Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
1 Generelt
1.1 Ansvarsformen
1.2 Deltakerfastsetting
1.3 Ektefellers felles bedrift
1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting
1.4.1 Generelt
1.4.2 Overgang til deltakerfastsetting
1.4.3 Fortsatt skattlegging som enkeltpersonforetak etter overgangsregel A
1.4.4 Inngåelse av ekteskap
1.4.5 Inngåelse av ekteskap i 2014
1.4.6 Særlig om indre selskap
1.5 Mindreårige barn
2 Selskapstyper og sameier
3 Hva tilhører selskapet
4 Deltakerne
5 Utland
6 Regnskap
7 Revisjon
8 Registrering
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
Selvangivelse mv. – omgjøring av selvangivelsen før utsending av skatteoppgjør
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister
Selvangivelse mv. – skjønnsligning ved manglende og mangelfull selvangivelse mv.
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattefri arbeidsinntekt
Skattestedet
Skogbruk
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting Til oversikt


  • Sktl. § 2-2 annet og tredje ledd, § 4-40, § 4-41 og §§ 10-40 til 10-48.

  • Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).

  • Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven).

  • FSFIN § 10-48-1

  • Forskrift 19. desember 2014 nr. 1890 om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 II

1 Generelt

1.1 Ansvarsformen

Når to eller flere rettssubjekter driver inntektsgivende aktivitet og/eller eier formuesobjekter sammen, vil ansvarsformen utad normalt være avgjørende for om det skal foretas selskapsfastsetting (eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd) eller deltakerfastsetting (skattlegging hos deltakerne, jf. sktl. § 2-2 annet og tredje ledd). Dette gjelder også om for eksempel flere aksjeselskaper driver en inntektsgivende aktivitet sammen.

Er den felles aktiviteten/eierforholdet organisert som et selskap hvor ingen av deltakerne har ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller med deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, skal selskapet skattlegges som eget skattesubjekt. Dette gjelder for eksempel AS, ASA og SA. Om skattlegging av slike selskaper, se f.eks. emnet «Aksjeselskap mv. – allment» og emnet «Samvirkeforetak». Om skattlegging av andelshavere i selskap som har til hovedformål å skaffe andelshaverne bolig, se emnet «Bindende forhåndsuttalelser».

1.2 Deltakerfastsetting

1.2.1 Anvendelsesområdet for deltakerfastsetting

Er den felles aktiviteten/eierforholdet ikke organisert som et selskap som er eget skattesubjekt, se ovenfor, skal formue og inntekt skattlegges hos deltakerne (deltakerfastsetting etter nettometoden eller bruttometoden). Er den felles aktiviteten en virksomhet, vil det foreligge et selskap etter lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 1-1. Det skal da foretas deltakerfastsetting etter nettometoden jf. sktl. § 2-2 tredje ledd. Dette gjelder selv om fellesskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret som selskap. Drives det ikke virksomhet, vil den felles aktiviteten/eierforholdet være et ordinært bruttofastsatt sameie.

Er det to ektefeller som driver felles virksomhet, gjelder det særlige krav om opprettelse av selskapsavtale og registrering i Foretaksregisteret for at det skal kunne foretas deltakerfastsetting etter nettometoden, se pkt. 1.4.

Hvis et registrert selskap tidligere har drevet virksomhet og fortsatt er registrert som selskap med deltakerfastsetting og ikke er oppløst, skal det fortsatt deltakerfastsettes etter nettometoden, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning».

Er den felles aktiviteten/eierforholdet først registrert som et selskap, er det en klar presumsjon for at aktiviteten er virksomhet, se Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) pkt. 1.6.3. Den vanlige avgrensningen mot ikke-økonomisk aktivitet gjelder også for selskaper med deltakerfastsetting. Om denne grensedragningen, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.5. Om et tilfelle der registreringen ble tillagt betydelig vekt, se URD (Oslo tingrett) 25. mai 2009 i Utv. 2009/1046.

I selskap der

  • minst en av deltakerne utad hefter personlig og ubegrenset for selskapets samlede forpliktelser, eller

  • to eller flere av deltakerne utad hefter personlig og ubegrenset for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser,

vil selskapet som hovedregel ikke være eget skattesubjekt. Selskapets formue og inntekt skattlegges hos deltakerne (deltakerfastsetting).

Deltakerfastsetting etter nettometoden innebærer at selskapets nettoformue og alminnelig inntekt fastsettes hos selskapet som om dette var skattyter. Deretter fordeles nettoresultatet på deltakerne og beskattes hos dem. Se sktl. § 10-41 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». Foretas det utdeling (vederlagsfri overføring) til en personlig deltaker i selskap med deltakerfastsetting, skal det dessuten beregnes et tillegg i alminnelig inntekt hos deltakeren, se sktl. § 10-42 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – utdeling». Ved utdeling til subjekt som omfattes av fritaksmetoden, skal 3 % av utdelingen skattlegges etter sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Nærmere om dette, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.2.

For sameie som ikke driver virksomhet, skal det alltid foretas deltakerfastsetting etter bruttometoden, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

Boligselskap der inntekten fastsettes etter sktl. § 7-3, skal deltakerfastsettes selv om alle deltakerne har begrenset ansvar, se emnet «Bindende forhåndsuttalelser».

1.2.2 Unntak fra deltakerfastsetting, interkommunale selskap

Interkommunale selskap som nevnt i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skattlegges som selvstendig skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav g.

1.2.3 Unntak fra deltakerfastsetting etter nettometoden, kraftselskap

Ansvarlige selskap (ANS og DA), kommandittselskap og indre selskap som driver kraftproduksjon, men hvor deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis, skal deltakerfastsettes etter bruttometoden og ikke etter nettometoden. Sktl. § 10-40 til § 10-45 gjelder således ikke for slike selskap, jf. sktl. § 10-40 annet ledd. Om skattlegging etter bruttometoden, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden». Om kraftforetak, se emnet «Kraftforetak», pkt. 6.2.

1.3 Ektefellers felles bedrift

Virksomhet som i sin helhet tilhører en eller begge ektefeller skal i forhold til skattereglene som utgangspunkt behandles som enkeltpersonforetak, med mindre ektefellene skattlegges atskilt, se URD i Utv. 1999/1490 (Nordfjord herredsrett). Hvis ektefellene skal skattlegges som enkeltpersonforetak, skal inntekt av virksomheten fastsettes under ett for ektefellene uavhengig av hvem som eier virksomheten. Om eventuell fordeling av inntektene mellom ektefellene etter reglene om felles bedrift, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere». Ektefeller skal imidlertid behandles som deltakere i selskap med deltakerfastsetting hvis vilkårene i pkt. 1.4 er oppfylt.

Driver ikke-meldepliktige samboere en virksomhet sammen, foreligger et selskap med deltakerfastsetting, selv om virksomheten ikke er registrert som et slikt selskap.

1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting

1.4.1 Generelt

Ektefeller skal på nærmere bestemte vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting jf. FSFIN § 10-48-1. Dette gjelder både hvor ektefellene er de eneste deltakere og når de er deltakere sammen med andre. Etter FSFIN § 10-48-1 første ledd skal ektefeller behandles som selvstendige deltakere når følgende vilkår er oppfylt:

  • det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er ført opp som selvstendige deltakere

  • selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret, og

  • begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.

1.4.2 Overgang til deltakerfastsetting

Vilkårene for at ektefellene skal kunne skattlegges som selvstendige deltakere må være oppfylt ved utløpet av inntektsåret. Vilkåret er oppfylt når oppgavene er registrert innkommet til Foretaksregisteret før årsskiftet, selv om selve registreringen skjer etter årsskiftet.

En ren omlegging til deltakerfastsetting innebærer ingen realisasjon. Dette gjelder f.eks. hvor ektefellene har drevet en felles virksomhet hvor vilkårene for deltakerfastsetting blir oppfylt i løpet av inntektsåret. Tilsvarende gjelder hvor den ene eller begge ektefellene har drevet en felles virksomhet sammen med andre, og selskapsavtalen endres og det foretas registrering i Foretaksregisteret slik at begge ektefellene fremstår som deltakere.

Overdragelse av eiendeler fra en deltaker til et selskap med deltakerfastsetting anses som en realisasjon, jf. sktl. § 10-45. Har virksomheten vært drevet som enkeltpersonforetak av den ene deltakeren, kan overgangen til selskap med deltakerfastsetting skje ved skattefri omdanning, se Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 4.9.4 og emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform». Ved skattefri omdanning må selskapet være stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli for at omdanningen skal få virkning fra 1. januar samme år, jf. FSFIN § 11-20-4.

Om fordeling av overskudd, underskudd og formue mellom ektefellene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 3.3.4.

1.4.3 Fortsatt skattlegging som enkeltpersonforetak etter overgangsregel A

I endringsforskrift til FSFIN 19. desember 2014 nr. 1890 II er det gitt overgangsregler for ektefeller som driver et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller partrederi, som i inntektsåret 2014 har vært skattlagt som enkeltpersonforetak og hvor vilkårene for å bli skattlagt som selskap med deltakerfastsetting er oppfylt i 2015. Disse kan velge å fortsette med å bli skattlagt som enkeltpersonforetak i 2015 og 2016. Valget måtte foretas ved innleveringen av selvangivelsen for inntektsåret 2015. Skal ektefellene fortsatt bli skattlagt som enkeltpersonforetak i senere inntektsår, må selskapet være slettet i Foretaksregisteret innen 1. januar 2017. En slik sletting innebærer ingen realisasjon, siden skattleggingsmåten ikke endres.

1.4.4 Inngåelse av ekteskap

Hvis to deltakere i et selskap med deltakerfastsetting inngår ekteskap og vilkårene i pkt. 1.4.1 er oppfylt, får ekteskapsinngåelsen ingen betydning for deltakerfastsettingen. Er de nevnte vilkårene ikke oppfylt ved ekteskapsinngåelsen, skal deltakerfastsettingen fortsette hvis vilkårene oppfylles senest åtte måneder etter ekteskapsinngåelsen, jf. FSFIN § 10-48-1 femte ledd tredje punktum. Hvis vilkårene ikke oppfylles innen denne fristen, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører, jf. FSFIN § 10-48-1 femte ledd annet punktum.

Hvis ekteskap inngås før 1. november i år 1, skal det som hovedregel foretas felles skattlegging fra og med år 2, jf. sktl. § 2-12 bokstav a. Er ekteskapet f.eks. inngått 31. oktober i år 1, har ektefellene dermed en frist frem til utløpet av juni i år 2 med å oppfylle vilkårene i pkt. 1.4.1. Oppfylles ikke vilkårene, skal det foretas skattlegging som enkeltpersonforetak fra og med år 2. Er ekteskapet f.eks. inngått 1. november i år 1, utløper fristen 1. juli i år 2. Ektefellene skal da skattlegges som enkeltpersonforetak fra og med år 3. Ved beregningen av fristen tas det ikke hensyn til om den ektefellen med lavest inntekt krever å bli skattlagt felles allerede fra det år ekteskapet inngås, jf. sktl. § 2-12 bokstav a annet punktum.

Om skattemessige konsekvenser av at selskapet oppløses, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning».

1.4.5 Inngåelse av ekteskap i 2014

Hvis to deltakere i et selskap med deltakerfastsetting inngikk ekteskap i 2014 og vilkårene som nevnt i pkt. 1.4.1 ikke var oppfylt ved inngåelsen av ekteskapet, hadde ektefellene frist frem til 1. september 2015 med å oppfylle vilkårene, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1890 om endring i FSFIN II – Overgangsregel B. Oppfylles ikke vilkårene og ekteskapet er inngått før 1. november 2014, skal ektefellene skattlegges som enkeltpersonforetak fra og med inntektsåret 2015. Er ekteskapet inngått i tiden 1. november til og med 31. desember 2014, skal ektefellene skattlegges som enkeltpersonforetak fra og med inntektsåret 2016.

Om skattemessige konsekvenser av at selskapet oppløses, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning».

1.4.6 Særlig om indre selskap

Et indre selskap kan ikke registreres som et selskap i foretaksregisteret, og ektefeller kan derfor heller ikke registreres som selvstendige deltakere. I et indre selskap opptrer ikke selskapet som sådant overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c. Ektefeller som driver et indre selskap sammen uten andre deltakere, behandles under ett, dvs. at de skattlegges som et enkeltpersonforetak.

Ektefellene behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene og ektefellene har levert felles deltakermelding, jf. FSFIN 10-48-1 tredje ledd. Leverer de hver sine deltakermeldinger, skal de behandles som selvstendige deltakere, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 4.9.5 s. 108.

1.5 Mindreårige barn

Mindreårige (personer under 18 år) kan ikke inngå selskapsavtale eller etablere selskap etter selskapsloven, jf. lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) § 9. Mindreårige kan i utgangspunktet derfor ikke være deltakere i et selskap med deltakerfastsetting. Hvis en eller flere mindreårige mottar selskapsandeler ved arvefall, kan den som er verge med samtykke fra fylkesmannen delta i virksomheten på den mindreåriges vegne, jf. vergemålsloven § 43. Dette innebærer at et selskap med deltakerfastsetting som helt eller delvis er eid av mindreårige kan bestå etter arvefallet. Tilordning av andel av selskapets inntekt og eventuelt tillegg i alminnelig inntekt etter sktl. § 10-42 ved utdeling følger vanlige regler, se emnet «Barn og ungdom».

2 Selskapstyper og sameier

2.1 Generelt

Driver to eller flere rettssubjekter virksomhet for felles regning og risiko uten at det foreligger et selskap som er eget skattesubjekt, se ovenfor, vil det foreligge et selskap med deltakerfastsetting. Om inndeling av slike selskaper, se selskapsloven § 1-2. Slike selskaper omtales også som kompaniskap, samdrift eller interessentskap mv.

2.2 ANS (ansvarlig selskap)

Selskap hvor alle deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar utad for selskapets samlede forpliktelser er et ansvarlig selskap med fullt ansvar (ANS) og skal deltakerfastsettes etter nettometoden, dvs. at det er et selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder selv om en eller flere av deltakerne er et selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap.

Som ANS regnes også selskap hvor minst en deltaker har fullt ansvar, mens de øvrige deltakerne har delt ansvar som ikke er begrenset til et maksimumsbeløp.

2.3 DA (selskap med delt ansvar)

Selskap hvor alle deltakerne etter selskapsavtalen har et ubegrenset personlig ansvar utad for deler av selskapets forpliktelser som sammenlagt utgjør selskapets samlede forpliktelser, er et ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) og skal deltakerfastsettes etter nettometoden, dvs. at det er et selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder selv om en, flere eller samtlige av deltakerne er selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap.

2.4 KS (kommandittselskap)

Selskap hvor minst én deltaker etter selskapsavtalen har et ubegrenset personlig ansvar utad for selskapets samlede forpliktelser (komplementar) og minst én annen deltaker har begrenset personlig ansvar med en fastsatt sum (kommandittist), er et kommandittselskap (KS), jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav e. Kommandittselskap skal deltakerfastsettes etter nettometoden, dvs. at det er et selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder selv om en eller flere av deltakerne, herunder komplementaren, er et selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap.

2.5 Indre selskap

Med indre selskap (IS) (tidligere også kalt stille selskap) menes selskap hvor ansvaret deltakerne imellom er organisert på en av måtene ovenfor, men hvor selskapet ikke opptrer som sådant overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c. En stor gruppe indre selskaper opptrer imidlertid utad gjennom en hovedmann i eget navn mens de stille deltakerne ikke opptrer utad. Hver deltaker som opptrer utad, har fullt personlig ansvar utad for det han forplikter selskapet innad for. Indre selskap skal deltakerfastsettes etter nettometoden på samme måte som øvrige selskaper med deltakerfastsetting i samsvar med den interne avtalen om ansvar for selskapets forpliktelser. For indre selskaper med ektefeller som deltakere, se FSFIN § 10-48-1 tredje ledd og ovenfor i pkt. 1.4.6.

Eksempel

Far opptar datter som kompanjong i sin handelsvirksomhet, men fortsetter likevel å opptre utad i eget navn overfor blant andre bank og leverandører, som om selskapsdannelsen ikke var foretatt. Faren hefter fullt ut utad, men innad hefter begge etter den inngåtte avtalen. Det foreligger da et indre selskap.

2.6 Partrederi

Partrederi, jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfart (sjøloven) kap. 5, er i ansvarsform enten et ANS eller et DA.

2.7 Sameie

Et sameie som driver virksomhet anses som et selskap etter selskapsloven § 1-1, og skal deltakerfastsettes etter nettometoden, dvs. at det er et selskap med deltakerfastsetting. Det samme gjelder sameie som er registrert som et selskap med deltakerfastsetting i Foretaksregisteret, selv om virksomheten er opphørt. Selskapet vil da ikke anses oppløst, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning», pkt. 3.2.

Sameier som ikke driver virksomhet skal bruttofastsettes, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

3 Hva tilhører selskapet

Det beror på avtale mellom partene hvilke formuesobjekter som skal inngå i selskapet. En deltaker kan eie eiendeler utenfor selskapet selv om de brukes i selskapets virksomhet.

4 Deltakerne

4.1 Deltakernes ansvar

Det er deltakernes personlige ansvar utad overfor de som har krav mot selskapet (kreditorer og rettighetshavere) som er avgjørende for skattleggingsmåten. Dette følger av deltakernes organisering av fellesskapet, og vil normalt fremgå av en selskapsavtale. Foreligger det ikke selskapsavtale, vil deltakerne ha ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser (ANS).

Det er uten betydning om deltakerne etter selskapsavtalen har ansvarsbegrensning ved et internt oppgjør seg imellom. At en eller flere av deltakerne/medlemmene har stilt garanti, pantesikkerhet mv. utad for selskapets forpliktelser påvirker ikke skattleggingsmåten.

4.2 Stille deltaker

En stille deltaker er en person eller selskap som er reell deltaker i et selskap med deltakerfastsetting der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav d. En som bare er långiver til selskapet anses ikke som reell deltaker, se LRD 2. januar 2001 i Utv. 2001/439 (Borgarting). Den som har ytet innskudd til et selskap under den forutsetning at kravet til tilbakebetaling skal stå tilbake for øvrige kreditorer, og som vil ha krav på andel av eventuelt overskudd, og som har medinnflytelse ved forvaltningen av selskapet, anses imidlertid som reell (stille) deltaker, jf. HRD i Utv. 1989/403 (Rt. 1989/296).

Et selskap som opptrer som selskap utad, blir ikke et indre selskap fordi en av deltakerne er en stille deltaker. Stille deltaker skal skattlegges på samme måte som kommandittister.

5 Utland

5.1 Utenlandsk selskap

Personer bosatt/selskaper hjemmehørende i Norge er i utgangspunktet skattepliktige til Norge for inntekt fra deltakelse i utenlandsk selskap av den art som skal deltakerfastsettes etter nettometoden i henhold til norsk intern rett. Dette gjelder selv om selskapet anses som et eget skattesubjekt i det aktuelle landet, se nærmere HRD i Utv. 2015/1357 (Rt. 2015/513) (GE Healthcare). Om unntak fra skatteplikt, se emnene om utland.

Om skattleggingen av norsk deltaker i et fransk SCI (Societé Civile Immobilière), se SKD 14. august 2013 i Utv. 2013/1599.

5.2 Utenlandsk deltaker

Personer bosatt/selskaper hjemmehørende i utlandet som er deltakere i norsk selskap med deltakerfastsetting, deltakerfastsettes etter nettometoden i den utstrekning de er skattepliktige til Norge for inntekt fra selskapet, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.2.

6 Regnskap

Om bokføringsplikt og årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

7 Revisjon

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

8 Registrering

Selskaper med deltakerfastsetting har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, se lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) § 2-1 første ledd nr. 3. Dette gjelder ikke indre selskaper, jf. lov om enhetsregisteret 3. juni 1994 nr. 15 (enhetsregisterloven) § 4 første ledd bokstav b.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.