Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: S

Sjøfolk Til oversikt


  • Sktl. § 2-3 første ledd bokstav h, § 2-36 fjerde ledd, § 3-1 åttende ledd, § 5-15 første ledd bokstav e, § 6-61 og § 6-70.

  • FSFIN § 6-61.

1 Sjøfolk bosatt i Norge

1.1 Generelt

Skattytere som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, er skattepliktig hit for all inntekt opptjent om bord på norske skip, dvs. skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Videre er skattytere bosatt i Norge i utgangspunktet skattepliktig for inntekt opptjent om bord på utenlandske skip, se nedenfor.

Det er ikke særregler for når sjøfolk anses skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett. Om når en person anses skattemessig bosatt i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted».

1.2 Spesielt om inntekt på utenlandsk skip

1.2.1 Generelt

Skattytere bosatt i Norge etter norsk intern rett er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for inntekt opptjent om bord på utenlandske skip. Norge kan imidlertid ha fraskrevet seg beskatningsretten til sjøfolks hyreinntekt i skatteavtale med skipets hjemland, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 3.4.4. Skattyteren skal likevel ha klassefastsetting som innenlandsboende hvis han har inntekt som skattlegges i Norge. Dette gjelder selv om skattyteren anses bosatt i den andre staten etter skatteavtalen med vedkommende land, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 2.6.

Ved avgjørelse av spørsmål om særskilt skattlegging for ektefeller, skal det bare tas hensyn til inntekt som er skattepliktig til Norge.

1.2.2 Dokumentasjon

Skattyter som krever særskilt fradrag for sjøfolk i skattepliktig arbeidsinntekt opptjent om bord på utenlandske skip, må på oppfordring kunne dokumentere

  • hvilket tidsrom vedkommende har arbeidet om bord

  • hva slags type skip arbeidet er utført om bord i

  • skipets navn og fartsområde, og

  • størrelsen på den inntekten som er oppebåret for det tidsrommet hvor fradraget kreves.

For sjøfolk ansatt om bord i skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Se FSFIN § 6-61-4.

For sjøfolk som arbeider på skip registrert i utlandet, vil det ofte mangle pålitelige inntektsopplysninger. Skattemyndighetene kan kreve fremlagt hyreavregning for alle de månedene skattyter opplyser å ha vært på sjøen. Fremlegges samleoppgave, bør denne være spesifisert i grunnhyre, overtid, andre inntekter og feriepenger.

All dokumentasjon kan kreves fremlagt i original. Hyreavregning eller samleoppgaven må være undertegnet av rederiet eller skipets kaptein. De fremlagte hyreoppgavene skal gjelde total inntekt, og ikke bare det beløpet som eventuelt har gått inn i norsk bank på skattyters konto. Det sistnevnte vil ofte tilsvare grunnhyren.

1.2.3 Skjønnsmessig fastsetting ved manglende eller ufullstendig fastsetting fra skattyter

Foreligger det ikke noen fastsetting fra skattyter, eller levert skattemelding ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på, jf. skfvl. § 12-2, må inntekten fastsettes ved skjønn. Hyre om bord i skip som seiler under bekvemmelighetsflagg kan være høyere enn norsk hyre. Årslønnen kan ikke direkte fastsettes på grunnlag av månedshyrer, idet årslønnen også er avhengig av hvor mange måneders tjeneste den enkelte skattyter har hatt i løpet av året.

2 Diverse spørsmål

2.1 Fri kost og losji

Verdien av fritt opphold om bord på skip er ikke skattepliktig inntekt for sjøfolk mv., jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1.

Dette gjelder både på norske og utenlandske skip, uavhengig av om mannskapet har rett til særskilt fradrag for sjøfolk eller krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

2.2 Tariffmessig hyretillegg for egen kost

Tariffmessig hyretillegg for egen kost inntil kr 16 500 per år er skattefritt. Har skattyteren bare vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Dersom skattyter mottar hyretillegg ut over dette beløpet, er det overskytende beløpet skattepliktig inntekt.

Det som er nevnt ovenfor gjelder også hyretillegg utbetalt for friperioden på land, under forutsetning av at skattyter ikke har fri kost, kostgodtgjørelse eller krav på fradrag for merkostnader til kost pga. et annet arbeidsoppdrag i denne perioden.

Reglene ovenfor gjelder både på norske og utenlandske skip, og uavhengig av om mannskapet har rett til særskilt fradrag for sjøfolk. Om begrensning i fradragsretten for personer som krever 10 % standardfradrag ved fastsettingen, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.3.

2.3 Kjøp fra arbeidsgiver/slappkiste

Fordel ved rimelig kjøp fra utsalgssted om bord hvor arbeidsgiver mv. står for innkjøpene, faller inn under de generelle reglene om personalrabatt, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.».

Kjøp fra slappkiste, dvs. at en av de ansatte om bord forestår innkjøp og drift, medfører ikke noen skattepliktig fordel for den som kjøper fra slappkisten.

2.4 Forlis

Ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis, er ikke skattepliktig inntekt for sjøfolk mv., jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Dette gjelder både på norske og utenlandske skip, og uavhengig av om mannskapet har rett til særskilt fradrag for sjøfolk eller krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

2.5 Krigsrisikotillegg

Krigsrisikotillegg som er opptjent om bord på skip under fart i erklærte krigssoner, er ikke skattepliktig inntekt for sjøfolk mv., jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Dette gjelder både på norske og utenlandske skip, og uavhengig av om mannskapet har rett til særskilt fradrag for sjøfolk eller krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

Det er tariffpartene som avtaler (erklærer) når et område er krigssone (Norges Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund).

Det har ikke foreligget noen avtaler om krigsrisikotillegg gjeldende for inntektsåret 2016 fram til redaksjonens avslutning.

2.6 Annen høyrisikosone (risikotillegg for piratangrep mv.)

Avtaler som inngås mellom tariffpartene om særskilte risikotillegg knyttet til fare for piratangrep mv., omfattes ikke av skattefritaket for krigsrisikotillegg etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Slike tillegg er skattepliktig hyre/lønn.

2.7 Bergingslønn

Bergingslønn er skattepliktig inntekt i medhold av sktl. § 5-1.

2.8 Fradrag for kostnader

2.8.1 Generelt

Sjøfolk har krav på fradrag for kostnader på vanlig måte i tillegg til eventuelt særskilt fradrag for sjøfolk. Om begrensning i fradragsretten for personer som krever 10 % standardfradrag ved fastsettingen, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.

2.8.2 Minstefradrag

Minstefradrag regnes av brutto lønnsinntekt mv. før særskilt fradrag for sjøfolk. Se for øvrig emnet «Minstefradrag».

2.8.3 Merkostnader til kost

Om vilkår for fradrag og størrelse av fradrag for merkostnader til kost under arbeidsopphold utenfor hjemmet, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet». Om begrensning i fradragsretten for personer som krever 10 % standardfradrag ved fastsettingen, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13. Når fraværet om natten bare skyldes opphold på arbeidsplassen under to døgn, og dette oppholdet inngår som en del av skattyters tjeneste (vakt/beredskap), f.eks. sammenhengende vakter, regnes skattyter ikke for å bo utenfor hjemmet i forhold til kostfradraget. Om eventuelt fradrag for kost i slike tilfeller, se emnet «Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting».

Det kan legges til grunn at de som oppholder seg om bord på fartøyet eller på overnattingssted på land, har krav på fradrag på lik linje med andre skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 8.3. Dette kan f.eks. gjelde mannskap på rutegående fartøy som om natten ligger til kai på et sted hvor skattyter ikke kan overnatte hjemme. Mottar skattyter skattefritt hyretillegg eller annen utgiftsdekning for disse tidsrommene, skal hyretillegget/utgiftsdekningen redusere de fradragsberettigede kostnadene. Fradrag for underskudd kan bare kreves når kostnadene beregnes etter laveste sats (brakkesats) eller hvis kostnadene dokumenteres for hele året, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 11.2.3. Se for øvrig emnene «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet» og «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

For sjøfolk er normalt kostnadene dekket av arbeidsgiveren. Det gis ikke fradrag uten at skattyter godtgjør at han har dekket kostnadene selv. Tariffmessig hyretillegg for egen kost om bord er ment å dekke kostnader til kost. Krever skattyter fradrag for faktiske merkostnader til kost (redusert med kostbesparelse) for tidsrom vedkommende er i tjeneste om bord, skal samlet mottatt skattefritt hyretillegg redusere de fradragsberettigede kostutgiftene. Om skattefritak for tariffmessig hyretillegg, se pkt. 2.2. I den utstrekning de fradragsberettigede kostnadene overstiger det totale hyretillegget, er det overskytende fradragsberettiget. Et eventuelt overskudd på hyretillegget er bare skattepliktig inntekt for den delen som overstiger skattefritt hyretillegg etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Ved beregningen skal det også tas hensyn til skattefritt tariffbestemt hyretillegg mottatt for ferie- og avspaseringsperioder.

2.8.4 Småutgifter

Det er fra og med inntektsåret 2016 ikke fradragsrett for småutgifter etter sats. Sjøfolk som av hensyn til arbeidet bor utenfor hjemmet, og har fri kost om bord, har imidlertid krav på fradrag for dokumenterte småutgifter som f.eks. ekstra utgifter til telefonsamtaler og avis. Har skattyter tariffmessig hyretillegg for egen kost, anses dette ikke å inkludere småutgifter. Skattyter kan i slike tilfeller kreve fradrag for dokumenterte småutgifter uten at disse avkortes mot hyretillegget.

Når fraværet om natten bare skyldes opphold på arbeidsplassen under to døgn, og dette oppholdet inngår som en del av skattyters tjeneste (vakt/beredskap), f.eks. sammenhengende vakter, regnes skattyter ikke for å bo utenfor hjemmet, og har derfor ikke krav på fradrag for småutgifter. Om begrensning i fradragsretten for personer som krever 10 % standardfradrag ved fastsettingen, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.

3 Særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag)

3.1 Generelt

3.1.1 Hovedregel

Sjøfolk som har sin hovedbeskjeftigelse om bord på skip i fart, har krav på et særskilt fradrag i alminnelig inntekt (sjømannsfradrag) med 30 % av skattepliktig inntekt om bord. Fradraget er begrenset til kr 80 000. Se sktl. § 6-61. Om beregningsgrunnlaget, se nedenfor.

Innrapporterte opplysninger fra arbeidsgiver kan normalt legges til grunn for hvilken inntekt som skal inngå i grunnlaget.

3.1.2 Statsloser

Statsloser har ikke krav på særskilt fradrag for sjøfolk, jf. sktl. § 6-61 annet ledd annet punktum.

3.1.3 Eier av skipet mv.

Eier av skipet, herunder medeier, kan kreve særskilt fradrag for sjøfolk i inntekt som skriver seg fra eget arbeid om bord, i den stillingen vedkommende har om bord.

3.1.4 Ektefeller

Dersom begge ektefeller har inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk, gjelder maksimumsgrensen for hver av dem.

3.1.5 Barn

Barn har krav på særskilt fradrag for sjøfolk når de har inntekt som fyller kravene.

3.1.6 Dødsfall

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for sjøfolk avkortes ikke om skattyter dør i løpet av året.

3.1.7 Bosatt i Norge en del av året

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for sjøfolk avkortes ikke om skattyter bare har vært bosatt i Norge en del av året, f.eks. på grunn av inn- eller utflytting.

3.1.8 Etterbetaling

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for sjøfolk skal ikke økes selv om skattyter får utbetalt og skattlegges for sjøinntekt opptjent i tidligere år i tillegg til årets sjøinntekt. Dette gjelder også om skattyter ikke har utnyttet maksimalbeløpet fullt ut i de tidligere årene. Om eventuell ettergivelse av merskatt, se emnet «Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn».

Skattyter skal videre ha særskilt fradrag for sjøfolk beregnet på vanlig måte i et inntektsår hvor han får etterbetalt sjøinntekt for et tidligere år under forutsetning av at vilkårene for slikt fradrag var oppfylt i opptjeningsåret. Dette gjelder selv om han ikke har vært til sjøs i utbetalingsåret og hadde utnyttet maksimalbeløpet fullt ut i opptjeningsåret. I denne forbindelsen anses ikke ordinær utbetaling av feriepenger som etterbetaling.

3.1.9 Fiske-/sjøinntekt

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for sjøfolk skal ikke reduseres selv om skattyter også har krav på særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk i samme inntektsår. Om avkortning av særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk i slike tilfeller, se emnet «Fiske», pkt. 9.2.

3.1.10 Underskudd

Skattyter skal ha særskilt fradrag for sjøfolk selv om han har (eller derved får) et samlet underskudd i nettoinntekten. Samlet underskudd som inkluderer særskilt fradrag for sjøfolk, overføres til fradrag hos ektefelle eller fremføres til fradrag et senere år når vilkårene for øvrig er oppfylt, se emnet «Underskudd».

3.2 Vilkår knyttet til skipet mv.

3.2.1 Hovedregel

Inntekten må være opptjent om bord på skip i fart, jf. sktl. § 6-61 annet ledd og FSFIN § 6-61-1. Som skip i fart regnes som hovedregel

  • marinefartøy med kommando heist, uavhengig av størrelse og seilt distanse

  • skip i utenriksfart, som har eget fremdriftsmaskineri, uavhengig av skipets størrelse og utstrekning på skipets fartsområde

  • skip som er på 100 brutto registertonn eller mer og har eget fremdriftsmaskineri og ikke omfattes av unntakene nedenfor.

3.2.2 Unntak

Som skip i fart regnes ikke følgende fartøy selv om de er på 100 brutto registertonn eller mer og har eget fremdriftsmaskineri:

  • Ferge eller passasjerfartøy som bare går i rutetrafikk mellom norske havner og rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil, jf. sktl. § 6-61 annet ledd tredje punktum. Distansen må beregnes til den faktiske utseilte distansen fra rutens utgangspunkt til rutens endepunkt, slik at det bl.a. må tas hensyn til forlengelse av ruten pga. anløpssteder underveis. Det skal ikke tas hensyn til forlengelse av ruten som skyldes at samme distanse seiles mer enn en gang. jf. FIN 9. september 1997 i Utv. 1997/1291.

  • Skip som i det vesentlige går i fart på norske innsjøer og elver, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav c.

  • Skip som er i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav d. Dersom utseilt distanse overstiger 30 nautiske mil i mer enn 2/3 av inntektsåret, anses skipet for å være i fart. Seiler skipet bare deler av året, gjelder kravet forholdsmessig. Utseilt distanse er distansen mellom turens utgangspunkt og det lengst bortliggende anløpssted for turen, målt etter den direkte skipsleia mellom disse to punktene, uten hensyn til anløpshyppigheten underveis.

  • Losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattform, misjonsskip, teaterskip o.l., i eller mellom norske havner, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav e.

  • Skip som tilhører eller drives av Forsvaret, men som ikke har kommando heist, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav f.

  • Lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l., jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav g.

  • Fiske- og fangstfartøy, men bare for den tiden fartøyet brukes til fiske og fangst, herunder fart til og fra fiske- og fangststedene og frakt av egen fisk og fangst, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav h.

  • Fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport, jf. FSFIN § 6-61-1 bokstav i. Denne begrensningen gjelder ikke på fartøy som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenlignbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktivitet.

3.2.3 Tjeneste mens skipet ligger ved land

Skattytere som bare er ansatt for tjeneste om bord i den tiden skipet ligger ved land, f.eks. på grunn av verkstedsopphold eller opplag, har ikke krav på særskilt fradrag for sjøfolk.

Skattytere som har tjenestegjort om bord mens skipet var i fart før oppholdet ved land og/eller som skal tjenestegjøre om bord når det settes i fart, har krav på særskilt fradrag for sjøfolk i inntekt for tjeneste om bord mens skipet ligger ved land. Dette gjelder også under opplag for ubestemt tid. Skattyter vil i disse tilfellene ha krav på særskilt fradrag for sjøfolk selv om han ikke tilbringer natten om bord.

Om et tilfelle hvor det ikke ble innrømmet særskilt fradrag for sjøfolk mens fartøyet lå ved land, se LRD (Gulating) 23. januar 2004 i Utv. 2004/271. (Etter verftsoppholdet skulle skipet ikke settes i fart men brukes som produksjonsfartøy i oljevirksomhet.)

3.2.4 Tjeneste under bygging av skip

Skattytere som fører tilsyn med skip under bygging, har rett til særskilt fradrag for sjøfolk i dette tidsrommet såfremt skipet fyller vilkårene når det settes i fart og skattyteren skal tjenestegjøre i stilling om bord når skipet kommer i fart. Retten til særskilt fradrag for sjøfolk faller bort dersom forutsetningen ikke blir oppfylt. Er særskilt fradrag for sjøfolk gitt i slik inntekt for tidligere inntektsår, skal fastsettingen endres, enten av skattyteren selv etter skfvl. § 9-4 eller av skattemyndighetene etter skfvl. § 12-1.

Om skatteplikten for inntekt ved opphold i utlandet under byggingen, se emnene om utland.

3.3 Vilkår knyttet til personen

3.3.1 Generelt

Vilkår for å få særskilt fradrag for sjøfolk er bl.a. at

  • arbeid om bord på skip i fart må være skattyters hovedbeskjeftigelse i den tiden arbeidet pågår, og

  • skattyter må ha arbeidet om bord i til sammen minst 130 dager i inntektsåret. Se likevel nedenfor om virkningen av at det er inngått tariffavtale som forutsetter 130 dager i gjennomsnitt,

jf. sktl. § 6-61 annet ledd.

Det er ikke noe vilkår at skattyter arbeider for skipets reder mv. eller at arbeidet om bord er av den art som tradisjonelt blir utført av sjøfolk.

3.3.2 Minst 130 dager i året

I tillegg til kravet om hovedbeskjeftigelse er det i utgangspunktet et krav at skattyter faktisk har arbeidet om bord i til sammen 130 dager i samme inntektsår. Flytter skattyter arbeidsplass fra ett skip til et annet, gjelder summen av dager på de skipene som fyller vilkårene. Det stilles ikke noe krav om minstetid per dag for at dagen skal tas med i beregningen. Har skattyter deltidsarbeid, telles hver arbeidsøkt han faktisk har vært om bord. I denne sammenheng er det ikke avgjørende om inntekten ikke anses skattepliktig til Norge, for om vilkåret om minst 130 dager om bord er oppfylt. Se nedenfor om hvilke inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget.

Har skattyter i samme inntektsår vært beskjeftiget dels i fiske som gir rett til særskilt fradrag for fiske og dels i arbeid som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk, er det tilstrekkelig at arbeidet om bord som fisker og som sjømann sammenlagt utgjør minst 130 dager for å få rett til særskilt fradrag for sjøfolk, jf. sktl. § 6-61 fjerde ledd. Om rett til særskilt fradrag for fiskere for eventuelt ubenyttet del av maksimalbeløpet, se emnet «Fiske», pkt. 9.2.

Sykdomsperioder inngår i beregningen av om skattyter har arbeidet om bord i 130 dager uavhengig av sykdommens varighet. Forutsetningen er at sykepenger erstatter hyre mv som ville kvalifisert til særskilt fradrag for sjøfolk og at det kan dokumenteres at skattyter skulle ha arbeidet om bord. Tilsvarende gjelder ved omsorgspermisjon hvor det ytes foreldrepenger fra folketrygden, se Utv. 1998/ 1404. Dager skattyter skulle ha arbeidet om bord, men ikke har hatt mulighet til å komme om bord som følge av uforutsette hendelser utenfor skattyterens kontroll, slik som for eksempel dårlig vær, inngår i beregningen av om skattyter har arbeidet om bord i 130 dager.

En begrenset periode hvor skattyter må utføre arbeid på land pga. helsemessige årsaker eller graviditet, kan også inngå i beregningen. Det må kunne dokumenteres med legeerklæring at arbeid om bord ikke er forsvarlig, og at arbeidet på land skjer i stedet for sykemelding.

3.3.3 130-dagerskravet der arbeidsforholdet er omfattet av tariffavtale

Selv om skattyter har arbeidet om bord mindre enn 130 dager, anses vilkåret likevel oppfylt for arbeidstaker som er ansatt for arbeid om bord når arbeidsforholdet direkte omfattes av en tariffavtale som forutsetter minst 130 arbeidsdager i gjennomsnitt om bord i løpet av året på skip i fart som kvalifiserer til særskilt fradrag for sjøfolk, jf. FSFIN § 6-61-2 første ledd. Det samme gjelder om skattyter har inngått en arbeidsavtale hvor det formelt er nedfelt at han er bundet av en tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager i året om bord, dersom arbeidsgiveren er part i tariffavtalen. Det er ikke nødvendig at arbeidstaker er medlem av den organisasjonen som har inngått tariffavtalen.

Inneholder tariffavtalen bestemmelser om arbeidsgivers styringsrett når det gjelder om vedkommende arbeidstaker skal arbeide om bord på kvalifisert skip, på land etc., anses tariffavtalen ikke å fylle vilkårene i FSFIN § 6-61-2. Det samme vil gjelde dersom det fremgår at arbeidstaker skal veksle mellom arbeid på land, skip som ikke fyller vilkårene og kvalifisert skip.

Hvis arbeidstakers arbeidsavtale ikke medfører at han er bundet til å oppfylle en tariffavtales bestemmelse om 130 dager om bord per år, må kravet om 130 faktiske dager om bord i samme inntektsår være oppfylt før fradrag gis.

Har skattyter begynt sent eller sluttet tidlig i året slik at han arbeider under 130 dager om bord, kan han likevel få særskilt fradrag for sjøfolk dette året, jf. FSFIN § 6-61-2 annet ledd. Forutsetningen er at arbeidstakeren er omfattet av en tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord per år, og at han arbeider om bord henholdsvis hele året etter at han startet, hele året før han sluttet, eller at han faktisk oppfyller 130-dagerskravet i minst ett av årene, se FIN 24. november 1997 i Utv. 1998/434.

Kortvarig arbeid om bord (under 130 dager) som vikar eller annet korttidsarbeid, gir isolert sett ikke rett til særskilt fradrag for sjøfolk. Dette gjelder selv om ansettelsen omfattes av en tariffavtale som forutsetter 130 dager om bord i gjennomsnitt per år.

For skattyter som blir permittert som følge av mindre arbeid, vil vilkåret om 130 dager om bord likevel måtte anses oppfylt så lenge tariffavtalen skattyter er omfattet av forutsetter 130 dager om bord. Se FIN 23. mars 2004 i Utv. 2004/538. Om at dagpengene i samme periode likevel ikke inngår i beregningsgrunnlaget, se nedenfor.

Skattyter som mottar arbeidsavklaringspenger etter ftrl. kap 11, anses for samme tidsrom ikke å være omfattet av en tariffavtale med aktuell tjenesteplikt om bord. Det samme gjelder tidsrom hvor skattyter mottar uføretrygd etter ftrl. kap. 12. Se FIN 23. mars 2004 i Utv. 2004/538.

3.4 Beregningsgrunnlaget

3.4.1 Generelt

Enhver skattepliktig godtgjørelse som skattyter får utbetalt og som gjelder vederlag for arbeid om bord, eller som trer i stedet for slikt vederlag, inngår i grunnlaget for beregning av særskilt fradrag for sjøfolk, jf. sktl. § 6-61 tredje ledd. Dette gjelder f.eks.

  • brutto lønn

  • skattepliktig overskudd på utbetalte utgiftsgodtgjørelser som skal behandles etter nettometoden

  • skattepliktig del av tariffmessig hyretillegg

  • serverings- og drikkepenger

  • foreldrepenger under forutsetning av at arbeidsforholdet ikke er opphørt. Foreldrepenger utbetalt for en periode etter at tjenesteforholdet er opphørt, kan ikke anses å komme i stedet for inntekt om bord, og inngår derfor ikke i beregningsgrunnlaget

  • sykepenger som trer i stedet for hyre. Sykepenger utbetalt for en periode etter at tjenesteforholdet er opphørt, kan ikke anses å komme i stedet for inntekt om bord, og inngår derfor ikke i beregningsgrunnlaget

  • visse tidsbegrensede skattepliktige ytelser ved sykdom som løpende utbetaling fra frivillig syke og ulykkesforsikring, jf. sktl. § 5-10 bokstav c nr. 4.

  • hyre og likestilte ytelser ved sykdom eller skade som trer i stedet for inntekt om bord

  • kurshyre (ekstra lønn betalt av arbeidsgiver ved kurs i avspaseringsperioder)

  • verdien av skattepliktige naturalytelser som er innvunnet ved arbeid om bord som sjømann. Dette gjelder selv om naturalytelsen gjelder ytelser på land, som f.eks. fri bil eller fri bolig

  • fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord.

Som inntekt av arbeid om bord regnes ikke inntekt oppebåret som ledd i selvstendig virksomhet om bord, jf. FSFIN § 6-61-3 annet ledd. Om inntekt av slappkistesalg, se pkt. 3.4.4.

Om inntekt opptjent i tjeneste mens skipet ligger ved land eller er under bygging, se pkt. 3.2.3 og pkt. 3.2.4.

3.4.2 Dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd

Dagpenger ved arbeidsledighet inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder også dagpenger under permittering. Arbeidsavklaringspenger etter ftrl. kap. 11 inngår heller ikke i grunnlaget. Det samme gjelder uføretrygd etter ftrl. kap 12. Se FIN 23. mars 2004 i Utv. 2004/538.

3.4.3 Ventehyre

Etter administrativ praksis inngår også ventehyre i land inntil 6 mnd. i grunnlaget for beregning av særskilt fradrag for sjøfolk når ventehyren har forbindelse med tjeneste om bord i skip som fyller vilkårene.

3.4.4 Slappkiste

Netto overskudd som skattyter har hatt ved sin salgsvirksomhet om bord inngår i beregningsgrunnlaget for særskilt fradrag for sjøfolk.

Eventuell skattepliktig fordel ved skattyters rimelig kjøp fra utsalgssted drevet av arbeidsgiver mv., inngår i beregningsgrunnlaget.

3.4.5 Eier av skipet

Skattytere som eier skipet skal ha særskilt fradrag for sjøfolk for det tidsrommet de selv arbeider om bord. Beregningsgrunnlaget for fradraget for det tidsrom eier(e) arbeider om bord, settes til tariffmessig hyre for den stillingen eier(e) har om bord, jf. FSFIN § 6-61-3 første ledd. Beregningsgrunnlaget kan likevel ikke settes høyere enn eier(e)s netto virksomhetsinntekt fra driften av skipet etter fradrag for gjeldsrenter vedrørende virksomheten.

Beregningsgrunnlaget for særskilt fradrag for sjøfolk kan ikke trekkes ut av virksomhetsinntekten og behandles som lønnsinntekt, bortsett fra når skipet er eid av et kommandittselskap, skattyter er kommandittist i selskapet som eier skipet og kommandittselskapet har valgt å behandle utbetalingen som lønn.

3.4.6 Skattefrie inntekter

Alle inntekter som ikke anses som skattepliktige etter norsk intern rett eller som ikke skattlegges i Norge pga. skatteavtale, skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for særskilt fradrag for sjøfolk. Dette vil f.eks. gjelde

  • verdien av fritt opphold om bord på fartøy og tariffmessig hyretillegg for egen kost inntil kr 16 500 per år. Nærmere om skattefritak for tariffmessig hyretillegg, se pkt. 2.2.

  • ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis

  • krigsrisikotillegg som er opptjent under fart i erklært krigssone

  • etterlønn inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp

  • særskilt fastsatt uniformsgodtgjøring

  • skattefritt stipend under utdanning, se emnet «Stipend».

3.4.7 Dødsfall

Lønn som er opptjent før skattyter dør, men som tidfestes etter dødsfallet og derfor skattlegges hos arving/gjenlevende ektefelle eller dødsbo, inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

3.4.8 Lønn under skolegang

Lønn mv. under skolegang i land går i utgangspunktet ikke inn i grunnlaget for særskilt fradrag for sjøfolk. Lønn under kurs i avspaseringsperiode skal likevel inngå i beregningsgrunnlaget.

3.5 Flere kommuner

Særskilt fradrag for sjøfolk er ikke et fordelingsfradrag. Fradraget gis i bostedskommunen.

4 Formelle regler

4.1 Innrapportering av lønn mv.

Arbeidsgiver skal innrapportere inntekten på vanlig måte etter skfvl. § 7-2. Grunnlaget for særskilt fradrag for sjøfolk skal framgå av innrapporteringen, jf. skfvfs. § 7-2-9 første ledd bokstav f nr. 1.

4.2 Skattemelding

Sjøfolk skal ta sjøinntekten med på skattemeldingen. Om plikten til å levere skattemelding og fristen for dette, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av skfvl. § 8-2 og skfvfs. § 8-2-3. Særskilt fradrag for sjøfolk må kreves i skattemeldingen.

5 Skattested

Om hvilken kommune i Norge en person er skattepliktig til, se emnet «Skattestedet».

Sjøfolk som faktisk har flyttet fra Norge, men som fortsatt anses skattemessig bosatt i Norge, anses skattemessig bosatt i rederiets kontorkommune dersom vedkommende ble overført til skattlegging i denne kommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere, se sktl. § 3-1 åttende ledd annet punktum.

6 Sjøfolk bosatt i utlandet

Skattemessig behandling av inntekt på norske skip som nevnt ovenfor for sjøfolk som er skattemessig bosatt i utlandet, skjer ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Om skatteplikten, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 3.4.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.