Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: R

Rederiselskaper Til oversikt


  • Sktl. § 8-10 til § 8-20.

1 Generelt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som driver rederivirksomhet mv., skal i utgangspunktet skattlegges etter de vanlige regler for aksjeselskap, se emnene om aksjeselskaper. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som oppfyller visse vilkår, kan i stedet velge å bli beskattet etter særreglene for rederibeskatning, jf. sktl. § 8-10 til § 8-20. Denne valgadgangen gjelder også selskap skattemessig hjemmehørende i et annet EØS-land, som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap stiftet i henhold til norsk selskapslovgivning, dersom selskapet kun driver kvalifiserende skipsfartsvirksomhet med skatteplikt til Norge. Selskapet må velge for hele inntektsåret.

Kravet om skattlegging etter særreglene i sktl. § 8-10 til § 8-20 behandles ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS). Slikt krav må fremsettes innen fristen for innsending av skattemelding. Valget om å tre inn i ordningen må gjøres samlet for alle kvalifiserende selskap som tilhører samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, på det tidspunkt selskapene leverer skattemeldingen. Se sktl. § 8-12 annet ledd.

Alle selskaper som skattlegges etter særreglene, skal behandles ved SFS. SFS må da vurdere om vilkårene etter særreglene er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt blir skatt fastsatt i samsvar med særreglene.

Finner SFS at vilkårene ikke er oppfylt, må selskapet utarbeide skattemelding etter de ordinære regler og fastsetting må deretter gjennomføres på vanlig måte.

Dersom et skipsaksjeselskap som skattlegges etter særreglene eier andel i et selskap med deltakerfastsetting, skal selskapet også behandles ved SFS.

2 Formelle regler

Rederibeskattede selskaper skal levere de samme skjemaer som ordinært beskattede selskaper. Rederipostene er innarbeidet i disse skjemaene.

Alle rederiselskaper må i tillegg levere skjemaet Rederibeskatning (RF-1197). Dette særskilte skjemaet og rettledningen til dette (RF-1126), er tilgjengelig hos SFS og på skatteetaten.no/skjema/rederibeskatning.

3 Beskatning av aksjonærene

3.1 Aksjeutbytte

Aksjeutbytte beskattes hos aksjonærene etter de vanlige reglene, se emnet «Aksjer – utbytte».

3.2 Konsernbidrag

Aksjeselskap utenfor ordningen kan ikke få fradrag for konsernbidrag til selskap som skattlegges etter de særskilte reglene for rederiselskap. Aksjeselskap utenfor ordningen er ikke skattepliktig for konsernbidrag fra selskap som skattlegges etter de særskilte reglene for rederiselskap. Se sktl. § 8-18 første ledd.

Aksjeselskap utenfor ordningen kan ikke få fradrag for konsernbidrag til selskap som har trådt ut av ordningen. Dette gjelder i uttredelsesåret og de to påfølgende årene, jf. sktl. § 8-18 annet ledd.

3.3 Aksjegevinster og -tap

Det vil ikke skje noen gevinstbeskatning av aksjonæren ved aksjeselskapets overgang til ordningen. Aksjonærene viderefører sin skattemessige inngangsverdi. Det gjelder ingen særregler for gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon».

3.4 Skatteplikt ved likvidasjon og innløsning av enkeltaksje

Ved likvidasjon skal selskapets latente skatteposisjoner tas til beskatning.

Utdeling ved innløsning av enkeltaksje behandles etter de ordinære regler.

4 Inntreden og uttreden

4.1 Inntreden i ordningen

Ved inntreden i ordningen skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i sktl. § 8-14. Slike saker behandles ved SFS. De øvrige skattekontorene behøver således ikke foreta seg noe i forbindelse med selskapets skatteposisjoner, herunder underskudd til fremføring.

4.2 Uttreden av ordningen

Selskapet skattlegges for hele sin virksomhet i uttredelsesåret. Med virkning fra og med inntektsåret 2007 er skipsfartsinntekt opptjent innenfor ordningen endelig skattefri (før 2007 gjaldt et prinsipp om utsatt beskatning), og ved uttreden fastsettes de skattemessige verdier til markedsverdi som grunnlag for senere skattemessige avskrivninger og inntektsoppgjør.

Selskapet kan frivillig velge å tre ut av ordningen for særskilt rederibeskatning. Fra og med inntektsåret 2007 vil valg om å tre inn i ordningen være bindende for det enkelte selskap for en periode på 10 år, uavhengig av om det er i konsern med andre selskaper som er innenfor ordningen, se pkt. 1. Ved uttreden før utløpet av bindingstiden, kan selskapet ikke tre inn i ordningen igjen før etter utløpet av bindingstiden. Karenstidens lengde vil dermed være lik den resterende perioden av bindingstiden, på det tidspunkt selskapet trer ut av ordningen. Se sktl. § 8-12 første ledd.

For selskaper som var innenfor ordningen i 2007 vil det gjelde en bindingstid som medfører at de må være innenfor ordningen til og med inntektsåret 2016. Det skal ikke tillegges betydning ved beregningen av om bindingstiden er oppfylt, at et selskap ble rederibeskattet innenfor den tidligere rederiskatteordningen, det vil si før 2007. Se Ot.prp. nr. 38 (2008-2009) punkt 3.1.

For at et selskap skal være innenfor den særskilte skatteordningen for rederiselskap må det oppfylle nærmere fastsatte vilkår, jf. sktl. § 8-11 til § 8-13. Selskapet skal tre ut av ordningen dersom det ikke lenger oppfyller vilkårene, se sktl. § 8-17. Selskapet anses ikke som trådt ut dersom brudd på vilkårene etter sktl. § 8-11, samt § 8-13 første og annet ledd, rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Dette gjelder likevel ikke dersom det dreier seg om et gjentatt brudd på vilkårene i sktl. § 8-13 første og annet ledd innen tre år, regnet fra det tidspunkt forrige brudd ble rettet. Brudd på vilkårene i sktl. § 8-12 om bindingstid og konserntilknytning medfører uttreden uten rettefrist.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.