Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: R

Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt Til oversikt


  • Lov 17. juli 1998 nr. 56 om regnskap mv. (regnskapsloven)

  • Forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder

  • Forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av IFRS

1 Begrepsbruk

Skatte-ABC bruker begrepene:

  • «bokføringsplikt(-ig)» for foretak som omfattes av bokføringsloven. (Når begrepet «bare bokføringspliktig» brukes, tilsvarer dette det tidligere begrepet «begrenset regnskapsplikt», det vil si foretak som ikke har plikt til å utarbeide årsregnskap.)

  • «årsregnskapsplikt(-ig)» for foretak som har plikt til å utarbeide årsregnskap etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven). (Dette tilsvarer det tidligere begrepet «full regnskapsplikt», det vil si foretak som i tillegg til å være bokføringspliktig også har plikt til å utarbeide årsregnskap.)

  • «registrering» om manuell eller elektronisk overføring av opplysninger til dokumenter, lister, journaler og lignende eller til elektroniske registre. Registrering kan foretas for å utarbeide dokumentasjon, for å bearbeide og rapportere opplysninger eller en kombinasjon.

  • «bokføring» om registrering i regnskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring kjennetegnes av at det posteres til debet og kredit med like store beløp.

Om bokføringsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt».

2 Årsregnskapsplikt

2.1 Generelt

Følgende foretak har plikt etter regnskapsloven § 1-2 til å utarbeide årsregnskap:

  • aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

  • statsforetak

  • ansvarlige selskaper og kommandittselskaper med unntak av:

    • interkommunale selskaper

    • selskaper som i året har mindre enn fem mill. NOK i salgsinntekt (eksklusiv mva.), et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk og færre enn seks deltakere. Alle vilkårene må være oppfylt. Forutsetningen for dette unntaket er at selskapet ikke er et partrederi (jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 (sjøloven) § 101) og at ingen av deltakerne er et selskap mv. med begrenset ansvar

  • foretak under tilsyn av Finanstilsynet, jf. finanstilsynsloven § 1, herunder

    • finansinstitusjoner

    • regnskapsførere, jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere

    • revisorer, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer

  • verdipapirfond

  • samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har salgsinntekter over to mill. NOK (eksklusiv mva.)

  • boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd

  • andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 mill. NOK eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk

  • stiftelser

  • enkeltpersonforetak som i året samlet har eiendeler med verdi over 20 mill. NOK eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk

  • andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av andre lover har årsregnskapsplikt etter regnskapsloven

  • utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning

Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet (NUF) kan under gitte betingelser anses hjemmehørende i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 3.1.2. De vil da ha årsregnskapsplikt på lik linje med ordinære norskregistrerte aksjeselskaper. Andre NUF-selskaper vil ha årsregnskapsplikt på grunnlag av at de er utenlandske foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk sokkel.

Ved vurdering av eiendelenes verdi i forhold til beløpsgrensen ovenfor, legges den regnskapsmessige verdien til grunn, eventuelt den regnskapsmessige verdien eiendelene ville hatt dersom foretaket/foreningen hadde hatt årsregnskapsplikt.

Er det flere heleide virksomheter i enkeltpersonforetaket, ses alle virksomheter under ett ved vurdering av årsregnskapsplikten. Eier innehaveren av et enkeltpersonforetak en andel i ansvarlig selskap, skal verdien av denne andelen også medregnes dersom den er ført i næringsoppgaven for enkeltpersonforetaket.

Alle foretak med plikt til å utarbeide årsregnskap er bokføringspliktige etter bokføringsloven, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt».

2.2 Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)

2.2.1 Generelt

Gjennom regnskapsloven § 3-9 og forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder, har IFRS (International Financial Reporting Standards) blitt en del av norsk regnskapsrett. På de områder IFRS er gjort gjeldende, vil reglene i IFRS gjelde i stedet for det som følger av norsk regnskapslovgivning.

Det er videre gitt regler om forenklet anvendelse av IFRS, se FINs forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av IFRS.

2.2.2 Børsnoterte foretak

Børsnoterte foretak plikter å følge IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap. Børsnoterte foretak som ikke har konsernregnskap, har plikt til å utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS.

Børsnoterte foretak som utarbeider konsernregnskap, kan velge å bruke IFRS, forenklet IFRS eller regnskapslovens alminnelige bestemmelser ved utarbeidelse av selskapsregnskap.

2.2.3 Ikke-børsnoterte foretak

Ikke-børsnoterte foretak har ingen plikt til å følge IFRS. Disse kan imidlertid velge å bruke IFRS eller forenklet IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap og selskapsregnskap.

2.3 Store og små foretak

2.3.1 Generelt

Regnskapsloven har regler som gjelder generelt for alle foretak, uavhengig av foretakenes størrelse. Imidlertid er det gitt noen unntaksregler, som innebærer visse forenklinger for «små foretak» og enkelte tilleggskrav for «store foretak».

2.3.2 Små foretak

For å kunne følge reglene for små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6, må den regnskapspliktige på balansedagen (siste år) oppfylle minst to av følgende tre vilkår:

  • ha mindre enn 70 mill. NOK i salgsinntekt

  • ha mindre enn 35 mill. NOK i balansesum

  • ha et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret færre enn 50 årsverk.

Utgangspunktet er terskelverdiene for det aktuelle regnskapsåret. For nyetablerte foretak er det forholdene i etableringsåret (år 1) som avgjør hvilken kategori foretaket hører inn under. Dersom foretaket faller inn under kategorien «små foretak» i år 1, kan det benytte regnskapsreglene for «små foretak». Dersom foretaket i år 2 og 3 faller utenfor definisjonen av «små foretak», skal lovens hovedregler benyttes fra og med år 3, jf. regnskapsloven § 1-6 annet ledd.

Tilsvarende gjelder motsatt vei for foretak som har benyttet lovens hovedregler og som går over til å falle inn under definisjonen «små foretak», jf. regnskapsloven § 1-6 tredje ledd.

Foretak som endrer størrelse kommer således i den endrede kategorien først med virkning for det andre året det oppfyller de endrede terskelverdiene.

Morselskap anses bare som små foretak dersom vilkårene er oppfylt for konsernet som en enhet, jf. regnskapsloven § 1-6 fjerde ledd.

Små foretak plikter ikke å utarbeide konsernregnskap. Dette gjelder likevel ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, jf. regnskapsloven § 3-2 fjerde ledd.

Små foretak kan i en del tilfeller benytte enklere vurderingsregler (unntaksregler). Videre har de unntak fra enkelte notekrav i loven. De kan også fravike de grunnleggende regnskapsprinsippene om opptjening, sammenstilling og sikring, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

2.4 Regnskapsår

Etter regnskapsloven § 1-7 er regnskapsåret som hovedregel kalenderåret.

Om avvikende regnskapsår, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet», pkt. 11.2.

2.5 Språk

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk, med mindre FIN ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk, jf. regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. FIN har i vedtak 17. august 2006 delegert vedtaksmyndigheten til SKD i enkeltsaker.

2.6 Valuta

Regnskapsvalutaen for årsregnskapet skal være i norske kroner eller den valuta som virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta), jf. regnskapsloven § 3-4 første ledd.

Skattyter som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet, jf. regnskapsloven § 3-4, må omregne til norske kroner for skatteformål. Se FIN 21. april 2009 i Utv. 2009/608 og FIN 21. oktober 2009 og emnet «Valutagevinst/-tap», pkt. 2.5 om hvordan omregningen til norske kroner skal foretas. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, EURO eller regnskapsvalutaen, jf. regnskapsloven § 3-4 annet ledd.

2.7 Oppbevaring av regnskapsmateriale

Om oppbevaringsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», pkt. 2.7.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.