negativ inntekt, og dermed heller ikke gi fremførbart underskudd.

Er vilkårene for personfradrag bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig personfradrag (tolvtedels fradrag), se pkt. 3.3. Det gis ikke personfradrag i klasse 0.

Om personfradragets størrelse, se SSV § 6-3 og tabell i «Satser mv.» bak i Skatte-ABC under «Skatte- og avgiftssatser».

1.2.3 Trinnskatt

Fribeløpet i personinntekt gis ved beregning av trinnskatt (skatt på personinntekt). Fribeløpets størrelse og beregningen av trinnskatten er uavhengig av klassefastsettingen.

Er vilkårene for fribeløpet bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig fribeløp (tolvtedels fradrag), se pkt. 3.3.

Om størrelsen av fribeløp i personinntekt ved beregning av trinnskatt, se SSV § 3-1 og tabell i «Satser mv.» bak i Skatte-ABC under «Skatte- og avgiftssatser».

2 Hvem skal ha klasse 0

Alle personlige skattytere som ikke skattlegges i klasse 1 eller klasse 2, se nedenfor, settes i skatteklasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd.

Dødsbo settes alltid i skatteklasse 0 for inntektsår etter dødsåret. Om fastsetting av klassen i dødsåret, se pkt. 8.4.

3 Fellesvilkår for å få klasse 1 eller klasse 2

3.1 Generelt

Klasse 1 eller 2 fastsettes bare for

  • personlige skattytere, og

  • dødsbo i dødsåret.

For dødsbo gjelder dette bare såfremt avdøde ville blitt satt i klasse 1 eller 2 vedkommende inntektsår.

Personlige skattytere må være

  • skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett (sktl. § 2-1 første ledd)

  • bosatt i utlandet, men skattlagt for lønnsinntekt her under midlertidig opphold i Norge (sktl. § 2-3 første ledd bokstav d, g og h, samt annet ledd)

  • skattepliktig etter petroleumsskatteloven, eller

  • bosatt i utlandet, men som mottar lønn fra den norske stat

Spørsmål om klassefastsetting vedrørende

Personer som ikke omfattes av fellesvilkårene som nevnt ovenfor, har ikke krav på personfradrag og gis klasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd.

3.2 Person som er skattepliktig som bosatt i Norge hele året med opphold utenfor Norge

For en skattyter som er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett for hele inntektsåret, innvirker ikke opphold utenfor Norge på klassefastsettingen. Dette gjelder selv om skattyteren har hatt opphold i utlandet hele inntektsåret og selv om skattyteren anses skatteavtalemessig bosatt i utlandet etter skatteavtalen med vedkommende land.

Nærmere om når skattyteren anses bosatt i Norge ved inn- og utflytning og ved midlertidig opphold i Norge eller utlandet, se emnet «Utland – skattemessig bosted».

3.3 Person som er skattepliktig som bosatt i Norge bare en del av året

Anses skattyteren skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett bare en del av året fordi skatteplikten inntrer eller opphører i løpet av året, jf. sktl. § 2-1 annet eller tredje ledd, fastsettes klasse 1 eller 2 for det tidsrom skattyteren anses bosatt her. Klassefastsettingen gis forholdsmessig virkning ved beregning av skatt på inntekt. Fribeløp i formue reduseres ikke.

Personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15-4 åttende ledd, og fribeløpet ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3-1 tredje ledd, settes til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange hele og påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i inntektsåret.

Eksempel

Skattyter tok opphold i Norge fra 27. mai i år 1 og har oppholdt seg her resten av året. Siden han har oppholdt seg i Norge mer enn 183 dager dette året, anses han bosatt i Norge fra 27. mai, jf. sktl. § 2-1 annet ledd. Han har da rett til 8/12 personfradrag.

Skattyter reiser tilbake til hjemlandet og tar fast opphold der fra 1. april i år 2. Etter dette tidspunkt har skattyter ikke oppholdt seg i Norge og verken han eller hans nærstående disponerer bolig i Norge. Skattyter vil likevel bli ansett som bosatt i Norge i hele år 2, jf. sktl. § 2-1 tredje ledd bokstav a, fordi han har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager. Dermed vil han få personfradrag for hele år 2.

3.4 Person som er begrenset skattepliktig for lønnsinntekt

3.4.1 Generelt

For skattyter som anses bosatt i utlandet hele året etter norsk intern rett, men er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, fastsettes klasse 1 eller 2 for det tidsrom skattyteren er begrenset skattepliktig hit. Klassefastsettingen gis forholdsmessig virkning ved beregning av skatt på inntekt.

Fribeløp i formue reduseres ikke.

Avkortning av personfradraget skal ikke gjennomføres for personer som er bosatt i en annen EØS-stat og som krever fradrag etter sktl. § 6-71 fordi hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt skattlegges i Norge. Se nærmere «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 15.

3.4.2 Sammenhengende arbeidsopphold

For skattyter som i løpet av inntektsåret har ett sammenhengende arbeidsopphold i Norge, skal personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15-4 åttende ledd, og fribeløpet ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3-1 tredje ledd, settes til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange hele og påbegynte måneder skattyteren har vært begrenset skattepliktig i inntektsåret. Dette gjelder både hvor skattyter tar fast opphold i Norge uten å oppfylle bostedskriteriene i inntektsåret, og ved midlertidig opphold. Et arbeidsopphold anses som sammenhengende selv om skattyter opparbeider seg avspaseringstid under arbeidsoppholdet i Norge og tilbringer denne tiden f.eks. i hjemlandet.

En måned regnes fra dato til dato uavhengig av hvor mange dager det er i en måned.

Eksempler på hele måneder:

  • 1. februar til 28. (eller 29.) februar,

  • 25. september til 24. oktober,

  • 1. desember til 31. desember.

Eksempel

Har skattyter arbeidet i Norge fra og med 12. mai til 8. juni, har han vært begrenset skattepliktig i mindre enn en hel måned og skal ha 1/12 personfradrag/fribeløp.

Har skattyter arbeidet i Norge fra og med 1. februar til og med 1. mars, har han vært begrenset skattepliktig i en hel og en påbegynt måned, og har følgelig krav på 2/12 personfradrag/fribeløp.

3.4.3 Flere arbeidsopphold

For skattyter som i løpet av inntektsåret har flere arbeidsopphold i Norge uten å være skattepliktig som bosatt her, summeres antall dager skattyter er begrenset skattepliktig og divideres med 30. Kvotient på 1 eller mindre enn 1, gir 1/12 fradrag, over 1 til og med 2 gir 2/12 fradrag, over 2 til og med 3 gir 3/12 fradrag osv.

Eksempel

Skattyteren har arbeidet i Norge fra og med 12. mai til og med 19. juni, og fra og med 15. november til og med 31. desember i år 1. Han har videre oppholdt seg i Norge fra og med 1. januar til og med 30. april i år 2. Han har da vært begrenset skattepliktig i (39+47) 86 dager i år 1, og oppholdt seg i Norge i 121 dager i år 2. Totalt har han oppholdt seg i Norge i 207 dager i en tolvmånedersperiode og han blir dermed skattepliktig som bosatt i år 2. I år 1 skal han ha 3/12 personfradrag/fribeløp (86 dager delt på 30 gir en kvotient på 2,866.). I år 2 skal han ha fullt personfradrag/fribeløp.

3.4.4 Beregning av antall dager ved begrenset skatteplikt til Norge

For skattyter som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, skal det ved fastsetting av perioden(e) vedkommende har vært begrenset skattepliktig til Norge tas utgangspunkt i den tidsperiode den skattepliktige inntekt refererer seg til, jf. sktl. § 15-4 åttende ledd annet punktum. Tidsperioder skattyter har vært i Norge uten å være begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, regnes ikke med. På den annen side skal skattyteren godskrives både arbeidstid og avspaseringstid for slik inntekt, selv om vedkommende ikke oppholdt seg i Norge under disse dagene. I tillegg tas det hensyn til opphold i forbindelse med arbeid som ikke er skattepliktig pga. skatteavtale, og avspasering knyttet til dette arbeidet såfremt skattyter faktisk oppholder seg i Norge.

3.5 Person som er begrenset skattepliktig for annet enn lønnsinntekt

3.5.1 Generelt

Person bosatt i utlandet og som ikke skattlegges for lønnsinntekt under midlertidig opphold i Norge, (sktl. § 2-3 første ledd bokstav d, g og h, samt annet ledd) gis klasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd. Dette omfatter utenlandsboende personer som er skattepliktig til Norge bare etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav a, b, c, e og f. For eksempel skal personlig næringsdrivende som hovedregel ikke ha personfradrag når vedkommende er begrenset skattepliktig for inntekt fra fast driftssted i Norge, men skal ha forholdsmessig andel av fribeløp i trinnskatt. Unntak gjelder for personer som er bosatt i en annen EØS-stat og som krever fradrag etter sktl. § 6-71 fordi hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt skattlegges i Norge. Se nærmere «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 15.

3.6 Person som mottar lønn fra den norske stat

Utsendte utenrikstjenestemenn og personer som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) anses i følge sktl. § 2-1 åttende ledd som skattemessig bosatt i utlandet. Nærmere om hvilke personer dette gjelder, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 3.5.1. Disse personene følger de samme regler for klasse som for personer bosatt i Norge ved beregning av skatt på lønn fra den norske stat, jf. sktl. § 15-4 niende ledd. Disse personene skal skattlegges i klasse 0 for eventuell stedbunden formue og inntekt i Norge.

Person som bor i utlandet og som har lønn fra den norske stat, skal skattlegges i klasse 0 uten personfradrag. Fribeløpet i trinnskatten skal beregnes i forhold til antall hele og/eller påbegynte måneder (30-dagersperiode) i det året inntekten anses opptjent. Skattyter skattlegges i klasse 0 for eventuell stedbunden formue og inntekt her.

4 Hvem skal ha klasse 2

4.1 Inntektsskattleggingen

Ektefeller som skattlegges under ett (med eller uten fordeling av skattene) og som omfattes av fellesvilkårene for klasse 1 og 2, som nevnt ovenfor, settes i klasse 2 ved inntektsskattleggingen, se pkt. 6.

Om klassefastsetting for ektefeller ved særskilt skattlegging, se pkt. 6.1.

Om klassefastsetting når en av ektefellene er bosatt i Norge og den andre i utlandet, se pkt. 6.4.

Om klassefastsettingen for dødsbo, se pkt. 8.4. Om skattleggingen av dødsbo for øvrig, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 5.

4.2 Formuesskattleggingen

Sondringen mellom klasse 1 og klasse 2 er uten betydning i forhold til formuesskattleggingen. Om en har krav på fribeløp reguleres i SSV § 2-1 og § 2-3, jf. sktl. § 15-4, se pkt. 1.2.1.

Om klassefastsetting når en av ektefellene er bosatt i Norge og den andre i utlandet, se pkt. 6.4.

Om klassefastsettingen for dødsbo, se pkt. 8.4. Om skattleggingen av dødsbo for øvrig, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 5.

5 Hvem skal ha klasse 1

I klasse 1 settes personer som omfattes av fellesvilkårene for klasse 1 og 2, se ovenfor, men som ikke skal settes i klasse 2.

I klasse 1 settes også dødsbo for det år dødsfallet fant sted dersom avdøde ville fått klasse 1 om vedkommende hadde levd. Om klasse for dødsbo for øvrig, se pkt. 8.4. Om skattlegging av dødsbo for øvrig, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 5.

Om klassefastsetting for ektefeller ved særskilt skattlegging, se pkt. 6.1.

6 Spesielt om ektefeller

6.1 Generelt

Ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede inntekter, skattlegges i klasse 2 ved beregning av skatt på alminnelig inntekt og personinntekt.

Ektefeller som skattlegges særskilt, skattlegges separat i klasse 1 ved beregning av skatt på alminnelig inntekt og personinntekt. Ektefellenes formue skattlegges alltid under ett. Det betyr at det skal foretas en samlet skatteberegning av ektefellenes formue. Har begge ektefeller formue blir formueskatten, og dermed fribeløpet i formue, fordelt forholdsmessig mellom ektefellene.

Når ektefellene varig lever atskilt og skattlegges hver for seg (sktl. § 2-12 bokstav b), skattlegges hver av dem i klasse 1. Om atskilt skattlegging, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Om klassefastsetting når den ene ektefellen dør i løpet av inntektsåret, se pkt. 8.1.

6.2 Samlivsbrudd, skilsmisse, formell separasjon eller faktisk separasjon

Når samlivsbrudd har funnet sted før utgangen av inntektsåret, skattlegges ektefellene hver for seg (atskilt) i klasse 1.

Den ektefellen som det meste av separasjons- eller skilsmisseåret har forsørget den andre ved underhold før samlivsbruddet og/eller ved etterfølgende bidrag, kan kreve klasse 2. Forutsetningen for å kreve klasse 2 i en slik situasjon er at forsørgelsen av den annen ektefelle ikke er uvesentlig, se LRD i Utv. 1985/656. Retten til fradrag for bidrag til ektefellen faller da bort.

Er separerte ektefeller flyttet sammen igjen innen utgangen av inntektsåret, skal klasse fastsettes som for ektefeller.

Flytter skilte ektefeller sammen uten å inngå nytt ekteskap, er de ikke gift, men samboere. Er de meldepliktige samboere skattlegges de som ektefeller. Er de ikke meldepliktige samboere blir det fastsatt klasse 1 for hver (atskilt).

6.3 Inngåelse av ekteskap

Er ekteskapet inngått etter 31. oktober året forut for inntektsåret, skattlegges ektefellene hver for seg (atskilt) og settes i klasse 1, med mindre de var meldepliktige samboere før inngåelsen av ekteskapet, jf. sktl. § 2-12 bokstav a første punktum.

Den ektefelle som har lavest alminnelig inntekt, kan kreve å bli skattlagt under ett med den andre ektefelle i dennes bostedskommune forutsatt at felles hjem er etablert før utløpet av inntektsåret, jf. sktl. § 2-12 bokstav a annet punktum. Det foretas da en samlet skatteberegning av formuene og ektefellenes inntekter skattlegges sammen i klasse 2. Dette gjelder også skilte personer som gifter seg på nytt med samme person.

6.4 Utland

Er den ene ektefelle skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett og den andre ektefelle ikke er skattepliktig som bosatt i Norge, skal den ektefellen som er bosatt i Norge i utgangspunktet settes i klasse 1, jf. sktl. § 15-4 og § 2-1. Den ektefelle som er bosatt i Norge gis likevel klasse 2, når vedkommende forsørger ektefelle bosatt i utlandet, jf. FIN 30. august 1972 i Utv. 1972/513. Tilsvarende gjelder for skattyter med begrenset skatteplikt til Norge ved midlertidig arbeidsopphold her etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd.

Ved krav om klasse 2 på grunn av at skattyter forsørger ektefelle bosatt i utlandet, bør skattyter dokumentere

  • familietilknytningen med vigselsattest, og

  • felles bostedsadresse i utlandet

Når skattyter er registrert som bosatt i Norge på grunnlag av en internordisk flyttemelding, er det ikke mulig å dokumentere felles bostedsadresse i utlandet. I slike tilfeller må det aksepteres at skattyter på annen måte sannsynliggjør at han forsørger ektefelle bosatt i annet nordisk land.

Det kan også etter de nærmere forhold være behov for å få fremlagt dokumentasjon fra offentlig myndighet om ektefellenes inntektsforhold. Normalt må det legges til grunn at det foreligger faktisk forsørgelse der ektefelle i utlandet har en inntekt som ikke overstiger halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp (for inntektsåret 2016 utgjør dette kr 45 870). Eventuelle skattefrie inntekter og fradrag uten betydning for evnen til selvforsørgelse tillegges inntekten.

Hvis ektefellen i utlandet har tatt opphold i Norge i løpet av inntektsåret og begge ektefellene er skattepliktige for lønn i Norge og de oppholder seg i Norge innenfor den samme tidsperioden, kan de kreve å bli skattlagt som ektefeller. Ektefellene skal da skattlegges under ett etter reglene i skatteloven § 2-10 (i klasse 2) for inntekt, eller særskilt i klasse 1 hvis det lønner seg. Det skal ikke tas hensyn til inntekter som ikke er skattepliktige i Norge ved vurderingen av om det lønner seg med skattlegging i klasse 2 eller klasse 1 i slike tilfeller.

Har den ene eller begge ektefeller bare bodd eller oppholdt seg deler av året i Norge, slik at det blir spørsmål om redusert personfradrag/fribeløp for en eller begge ektefeller, se pkt. 3.3, skal dette avgjøres

  • individuelt for hver av dem når de skattlegges særskilt eller hver for seg (atskilt), eller

  • etter hvilken av ektefellene som har bodd eller oppholdt seg lengst i Norge i inntektsåret hvis de skattlegges sammen i klasse 2

7 Ikke-meldepliktige samboere

Ikke-meldepliktige samboere skattlegges ikke som ektefeller, men hver for seg, i klasse 1.

8 Dødsfall

8.1 Gjenlevende ektefelle

Dør den ene ektefellen i løpet av inntektsåret og gjenlevende ektefelle overtar boet udelt (uskiftet bo), skattlegges avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret, jf. sktl. § 2-15 annet ledd. I utgangspunktet skattlegges inntektene til gjenlevende og avdøde under ett og gjenlevende ektefelle skal ha personfradrag i klasse 2. Ved særskilt skattlegging av inntekten settes avdøde i klasse 1 og gjenlevende i klasse 1. Gjenlevende ektefelle skattlegges for hele uskifteboet og får som følge av den felles skattleggingen dobbelt formuesfradrag i dødsåret. Ved formuesskattleggingen settes gjenlevende ektefelle i uskiftet bo alltid i klasse 2 i dødsåret.

Overtar ikke gjenlevende ektefelle boet i uskifte, settes gjenlevende fra og med dødsåret i sin egen klasse uavhengig av avdøde og dødsbo, dvs. klasse 1. Om dødsboets klasse, se pkt. 8.4.

8.2 Gjenlevende samboer i uskifte

Gjenlevende samboer i uskifte likestilles med gjenlevende ektefelle, jf. sktl. § 15-4 femte ledd syvende punktum. Om klassefastsetting i slike tilfeller, se pkt. 8.1.

8.3 Enearving

Overtar enearving boet udelt, skattlegges arving og avdøde under ett i den klasse arvingen etter vanlige regler har krav på. Arvingen kan imidlertid kreve sin og avdødes inntekt skattlagt hver for seg. Se sktl. § 2-15 første ledd. Avdøde og arvingen settes da i den klasse de hver for seg etter vanlige regler har krav på. Slik atskilt skattlegging vil normalt gi lavest skatt.

8.4 Dødsbo

8.4.1 I dødsåret

Når boet ikke overtas udelt av gjenlevende ektefelle, samboer eller enearvingen, vil dødsboet være eget skattesubjekt. I dødsåret skattlegges avdøde og dødsboet under ett, jf. sktl. § 2-15 første ledd.

Dødsboet settes i den klasse som avdøde ville fått om avdøde hadde levd. Var avdøde ugift gis dødsboet klasse 1. Var avdøde gift gis dødsboet klasse 2, eventuelt klasse 1 dersom ektefellene ville ha blitt skattlagt særskilt.

Klassefastsettingen for dødsbo er uten betydning ved klassefastsettingen for gjenlevende ektefelle/samboer, jf. ovenfor.

8.4.2 År etter dødsåret

I år etter dødsåret skattlegges dødsbo i klasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd.

9 Flere kommuner

Har skattyteren formue/inntekt i flere kommuner, fordeles formues- og personfradraget ved beregningen av skatt av formue og alminnelig inntekt forholdsmessig etter formue/inntekt i den enkelte kommune på samme måte som fordelingsfradrag, se emnet «Fordelingsfradrag». For ektefeller som blir skattlagt under ett med fordeling eller særskilt, foretas fordelingen av personfradraget mellom kommunene særskilt for hver av dem.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.