Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: K

Kostnader – allment om fradrag Til oversikt


  • Sktl. kap. 6.

  • FSFIN § 6-51-1

1 Generelt

Sktl. § 6-1 første ledd er hovedregelen for fradrag i alminnelig inntekt. Denne bestemmelsen gir rett til fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. En rekke særregler om fradragsrett fremgår av sktl. § 6-10 til § 6-32. Disse reglene kan presisere, innskrenke eller utvide den fradragsretten som ellers ville følge av § 6-1 første ledd. I § 6-51 er det oppstilt en særregel som begrenser fradragsrett for kostnader over kr 10 000 til de tilfeller hvor betalingen skjer via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Videre er det i § 6-24 og i §§ 6-40 flg. en del særregler som gir rett til fradrag uten at kostnaden knytter seg til erverv av skattepliktig inntekt. Nærmere regler om fradragsretten er også gitt i FSFIN og FSSD. Skattedirektoratets takseringsregler inneholder bestemmelser som standardiserer fradragsretten på en del områder.

Mange av særreglene om fradrag er behandlet andre steder i Skatte-ABC. I dette emnet behandles den generelle fradragsregelen i § 6-1 første ledd.

2 Forholdet til minstefradraget

Skattytere som har lønnsinntekt, pensjonsinntekt mv. som omfattes av sktl. § 6-31, kan kreve minstefradrag i stedet for fradrag for faktiske kostnader. Minstefradrag gis uavhengig av om skattyter faktisk har hatt kostnader. Kreves minstefradrag, kan kostnader som inngår i minstefradraget ikke fradragsføres i tillegg til minstefradraget. Om hvilke kostnader som inngår i minstefradraget, se emnet «Minstefradrag», pkt. 4.2.

3 Kostnad må være pådratt (oppofret)

3.1 Generelt

For at det skal foreligge fradragsrett må det være pådratt en kostnad. Kostnader i skattelovens forstand forutsetter at det foreligger en oppofrelse eller en reduksjon i skattyters formuesstilling. En oppofrelse vil foreligge når kostnaden er forbrukt, for eksempel når den leieperiode det er betalt leie for er utløpt eller den periode det er betalt lønn for er utløpt.

3.2 Kostnader som knytter seg til en investering

Erverv av et formuesobjekt innebærer en investering, og ved ervervet skjer det da som utgangspunkt bare en ombytting av verdier. En slik ombytting innebærer ingen oppofrelse. Inngangsverdien må normalt aktiveres og fradragsføring skjer på et senere tidspunkt når oppofrelse anses å finne sted. Det samme gjelder kostnader som knytter seg til selve investeringen, f.eks. dokumentavgift og tinglysningsgebyr. For driftsmidler er det et vilkår for aktiveringsplikt at driftsmidlet vil ha en økonomisk levetid på minst tre år. Dette gjelder både fysiske og immaterielle driftsmidler. Se emnet «Driftsmiddel – direkte fradragsføring», pkt. 2.

Kostnader som knytter seg til realisasjon av et formuesobjekt anses også å knytte seg til investeringen. Slike kostnader reduserer utgangsverdien, se emnet «Utgangsverdi». Om tilfeller hvor realisasjonen ikke blir noe av, se pkt. 3.6.

Kostnader knyttet til selve investeringen må avgrenses mot løpende kostnader som knytter seg til den inntektsgivende aktivitet hvor formuesobjektet skal benyttes. Verdien av en forpliktelse som skattyter påtar seg som ledd i et erverv av et formuesobjekt kan fradragsføres direkte hvis forpliktelsen ikke går ut på noe annet enn å utøve den virksomheten som erververen har tenkt å benytte det ervervede formuesobjektet til. Se Utv. 2014/463 (Rt. 2014/108) (Statoil Angola). (Kostnader til å lete etter petroleum basert på en utvinningstillatelse som ga skattyter rett og plikt til å lete etter petroleum, kunne fradragsføres direkte og kunne ikke anses som en del av vederlaget for tillatelsen.) Se på den annen side Utv. 2015/589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika Kontorbygg), hvor det ikke ble gitt fradrag for forpliktelsen til å betale infrastrukturbidrag i forbindelse med oppføring av et bygg. (Betaling av infrastrukturbidraget hadde ingen tilknytning til den forutsatte virksomhet, men var mer en forutsetning for å komme i posisjon til å kunne utøve denne. Infrastrukturbidraget erstattet heller ikke for noen del de ordinære kostnader ved oppføring av bygget. Infrastrukturkostnadene var i stedet knyttet til tiltak som tok sikte på, og som etter sin art var egnet til, varig å øke tomtens attraktivitet, og måtte derfor aktiveres på tomten.)

Aktiveringsplikt forutsetter at kostnadene knytter seg til et formuesobjekt hvor skattyter har eiendomsrett, bruksrett mv. Yter skattyter tilskudd til investering i formuesobjekter som eies av andre og uten at kostnaden kan knyttes til varige verdier som skattyter har eiendomsrett eller rettigheter i, anses kostnaden som oppofret. Om kravet til tilknytning i slike tilfeller, se pkt. 4.2.1.

Har skattyter forsøkt å investere i et formuesobjekt og kostnaden går endelig tapt uten at det skjer noen ombytting til varige verdier, anses kostnaden som oppofret. Se nærmere pkt. 3.

Om hva som skal aktiveres ved kjøp av driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi». Se også emnet «Inngangsverdi». Om behandling av kostnader i forbindelse med oppkjøp av foretak, se emnet «Transaksjonskostnader mv.».

3.3 Verdinedgang

Som utgangspunkt innebærer det ingen endelig oppofrelse at et formuesobjekt synker i verdi. Som utgangspunkt skjer oppofrelsen først i form av tap når formuesobjektet realiseres, se sktl. § 6-2, jf. § 9-4 og § 14-44. For driftsmidler i inntektsgivende aktivitet som kan avskrives, anses oppofrelse å ha skjedd ved at formuesobjektet anses å tape seg i verdi som følge av slit eller elde. Investeringen kan da fradragsføres etter reglene om avskrivninger, se sktl. § 6-10 jf. §§ 14-30 flg.

For verdinedgang som kan gjenopprettes ved vedlikehold, anses oppofrelse å ha skjedd ved pådragelsen av vedlikeholdskostnadene, jf. sktl. § 6-11, se emnet «Vedlikehold».

3.4 Fradragsføring før oppofrelse har skjedd

I noen tilfeller kan fradragsføring skje før det har skjedd en endelig oppofrelse. Eksempelvis kan fysiske driftsmidler med inngangsverdi mindre enn kr 15 000 eller som har en brukstid på mindre enn tre år fradragsføres direkte uavhengig av om inngangsverdien er oppofret, jf. sktl. § 14-40 annet ledd, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Videre er det regler om fradragsføring av urealisert valutatap på langsiktige fordringer og gjeld i fremmed valuta, se sktl. § 14-5 femte ledd og emnet «Valutagevinst/-tap».

3.5 Særlig om overføringer til fond for ansatte mv.

For at en kostnad skal være pådratt, må skattyter med endelig virkning ha gitt fra seg disposisjonsretten over midlene. En avsetning som skal dekke kostnader som vil påløpe i fremtiden, er som utgangspunkt ikke fradragsberettiget. Kostnaden vil være pådratt hvis skattyter med endelig virkning reelt har gitt fra seg disposisjonsretten over midlene, for eksempel hvor de er overført til en stiftelse eller en annen selvstendig juridisk person hvor skattyter ikke har innflytelse over hvordan den juridiske personen skal disponere midlene. Som eksempler se:

  • Utv. 1984/181 (Rt. 1983/1462) (Braathen SAFE) (Fradragsrett forelå for et selskap som overførte et større beløp til fond for de ansatte. Fondets formål var etterutdannelse og omskolering, tiltak for billig ferie og rekreasjon og økonomisk støtte for ansatte og deres familier. Fondet skulle ha eget styre og være et eget rettssubjekt.)

  • Utv. 1998/948 (URD) (Kværner ASA) (Midler ble overført fra et selskap til en stiftelse i form av grunnkapital og driftskapital. Overføringen var ikke fradragsberettiget, da selskapet i realiteten hadde den fulle og hele kontroll over hvordan stiftelsens midler skulle nyttes uten at stiftelsens styre kunne gripe inn.)

  • BFU 20/2011 (En stiftelse var fullt ut kontrollert av konsernet ved at arbeidsgivers morselskap på vegne av hele konsernet utnevnte både styre og revisor i stiftelsen. Styret i stiftelsen hadde heller ikke fullmakt til å endre vedtektene uten forhåndsgodkjennelse fra styret i morselskapet. SKD kom til at arbeidsgiver reelt sett ikke ga fra seg råderetten over midlene ved innbetaling til stiftelsen.)

  • BFU 1/2012 (En stiftelse skulle motta innskudd fra arbeidsgiverselskapet. Arbeidsgiverselskapet skulle ha kontroll over stiftelsen, og bestemme hvordan midlene skulle disponeres/investeres. Stiftelsens styre skulle ha myndighet til å foreta vedtektsendringer, men endringene måtte godkjennes av konsernledelsen. Stiftelsens styre ville bestå kun av ansatte fra et selskap i konsernet. SKD kom til at det ikke forelå fradragsrett ved overføringen, da arbeidsgiverselskapet ikke ville gi fra seg eier- eller disposisjonsretten på de overførte midlene til stiftelsen.

3.6 Forholdet mellom kostnad og tap

Sktl. § 6-2 første ledd, jf. kap. 9, har særregler om tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet. § 6-2 annet ledd har regler om tap på utestående fordringer og annet tap i virksomhet. I andre tilfeller kan et formuestap være fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 første ledd som en kostnad pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Dette kan være aktuelt hvor skattyter har investert i et objekt med formål å erverve skattepliktig inntekt, men hvor investeringen går tapt uten at objektet er ervervet. Fradragsrett forutsetter at de alminnelige vilkår for fradrag er oppfylt. Se nærmere

  • HRD i Utv. 2008/1 (Rt. 2007/1822) (DSC). (Det forelå fradragsrett for tap etter sktl. § 6-1 ved at skattyter som følge av svindel aldri mottok de aksjene han hadde betalt for) og

  • HRD i Utv. 2009/1467 (Rt. 2009/1473) (Samdal). (Det forelå fradragsrett for tap som oppsto ved at en investering i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Spania gikk tapt på grunn av svindel.)

Tilsvarende kan det foreligge fradragsrett for kostnader som pådras i forbindelse med en realisasjon som ikke gjennomføres, se emnet «Tap», pkt. 3.2.2 og emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 4.4.

Om tap, se for øvrig emnet «Tap».

3.7 Forholdet til det regnskapsmessige kostnadsbegrepet

Etter Norsk Standard for regnskapsterminologi (NS 4101 fra 2007) er

  • «utgift» definert som anskaffelse av varer og tjenester som medfører betalingsforpliktelse

  • «kostnad» definert som forbruk av varer og tjenester, vurdert i penger

I skatteloven er ordet kostnad brukt som et gjennomgående begrep uavhengig av om det etter regnskapsterminologien foreligger en utgift eller en kostnad. Skatteloven sondrer ikke mellom utgift og kostnad på samme måte som regnskapsreglene, se Ot.prp. nr. 86 (1997-98) pkt. 2.3.3.6 (side 24).

I Skatte-ABC er ordet kostnad også brukt i forbindelse med aktiveringspliktige utgifter/inngangsverdi.

4 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv

4.1 Generelt

For at det skal foreligge fradragsrett, må det være en tilknytning mellom kostnaden og en skattepliktig inntekt eller en inntektsgivende aktivitet.

Den skattepliktige inntekten kan være en fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, se sktl. § 5-1 første ledd, ev. gevinst ved realisasjon av formuesobjekt, se sktl. § 5-1 annet ledd. Kostnader som har tilknytning til selve investeringen, må imidlertid aktiveres som en del av kostprisen for formuesobjektet, se emnet «Inngangsverdi». Inntekten må som utgangspunkt være skattepliktig etter norsk internrett hos den som krever fradrag for kostnadene. Private kostnader, herunder kostnader som knytter seg til ikke-skattepliktige fritidsaktiviteter mv. er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-1 annet ledd. Det foreligger heller ikke fradragsrett for kostnader som har karakter av gaver, med mindre de særlige reglene om fradragsrett for gaver får anvendelse. Om fradragsrett for gaver, se emnene «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.» og «Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold».

Om kostnader som knytter seg til selve skatteplikten, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.10.

4.2 Formålet med pådragelsen av kostnaden

4.2.1 Generelt

Ved vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom kostnaden og den skattepliktige inntekten må det tas stilling til om skattyters formål med å pådra seg kostnaden har vært å erverve skattepliktig inntekt. Andre formål med å pådra seg kostnaden enn å erverve skattepliktig inntekt kan for eksempel være personlig forbruk, herunder fritidsaktiviteter eller et ønske om å yte støtte eller på annen måte berike mottakeren.

Spørsmålet om skattyters formål har vært å erverve inntekt kan ikke avgjøres utelukkende på subjektivt grunnlag, men ut fra hvorvidt de objektive kjensgjerningene rundt investeringen tilsier at det har vært skattyters intensjon å skape inntekt.

Som eksempler fra rettspraksis, se:

  • HRD i Utv. 1956/529 (Rt. 1956/1188) (Anth. B. Nilsen). (Kostnader til annonsekampanje som inneholdt kritikk av myndighetenes politikk var fradragsberettiget, da annonse utad fremstod som reklame for firmaets forretningsvirksomhet.)

  • HRD i Utv. 2009/1467 (Rt. 2009/1473) (Samdal). (Det forelå fradragsrett for tap som oppsto ved at en investering i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Spania gikk tapt på grunn av svindel. Investeringen ble gjort med sikte på å oppnå fortjeneste ved videresalg. De objektive kjensgjerningene rundt investeringen var å skape inntekt.)

  • HRD i Utv. 2012/1046 (Rt. 2012/744) (Skagen AS) (Et forvaltningsselskap krevde fradrag for pengebeløp overført til veldedige organisasjoner. I avtalene og ved faktureringen var den største delen av sponsorbeløpet kalt «prosjektstøtte/prosjektbidrag», mens en mindre del var kalt «sponsoravgift/markedsførings- og eksponeringsrettigheter». Det ble bare innrømmet fradragsrett for den sistnevnte del, mens det resterende ble behandlet som ikke fradragsberettiget gave. Ut i fra de ytre, objektive fakta som begrepsbruk, avgiftsmessig håndtering og omtale var formålet med denne ytelsen å forære organisasjonene midler uten motytelse. Organisasjonene skulle ikke prestere noe i tilknytning til prosjektbidraget som kunne gi selskapet grunnlag for inntekt. Tilknytningen mellom dette bidraget og en eventuell inntekt av den assosiasjonsverdien sponsoratet kunne ha for forvaltningsselskapet, ble ansett som for løs til at det kunne gi grunnlag for fradragsrett.)

  • HRD i Utv. 2015/1794 (Rt. 2015/1068) (Kverva) (Et holdingselskap fikk fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i en kommune. Selskapets hovedformål med tilskuddet var å tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen. Ut fra de geografiske forholdene ville det være vanskelig å oppnå dette uten tilskuddet som gjorde tiltaket mulig. Bidraget ville sikre inntektsgrunnlaget for holdingselskapet, og det var en klar sammenheng mellom tilskuddet og holdingselskapets inntektserverv.)

  • Kristiansand tingrett i Utv. 2014/81 (Stormberg AS) (Kostnader til kjøp av frivillige klimakvoter ble etter en konkret vurdering ansett som fradragsberettigede. Retten la til grunn at selskapets kjøp av frivillige klimakvoter var benyttet aktivt i markedsføringen.

Har skattyters formål med å pådra seg kostnaden utelukkende vært å innvinne skattepliktige inntekter, er kostnaden fradragsberettiget i sin helhet. Bortsett fra i rene unntakstilfeller må dette gjelde selv om kostnaden objektivt sett ikke er egnet til å innvinne inntekt. Skattemyndighetene skal ikke sensurere forretningsskjønnet til den som gjennomfører en investering eller pådrar seg en kostnad. Som eksempler, se

  • HRD i Utv. 1981/169 (Rt. 1981/256) (Bjerke Pedersen). (Assurandør krevde fradrag for honorar som gjaldt forberedelse til mulig deltakelse i virksomhet på kontinentalsokkelen. Fradrag kunne ikke nektes med den begrunnelse at kostnaden ikke var egnet til å realisere formålet) og

  • HRD i Utv. 2009/1467 (Rt. 2009/1473) (Samdal). (Referert ovenfor. Det forelå fradragsrett for tap som oppsto ved at en investering i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Spania gikk tapt på grunn av svindel. Investeringen skjedde ikke i en så spesiell situasjon at tapet måtte nektes fordi det falt innenfor de rene unntakstilfellene.)

4.2.2 Unødvendige kostnader

Hvis hensynet til inntektservervet har vært hovedformålet med å pådra seg kostnaden, foreligger det som utgangspunkt fradragsrett selv om kostnaden fremstår som unødvendig eller at kostnadene er uforholdsmessig høye. Som eksempler, se

  • HRD i Utv. 1992/15 (Rt. 1992/1182) (Brenden). (Lærer i ungdomsskolen med fagkretsen historie, geografi og samfunnsfag hadde fradragsrett for kostnader til en 10 dagers studietur til Egypt, selv om deltakelsen verken medførte høyere lønn eller var nødvendig for at skattyteren skulle beholde sin lønn.)

  • HRD i Utv. 2005/1271 (Rt. 2005/1434) (Total E & P). (Fradrag for kostnader i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt ble nektet, bl.a. ut fra fast ligningspraksis, men det ble uttalt at det ikke er et absolutt vilkår for fradragsrett at kostnaden er egnet til å påvirke en skattepliktig inntektsstrøm direkte.)

Spørsmålet om kostnaden har vært nødvendig eller unødvendig stor kan imidlertid få betydning ved vurderingen av hva som har vært hovedformålet med å pådra seg kostnaden, se pkt. 4.2.3.

4.2.3 Flere formål

Dersom en kostnad er pådratt med flere formål for øye, er det som utgangspunkt avgjørende for fradragsretten hvilket hovedformål som må antas å ha vært avgjørende.

Fradragsrett er betinget av at tilknytningen til inntektservervet er det vesentligste formålet, se bl.a. HRD i Utv. 1956/529 (Rt. 1956/1188) (Anth. B. Nilsen), Utv. 1965/456 (Rt. 1964/954) (Kosmos), HRD i Utv. 1992/15 (Rt. 1991/1182) (Brenden) og Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794 (Korsvold) (Tidligere næringslivsleder ble innrømmet fradrag for prosesskostnader som hadde betydning både for framtidig inntektsevne og omdømme). Ved vurderingen av hovedformålet skal de objektivt konstaterbare omstendigheter som foreligger legges til grunn.

Er de ulike formålene innbyrdes avhengige av hverandre, vil det ikke nødvendigvis være avgjørende hvilket av disse formålene som kan betegnes som hovedformål. Det avgjørende vil da være om kostnadene er nødvendige og egnede til å fremme skattepliktig inntekt, se HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794) (Korsvold).

I noen tilfeller vil forskjellige formål knytte seg til forskjellige deler av en kostnadspost, for eksempel at et objekt benyttes dels i inntektsgivende aktivitet og dels privat, se for eksempel sktl. § 6-12. Tilsvarende gjelder for eksempel for personer som er på tjenestereiser, men som forlenger oppholdet av private grunner. Bare kostnader som knytter seg til den inntektsgivende aktiviteten er da fradragsberettiget. Se også HRD i Utv. 2012/1046 (Rt. 2012/744) (Skagen AS) (Referert under pkt. 4.2.1. I avtaleverket var det foretatt en oppdeling av kostnadene som var godtatt av ligningsmyndighetene. Hovedformålslæren var da ikke relevant for løsningen.) Se også LRD i Utv. 2015/1431(Havila).

4.3 Kostnad i form av tilskudd til fremme av egen virksomhet

Tilskudd uten vederlag er fradragsberettiget når tilskuddet er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1 første ledd, og tilskuddet ikke fremstår som en gavetransaksjon. I Utv. 2015/1794 (Rt. 2015/1068) (Kverva) ble det således gitt fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus. Se nærmere om dommen under pkt. 4.2.1. Se også BFU 23/2010. (Tilskudd til bygging av en bro var fradragsberettiget fordi tilskuddet var av sentral betydning for virksomheten og det var tilstrekkelig nær sammenheng mellom tilskuddet og virksomheten. Tilskuddet var nødvendig for prosjektets gjennomføring.)

I Utv. 2015/589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika Kontorbygg) måtte kostnader til infrastruktur aktiveres på tomten, da kostnadene knyttet seg til investeringen. Se nærmere om dommen under pkt. 3.1.

4.4 Kostnader til ikke-inntektsgivende bolig

Kostnader som knytter seg til fritaksbehandlet bolig er ikke fradragsberettiget. Om fradragsrett for kostnader til boligeiendom som delvis brukes eller har vært brukt som egen bolig, se emnet «Bolig – realisasjon», pkt. 1.3.3. Det er heller ikke fradragsrett hvor andre bruker bolig vederlagsfritt, selv om brukeren blir beskattet for vederlagsfri bruk, se f.eks. URD (Dalane tingrett) 29. september 2004 i Utv. 2005/294.

4.5 Kostnader til aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden

Om fradrag for kostnader som knytter seg til aksjer og andeler mv. som er omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 og sktl. § 10-41 annet ledd, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.5.

4.6 Kostnader til erverv av tilfeldige gevinster

Kostnader som knytter seg til erverv av tilfeldige gevinster etter sktl. § 5-50 er ikke fradragsberettiget etter sktl. § 6-1. Dette gjelder både hvor gevinsten er skattepliktig og hvor den er skattefri. Om fradragsrett for kostnader ved gevinstberegningen, se emnet «Tilfeldige gevinster/inntekter», pkt. 11.

4.7 Tidsmessig tilknytning

4.7.1 Generelt

Det er ikke et vilkår for fradrag at kostnadene knytter seg til skattepliktige inntekter som oppstår i det år kostnaden pådras. Kostnadene kan være fradragsberettiget selv om de kun knytter seg til fremtidige inntektsmuligheter, se HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794) (Korsvold), som er referert under pkt. 4.2.3 og Utv 2015/1947 (Rt. 2015/1068) (Kverva), som er referert under pkt. 4.2.1. På tilsvarende måte vil det være fradragsrett for kostnader pådratt i forbindelse med konferanse/intervju om en ny stilling, selv om man ikke får stillingen. Om kostnader til juridisk bistand for sikring av fremtidig inntekt, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.11.

4.7.2 Spesielt om arbeid for eget selskap

I tilfeller der skattyter arbeider i eget selskap vil kostnader i forbindelse med arbeidsforholdet være fradragsberettiget på vanlig måte. Fradragsrett foreligger selv om vedkommende ikke tar ut lønn/arbeidsgodtgjørelse.

5 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett

5.1 Generelt

Det foreligger ikke fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er kr 10 000 eller mer jf. sktl. § 6-51.

Det er et vilkår for fradragsrett at betaling skjer via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Vilkåret gjelder likevel ikke dersom man gjør opp et mellomværende ved motregning.

5.2 Hva anses som betaling via bank

Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes

  • betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakerens konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling

  • betaling via utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling,

se FSFIN § 6-51-1.

Betaling til mottakers konto i bank omfatter også betaling med krysset sjekk eller krysset bankremisse som bare kan heves ved å føre beløpet inn på mottakers bankkonto. Det samme gjelder hvor betaling foretas med kontanter til mottakers konto i bank.

5.3 For hvilke transaksjoner gjelder bestemmelsen

Vilkåret om betaling via bank gjelder alle transaksjoner som danner grunnlag for fradragsrett etter kapittel 6 i skatteloven, herunder fradrag for avskrivninger og/eller fradrag for tap. Dette innebærer blant annet at beløp som foretas ved kontant betaling i strid med bestemmelsen i sktl. § 6-51 ikke skal inngå i avskrivningsgrunnlag og inngangsverdier. Vilkåret gjelder uavhengig av om kostnaden er pådratt i eller utenfor virksomhet eller om betaling skjer til mottaker i Norge eller utlandet.

Det er ikke gjort noen unntak for arter av kostnader. Dette innebærer at også lønnskostnader er omfattet, herunder lønnskostnader til utenlandske sesongarbeidere.

5.4 Beløpsgrensen på kr 10 000

Vilkåret om betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling gjelder bare for beløp på kr 10 000 eller mer.

Flere betalinger innenfor samme kalenderår for samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen. Dette innebærer også at alle betalinger for enkelte periodiske og løpende ytelser, for eksempel avtaler om telefoni, lisenser, husleie, vedlikeholdsavtaler, vakthold, revisjon og regnskapsføring skal ses på som én transaksjon ved anvendelsen av beløpsgrensen. Tilsvarende gjelder andre avtaler hvor leveringsfrekvensen er avtalt på forhånd, for eksempel avtaler om fast ukentlig søppeltømming eller fast ukentlig rengjøring basert på forhåndsavtale om dette, se SKD 26. august 2011 i Utv. 2011/1242.

Dersom betaling for en vare eller tjeneste deles opp, slik at den delvis foretas via bank, og delvis på annen måte, vil det bare foreligge fradragsrett for den delen som betales via bank. Den delen av totalbeløpet som er betalt på annen måte vil ikke være fradragsberettiget. Dette gjelder uavhengig av om dette beløpet er over eller under kr 10 000, så lenge det samlede beløpet er kr 10 000 eller mer, se uttalelse fra Finansministeren 30. mars 2011 i Stortingets spørretime.

Er det utbetalt lønnsinntekt kontant og det er foretatt skattetrekk av lønnsutbetalingen som innbetales til skatteoppkrever, regnes skattetrekket ikke med i beløpsgrensen på kr 10 000.

5.5 Reversering av fradrag

På grunn av tidfestingsregelen i sktl. § 14-2 annet ledd, kan skattyter ha fått fradrag for en kostnad før betaling har skjedd. Hvis vilkårene for fradragsrett ikke er oppfylt, for eksempel fordi betaling ikke er foretatt via bank, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer.

6 Tilordning av fradrag

6.1 Generelt

Kostnader skal tilordnes (fradras hos) den skattyter som har pådratt seg kostnaden og som etter det underliggende forhold var forpliktet til å bære kostnaden. F.eks. skal fradraget for renter gis hos de(n) som har pådratt seg gjelden og var ansvarlig(e) for den i den perioden rentene påløp.

Om et tilfelle hvor et morselskaps kostnader til advokatbistand skulle tilordnes datterselskapet, se LRD i Utv. 2015/1431 (Havila).

Om hvem av ektefellene som kan kreve fradrag for kostnader pådratt av en av dem, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 12.2.

6.2 Flere er forpliktet

Hvis flere er forpliktet overfor kreditor, kan den enkelte debitor bare kreve fradrag for den andel av kostnadene som vedkommende etter det underliggende forhold skal dekke. Dette gjelder både hvor debitorene hefter solidarisk og hvor de hefter pro rata. Den som er ansvarlig vil normalt ha rett til fradrag for sin andel, selv om denne dekkes av en av de andre og tilbakebetalingskravet ettergis som følge av manglende betalingsevne.

Om fradrag for renter av gjeld hvor flere er ansvarlige, herunder særreglene for ektefeller, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 2.4.

6.3 Kostnaden dekkes av andre

6.3.1 Generelt

Hvis en kostnad dekkes av andre enn den som er forpliktet overfor kreditor, må det vurderes om den ansvarlige likevel skal anses å ha oppofret kostnaden. Dette er aktuelt både hvor skattyteren har fått midler av andre til å dekke kostnaden og hvor kostnaden betales direkte av andre. Spørsmålet er bare aktuelt hvor det ikke foreligger plikt for skattyteren til å refundere beløpet. Tilsvarende spørsmål oppstår ved fastsetting av en inngangsverdi for formuesobjekter som vedkommende mottar vederlagsfritt fra andre.

6.3.2 Kostnadsdekningen er skattepliktig for mottakeren

Hvis kostnadsdekningen (ytelsen) er skattepliktig for mottakeren, vil mottakerens kostnad være fradragsberettiget dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder for eksempel hvor en arbeidsgiver dekker arbeidstakerens renter på lån som arbeidstakeren har tatt opp.

6.3.3 Kostnadsdekningen skjer som gave, understøttelse mv.

Hvis ytelsen anses som en ikke-skattepliktig gave, vil mottakeren ha fradragsrett hvis de øvrige vilkårene er oppfylt.

Eksempel

Hans og Grete er ikke-meldepliktige samboere. Betaler Hans med gavehensikt direkte til banken renter på et lån som bare Grete står ansvarlig for, vil Hans ikke ha krav på fradrag. Betalingen av rentebeløpet vil ikke være skattepliktig inntekt for Grete. Grete har likevel fradragsrett for beløpet som rente.

Selv om kostnadsdekningen ikke skjer i gavehensikt, vil mottakeren normalt ha fradragsrett hvis kostnaden dekkes av en annen og tilbakebetalingsplikten ettergis som følge av manglende betalingsevne.

Om fradrag for bruk av lånt bil til yrkeskjøring, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader», pkt. 4.2.

Dekkes en kostnad av andre uten at dette kan karakteriseres som gave og mottakelsen av midlene ikke medfører tilbakebetalingsplikt og heller ikke skatteplikt for skattyteren, må det vurderes konkret om mottakeren har fradragsrett.

6.3.4 Kostnader som dekkes av forsikringsselskap

Kostnader som skattyter får dekket av forsikringsselskap anses ikke som oppofret, og vil dermed ikke være fradragsberettiget.

6.3.5 Kostnader som inngår i særfradraget

Om særfradrag for sykdomskostnader hvor skattyteren har fått erstatning fra forsikringsselskap eller skadevolder, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet», pkt. 9.3.5.

6.3.6 Kostnader dekket ved tilskudd fra det offentlige

Om vurdering av fradragsrett der kostnadene er dekket ved diverse tilskudd fra det offentlige, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd».

6.3.7 Arbeidsgivers dekning av kostnader til erverv av skattefrie inntekter

Er kostnaden dekket av arbeidsgiver i tilfelle hvor det foreligger skattefritak, f.eks. etter FSFIN § 5-15, vil det ikke være fradragsrett for kostnaden hos arbeidstakeren.

6.3.8 Avskrivninger hvor eieren ikke har overtatt risiko for verdireduksjon

Eieren av driftsmiddel har ikke rett til fradrag for avskrivning når vedkommende ikke har risiko for verdireduksjonen på driftsmidlet, se nærmere emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 4.1.2.

6.3.9 Fradragsretten hos skattyter som ikke har pådratt seg kostnaden, men som betaler/dekker den

Det vil ikke foreligge fradragsrett for kostnaden som sådan hos en annen enn den som har pådratt seg kostnaden og som skal tilordnes kostnadsfradraget. Dette gjelder selv om den andre betaler/dekker kostnaden. Yter f.eks. en aksjonær midler til aksjeselskapet til dekning av kostnad som er påløpt i selskapet, vil aksjonæren ikke ha fradragsrett for kostnaden som sådan.

Om når en kausjonist får fradrag for påløpte renter, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.15.

7 Tidfesting av kostnadsfradraget

Om tidfesting av fradrag for kostnader, se emnene om tidfesting.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.