Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
1 Generelt
2 Anvendelsesområde
2.1 Hvilke selskaper som omfattes
2.2 Hvilke deltakere som omfattes
2.2.1 Personlig deltaker
2.2.2 Personlig deltaker i selskap med virksomhet i utlandet
2.2.3 Personlig deltaker bosatt i utlandet
2.2.4 Indirekte eie
3 Skjermingsgrunnlaget
4 Skjermingsrente
5 Årets skjerming
6 Tilordning av skjerming
7 Utdeling (vederlagsfri overføring)
8 Hva regnes som innbetalt kapital
9 Hva som anses tatt ut, vederlagsfri overføring eller tilbakebetaling av innbetalt kapital
10 Ubenyttet skjerming
11 Fastsettingen av inntektstillegget ved utdeling
Selvangivelse mv. – omgjøring av selvangivelsen før utsending av skatteoppgjør
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister
Selvangivelse mv. – skjønnsligning ved manglende og mangelfull selvangivelse mv.
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattefri arbeidsinntekt
Skattestedet
Skogbruk
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Selskap med deltakerfastsetting – utdeling Til oversikt


  • Selskapsloven § 2-25, § 2-26

  • Sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum, § 10-42, § 10-48.

  • FSFIN § 10-42-1, § 10-12-1, §§ 10-42-2 til 10-42-4, § 10-48.

1 Generelt

Deltaker i selskap med deltakerfastsetting skal skattlegges for sin andel av overskudd/underskudd i selskapet, jf. sktl. § 10-41, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden». Foretas det en utdeling (vederlagsfri overføring) til en personlig deltaker i et slikt selskap, skal det dessuten beregnes et tillegg i alminnelig inntekt hos deltakeren, jf. sktl. § 10-42. Det skal ikke beregnes noe slikt tillegg hos deltaker som er selskap.

I dette emnet behandles reglene om tillegg i alminnelig inntekt etter sktl. § 10-42 ved utdeling til personlig deltaker. Overføringer til deltakerne som ikke har karakter av vederlagsfrie overføringer, følger andre regler. Om den nærmere avgrensningen, se pkt. 7. Ved utdeling til deltaker som omfattes av fritaksmetoden, se sktl. § 2-38 første ledd, skal mottaker foreta sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Dette gjelder også ved utdeling til annet selskap med deltakerfastsetting hvor fritaksmetoden gis tilsvarende anvendelse, se sktl. § 10-41 annet ledd. Nærmere om hvordan grunnlaget for inntektsføringen etter treprosentregelen fastsettes, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.2.

Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling beregnes på grunnlag av verdien av utdelingen fratrukket skatt som faller på deltakerens overskuddsandel og en beregnet skjerming, jf. sktl. § 10-42 tredje ledd. Skjerming utgjør skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten, jf. sktl. § 10-42 femte ledd. Skjermingsgrunnlaget fastsettes på grunnlag av andelens kostpris samt senere innskudd i selskapet og tillegg etter sktl. § 10-42 syvende ledd (uegentlig innskudd/tilbakebetaling) tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år jf. sktl. § 10-42 sjette ledd. For andeler ervervet før 1. januar 2006, vil det være fastsatt en inngangsverdi basert på selskapets skattemessige verdier. Om fastsetting av skjermingsgrunnlaget, se pkt. 3. Skjermingsrenten fastsettes årlig av FIN, jf. FSFIN § 10-12-1 og pkt. 4. Om beregning av skjerming, se pkt. 5.

2 Anvendelsesområde

2.1 Hvilke selskaper som omfattes

Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling beregnes ved utdeling fra selskap med deltakerfastsetting. Om hvilke selskaper dette gjelder, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting». Det er ikke avgjørende om selskapet er registrert som selskap i Foretaksregisteret.

Reglene gjelder også utdelinger fra norske selskaper som driver virksomhet i utlandet og fra utenlandske selskaper til deltakere som er skattepliktige i Norge. Om begrensninger i skatteplikten i slike tilfeller, se pkt. 2.2.2 og pkt. 2.2.3.

2.2 Hvilke deltakere som omfattes

2.2.1 Personlig deltaker

Reglene om beskatning ved utdeling gjelder for personlig deltaker i et selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 2.1. Tilsvarende gjelder for dødsbo, personlig deltakers konkursbo og administrasjonsbo.

2.2.2 Personlig deltaker i selskap med virksomhet i utlandet

Personlig deltaker skattepliktig som bosatt i Norge er også skattepliktig for utdeling mottatt fra norsk selskap med virksomhet i utlandet og fra utenlandsk selskap med virksomhet i utlandet. Skatteplikten kan være begrenset i skatteavtale. Se nærmere i sktl. § 10-47 og emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.4.

2.2.3 Personlig deltaker bosatt i utlandet

Personlig deltaker bosatt i utlandet som eier andel i norsk eller utenlandsk selskap med deltakerfastsetting som driver virksomhet i Norge, vil være skattepliktig til Norge for deltakelsen etter sktl. § 2-3 første ledd. Dette gjelder også i forhold til reglene om beskatning ved utdeling. Skatteplikten kan være begrenset av skatteavtale. Se nærmere i sktl. § 10-47 og emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.1.2.

2.2.4 Indirekte eie

Reglene om beskatning ved utdeling gjelder ikke der en person eier andel ved indirekte eie, for eksempel der andelen eies gjennom et aksjeselskap eller et annet selskap med deltakerfastsetting. Utdelingsbeskatning vil først være aktuelt ved utdeling fra det mellomliggende selskapet til den personlige deltakeren. Om beskatning av utbytte fra aksjeselskap mv., se emnet «Aksjer – utbytte».

3 Skjermingsgrunnlaget

3.1 Generelt

Skjermingsgrunnlaget skal som utgangspunkt beregnes som følger, jf. sktl. § 10-42 sjette ledd:

Netto kostpris for selskapsandelen

+

Anskaffelseskostnader

+

Ubenyttet skjerming fra tidligere år (gjelder ikke hvis andelen er ervervet i inntektsåret)

+

Innskudd i selskapet (fastsatt til verdien ved utgangen av året)

=

Skjermingsgrunnlag

Med netto kostpris for selskapsandelen menes vederlag til selger som betales ved erverv av andel i annenhåndsmarkedet, uten hensyn til gjeldsansvar som overtas gjennom selskapsandelen. Erverves andelen ved innskudd i selskapet ved stiftelse eller senere kapitalutvidelse, skal dette innskuddet inngå ved fastsettingen av deltakerens innskudd.

Om fastsetting av skjermingsgrunnlag i forbindelse med innføring av nye skatteregler per 1. januar 2006, se Lignings-ABC for 2006 i emnet «Deltakerlignet selskap – beskatning ved utdeling» punkt 3.3.

Hvis deltakeren øker sin eierandel i løpet av inntektsåret, skal skjermingsgrunnlaget økes med kostprisen og eventuelle ervervskostnader for den ervervede andelen. Reduserer deltakeren sin eierandel, reduseres skjermingsgrunnlaget forholdsmessig.

3.2 Avkortning av skjermingsgrunnlaget i selskapets stiftelsesår

I selskapets stiftelsesår avkortes verdien av skjermingsgrunnlaget forholdsmessig. Skjermingsgrunnlaget avkortes utfra antall måneder i stiftelsesåret før stiftelsesmåneden, jf. FSFIN § 10-42-2.

3.3 Negativt skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget kan bli negativt eller positivt. Negativt skjermingsgrunnlag kan for eksempel oppstå dersom innskudd i selskapet blir negativt som følge av tilbakebetaling av innbetalt kapital. Hvis skjermingsgrunnlaget er negativt, skal årets skjerming settes til null, jf. sktl. § 10-42 tiende ledd. Den negative verdien må fylles opp, for eksempel i form av innskudd, før skjermingsgrunnlaget kan bli positivt.

3.4 Netto kostpris ved stiftelse av selskap eller kjøp av andel

3.4.1 Generelt

Skjermingsgrunnlag for andeler beregnes med utgangspunkt i deltakerens netto kostpris ved ervervet av andelen. Hvis andelen er ervervet ved stiftelse av selskapet skal eventuelle innskudd i selskapet som foretas i forbindelse med stiftelsen, behandles som innskudd, se nedenfor. Ved fastsettingen av netto kostpris skal det være tatt hensyn til at erververen ved ervervet av andelen overtar en andel av gjeld som påhviler selskapet. Det skal således ikke korrigeres for andel av selskapets gjeld.

Har deltakeren ervervet andeler i flere omganger i samme selskap skal det fastsettes en felles kostpris for hele andelen.

3.4.2 Negativ kostpris

Hvis kjøper får betalt for å overta andel med tilknyttet gjeldsansvar, kan deltakerens kostpris bli negativ. Har deltakeren ervervet andre andeler i samme selskap hvor det er betalt vederlag, skal den negative kostprisen i så fall avregnes mot eventuell positiv kostpris. Årets skjerming kan uansett ikke settes lavere enn null, jf. sktl. § 10-42 tiende ledd.

3.5 Anskaffelseskostnader

Kostnader som deltakeren har ved anskaffelse av andel øker skjermingsgrunnlaget. Dette kan for eksempel være kostnader til megler, gebyrer, provisjoner mv.

3.6 Netto kostpris for andel ervervet ved arv, gave eller gavesalg

Personlig deltaker som har ervervet andel ved arv, gave eller gavesalg, skal tre inn i arvelaters/givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, se sktl. § 10-46, jf. § 10-33. Det samme gjelder for dødsbo. For andel ervervet ved gave før 1. januar 2014 eller ved arv etter dødsfall før 1. januar 2014 gjelder dette i den grad inngangsverdien beregnet på denne måten er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget, jf. tidligere sktl. § 9-7 og lov av 13. des. 2013 nr. 117 VIII avsnitt 5. Om disse reglene vises det til emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

3.7 Innskudd i selskapet

3.7.1 Generelt

Innskudd som deltakeren har i selskapet, medregnes som en del av andelens skjermingsgrunnlag. Dette gjelder uavhengig av om deltakeren har foretatt innskuddet i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller senere. Innskudd fastsettes til deltakerens innskudd ved utgangen av året, jf. sktl. § 10-42 sjette ledd annet punktum. Hvis det er foretatt tilbakebetaling av innbetalt kapital, vil dette redusere innskuddet.

Om grensen mellom utdeling og tilbakebetaling av innbetalt kapital, se pkt. 8.

Det er deltakerens faktiske netto innskudd som skal legges til grunn ved beregningen av skjermingsgrunnlaget. En forpliktelse til å foreta innskudd i selskapet regnes ikke med i skjermingsgrunnlaget hvis innskuddet ikke faktisk er foretatt. Det må vurderes konkret om innbetalingen skal anses som et lån eller et innskudd.

Innskudd kan være både kapitalinnskudd og tingsinnskudd. Ved tingsinnskudd skal verdien av innskuddet som utgangspunkt settes til omsetningsverdien av det innskutte på innskuddstidspunktet. I noen tilfeller vil innskuddet være foretatt med skattemessig kontinuitet, for eksempel etter reglene om skattefri omdanning eller etter reglene om skattefri fusjon og fisjon. I så fall skal den videreførte skattemessige verdien også legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

3.7.2 Deltaker dekker selskapets gjeld

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, anses dette som innskudd i selskapet fra og med tidspunktet for innbetalingen.

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordeling i selskapsavtalen, og han har krav på å få det overskytende tilbake fra selskapet eller fra de øvrige deltakerne, anses dette som en fordring på selskapet, eventuelt på de øvrige deltakerne, og ikke som et innskudd i selskapet. Om fradragsrett fra tap på fordringer og om eventuelle skattemessige konsekvenser av at den ikke-betalende deltaker utelukkes fra selskapet, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.7 og emnet «Tap».

3.7.3 Uegentlig innskudd, dekning av overskuddsskatt med egne midler

Er inntektsårets skatt på deltakerens overskuddsandel, jf. sktl. § 10-41, større enn deltakers uttak fra selskapet i det samme inntektsåret, skal differansen anses som kapitalinnskudd (uegentlig innskudd). Beløpet skal medregnes som innbetalt kapital fra og med året etter inntektsåret.

3.7.4 Uegentlig tilbakebetaling, skattefordel av underskudd

Ved underskudd etter sktl. § 10-41 nedjusteres skjermingsgrunnlaget med deltakerens andel av underskuddet multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 10-42 syvende ledd, (uegentlig tilbakebetaling), (25 % bortsett fra for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark som har 21,5 %).

For inntektsåret 2017 er skattesatsen for alminnelig inntekt for personlige skattytere redusert til 24 % (Nord-Troms og Finnmark: 20,5 %)

3.8 Ubenyttet skjerming fra tidligere år

Ubenyttet skjerming fra tidligere år skal tillegges skjermingsgrunnlaget.

3.9 Skattefri fusjon og fisjon

Ved skattefri fisjon etter sktl. § 11-5 og skattefri fusjon etter sktl. § 11-3 videreføres skjermingsgrunnlaget uendret på andelene i det overtakende selskapet. Om vilkårene for skattefri fisjon, se emnet «Fisjon – innenlands». Om vilkårene for skattefri fusjon, se emnet «Fusjon – innenlands».

3.10 Omdanning fra et selskap med deltakerfastsetting til et annet

Ved skattefri omdanning fra et selskap med deltakerfastsetting til et annet etter sktl. § 11-20 videreføres skjermingsgrunnlaget uendret på andelene i det omdannede selskapet. Om skattefri omdanning fra et selskap med deltakerfastsetting til et annet, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

3.11 Omdanning fra enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting

Ved skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 11-20 skal de skattemessige verdiene, redusert med eventuell gjeld som overtas fra enkeltpersonforetaket, danne grunnlag for inngangsverdien på andelen, og skal dermed også legges til grunn som skjermingsgrunnlag ved omdanningen. Om skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

3.12 Omdanning fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap

Ved skattefri omdanning fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap etter sktl. § 11-20 videreføres skjermingsgrunnlaget for andelene uendret som skjermingsgrunnlag for aksjene. Om skattefri omdanning fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

3.13 Bare en del av virksomheten er skattepliktig til Norge

Selskapets inntekt vil i noen tilfeller bare delvis være skattepliktig til Norge. Dette gjelder norske selskaper med fast driftssted i utlandet, hvor utlandsinntekten er unntatt fra norsk beskatning. Videre gjelder det utenlandske selskaper som driver virksomhet både i Norge og i utlandet.

I slike tilfeller skal ikke skjermingsgrunnlaget som sådan avkortes, men det gis bare forholdsmessig fradrag for skjerming knyttet til den delen av utdelingen som beskattes i Norge, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.4.3.

4 Skjermingsrente

SKD fastsetter skjermingsrenten for inntektsåret tidlig året etter inntektsåret, se skatteetaten.no.

5 Årets skjerming

Årets skjerming utgjør skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjerming beregnes årlig, uavhengig av om det i løpet av året skjer en utdeling fra selskapet. Om utnyttelse av ubenyttet skjerming, se pkt. 10.

Er skjermingsgrunnlaget negativt settes årets fradrag for skjerming til null, jf. sktl. § 10-42 tiende ledd.

6 Tilordning av skjerming

Skjerming tilordnes den som er eier av andelen per 31. desember (kl. 24.00) i inntektsåret. En deltaker som selger andel i inntektsåret får dermed ikke tilordnet noe skjerming for dette året som kan utnyttes mot en eventuell utdeling som måtte ha skjedd forut for salget. Kjøperen får dermed tilordnet hele fradraget for skjerming for realisasjonsåret.

7 Utdeling (vederlagsfri overføring)

7.1 Generelt

Beskatning ved utdeling utløses ved enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker, jf. sktl. § 10-42 annet ledd. Det er den faktiske overføringen av verdier som utløser beskatning. Det er ikke noe vilkår for skatteplikt at utdelingen bygger på en beslutning av selskapets organer. Også á konto utbetalinger utløser skatteplikt. Dersom en deltakers andel av egenkapitalen i selskapet konverteres til en fordring på selskapet, anses kapitalen å være tatt ut av selskapet. Nærmere om behandlingen av tilbakebetaling av innbetalt kapital, se pkt. 8.

Alle typer verdioverføringer utløser beskatning ved utdeling, herunder kontantoverføringer, overføring av alle typer eiendeler, tjenesteytelser samt deltakerens helt eller delvis frie bruk av selskapets eiendeler. En ytelse anses som helt eller delvis vederlagsfri hvis den tilstås på gunstigere vilkår enn det kunder i virksomheten og andre tredjepersoner kan oppnå. På samme måte foreligger det en utdeling hvis deltakeren overdrar en vare eller tjeneste til selskapet til overpris. Ved uttak av formuesgjenstander, varer eller tjenester fra selskapet vil det være aktuelt med uttaksbeskatning på selskapet, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

Verdioverføringer som ikke har sammenheng med deltakerforholdet anses ikke som utdeling. Dette gjelder for eksempel rabatter, reklamemateriell mv. som gis til enhver tredjeperson.

Grunnlaget for beskatning ved utdeling utgjør summen av alle vederlagsfrie utdelinger som har funnet sted til deltakeren i løpet av inntektsåret. Utdelinger for å dekke deltakernes skatt likestilles med annen utdeling.

Det er uten betydning for skatteplikten om utdelingen

  • skriver seg fra skattepliktig eller skattefri inntekt

  • bare tilfaller enkelte av deltakerne, eller

  • er i strid med selskapslovgivningen eller selskapsavtalen.

Om de tilfellene hvor årets skatt på overskuddsandelen overstiger utdelingen til deltakeren i samme inntektsår, se pkt. 8.6.

Om unntak fra reglene om utdelingsbeskatning ved overføring av landbrukseiendom til underpris fra selskaper med deltakerfastsetting, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 11.2.

Fra og med inntektsåret 2017 er det gitt et unntak fra utdelingsbeskatning av midler som skriver seg fra gevinst som følge av skogvern etter naturmangfoldloven, jf. sktl. § 9-13 åttende ledd annet punktum. Se nærmere emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8.

7.2 Overføringer til andre enn deltakeren

Som utdeling til deltakeren anses også utdelinger fra selskapet til deltakerens ektefelle (gjelder ikke meldepliktige samboere) eller til personer som deltakeren er i slekt med eller i svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante jf. sktl. § 10-42 annet ledd annet punktum., jf. § 10-11 annet ledd siste punktum. Overføringer til andre faller utenfor utdelingsbeskatningen. Om eventuell tilsidesettelse, se emnet «Tilsidesettelse».

7.3 Arbeidsgodtgjørelse

Deltakers særskilte godtgjørelse for arbeidsinnsats i henhold til selskapsloven § 2-26 første ledd behandles som alminnelig inntekt og personinntekt etter sktl. § 12-2 bokstav f og ikke som vederlagsfri overføring, se emnet «Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting».

7.4 Renter av kapitalinnskudd

Renter av kapitalandel som godskrives deltakere i henhold til selskapsloven § 2-25 annet ledd utløser utdelingsbeskatning etter sktl. § 10-42 på det tidspunktet de faktisk utdeles.

7.5 Tilleggsvederlag ved fusjon og fisjon

Tilleggsvederlag som deles ut likt til alle deltakere ved fusjon/fisjon, jf. sktl. § 11-3 og § 11-5, behandles skattemessig som en vederlagsfri utdeling, så langt utdelingen ikke anses som en tilbakebetaling av innbetalt kapital.

7.6 Gaver

Gaver til deltaker eller til dennes nærstående, se pkt. 7.2, anses som utdeling. Reglene om skattefrihet for visse gaver til ansatte mv., se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.», gjelder ikke for deltakere som arbeider i selskapet. Reglene om skattefrihet for visse gaver til ansatte vil likevel gjelde for kommandittister og stille deltakere som etter praksis får godtgjørelse for arbeidsinntekt skattlagt som lønn, se emnet «Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting», pkt. 3.

7.7 Vederlagsfri bruk av selskapets eiendeler

Ved helt eller delvis vederlagsfri bruk av selskapets eiendeler, skal verdien av bruken som utgangspunkt settes til markedsleie. Den leien som selskapet kan få på det åpne markedet, kan imidlertid ligge vesentlig under selskapets oppofrelse. I slike tilfeller er ikke skattemyndighetene bundet til å verdsette verdien av utdelingen til hva selskapet kunne fått ved utleie til andre. Slik skjønnsmessig verdsetting kan for eksempel være aktuelt dersom kjøpet av eiendelen er selskapsfremmed (ikke naturlig del av selskapets virksomhet) og vederlaget ikke gir dekning for selskapets gjennomsnittlige kostnader og en rimelig forrentning av egenkapitalen. Nærmere om vilkårene for slik skjønnsmessig verdsetting og prinsippene for verdsettingen, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 4.

7.8 Skjulte verdioverføringer

7.8.1 Generelt

Overføringer fra selskap til deltaker kan i visse tilfeller reelt sett innebære en større netto verdioverføring enn det partene har anført overfor skattemyndighetene. Som eksempler på slike verdioverføringer hvor utdelingsbeskatning normalt må foretas, nevnes:

  • "lån" fra selskapet til en deltaker, når det ved utbetalingen eller senere ikke er meningen at beløpet skal tilbakebetales, se emnet «Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv.»

  • ettergivelse av lån som deltakeren har fått (unntaksvis kan forholdene ligge slik an at det ikke er naturlig å anse ettergivelsen som utdeling)

  • salg fra selskap til deltaker til underpris

  • salg fra deltaker til selskap til overpris.

Fra og med 11. mai 2016 skal kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker skattlegges som utdeling, jf. sktl. § 10-42 ellevte ledd. Se nærmere emnet «Lån til aksjonær/deltaker».

7.9 Ettergivelse av lån fra selskap til deltaker

7.9.1 Generelt

Ettergir et selskap med deltakerfastsetting et lån som har vært behandlet som utdeling for deltakeren, anses ettergivelsen ikke som skattepliktig for deltakeren.

Er deltakeren ikke skattlagt ved utbetalingen av lånet, skal en ettergivelse som har sammenheng med deltakerforholdet behandles som arbeidsgodtgjørelse, jf. selskl. § 2-26 første ledd og sktl. § 12-2 bokstav f eller som utdeling etter sktl. § 10-42. Samme løsning må legges til grunn ved den skattemessige behandlingen av både selskapet og deltakeren. For deltakere som ikke arbeider i selskapet, behandles ettergivelsen som utdeling.

7.9.2 Gjeldsordning/reelle betalingsproblemer

Er selskapets ettergivelse av lån et ledd i en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner, skal ettergivelsen ikke behandles som utdeling/arbeidsgodtgjørelse. Tilsvarende gjelder i andre tilfeller når ettergivelsen er begrunnet i reelle betalingsproblemer. Det er en forutsetning at deltakerens betalingsproblemer er av en slik karakter at ettergivelse ville blitt gitt av en uavhengig kreditor og ikke har sammenheng med deltakerforholdet.

Nærmere om gjeldsettergivelse, se emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

7.9.3 Ettergivelse av renter

Ettergivelse av renter på lån som er tatt opp 11. mai 2016 eller senere og som omfattes av reglene om utdelingsbeskatning, medfører ikke skatteplikt for deltakeren.

Ettergis renter på lån som ikke er behandlet som utdeling, bedømmes skatteplikten etter de samme reglene som ved selskapets ettergivelse av hovedstol, se pkt. 7.9. Skattlagt fordel ved ettergivelse av renter er fradragsberettiget som gjeldsrenter.

Om hva som er ettergitt ved delvis ettergivelse av renter og hovedstol, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.5.3.

7.10 Inntektstillegg ved skjønnsfastsetting av selskapet

Er selskapet tillagt uoppgitt inntekt ved skjønnsfastsetting og midlene ikke er i behold i selskapet ved utgangen av inntektsåret, må det vurderes om midlene er tilflytt deltakerne. Nærmere om tilordning og klassifisering av slik inntekt, se emnet «Tilsidesettelse», pkt. 4.2.

7.11 Bare deler av virksomheten er skattepliktig i Norge

Hvis bare deler av virksomheten er skattepliktig til Norge, er det bare utdeling av den delen av overskuddet som ikke er unntatt fra beskatning i Norge etter intern rett eller skatteavtale, som kan medføre beskatning ved utdeling.

Dette kan være aktuelt for

  • utenlandsk deltaker i norsk eller utenlandsk selskap med deltakerfastsetting med virksomhet i Norge

  • norsk deltaker i norsk eller utenlandsk selskap med deltakerfastsetting med virksomhet i utlandet.

Se sktl. § 10-47, FSFIN § 10-47 og nærmere omtale i emnet «Utland – virksomhetsinntekter», pkt. 8.4.

8 Hva regnes som innbetalt kapital

8.1 Generelt

Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital etter sktl. § 10-42 fjerde ledd faller ikke inn under reglene om skatteplikt ved utdeling. En tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien ved realisasjon av andelen, se pkt. 3.7 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel». Nedenfor behandles avgrensningen av hvilken del av selskapskapskapitalen som kan defineres som innbetalt kapital. Videre omhandles hvilken del av kapitalen som skal anses å være tatt ut hvor selskapet både har kapital som anses som innbetalt og kapital som ikke anses som innbetalt.

Innbetalt kapital beregnes særskilt for den enkelte andel. Størrelsen «innbetalt kapital» følger andelen ved eierskifte. Andelseierens kostpris i annenhåndsmarkedet har dermed ingen betydning for fastsettingen av skattemessig innbetalt kapital.

Realiseres en del av andelen, overtar kjøperen en forholdsmessig andel av innbetalt kapital. For andeler i selskap med deltakerfastsetting gjelder ikke FIFU-prinsippet, i motsetning til hva som er tilfelle for aksjer, sml. sktl. § 10-36. Har selgeren ervervet sin andel i flere omganger, regnes således den forholdsmessige andel av den totale innbetalte kapital på hele andelen.

Eksempel

A eier 10 % i selskap X. Av dette er en 5 %-andel ervervet i år 1 med innbetalt kapital kr 100, mens en 5 %-andel er ervervet i år 2 med innbetalt kapital kr 150.

I år 3 selger A halvparten av sin andel til B (dvs. 5 %-andel i X).

Innbetalt kapital på 5 %-andelen som realiseres i år 3, utgjør således 50 % av total innbetalt kapital for A, dvs. kr 125 (5/10 x (kr 100 + kr 150)).

8.2 Innbetalt kapital ved overgangen til deltakermodellen

Innbetalt kapital per 1. januar 2006 utgjør deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier på dette tidspunktet. Dette vil være samme verdi som er lagt til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget. Over- eller underpris har direkte påvirket inngangsverdien på andelen, men skal ikke tas hensyn til ved fastsettingen av innbetalt kapital.

8.3 Netto innskudd foretatt fra og med 1. januar 2006

Netto innskudd som er foretatt i selskapet etter at deltakermodellen trådte i kraft, i forbindelse med stiftelse av selskapet eller på et senere tidspunkt, medregnes som en del av andelens innbetalte kapital. Det er det faktiske innskuddet knyttet til andelen som skal legges til grunn. En forpliktelse til å foreta innskudd i selskapet anses ikke som innbetalt kapital før kapitalen faktisk er innbetalt.

8.4 Opptak av ny deltaker mot innskudd

Ved opptak av ny deltaker mot innskudd skal det faktiske innskuddet anses som innbetalt kapital.

8.5 Arbeidsgodtgjørelse som ikke blir utbetalt

Arbeidsgodtgjørelse fra selskapet til deltaker, jf. selskapsloven § 2-26, som ikke er utbetalt, er en fordring deltakeren har på selskapet. Konverteres fordringen til egenkapital, anses den som innbetalt kapital fra konverteringstidspunktet.

8.6 Dekning av overskuddsskatt med egne midler

Er inntektsårets skatt på deltakerens overskuddsandel, jf. sktl. § 10-41, større enn utdeling fra selskapet til deltakeren i det samme inntektsåret, skal differansen anses som innbetalt kapital fra og med 1. januar i året etter inntektsåret.

8.7 Underskudd

Ved underskudd etter sktl. § 10-41 skal andelens innbetalte kapital reduseres med deltakerens andel av underskuddet multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt. (Den er 25 % bortsett fra for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark som har 21,5 %). Nedjusteringen får virkning fra og med 1. januar året etter at underskuddet har oppstått.

For inntektsåret 2017 er skattesatsen for alminnelig inntekt for personlige skattytere redusert til 24 % (Nord-Troms og Finnmark: 20,5 %)

9 Hva som anses tatt ut, vederlagsfri overføring eller tilbakebetaling av innbetalt kapital

Hvis det er innbetalt kapital knyttet til andelen, kan deltakeren som utgangspunkt velge om en utdeling skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som en vederlagsfri overføring. Hvis selskapet har en bestemt selskapskapital, må det som utgangspunkt foreligge et særskilt vedtak om kapitalnedsettelse for at denne kapitalen skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital, jf. sktl. § 10-42 fjerde ledd annet punktum. Dette gjelder i forhold til formelle selskapsinnskudd. Etter selskapsloven er det et krav om at kommandittselskaper skal ha en bestemt selskapskapital, jf. selskapsloven § 3-1 første ledd. Noe slikt lovbestemt krav gjelder ikke for andre selskaper med deltakerfastsetting. Bestemmelser om selskapskapitalen kan imidlertid fremgå av selskapsavtalen. Tilbakebetaling av hele eller deler av denne kapitalen betinger et særskilt vedtak og/eller en endring av selskapsavtalen for at selskapskapitalen skal anses tilbakebetalt. Innbetalt kapital som ikke har selskapsrettslig status som innbetalt kapital, men som anses som innbetalt kapital i skattemessig sammenheng, kan utdeles uten noe særskilt vedtak om kapitalnedsettelse. Dette gjelder for eksempel såkalte «uegentlige innskudd», jf. sktl. § 10-42 fjerde ledd siste punktum, jf. syvende ledd, se pkt. 8.5 og pkt. 8.6.

10 Ubenyttet skjerming

10.1 Generelt

Ubenyttet skjerming for den enkelte deltaker foreligger hvis årets skjerming er større enn utdelingen fratrukket løpende skatt på overskuddsandelen. Ubenyttet skjerming kan, innenfor rammen av årets skjerming, utnyttes på følgende måter:

Realiseres en del av andelen, kan den delen av ubenyttet skjerming som ikke anvendes ved realisasjonen fremføres til fradrag i senere utdeling på den gjenværende andelen i selskapet.

I tillegg skal ubenyttet skjermingsfradrag tillegges neste års skjermingsgrunnlag, se pkt. 3.1.

10.2 Fradrag i utdeling eller gevinst ved realisasjon av andel i et annet selskap med deltakerfastsetting

10.2.1 Generelt

Ubenyttet skjerming kan i visse tilfeller overføres til fradrag i utdeling eller gevinst fra et annet selskap med deltakerfastsetting, jf. FSFIN § 10-42-3. Slik overføring kan skje når det er høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom virksomhetene, uavhengig av det samlede antall årsverk i virksomhetene, se nedenfor. Slik overføring kan likevel alltid foretas hvis begge selskapene driver virksomhet innenfor ett eller flere av følgende områder

  • alminnelig gårdsbruk og bierverv knyttet til dette, f.eks. gårdsturisme, birøkt, fangst av dyr

  • reindrift og bierverv knyttet til denne, f.eks. fiske i ferskvann, snarefangst og multeplukking

  • alminnelig gårdsbruk og/eller skogbruk og/eller uttak av sand, grus, stein og torv fra jord/skogbrukseiendommen, såfremt den samlede årlige arbeidsinnsatsen ikke overstiger tre normalårsverk

  • alminnelig gårdsbruk og/eller skogbruk og/eller fiske/fangst, såfremt den samlede årlige arbeidsinnsatsen ikke overstiger tre normalårsverk.

Overstiger arbeidsinnsatsen tre normalårsverk, kan likevel reglene om beregning under ett av jordbruk/reindrift og bierverv komme til anvendelse. Reglene for virksomheter med høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet vil også kunne brukes på alminnelig gårdsbruk og annen virksomhet som skal ses under ett med gårdsbruket, selv om den samlede innsatsen overstiger grensen på tre normalårsverk.

Innenfor et selskap som inneholder flere virksomheter, skal skjermingen beregnes under ett. Skattyter kan ikke velge å se de enkelte virksomhetene hver for seg.

10.2.2 Tre normalårsverk

Tre normalårsverk er 750 dagsverk eller 5 625 arbeidstimer i året. Deltakerens egen innsats, familiens innsats og innsats fra leid hjelp inngår i beregningen. Arbeidsinnsatsen må vurderes for hvert enkelt år.

Landbruksdepartement har i forbindelse med tilskuddsordningene utarbeidet normtall for årsverksberegning i jordbruket.

I skogbruket er det ikke årets faktiske arbeidsinnsats som er avgjørende, men den årlige normalinnsatsen i forhold til gjennomsnittlig drift i skogen.

10.2.3 Innholdsmessig og økonomisk nærhet

Ved vurdering av om det er høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet, må en legge vekt på en rekke momenter som ikke hver for seg er avgjørende. Følgende momenter trekker i retning av innholdsmessig og økonomisk nærhet, nemlig at de virksomheter som vurderes, helt eller delvis

  • bruker samme anlegg og/eller driftsmidler

  • har de samme personene til å utføre arbeid

  • har felles administrasjon, f.eks. felles ledelse, felles innkjøp og/eller salgsorganisasjon

  • har samme kundekrets

  • omsetter og/eller produserer samme art av varer og/eller tjenester

  • kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen

  • har felles regnskapsføring, og

  • har felles finansiering.

Oppregningen er ikke uttømmende. Det må foretas en samlet vurdering hvor ingen av momentene alene vil være avgjørende. Nærmere om hvor strengt kravet til innholdsmessig og økonomisk nærhet skal tolkes, se HRD i Utv. 2005/6 (Rt. 2004/1860). (Det forelå en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom en regnskapsførervirksomhet og en utleievirksomhet. Det ble bl.a. lagt vekt på at virksomhetene var fullstendig integrert og at regnskapsvirksomheten også omfattet forretningsførsel av utleieeiendommer for klienter.)

Driver for eksempel det ene foretaket elektrisk forretning og det andre foretaket elektrisk installasjon, vil det være avgjørende om virksomhetene drives fra samme lokaler, med felles varelager, felles administrasjon og felles regnskap.

Drift av for eksempel hotell og skiheis kan etter omstendighetene komplettere hverandre på en slik måte at det må anses å være høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet.

På en typisk jord- og skogbrukseiendom vil det normalt være innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom virksomhetene, selv om den samlede innsatsen er over tre normalårsverk.

11 Fastsettingen av inntektstillegget ved utdeling

Inntektstillegget utgjør verdien av utdelingen, fratrukket

  • det beløpet som fremkommer når overskuddsandel som tilfaller deltakeren etter sktl. § 10-41, multipliseres med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt samt eventuell skattesats for grunnrenteinntekt. Eventuell arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 første ledd skal ikke inngå i grunnlaget for inntektstillegget, se for øvrig emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.3.

  • skjerming beregnet i samsvar med pkt. 5

  • eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år, se pkt. 10.1

For personlig deltaker skal skattepliktig utdeling etter fradrag for skjerming multipliseres med 1,15, se sktl. § 10-42 tredje ledd bokstav b. Oppjusteringen skjer under skatteberegningen.

Eksempel

  • Deltakerens andel av årets overskudd er kr 300 000.

  • Utdeling er kr 200 000.

  • Ubenyttet skjerming fra tidligere år er kr 20 000.

  • Skjermingsgrunnlaget kr 1 000 000 inkluderer kr 20 000 i ubenyttet skjerming fra tidligere år.

  • Skjermingsrenten er 1,5 %.

Utdeling

kr

200 000

-

Beregnet skatt på overskudd

kr 300 000 x 25 %

kr

75 000

-

Årets skjermingsfradrag

kr 1 000 000 x 1,5 %

kr

15 000

-

Ubenyttet skjerming fra tidligere år

kr

20 000

=

Inntektstillegg før oppjustering

kr

90 000

Ved skatteberegningen blir inntektstillegget på kr 90 000 multiplisert med 1,15 slik at inntektstillegget etter oppjustering blir kr 103 500.

For inntektsåret 2017 multipliseres inntektstillegget med 1,24%.

Verdien av utdelingen utgjør omsetningsverdien av det utdelte på tidspunktet for den faktiske utdelingen.

Deltakerens skattesats for alminnelig inntekt utgjør den skattesatsen som deltakeren skattlegges etter, normalt 25 %. Det har ingen betydning om skattyteren ikke er i skatteposisjon. Hvis skattyteren skattlegges etter en annen sats, for eksempel fordi han er bosatt i Finnmark eller Nord-Troms hvor skattesatsen for alminnelig inntekt utgjør 21,5 %, er det denne skattesatsen som gjelder.

For inntektsåret 2017 er skattesatsen redusert til 24 % (Nord-Troms og Finnmark: 20,5 %)

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.